Marine Production AS v. Torjan Bodvin mot Norsk Fiskerinæring
SAMMENDRAG:
Fagtidsskriftet Norsk Fiskerinæring s redaktør avga 13. februar 1996 en skriftlig men upublisert uttalelse om realismen i selskapet Marine Production AS’ konsesjonssøknad for havbruksdrift i Arendal og Tvedestrand kommuner. Anmodningen om en slik uttalelse kom fra den lokale lederen av «Aksjonskomiteen mot lakseoppdrett». Redaktørens uttalelse, i form av svarbrev til aksjonslederen, konkluderer med at «de vyer Marine Production AS og hovedaksjonær Torjan Bodvin har om utviklingen av havbruksnæringen i Arendal kommune frem mot år 2000… er i luftigste laget».
I brevet het det videre bl.a. at «Dersom de tre anleggene i Arendal og Tvedestrand skal sysselsette 90 årsverk må nok aksjonærene belage seg på å dekke det vesentligste av lønnskostnadene fra egen lomme». (…) «Anlegget i Viddeberget skal produsere 56 kg. pr. m3. Tro det den som vil». (…) «Jeg skal ikke ha for sterke meninger om mulighetene for å drive en lønnsom videreforedling basert på et årlig råstoffkvantum på 12-1300 tonn. Personlig tviler jeg på at det er mulig…». KLAGEN:
Klageren , hovedaksjonær og daglig leder Torjan Bodvin i Marine Production AS, mener uttalelsen fra fagbladets redaktør bryter med Vær Varsom-plakatens punkt 2.2., om redaksjonell integritet, og punkt 2.3, om at redaksjonelle medarbeidere ikke må påta seg oppdrag eller verv som skaper interessekonkflikter i forhold til deres redaksjonelle oppgaver.
Klageren opplyser at han siden 1993 har arbeidet med å etablere et flytende, lukket oppdretts-anlegg for laks. Ifølge klageren skal den «selvoppnevnte» lederen av «Aksjonskomitéen mot lakseoppdrett» ha vært en av de sterkeste motstanderne av anleggsplanene. «Han har derfor hele tiden forsøkt å så tvil om våre faglige vurderinger».
Klagebrevet viser her til klagerens bakgrunn, bl.a. som marinbiolog med 14 års erfaring fra oppdrettsnæringen, som forskningssjef i Agderforskning og som leder av Norges Forskningsråds faggruppe som for «Produksjonsanlegg i sjø».
Klageren mener det ikke hadde vært noen sak, hvis Norsk Fiskerinærings redaktør hadde uttalt seg «som privatperson». » Når han imidlertid uttaler seg som redaktør av et fagtidsskrift i en slik sammenheng, og samtidig gir tillatelse til at kopi av hans brev oversendes pressen samt flere offentlige instanser (Miljøverndepartementet, Arendal Næringsråd), kreves det etter vår mening at de uttalelser som fremkommer er faglig holdbare. »
Vedlagt klagen er kopi brev fra lederen av «Aksjonskomitéen mot lakseoppdrett» til Arendal Næringsråd, med den påklagede uttalelsen fra Norsk Fiskerinærings redaktør som vedlegg.
Til slutt i klagebrevet anfører klageren at redaktørens uttalelse i tillegg er » i en form som søker å latterliggjøre den virksomhet vi står for, noe som kan ha en sterkt negativ effekt for oss i forhold til politikere og lokalbefolkning, spesielt i en etableringsfase for selskapet . At dette utspillet kom i hende på bl.a. banksjefen i den lokale sparebanken samtidig (med) at vi var i forhandlinger angående finansiering, gjør ikke effekten av et slikt utspill noe mindre». TILSVARSRUNDEN:
Norsk Fiskerinæring s redaktør «ser ingen grunn til å beklage, og følgelig heller ikke til å inngå en minnelig ordning, hva nå det skulle innebære, overfor Marine Production AS».
Når det gjelder det faglige innholdet i redaktørens vurdering av prosjektet i Arendal, forundrer det ham ikke at klageren er «dypt uenig». «Investorer og initiativtakere vil alltid mene at de satser på et fornuftig og økonomisk levedyktig prosjekt. Det kan ikke være uetisk å mene noe annet, enten man mener det som privatperson, sosialøkonom eller som redaktør. »
Om bakgrunnen for brevet med uttalelsen vedrørende klageren, opplyser redaktøren at den nevnte aksjonslederen kom med «en forespørsel… om å gi en generell vurdering av prosjektet, og særlig om mulighetene for å etablere 90 til 100 arbeidsplasser tilknyttet anlegget. Undertegnede ble kontaktet nettopp i egenskap av redaktør i ‘Norsk Fiskerinæring’, et økonomisk og fiskeri-politisk fagtidsskrift. Det var derfor helt naturlig å undertegne som redaktør. Jeg vil bli oppriktig forbauset om dette skal stride mot pressens etiske regelverk .»
Det understrekes i tilsvaret at «Verken utgiverselskapet Norsk Fiskerinæring AS, tidsskriftet ‘Norsk Fiskerinæring’ eller undertegnede har noen økonomiske eller private interesser i forbindelse med det planlagte oppdrettsanlegget i Arendal. Uttalelsen er gitt på helt objektivt grunnlag uten påtrykk fra noe hold, og er basert på prospekt Marine Production AS selv har lagt frem . Det burde være unødvendig å tilføye at jeg fortsatt står inne for konklusjonene.»
Og redaktøren avslutter slik:
» Dersom det å undertegne som redaktør er en uetisk eller tvilsom opptreden, vil det i realiteten bety at jeg er avskåret fra å mene stort sett noe som helst som redaktør av tidsskriftet ‘Norsk Fiskerinæring’, dersom dette skjer utenfor bladets spalter. Det kan umulig være hensikten med Vær Varsom-plakaten. »
Sekretariatet ble i telefon-kontakt med redaktøren orientert om at Norsk Fiskerinæring også hadde omtalt Marine Production AS og anleggsplanene på trykk, i utgave nr. 3 / 1996.
I en én-spaltet artikkel, under vignetten «NF’s Blå» og med tittelen » Vinnerflaks i Lotto «, ble klagerens selskap sammenlignet med at » Kong Babel skulle bygge et tårn som rakk helt opp til himmelen. Det endte med knall, fall og den totale forvirring «.
Videre het det bl.a.:
» Etter å ha lest de forventninger selskapet Marine Production AS og hovedaksjonær Torjan Bodvin har om utviklingen av havbruksnæringen i Arendal og Tvedestrand kommuner frem mot år 2000, er vi redd det kan gå som med Kong Babel. Ingen kjøkkentrapp rekker til himmels! Vi aksepterer at Bodvin gjerne vil få lokalpolitikerne på sin side. Det er greit å friste med mange nye arbeidsplasser. Men dog! (…) Vi håper aksjonærene har vinnerflaks i Lotto. »
Klageren kommenterer i sitt tilsvar også bladets artikkel, og mener den er » en ytterligere forsterkning av redaktørens flåsete håndtering av en sak der han helt har forlatt en faglig plattform. » At bladet heller ikke har tatt kontakt for å få kommentar finner klageren » også meget betenkelig «.
Vedlagt tilsvaret er kopi av en underleder fagtidsskriftet for oppdrettsnæringen, Norsk Fiskeoppdrett, hadde i nr. 8 / 1996 om Norsk Fiskerinærings redaktør, under tittelen » Uffda, Thorvald «.
Klageren har merket seg at redaktøren i sitt tilsvar presiserer at han har gjort «en helt objektiv vurdering uten at han har noen private interesser av noe slag». Dette forundrer klageren noe, siden redaktøren «synes å ha vært en personlig venn» av aksjonskomitéens leder «gjennom lang tid» .
Om de faglige vurderinger av klagerens prosjekt heter det i tilsvaret bl.a.: «Å sammenlikne den sysselsettingsmessige effekten en slik virksomhet vil kunne ha i forhold til en gitt råvaremengde med tradisjonell foredling innen oppdrettsbransjen… er som å sette likhetstegn mellom syssel-setting av et gitt kvantum poteter ved å pakke dem i 10 kg’s sekk kontra å produsere potet-chips».
Uten konkret å be om PFU-vurdering også av artikkelen i Norsk Fiskerinæring nr. 3 / 1996, skriver klageren likevel til slutt: » Hovedhensikten fra vår side er å forsøke å få fastlagt hvor usaklig et tidsskrift kan være uten å måtte stå til ansvar for det i forhold til pressens etiske regler «.
Bladet s redaktør sier i sitt siste tilsvar at han ikke kan annet enn opprettholde sin vurdering av klagerens planer. For øvrig hevder redaktøren at han » aldri har kjent og heller aldri møtt » aksjonskomitéens leder. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, som er hovedaksjonær og daglig leder i selskapet Marine Production AS, mener redaktøren av fagtidsskriftet Norsk Fiskerinæring brøt integritetsreglene i Vær Varsom-plakaten da han i egenskap av redaktør påtok seg å avgi en uttalelse om realismen i klagerens planer for et oppdrettsanlegg ved Arendal. Anmodningen om redaktørens uttalelse kom fra den lokale lederen i «Aksjonskomitéen mot lakseoppdrett». Klageren mener det ikke hadde vært noe problem om redaktøren hadde avgitt uttalelsen som privatperson.
Norsk Fiskerinærings redaktør ser ingen grunn til å beklage at han avga uttalelsen, og kan ikke se at det skulle være uetisk å mene noe annet enn klageren, enten han mener det som privatperson, sosialøkonom eller redaktør. Han understreker at uttalelsen ble avgitt på objektivt grunnlag, uten påtrykk fra noe hold, og at han fortsatt står inne for konklusjonene.
Pressens Faglige Utvalg kan ikke ta standpunkt til det fiskerifaglige innhold i argumentasjonen fra de to parter, men vil påpeke at det må stå enhver fritt å framføre meninger om det planlagte prosjektet, både i og utenfor spaltene.
Utvalget viser imidlertid til faren for at redaktøren kommer i en dobbeltrolle som kan svekke hans troverdighet når han bistår den ene parten med sin vurdering av prosjektet. Utvalget vil ikke fraskrive medarbeidere i pressen retten til å gi kvalifiserte vurderinger i fagspørsmål, også utenfor spaltene. Men de presseetiske normer forutsetter at det skjer på en slik måte at fordelingen mellom rollen som sakkyndig konsulent og som redaktør blir helt tydelig. I det påklagede tilfellet har det ikke skjedd.
Norsk Fiskerinæring har opptrådt kritikkverdig.
Røros, 17. juni 1996
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Brit Fougner
Fagtidsskriftet Norsk Fiskerinæring s redaktør avga 13. februar 1996 en skriftlig men upublisert uttalelse om realismen i selskapet Marine Production AS’ konsesjonssøknad for havbruksdrift i Arendal og Tvedestrand kommuner. Anmodningen om en slik uttalelse kom fra den lokale lederen av «Aksjonskomiteen mot lakseoppdrett». Redaktørens uttalelse, i form av svarbrev til aksjonslederen, konkluderer med at «de vyer Marine Production AS og hovedaksjonær Torjan Bodvin har om utviklingen av havbruksnæringen i Arendal kommune frem mot år 2000… er i luftigste laget».
I brevet het det videre bl.a. at «Dersom de tre anleggene i Arendal og Tvedestrand skal sysselsette 90 årsverk må nok aksjonærene belage seg på å dekke det vesentligste av lønnskostnadene fra egen lomme». (…) «Anlegget i Viddeberget skal produsere 56 kg. pr. m3. Tro det den som vil». (…) «Jeg skal ikke ha for sterke meninger om mulighetene for å drive en lønnsom videreforedling basert på et årlig råstoffkvantum på 12-1300 tonn. Personlig tviler jeg på at det er mulig…». KLAGEN:
Klageren , hovedaksjonær og daglig leder Torjan Bodvin i Marine Production AS, mener uttalelsen fra fagbladets redaktør bryter med Vær Varsom-plakatens punkt 2.2., om redaksjonell integritet, og punkt 2.3, om at redaksjonelle medarbeidere ikke må påta seg oppdrag eller verv som skaper interessekonkflikter i forhold til deres redaksjonelle oppgaver.
Klageren opplyser at han siden 1993 har arbeidet med å etablere et flytende, lukket oppdretts-anlegg for laks. Ifølge klageren skal den «selvoppnevnte» lederen av «Aksjonskomitéen mot lakseoppdrett» ha vært en av de sterkeste motstanderne av anleggsplanene. «Han har derfor hele tiden forsøkt å så tvil om våre faglige vurderinger».
Klagebrevet viser her til klagerens bakgrunn, bl.a. som marinbiolog med 14 års erfaring fra oppdrettsnæringen, som forskningssjef i Agderforskning og som leder av Norges Forskningsråds faggruppe som for «Produksjonsanlegg i sjø».
Klageren mener det ikke hadde vært noen sak, hvis Norsk Fiskerinærings redaktør hadde uttalt seg «som privatperson». » Når han imidlertid uttaler seg som redaktør av et fagtidsskrift i en slik sammenheng, og samtidig gir tillatelse til at kopi av hans brev oversendes pressen samt flere offentlige instanser (Miljøverndepartementet, Arendal Næringsråd), kreves det etter vår mening at de uttalelser som fremkommer er faglig holdbare. »
Vedlagt klagen er kopi brev fra lederen av «Aksjonskomitéen mot lakseoppdrett» til Arendal Næringsråd, med den påklagede uttalelsen fra Norsk Fiskerinærings redaktør som vedlegg.
Til slutt i klagebrevet anfører klageren at redaktørens uttalelse i tillegg er » i en form som søker å latterliggjøre den virksomhet vi står for, noe som kan ha en sterkt negativ effekt for oss i forhold til politikere og lokalbefolkning, spesielt i en etableringsfase for selskapet . At dette utspillet kom i hende på bl.a. banksjefen i den lokale sparebanken samtidig (med) at vi var i forhandlinger angående finansiering, gjør ikke effekten av et slikt utspill noe mindre». TILSVARSRUNDEN:
Norsk Fiskerinæring s redaktør «ser ingen grunn til å beklage, og følgelig heller ikke til å inngå en minnelig ordning, hva nå det skulle innebære, overfor Marine Production AS».
Når det gjelder det faglige innholdet i redaktørens vurdering av prosjektet i Arendal, forundrer det ham ikke at klageren er «dypt uenig». «Investorer og initiativtakere vil alltid mene at de satser på et fornuftig og økonomisk levedyktig prosjekt. Det kan ikke være uetisk å mene noe annet, enten man mener det som privatperson, sosialøkonom eller som redaktør. »
Om bakgrunnen for brevet med uttalelsen vedrørende klageren, opplyser redaktøren at den nevnte aksjonslederen kom med «en forespørsel… om å gi en generell vurdering av prosjektet, og særlig om mulighetene for å etablere 90 til 100 arbeidsplasser tilknyttet anlegget. Undertegnede ble kontaktet nettopp i egenskap av redaktør i ‘Norsk Fiskerinæring’, et økonomisk og fiskeri-politisk fagtidsskrift. Det var derfor helt naturlig å undertegne som redaktør. Jeg vil bli oppriktig forbauset om dette skal stride mot pressens etiske regelverk .»
Det understrekes i tilsvaret at «Verken utgiverselskapet Norsk Fiskerinæring AS, tidsskriftet ‘Norsk Fiskerinæring’ eller undertegnede har noen økonomiske eller private interesser i forbindelse med det planlagte oppdrettsanlegget i Arendal. Uttalelsen er gitt på helt objektivt grunnlag uten påtrykk fra noe hold, og er basert på prospekt Marine Production AS selv har lagt frem . Det burde være unødvendig å tilføye at jeg fortsatt står inne for konklusjonene.»
Og redaktøren avslutter slik:
» Dersom det å undertegne som redaktør er en uetisk eller tvilsom opptreden, vil det i realiteten bety at jeg er avskåret fra å mene stort sett noe som helst som redaktør av tidsskriftet ‘Norsk Fiskerinæring’, dersom dette skjer utenfor bladets spalter. Det kan umulig være hensikten med Vær Varsom-plakaten. »
Sekretariatet ble i telefon-kontakt med redaktøren orientert om at Norsk Fiskerinæring også hadde omtalt Marine Production AS og anleggsplanene på trykk, i utgave nr. 3 / 1996.
I en én-spaltet artikkel, under vignetten «NF’s Blå» og med tittelen » Vinnerflaks i Lotto «, ble klagerens selskap sammenlignet med at » Kong Babel skulle bygge et tårn som rakk helt opp til himmelen. Det endte med knall, fall og den totale forvirring «.
Videre het det bl.a.:
» Etter å ha lest de forventninger selskapet Marine Production AS og hovedaksjonær Torjan Bodvin har om utviklingen av havbruksnæringen i Arendal og Tvedestrand kommuner frem mot år 2000, er vi redd det kan gå som med Kong Babel. Ingen kjøkkentrapp rekker til himmels! Vi aksepterer at Bodvin gjerne vil få lokalpolitikerne på sin side. Det er greit å friste med mange nye arbeidsplasser. Men dog! (…) Vi håper aksjonærene har vinnerflaks i Lotto. »
Klageren kommenterer i sitt tilsvar også bladets artikkel, og mener den er » en ytterligere forsterkning av redaktørens flåsete håndtering av en sak der han helt har forlatt en faglig plattform. » At bladet heller ikke har tatt kontakt for å få kommentar finner klageren » også meget betenkelig «.
Vedlagt tilsvaret er kopi av en underleder fagtidsskriftet for oppdrettsnæringen, Norsk Fiskeoppdrett, hadde i nr. 8 / 1996 om Norsk Fiskerinærings redaktør, under tittelen » Uffda, Thorvald «.
Klageren har merket seg at redaktøren i sitt tilsvar presiserer at han har gjort «en helt objektiv vurdering uten at han har noen private interesser av noe slag». Dette forundrer klageren noe, siden redaktøren «synes å ha vært en personlig venn» av aksjonskomitéens leder «gjennom lang tid» .
Om de faglige vurderinger av klagerens prosjekt heter det i tilsvaret bl.a.: «Å sammenlikne den sysselsettingsmessige effekten en slik virksomhet vil kunne ha i forhold til en gitt råvaremengde med tradisjonell foredling innen oppdrettsbransjen… er som å sette likhetstegn mellom syssel-setting av et gitt kvantum poteter ved å pakke dem i 10 kg’s sekk kontra å produsere potet-chips».
Uten konkret å be om PFU-vurdering også av artikkelen i Norsk Fiskerinæring nr. 3 / 1996, skriver klageren likevel til slutt: » Hovedhensikten fra vår side er å forsøke å få fastlagt hvor usaklig et tidsskrift kan være uten å måtte stå til ansvar for det i forhold til pressens etiske regler «.
Bladet s redaktør sier i sitt siste tilsvar at han ikke kan annet enn opprettholde sin vurdering av klagerens planer. For øvrig hevder redaktøren at han » aldri har kjent og heller aldri møtt » aksjonskomitéens leder. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, som er hovedaksjonær og daglig leder i selskapet Marine Production AS, mener redaktøren av fagtidsskriftet Norsk Fiskerinæring brøt integritetsreglene i Vær Varsom-plakaten da han i egenskap av redaktør påtok seg å avgi en uttalelse om realismen i klagerens planer for et oppdrettsanlegg ved Arendal. Anmodningen om redaktørens uttalelse kom fra den lokale lederen i «Aksjonskomitéen mot lakseoppdrett». Klageren mener det ikke hadde vært noe problem om redaktøren hadde avgitt uttalelsen som privatperson.
Norsk Fiskerinærings redaktør ser ingen grunn til å beklage at han avga uttalelsen, og kan ikke se at det skulle være uetisk å mene noe annet enn klageren, enten han mener det som privatperson, sosialøkonom eller redaktør. Han understreker at uttalelsen ble avgitt på objektivt grunnlag, uten påtrykk fra noe hold, og at han fortsatt står inne for konklusjonene.
Pressens Faglige Utvalg kan ikke ta standpunkt til det fiskerifaglige innhold i argumentasjonen fra de to parter, men vil påpeke at det må stå enhver fritt å framføre meninger om det planlagte prosjektet, både i og utenfor spaltene.
Utvalget viser imidlertid til faren for at redaktøren kommer i en dobbeltrolle som kan svekke hans troverdighet når han bistår den ene parten med sin vurdering av prosjektet. Utvalget vil ikke fraskrive medarbeidere i pressen retten til å gi kvalifiserte vurderinger i fagspørsmål, også utenfor spaltene. Men de presseetiske normer forutsetter at det skjer på en slik måte at fordelingen mellom rollen som sakkyndig konsulent og som redaktør blir helt tydelig. I det påklagede tilfellet har det ikke skjedd.
Norsk Fiskerinæring har opptrådt kritikkverdig.
Røros, 17. juni 1996
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Brit Fougner