Adv. Sigurd J. Klomsæt (p.v.a. klienter) mot Agderposten
Agderposten brakte 29. desember 2003, på sine nettsiders debattforum «Åpen linje», tre leserinnlegg fra samme innsender med kommentarer til en dramatisk hendelse i Froland, der en 30 år gammel biltyv ble skutt og drept under bileierens og sønnens forsøk på å forhindre biltyveriet. Innsenderen var sterkt kritisk til andre som på nettet hadde tatt bileieren og sønnen i forsvar. Det ble brukt formuleringer som måtte oppfattes som hevn overfor far og sønn og øvrige familie.
KLAGEN:
Klager er advokat Sigurd J. Klomsæt, på vegne av bileierfamilien, der både far og sønn ble siktet for å ha forvoldt biltyvens død. Advokaten mener de tre nettinnleggene fra «gammel krimenel» innebærer at Agderposten har gjort seg skyldig i » videreformidling av trusler om drap av klient «. «Vi ber om at saken fremlegges for PFU og at det avgis uttalelse om dette er i overensstemmelse med god presseskikk. Det kan bekreftes at dette allerede er tatt opp med politiet som må foreta den nødvendige sikkerhetsvurdering av våre klienter fortløpende.»
TILSVARSRUNDEN:
Agderposten , ved ansvarlig redaktør Stein Gauslaa, anfører at drapssaken fra Froland raskt utløste en debatt på avisens interaktive nettforum, «hvor den hyppigste innfallsvinkelen var sympati med de siktede». Det opplyses samtidig at nettjenesten er » fritt tilgjengelig for enhver som vil delta, også anonymt, det skiller seg dermed maksimalt fra papiravisens debattside og utnytter nettets muligheter og egenart. På den måten fanger nettforumet opp strømninger og aktører i samfunnsdebatten som ellers ikke når papiravisens debattsider. »
«Vi har valgt å la nettdiskusjonene foregå uten forhåndssensur (moderator) for å bevare den umiddelbare dynamikken som ligger i at den som skriver et innlegg umiddelbart får innlegget publisert på nettet – og også kan få svar umiddelbart. I etterkant ser vi imidlertid over alle innsendte innlegg og fjerner dem vi opplever er i strid med våre egne, relativt liberale retningslinjer. Dette er i tråd med Vær varsom-plakatens retningslinjer for redigering av nettdiskusjoner. »
Agderposten viser til de «diskusjonsregler» som ligger ute på avisens nettforum: » Her er det fritt frem for alle meninger, men normal folkeskikk er en forutsetning. Innlegg som virker krenkende, enten det er angrep på enkeltpersoner eller innholdet er obskønt, blir fjernet. »
Når det gjelder de påklagede innleggene, forsvarer avisen disse som motvekt til de mange som gikk i bileierfamiliens favør. » Skulle vi da ensidig ha fjernet de få innleggene med motsatt tendens, ville det lett ha gitt debatten på vårt nettforum en åpenbar ubalanse. »
» Slik vi vurderte det, var formuleringene i de påklagede innleggene mer en generell påstand om at noen kriminelle eller ?kompiser? kunne tenkes å ta hevn på vegne av drapsofferet (ved å gå løs på familiens hus og forulempe siktede i fengselet), enn en trussel om at noen faktisk ville gjøre det og en oppfordring til noen om å iverksette slike sanksjoner. »
«Vi vurderte det også slik at denne typen påstander lettere kan gjendrives og eventuelle planer om kriminelle handlinger lettere forebygges når de kommer ut i det åpne rom, enn når de lever sitt eget liv kun i kriminelle miljøer – uten politiets og offentlighetens kjennskap.»
Videre påpeker Agderposten at advokat Klomsæt, to dager før de påklagede innleggene forelå, gikk ut i VG og «bekreftet at den drapssiktede 22-åringen og hans far hadde vært utsatt for trusler på telefon». Avisen mener derfor at advokaten » selv aktivt medvirket til at det var allment kjent at de var utsatt for trusler «.
«Dersom de berørte, eller representanter for dem, hadde henvendt seg direkte til Agderposten og bedt om at innleggene ble fjernet, ville vi trolig vektlagt en slik henvendelse tungt og tatt anmodningen til følge. Vi ble imidlertid kjent med klagerens synspunkter gjennom oppslag i konkurrerende avis (Fædrelandsvennen 30.12.03; sekr. anm.) – som i sine reportasjer valgte å publisere det konkrete innholdet i de aktuelle diskusjonsinnleggene. Saken ble også gjenstand for debatt i NRK Sørlandet – der innleggene også ble gjengitt.»
Ut fra at innholdet på denne måten var gjort allment kjent, «opplevde vi det som meningsløst å fjerne innleggene i ettertid». » I en situasjon hvor innleggene i seg selv utløser en offentlig debatt, mener vi den offentlige debatt er best tjent med at de som vil gjøre seg opp en mening om denne debatten selv kan ha tilgang til primærkilden… «.
Klageren (advokaten) registrerer at Agderposten har et syn på de faktiske rettslige forhold «som sterkt avviker fra hva som denne side mener er korrekt og relevant». «Det forvarsskrift som ansvarlig redaktør Gauslaa fremkommer med, er et innlegg som etter vår oppfatning er helt på siden av hva denne saken dreier seg om.»
«Jeg ber PFU særlig merke seg at redaktør Gauslaa – da jeg duellerte med ham på åpen sending i NRK (Sørlandssendingen) – gav uttrykk for at han tok avisen i forsvar – at det var slik de ønsket det – og at det ikke ville [bli] gjort noe initiativ for å ta det som fremkom ut av sidene.» (Uskrift av NRK-debatten 30.12.03 vedlagt.)
» Det som er denne sakens kjerne er Agderpostens brudd på Vær varsom-plakatens pkt. 4.17… Redaktør Stein Gauslaa synes åpenbart at det er greit at en som kaller seg ? gammel kriminell ?, fremsetter trusler om hevn mot min klient og hans familie. Selv i skrivende stund ligger innlegget ute på Agderpostens internettutgave… «. (Utskrift datert 26.01.04 vedlagt.)
«Når det i Vær varsomplakaten pkt. 4.17 fremkommer at redaksjonen har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter god presseskikk, er det et klart brudd på denne – når truslene ligger på sidene nesten en måned senere . Det er registrert at PFU i en tidligere sak slo fast at to døgn ikke var raskt nok for å fjerne innlegg. Når innlegget nå har ligget snart en måned på internettsidene er det en ansvarsløs holdning til andre menneskers sikkerhet og liv som det heldigvis er sjelden man erfarer. »
«PFU avgir iblant prinsipputtalelser om temaer som trenger å plasseres i presseetikken. Vi forventer at PFU gjør dette nå, slik at pressens debattforum på Internett i fremtiden ikke blir misbrukt.»
Agderposten kan vanskelig se at klageren «bringer saken noe lenger» med sitt tilsvar. «Særlig på bakgrunn av at Klomsæt har bedt PFU foreta en prinsipiell presseetisk grenseoppgang for hvordan redaktøransvaret skal utøves i forhold til en nettdiskusjon som ikke er forhåndsredigert, bygger hans synspunkter på forbausende begrenset etisk refleksjon og prinsipiell holdning «.
Avisen noterer seg for øvrig at klageren ikke forholder seg til anførselen om at han selv var den første som «brakte påstanden om at hans klienter følte seg truet». «Han svarer heller ikke på vår forundring over at Agderposten aldri ble anmodet om å fjerne innleggene fra vår nettside, før vi plutselig befant oss i en opphisset offentlig debatt om dem – primært forårsaket av artikkelen i Fædrelandsvennen, hvor innleggene kom på trykk.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder tre anonyme leserinnlegg fra samme innsender i et debattforum på Agderpostens nettsider. Innsenderen kommenterte en dramatisk hendelse der en 30 år gammel biltyv ble skutt og drept under bileiernes forsøk på å forhindre tyveriet. Familien som stoppet biltyven klager via advokat over at Agderposten ikke har fjernet innleggene, siden disse videreformidler trusler om hevn og drap. Klageren finner det ansvarsløst å la innleggene ligge ute på nettet i mange uker etter at det ble reagert overfor avisen, og viser til at den også er politianmeldt for forholdet.
Agderposten opplyser at nettforumet er fritt tilgjengelig for enhver som vil delta, også anonymt. Avisen mener man på den måten fanger opp strømninger som ellers ikke når papirutgavens debattsider. I etterkant fjernes innlegg redaksjonen mener er i strid med egne liberale retningslinjer. Agderposten anser dette for å være en praksis som er i samsvar med Vær Varsom-plakatens anvisninger for redigering av nettdiskusjoner. I det påklagede tilfellet mener avisen at innleggene mer inneholdt generelle påstander enn reelle trusler.
Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.17, der det heter: «Dersom redaksjonen velger ikke å forhåndsredigere digitale meningsutvekslinger, må dette bekjentgjøres på en tydelig måte for de som har adgang til disse. Redaksjonen har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk.»
I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at Agderposten med vitende og vilje har unnlatt å fjerne de omstridte leserinnleggene etter at familien og deres advokat reagerte. Utvalget finner avisens tenkemåte vanskelig å forstå, siden det synes åpenbart at redaksjonen aldri ville ha valgt å bringe tilsvarende anonyme innlegg i sin papirutgave. Her vil utvalget understreke at mer liberale retningslinjer for inntak av innlegg i nettfora ikke kan innebære at de presseetiske vurderingene blir annerledes.
Etter utvalgets mening har de påklagede innleggene et innhold som er i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Slik utvalget ser det, måtte redaksjonen forstå at selv indirekte trusler ville være en sterk tilleggsbelastning for den berørte familien i en allerede opphetet situasjon. Ut fra dette anser utvalget at avisen på selvstendig grunnlag skulle ha fjernet innleggene fra sine nettsider så snart redaksjonen ble kjent med dem.
Agderposten har brutt god presseskikk.
Fredrikstad, 23. mars 2004
Thor Woje,
John Olav Egeland, Odd Isungset, Sigrun Slapgard,
Camilla Serck-Hanssen, Jan Vincents Johannessen, Henrik Syse