Adv. Finn Ove Smith pva. klient mot Nordlands Framtid
SAMMENDRAG:
Nordlands Framtid hadde torsdag 25. januar 1996 et førstesideoppslag med tittelen «Aktiv i ikke-voldskampanje: Selv tiltalt for vold». Henvisningsteksten lød:
«19 år gamle N.N. fra Bodø har flere ganger stått fram offentlig og advart mot vold. Nå risikerer han selv ubetinget fengsel for å ha slått ned en 20-åring. Episoden skjedde mens N.N. var medlem av organisasjonen ‘Non-fighting-generation’. Etter episoden har han stått i front for ‘Stopp Volden’-aksjonen i Bodø. N.N. nekter straffeskyld.»
Innsidereportasjen dekket en hel side, og hovedartikkelen hadde tittelen «Aktiv mot vold – tiltalt for vold». Ingressen lød:
«19 år gamle N.N. fra Bodø, som en rekke ganger offentlig siden i fjor høst har frontet seg i kampanjen ‘Stopp Volden’, risikerer nå ubetinget fengsel i 90 dager og erstatning for å ha slått ned og skadet en 20-åring i fjor sommer.»
Artikkelen bygger i hovedsak på et referat fra rettsforhandlingene. Av omtalen fremgår det at «N.N. er også med i organisasjonen ‘Non-fighting-generation’. Denne var han med i før voldsepisoden, senere engasjerte han seg også i ‘Stopp Volden’-aksjonen.» Av artikkelen fremgår det at tiltalen gjaldt legemsbeskadigelse, og at tiltalte skulle ha slått eller dyttet en 20-åring, slik at vedkommende falt i gaten og ble påført håndleddsbrudd og flere utslåtte tenner. N.N.s uttalelser gir ellers klart inntrykk av at han nå ønsker å advare mot vold og innta «en klar holdning».
I en av tre undersaker heter det blant annet at fornærmede i saken krever 20 000 kroner i erstatning av N.N., for reparasjon av de utslåtte tennene.
Hovedartikkelen er illustrert med en faksimile fra Nordlandsposten 21. oktober 1995. Faksimilen gjelder en artikkel om aksjonen «Stopp Volden» i Bodø, hvor en rekke personer er avbildet sammen. En av de avbildede er N.N.. I Nordlands Framtids gjengivelse er det satt ring rundt N.N.s ansikt. I bildeteksten heter det:
«Voldstiltalte, N.N. (innringet) har vært sentral i ‘Stopp Volden’-aksjonen i Bodø etter episoden han nå må svare for. Før episoden var han med i en annen ikke-voldsorganisasjon.» KLAGEN:
Klageren , som er advokat for den tiltalte N.N., klager primært på avisens identifisering av hans klient. Klageren mener at avisens journalist, i forbindelse med en lunch i en rettspause, «uttrykte stor forståelse» for tiltaltes ønske om ikke å bli identifisert, og «såvel N.N. som møtende aktor og undertegnede fikk den klare forståelse om at det her var inngått en avtale om at N.N. i størst mulig utstrekning ville bli anonymisert i Nordlands Framtids oppslag om saken.»
Klageren mener uansett det ikke er noe som skulle tilsi identifisering i en slik sak, og anfører blant annet at selve handlingen ikke var spesielt utspekulert eller oppsiktvekkende, tiltalte var ikke en «kjent person» i Bodø og tiltalte var bare 19 år da han sto for retten.
Klageren påpeker videre det han mener er en rekke faktiske feil i artikkelen.
For det første tilbakeviser klageren at tiltalte var medlem av organisasjonen «Non-fighting-generation» på det tidspunktet den omtalte volds-episoden skjedde, og at dette ble gjort klart for Nordlands Framtids journalist. Klageren anfører at denne organisasjonen ennå ikke har etablert seg i Bodø, men at hans klient er en av initiativtagerne til en slik organisasjon.
Videre mener klageren det er feil når avisen bekriver det slik at hans klient var tiltalt for å ha «slått ned» fornærmede. «Dersom avisens journalist hadde fått med seg det som ble fortalt i retten av såvel tiltalte som av fornærmede, ville han klart kunne konstatere at det her ikke var tale om noen nedslagning», heter det i klagen.
Klageren mener også det er feil når avisen sier at hans klient «risikerer erstatning», idet det hverken fra påtalemyndighetene eller fornærmedes side er reist erstatningskrav mot tiltalte.
Videre mener klageren at uttalelser som falt under den tidligere omtalte lunchen, er fremstilt som om de falt i rettssalen. Klageren anfører også at det uansett var en klar forståelse av at samtalen i lunchpausen ikke var noe intervju.
Vedlagt klagen følger kopi av korrespondanse mellom klageren og avisen. Det fremgår også av korrespondanse at det har vært et møte mellom partene.
Etter at klagen ble sendt har Nordlands Framtid stilt spørsmål ved hvorvidt det er aktuelt med søksmål mot avisen, idet det tidligere er blitt fremmet erstatningskrav fra klagerens klient.
Klageren har svart at det «foreløpig» ikke er aktuelt å bringe saken inn for domstolene. Avisen mener svaret gjør forholdet fortsatt uklart, men vil likevel «bidra til at saken blir presseetisk vurdert.» TILSVARSRUNDEN:
Nordlands Framtid viser til at man, sammen med klageren, har gått gjennom de opplysninger som klageren mener er feilaktige. «Gjennomgangen konkluderte med at her kunne foreligge unøyaktigheter eller nyanser. Det ble imidlertid konkludert med, også fra klagerens side, at disse ikke var av en art som tilsa behov for noen korrigering på trykk», heter det i tilsvaret.
Avisen anfører at klagerens klient «bekreftet overfor vår journalist i rettspausen at han var aktiv i ikke-volds-sammenheng forut for episoden retten behandlet». Når det gjelder spørsmålet om «nedslagning» eller ikke, viser avisen til tiltalen, hvor det heter «…slo eller dyttet han til (NN) slik at han falt i bakken». Avisen mener det er «dekning i tiltalen for formuleringen ‘slått ned’.» I spørsmålet om erstatning anfører avisen at det i tiltalen står at «påstand om erstatning forbeholdes nedlagt». Avisen skriver at «…erstatningsdelen framsto helt uavklart da artikkelen ble skrevet.»
Avisen vedgår at den «burde unngått» visse formuleringer knyttet til spørsmål som ble tatt opp under den omtalte lunchpausen, men bemerker samtidig at «Framstillingen er nærmest identisk med den som framkom i åpen rett». Avisen kan uansett ikke se at dette forhold er av så vesentlig betydning «sett i sakens helhet» at det innebærer et presseetisk brudd.
Avisen tilbakeviser at det ble inngått noen avtale om anonymisering av klagerens klient, selv om journalisten skulle ha uttrykt «forståelse» for et slikt ønske. Forøvrig mener avisen det var gode grunner for identifisering. I den forbindelse anføres det i tilsvaret at tiltalte hadde bekreftet sitt engasjement i ikke-vold-sammenheng før den omtalte episode og at tiltalte var «mer og mer kjent» i ungdomsmiljøet i byen gjennom ulike engasjementer, blant annet «Stopp Volden»-aksjonen. Det påpekes at tiltalte hadde skjult for de øvrige i «Stopp Volden»-aksjonen at han hadde en voldstiltale mot seg, at han ikke hadde gjort noe forsøk på å «gjøre opp» med fornærmede. Uansett mener avisen at det var relevant å knytte rettssaken til «Stopp Volden»-aksjonen og at andre i aksjonen kunne bli mistenkt dersom tiltalte ikke var identifisert. Dessuten, anfører avisen, var hendelsen svært alvorlig, og det er viktig å ha fokus på forholdet mellom liv og lære.
Avisen understreker at den flere ganger har tilbudt tiltalte å stå frem i spaltene eller komme med innlegg, men at dette først skjedde etter at tiltalte hadde stått frem i en annen av byens aviser. «Han bidrar dermed selv til ytterligere identifisering overfor helt nye lesere», heter det i tilsvaret.
Vedlagt tilsvaret følger kopi av intervjuer med tiltalte i begge byens aviser.
Klageren holder i sitt tilsvar fast ved at hans klient «ikke bekreftet ovenfor Nordlands Framtids journalist i rettspausen at han var aktiv i ikke-volds sammenheng forut for episoden retten behandlet».
Når det gjelder de feilaktige faktiske opplysninger forøvrig, mener klageren at det som fremkom i retten burde fått avisen til å utvise «et annet skjønn» når det gjaldt omtalen av selve episoden. Klageren påpeker også at det under hovedforhandlingen kom frem at påtalemyndigheten «frafalt kravet om erstatning». Ellers bekrefter klageren, i forbindelse med møtet med avisen, at man «så det som lite ønskelig at man foretok noen korrigering på trykk der og da».
Klageren konstaterer at avisen er enig når det gjelder bruken av uttalelser fra samtalen i lunchpausen, og holder forøvrig fast på at det «synes…rimelig klart at man hadde fått helt klar forståelse fra Nordlands Framtids journalist om at han (klagerens klient – sekr.anm.) ville bli anonymisert i størst mulig utstrekning.»
I forhold til identifiseringen gjentar klageren anførslene om manglende bekreftelse på engasjement i ikke-vold-sammenheng forut for episoden. Klageren mener dessuten det er viktig at nettopp denne hendelsen «virket avgjørende for hans standpunkt i ikke-volds sammenheng». Forøvrig bemerker klageren at de intervjuer hans klient ga etter at dom var falt, var begrunnet med hensynet til å skjerme «Stopp Volden»-aksjonen, og at dette ikke ville vært nødvendig dersom Nordlands Framtids oppslag «hadde vært korrekte og heller ikke utformet på en slik måte som de var».
Vedlagt klagerens tilsvar følger kopi av to leserbrev, begge trykt i Nordlands Framtid, og begge kritiske til avisens dekning av den omtalte saken.
Avisen fastholder at den fikk bekreftelse fra tiltalte på spørsmål om ikke-volds-engasjement forut for episoden som resulterte i tiltale, men at denne kom før de øvrige lunchdeltagerne var tilstede. Avisen påpeker forøvrig, i likhet med klageren, at tiltaltes engasjement i ikke-vold-sammenheng som et resultat av den omtalte hendelsen, ikke var noe hovedpoeng under rettsforhandlingen. «Hadde så skjedd, ville dette naturlig vært et fremtredende journalistisk poeng. At vi i stedet nærmest skulle ‘dikte opp’ en bekreftelse og vinkle saken i nesten motsatt retning, blir en framstilling som faller på sin egen urimelighet». PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren representerer en 20 år gammel gutt som mener Nordlands Framtid brøt god presseskikk da avisen identifiserte ham med navn og bilde, i forbindelse med omtalen av en rettssak hvor gutten sto tiltalt for legemsbeskadigelse. Klagerens klient, som var engasjert i ikke-volds-arbeid i Bodø, mener avisens journalist hadde lovet hans klient anonymisering så langt det lot seg gjøre. Klageren anfører også at journalisten skulle ha fått benektende svar på et spørsmål om tiltalte hadde vært engasjert i ikke-volds-arbeid på det tidspunkt da hendelsen som lå til grunn for tiltalen fant sted. Klageren beskylder også avisen for å ha gjengitt deler av en samtalen i en rettspause, til tross for at det var avtalt at denne ikke var å betrakte som et intervju. I tillegg mener klageren at omtalen av rettsforhandlingene inneholdt en rekke feil.
Nordlands Framtid hevder at klagerens klient ga et klart bekreftende svar på spørsmål om han forut for den omtalte episoden var engasjert i ikke-volds-arbeid, og at dette, sammen med flere andre forhold, berettiget identifisering. Avisen tilbakeviser at det skal ha vært gitt noe løfte om anonymisering. Samtidig medgir avisen at den kunne opptrådt anderledes i forhold til å gjengi utsagn fra samtalen i rettspausen selv om disse uttalelsene, ifølge avisen, var nærmest identiske med uttalelser som falt under selve rettsforhandlingene. Avisen karakteriserer de påståtte feil som nyanser og unøyaktigheter, og at det etter et møte med klageren var enighet om at disse ikke nødvendiggjorde korrigeringer på trykk. Forøvrig påpeker avisen at klagerens klient har fått tilbud om spalteplass for å komme med sin versjon av historien.
Pressens Faglige Utvalg finner det ikke dokumentert eller sannsynliggjort at det forelå noen avtale om anonymisering av klagerens klient.
Utvalget viser også til at klageren selv ikke mente de påståtte feil i den påklagede artikkelen var av en slik art at de nødvendiggjorde korrigeringer på trykk.
Når det gjelder de faktiske forhold som avisen mente berettiget identifisering av klagerens klient, konstaterer utvalget at påstand står mot påstand. Sett i lys av den generelle varsomhetsplikt i forhold til identifisering av unge lovbrytere, mener utvalget likevel at det ikke er dokumentert særlige omstendigheter som kunne berettige bruk av navn og bilde. Dette til tross for at klagerens klient, i tiden mellom hendelsen og rettssaken, utvilsomt eksponerte seg offentlig som lokal forgrunnsfigur i ikke-volds-arbeidet. Utvalget vil også peke på at oppslagets størrelse og karakter forsterker det kritikkverdige ved identifiseringen.
Nordlands Framtid har brutt god presseskikk.
Røros, 17. juni 1996
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Brit Fougner
Nordlands Framtid hadde torsdag 25. januar 1996 et førstesideoppslag med tittelen «Aktiv i ikke-voldskampanje: Selv tiltalt for vold». Henvisningsteksten lød:
«19 år gamle N.N. fra Bodø har flere ganger stått fram offentlig og advart mot vold. Nå risikerer han selv ubetinget fengsel for å ha slått ned en 20-åring. Episoden skjedde mens N.N. var medlem av organisasjonen ‘Non-fighting-generation’. Etter episoden har han stått i front for ‘Stopp Volden’-aksjonen i Bodø. N.N. nekter straffeskyld.»
Innsidereportasjen dekket en hel side, og hovedartikkelen hadde tittelen «Aktiv mot vold – tiltalt for vold». Ingressen lød:
«19 år gamle N.N. fra Bodø, som en rekke ganger offentlig siden i fjor høst har frontet seg i kampanjen ‘Stopp Volden’, risikerer nå ubetinget fengsel i 90 dager og erstatning for å ha slått ned og skadet en 20-åring i fjor sommer.»
Artikkelen bygger i hovedsak på et referat fra rettsforhandlingene. Av omtalen fremgår det at «N.N. er også med i organisasjonen ‘Non-fighting-generation’. Denne var han med i før voldsepisoden, senere engasjerte han seg også i ‘Stopp Volden’-aksjonen.» Av artikkelen fremgår det at tiltalen gjaldt legemsbeskadigelse, og at tiltalte skulle ha slått eller dyttet en 20-åring, slik at vedkommende falt i gaten og ble påført håndleddsbrudd og flere utslåtte tenner. N.N.s uttalelser gir ellers klart inntrykk av at han nå ønsker å advare mot vold og innta «en klar holdning».
I en av tre undersaker heter det blant annet at fornærmede i saken krever 20 000 kroner i erstatning av N.N., for reparasjon av de utslåtte tennene.
Hovedartikkelen er illustrert med en faksimile fra Nordlandsposten 21. oktober 1995. Faksimilen gjelder en artikkel om aksjonen «Stopp Volden» i Bodø, hvor en rekke personer er avbildet sammen. En av de avbildede er N.N.. I Nordlands Framtids gjengivelse er det satt ring rundt N.N.s ansikt. I bildeteksten heter det:
«Voldstiltalte, N.N. (innringet) har vært sentral i ‘Stopp Volden’-aksjonen i Bodø etter episoden han nå må svare for. Før episoden var han med i en annen ikke-voldsorganisasjon.» KLAGEN:
Klageren , som er advokat for den tiltalte N.N., klager primært på avisens identifisering av hans klient. Klageren mener at avisens journalist, i forbindelse med en lunch i en rettspause, «uttrykte stor forståelse» for tiltaltes ønske om ikke å bli identifisert, og «såvel N.N. som møtende aktor og undertegnede fikk den klare forståelse om at det her var inngått en avtale om at N.N. i størst mulig utstrekning ville bli anonymisert i Nordlands Framtids oppslag om saken.»
Klageren mener uansett det ikke er noe som skulle tilsi identifisering i en slik sak, og anfører blant annet at selve handlingen ikke var spesielt utspekulert eller oppsiktvekkende, tiltalte var ikke en «kjent person» i Bodø og tiltalte var bare 19 år da han sto for retten.
Klageren påpeker videre det han mener er en rekke faktiske feil i artikkelen.
For det første tilbakeviser klageren at tiltalte var medlem av organisasjonen «Non-fighting-generation» på det tidspunktet den omtalte volds-episoden skjedde, og at dette ble gjort klart for Nordlands Framtids journalist. Klageren anfører at denne organisasjonen ennå ikke har etablert seg i Bodø, men at hans klient er en av initiativtagerne til en slik organisasjon.
Videre mener klageren det er feil når avisen bekriver det slik at hans klient var tiltalt for å ha «slått ned» fornærmede. «Dersom avisens journalist hadde fått med seg det som ble fortalt i retten av såvel tiltalte som av fornærmede, ville han klart kunne konstatere at det her ikke var tale om noen nedslagning», heter det i klagen.
Klageren mener også det er feil når avisen sier at hans klient «risikerer erstatning», idet det hverken fra påtalemyndighetene eller fornærmedes side er reist erstatningskrav mot tiltalte.
Videre mener klageren at uttalelser som falt under den tidligere omtalte lunchen, er fremstilt som om de falt i rettssalen. Klageren anfører også at det uansett var en klar forståelse av at samtalen i lunchpausen ikke var noe intervju.
Vedlagt klagen følger kopi av korrespondanse mellom klageren og avisen. Det fremgår også av korrespondanse at det har vært et møte mellom partene.
Etter at klagen ble sendt har Nordlands Framtid stilt spørsmål ved hvorvidt det er aktuelt med søksmål mot avisen, idet det tidligere er blitt fremmet erstatningskrav fra klagerens klient.
Klageren har svart at det «foreløpig» ikke er aktuelt å bringe saken inn for domstolene. Avisen mener svaret gjør forholdet fortsatt uklart, men vil likevel «bidra til at saken blir presseetisk vurdert.» TILSVARSRUNDEN:
Nordlands Framtid viser til at man, sammen med klageren, har gått gjennom de opplysninger som klageren mener er feilaktige. «Gjennomgangen konkluderte med at her kunne foreligge unøyaktigheter eller nyanser. Det ble imidlertid konkludert med, også fra klagerens side, at disse ikke var av en art som tilsa behov for noen korrigering på trykk», heter det i tilsvaret.
Avisen anfører at klagerens klient «bekreftet overfor vår journalist i rettspausen at han var aktiv i ikke-volds-sammenheng forut for episoden retten behandlet». Når det gjelder spørsmålet om «nedslagning» eller ikke, viser avisen til tiltalen, hvor det heter «…slo eller dyttet han til (NN) slik at han falt i bakken». Avisen mener det er «dekning i tiltalen for formuleringen ‘slått ned’.» I spørsmålet om erstatning anfører avisen at det i tiltalen står at «påstand om erstatning forbeholdes nedlagt». Avisen skriver at «…erstatningsdelen framsto helt uavklart da artikkelen ble skrevet.»
Avisen vedgår at den «burde unngått» visse formuleringer knyttet til spørsmål som ble tatt opp under den omtalte lunchpausen, men bemerker samtidig at «Framstillingen er nærmest identisk med den som framkom i åpen rett». Avisen kan uansett ikke se at dette forhold er av så vesentlig betydning «sett i sakens helhet» at det innebærer et presseetisk brudd.
Avisen tilbakeviser at det ble inngått noen avtale om anonymisering av klagerens klient, selv om journalisten skulle ha uttrykt «forståelse» for et slikt ønske. Forøvrig mener avisen det var gode grunner for identifisering. I den forbindelse anføres det i tilsvaret at tiltalte hadde bekreftet sitt engasjement i ikke-vold-sammenheng før den omtalte episode og at tiltalte var «mer og mer kjent» i ungdomsmiljøet i byen gjennom ulike engasjementer, blant annet «Stopp Volden»-aksjonen. Det påpekes at tiltalte hadde skjult for de øvrige i «Stopp Volden»-aksjonen at han hadde en voldstiltale mot seg, at han ikke hadde gjort noe forsøk på å «gjøre opp» med fornærmede. Uansett mener avisen at det var relevant å knytte rettssaken til «Stopp Volden»-aksjonen og at andre i aksjonen kunne bli mistenkt dersom tiltalte ikke var identifisert. Dessuten, anfører avisen, var hendelsen svært alvorlig, og det er viktig å ha fokus på forholdet mellom liv og lære.
Avisen understreker at den flere ganger har tilbudt tiltalte å stå frem i spaltene eller komme med innlegg, men at dette først skjedde etter at tiltalte hadde stått frem i en annen av byens aviser. «Han bidrar dermed selv til ytterligere identifisering overfor helt nye lesere», heter det i tilsvaret.
Vedlagt tilsvaret følger kopi av intervjuer med tiltalte i begge byens aviser.
Klageren holder i sitt tilsvar fast ved at hans klient «ikke bekreftet ovenfor Nordlands Framtids journalist i rettspausen at han var aktiv i ikke-volds sammenheng forut for episoden retten behandlet».
Når det gjelder de feilaktige faktiske opplysninger forøvrig, mener klageren at det som fremkom i retten burde fått avisen til å utvise «et annet skjønn» når det gjaldt omtalen av selve episoden. Klageren påpeker også at det under hovedforhandlingen kom frem at påtalemyndigheten «frafalt kravet om erstatning». Ellers bekrefter klageren, i forbindelse med møtet med avisen, at man «så det som lite ønskelig at man foretok noen korrigering på trykk der og da».
Klageren konstaterer at avisen er enig når det gjelder bruken av uttalelser fra samtalen i lunchpausen, og holder forøvrig fast på at det «synes…rimelig klart at man hadde fått helt klar forståelse fra Nordlands Framtids journalist om at han (klagerens klient – sekr.anm.) ville bli anonymisert i størst mulig utstrekning.»
I forhold til identifiseringen gjentar klageren anførslene om manglende bekreftelse på engasjement i ikke-vold-sammenheng forut for episoden. Klageren mener dessuten det er viktig at nettopp denne hendelsen «virket avgjørende for hans standpunkt i ikke-volds sammenheng». Forøvrig bemerker klageren at de intervjuer hans klient ga etter at dom var falt, var begrunnet med hensynet til å skjerme «Stopp Volden»-aksjonen, og at dette ikke ville vært nødvendig dersom Nordlands Framtids oppslag «hadde vært korrekte og heller ikke utformet på en slik måte som de var».
Vedlagt klagerens tilsvar følger kopi av to leserbrev, begge trykt i Nordlands Framtid, og begge kritiske til avisens dekning av den omtalte saken.
Avisen fastholder at den fikk bekreftelse fra tiltalte på spørsmål om ikke-volds-engasjement forut for episoden som resulterte i tiltale, men at denne kom før de øvrige lunchdeltagerne var tilstede. Avisen påpeker forøvrig, i likhet med klageren, at tiltaltes engasjement i ikke-vold-sammenheng som et resultat av den omtalte hendelsen, ikke var noe hovedpoeng under rettsforhandlingen. «Hadde så skjedd, ville dette naturlig vært et fremtredende journalistisk poeng. At vi i stedet nærmest skulle ‘dikte opp’ en bekreftelse og vinkle saken i nesten motsatt retning, blir en framstilling som faller på sin egen urimelighet». PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren representerer en 20 år gammel gutt som mener Nordlands Framtid brøt god presseskikk da avisen identifiserte ham med navn og bilde, i forbindelse med omtalen av en rettssak hvor gutten sto tiltalt for legemsbeskadigelse. Klagerens klient, som var engasjert i ikke-volds-arbeid i Bodø, mener avisens journalist hadde lovet hans klient anonymisering så langt det lot seg gjøre. Klageren anfører også at journalisten skulle ha fått benektende svar på et spørsmål om tiltalte hadde vært engasjert i ikke-volds-arbeid på det tidspunkt da hendelsen som lå til grunn for tiltalen fant sted. Klageren beskylder også avisen for å ha gjengitt deler av en samtalen i en rettspause, til tross for at det var avtalt at denne ikke var å betrakte som et intervju. I tillegg mener klageren at omtalen av rettsforhandlingene inneholdt en rekke feil.
Nordlands Framtid hevder at klagerens klient ga et klart bekreftende svar på spørsmål om han forut for den omtalte episoden var engasjert i ikke-volds-arbeid, og at dette, sammen med flere andre forhold, berettiget identifisering. Avisen tilbakeviser at det skal ha vært gitt noe løfte om anonymisering. Samtidig medgir avisen at den kunne opptrådt anderledes i forhold til å gjengi utsagn fra samtalen i rettspausen selv om disse uttalelsene, ifølge avisen, var nærmest identiske med uttalelser som falt under selve rettsforhandlingene. Avisen karakteriserer de påståtte feil som nyanser og unøyaktigheter, og at det etter et møte med klageren var enighet om at disse ikke nødvendiggjorde korrigeringer på trykk. Forøvrig påpeker avisen at klagerens klient har fått tilbud om spalteplass for å komme med sin versjon av historien.
Pressens Faglige Utvalg finner det ikke dokumentert eller sannsynliggjort at det forelå noen avtale om anonymisering av klagerens klient.
Utvalget viser også til at klageren selv ikke mente de påståtte feil i den påklagede artikkelen var av en slik art at de nødvendiggjorde korrigeringer på trykk.
Når det gjelder de faktiske forhold som avisen mente berettiget identifisering av klagerens klient, konstaterer utvalget at påstand står mot påstand. Sett i lys av den generelle varsomhetsplikt i forhold til identifisering av unge lovbrytere, mener utvalget likevel at det ikke er dokumentert særlige omstendigheter som kunne berettige bruk av navn og bilde. Dette til tross for at klagerens klient, i tiden mellom hendelsen og rettssaken, utvilsomt eksponerte seg offentlig som lokal forgrunnsfigur i ikke-volds-arbeidet. Utvalget vil også peke på at oppslagets størrelse og karakter forsterker det kritikkverdige ved identifiseringen.
Nordlands Framtid har brutt god presseskikk.
Røros, 17. juni 1996
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Brit Fougner