Politiadvokat Rolf Thoresen mot Glåmdalen

«I denne blokka i Odinsvei på Langeland i Kongsvinger ble 34 år gamle Cathrine Halvorsen funnet død i går formiddag. Arbeidskolleger varslet politiet da de ikke hadde hørt fra henne siden tirsdag. Politiet ser på dødsfallet som mistenkelig, og tekniske etterforskere fra Kripos fortsetter granskingen på Langeland i dag. Etter det Glåmdalen erfarer jobber politiet med en teori om at kvinnen ble kvalt.»

Oppslaget var illustrert med et bilde over fem spalter som viste to politibiler foran den omtalte boligblokka.

Inne i avisen dekket saken tre sider, med titlene » Kan ha blitt kvalt » og » Død siden tirsdag kveld? » Det framgikk av oppslagene at den døde, navngitte, kvinnen var ansatt ved en vernet bedrift. Hun var også avbildet med et tospaltet portrett på en av sidene.

Deler av materialet som sto i avisen, inkludert navn og bilde, ble også gjengitt på avisens nettsider.

KLAGEN:
Klageren er politiadvokat ved Hedmark politidistrikt i Kongsvinger. Han klager med samtykke fra den døde kvinnens fosterforeldre. I klagen heter det:
«Politiet fikk kunnskap om et dødsfall fredag 12.12.03, og dødsfallet ble karakterisert som mistenkelig av politiet. Pressen fikk informasjon fra politiet om status i saken, herunder at dødsfallet var mistenkelig (ukjent årsak), og at det kunne være et selvdrap. I tillegg fikk pressen informasjon om at de pårørende ikke var varslet. Til tross for dette trykket avisen Glåmdalen bilde og navn av avdøde lørdag 13.12.03, samtidig som dette fremkom i avisens nettutgave. Etter politiets oppfatning var dette et brudd på pressens vær varsom plakat pkt. 4.6 og 4.9. Avdødes mor ble først varslet etter Glåmdalens oppslag.»

TILSVARSRUNDEN:
Glåmdalen understreker i sitt tilsvar at avisen har den generelle praksis å ikke gå ut med navn og bilde av personer i forbindelse med ulykker, kriminalsaker etc. før navn er frigitt av politiet, men at man i dette tilfellet valgte å gjøre et unntak.

«Dette gjaldt en kvinne som det ikke hadde vært livstegn fra på tre dager, og som ble funnet død i sin egen leilighet på formiddagen fredag 12.12.03. (…) I løpet av ettermiddagen/ kvelden ble vår avis kjent med at et relativt stort antall naboer, venner, bekjente og andre beboere i Kongsvinger allerede hadde fått kjennskap til dødsfallet og hvem den døde var . Enkelte vitner meldte seg også som følge av dette. De ansatte på kvinnens arbeidsplass ble dessuten informert av politiet, etter at det samme politiet hadde varslet kvinnens nærmeste pårørende (adoptivforeldre, adoptivbror m.fl.) i Kongsvinger. Totalt hadde 35 personer sitt daglige virke på kvinnens arbeidsplass.»

«Politiet i Kongsvinger friga ikke navn og bilde fredag 12.12.03, med den begrunnelsen at ikke alle nære pårørende var blitt varslet. Ut fra våre informasjoner gjaldt dette utelukkende den biologiske mora, som i parentes bemerket ikke hadde noen form for kontakt med sin datter i hele sistnevntes oppvekst i Kongsvinger . For øvrig ble den biologiske mora varslet om dødsfallet via politiet i Oslo lørdag 13. desember, ikke gjennom at vår avis publiserte navnet . Men heller ikke den formelle varslingen fra Oslo‑politiet medførte at politiet i Kongsvinger med etterforskningsleder Rolf Thoresen i spissen friga navnet lørdag 13. desember.»

«Ut fra blant annet at et stort antall mennesker allerede visste hvem den døde var, at vi anså det som svært usannsynlig at den biologiske mora ville bli varslet gjennom vår omtale før hun var blitt varslet av politiet, og at vi vurderte det slik at politiet raskt kunne bli kontaktet av mulige sentrale vitner lokalt dersom navn og bilde ble gjort kjent, valgte vi etter grundig overveielse å offentliggjøre navn. Dette hadde også med at det i forbindelse med medieomtalen av drapet fremkom så vidt mange faktaopplysninger (adresse for drapsstedet, den dreptes alder, arbeidssted, fysiske funksjonshemming m.m.) at det langt på vei bidro til en identifisering .»

«For øvrig er det etter vår mening prinsipielt ikke politiet som avgjør om media skal offentliggjøre navn eller ikke ‑ dette tilligger den enkelte redaktørs ansvar, men selvsagt i henhold til pressens etiske regler.»

«Klageren viser til Vær varsom‑plakatens pkt. 4.6 og 4.9. Vår vurdering av dette er slik:
Pkt. 4.6: Vi viser til argumentasjonen ovenfor, og spesielt vår vurdering av at det ville være svært usannsynlig at den biologiske mora ville bli varslet om dødsfallet gjennom vår avis. Den biologiske mora ble da også varslet uavhengig av vår publisering av navn/bilde, og følgelig er ingen blitt skadelidende av vår publisering. Klager er da heller ikke den biologiske mora.

Pkt. 4.9: Vi omtalte aldri denne saken som selvmord, og det viste seg altså å være drap. Et såkalt mistenkelig dødsfall utelukker ikke et mulig selvmord, men vi kan ikke se at pkt. 4.9 kan komme til anvendelse i denne saken.»

Partene har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, som er politiadvokat i Kongsvinger, mener Glåmdalens identifisering av en kvinne som var funnet død i sin bolig, brøt med reglene for god presseskikk. Avisen var på publiseringstidspunktet kjent med at ikke alle pårørende var varslet, og av politiet dessuten gjort oppmerksom på at det kunne dreie seg om et selvmord.

Glåmdalen opplyser at identifiseringen var en bevisst handling, siden svært mange allerede kjente til dødsfallet og fordi det kun var avdødes biologiske mor, bosatt i en annen by, som ikke var varslet. Den døde kvinnen hadde ikke hatt kontakt med moren på mange år. Avisen anfører i tillegg at den aldri omtalte dødsfallet som et mulig selvmord.

Pressens Faglige Utvalg vil påpeke at det er et hevdvunnet prinsipp i norsk presse ikke å offentliggjøre navn på, eventuelt bilde av, omkomne eller savnede personer før de nærmeste pårørerende er underrettet. Det ligger i dette at det skal gode grunner til for å bryte et slikt prinsipp.

I det påklagede tilfellet viser avisen til at man var fullt klar over at den avdøde kvinnens biologiske mor ikke var underrettet, men anfører at det var minimal sjanse for at hun skulle bli informert om at datteren var død gjennom Glåmdalens publisering. Det anføres i tillegg som argumenter for publisering at kvinnen hadde vært savnet i flere dager og at mange i lokalmiljøet var kjent med at hun var død på publiseringstidspunktet.

Til tross for Glåmdalens begrunnelse for identifisering, mener utvalget at avisen burde ventet med publiseringen av kvinnens navn og bilde til man var sikker på at moren var underrettet om datterens død. Her legger utvalget dessuten til grunn at identifiseringen også skjedde via avisens nettsider. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.6, der det blant annet heter: «Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet.»

Glåmdalen har brutt god presseskikk.

Oslo, 27. april 2004
Thor Woje,
Odd Isungset, Annette Groth, Sigrun Slapgard,
Jan Vincents Johannessen, Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen