Lene Jensen mot Aftenposten
SAMMENDRAG:
Aftenposten hadde mandag 28. desember 1995 en førstesidehenvisning over én spalte, uten bilde, med tittelen «Pedofilt treffsted stanset». Henvisningsteksten lød:
«Dataanlegget ved Universitetet i Oslo har i lengre tid vært treffsted for pedofile som har byttehandlet barnepornografi. I går var det slutt.»
Innsideartikkelen, over åtte spalter på side to, hadde stikktittel «Universitetet i Oslo beklager:» og hovedtittel «Barneporno på data». Ingressen lød:
«Pedofile har i lang tid misbrukt dataanlegget ved Universitetet i Oslo til å byttehandle barneporno.»
Av brødteksten fremgår det at materialet «er distribuert via en såkalt IRC-server ved Institutt for informatikk i Oslo. Gjennom denne inngangen til Internett har norske pedofile kunnet bytte til seg pornografi fra likesinnede over hele verden.» Artikkelen beskriver deretter mer detaljert hvordan kommunikasjonen mellom brukerne foregår, og siterer deretter den driftsansvarlige for dataanlegget ved Universitetet i Oslo. Han sier blant annet at «- Dette er uakseptabelt og meget beklagelig. Jeg vil allerede i kveld stenge IRC-serveren» og at «Styret ved Universitetet har i tidligere vedtak sagt klart ifra at vi ikke skal bidra til at materiale av dette slaget spres». Avslutningsvis i artikkelen understreker driftssjefen at det er «et lite fåtall» av IRC-brukerne som har misbrukt systemet.
Avisen har også intervjuet to navngitte «infiltratører i datamiljøet», som begge sier de er «sjokkert» over hva de har funnet på IRC-nettet. Den ene av de to skal være engasjert av Kristelig Kringkastingslag for «å kartlegge og slå ned på utbredelsen av porno og utuktig materiale på Inernett». Den ene av de to sier at «- Det er rystende og overraskende at Universitetet i Oslo har latt seg bruke til å spre det ulovlige materialet på denne måten.»
Artikkelen er illustrert med et bilde fra en dataskjerm som viser en «meny» med stikkord og forklarende tekster, alle tilsynelatende relatert til seksuelle temaer. Bildeteksten lyder:
«BASEN: Dataanlegget ved Universitetet i Oslo er lenge blitt misbrukt av pedofile. Ved hjelp av enkle stikkord i menyen sendes signaler til ulike brukergrupper.»
I tilknytning til en større temaartikkel om internett mandag 15. januar 1996 brakte Aftenposten også en kommentarartikkel. Både tema- og kommentarartikkel var skrevet av samme journalist som artikkelen av 28. desember. Kommentarartikkelen av 15. januar hadde tittelen «Nettfanatikere tåler ikke kritikk». Et stykke nede i kommentaren heter det at etter avisens artikkel om «spredning av barnepornografi via såkalte IRC-grupper, og Universitetet i Oslo reagerte med å stenge av sin IRC-server, var begeret tydeligvis fullt for den norske nettfundamentalistene. Kommentarartikkelen karakteriserer reaksjonene fra deler av det norske internettmiljøet som «bakvaskelseskampanje», «sjikanøse avskyresolusjoner» og «en iver som mistenkelig minner om religiøs fanatisme». De som har reagert omtales som «et hyldestkor av unge og godt voksne menn (og et par enslige kvinner) som har «knatret ut krav fra Pc-ene om fortsatt ‘ytringsfrihet’. Ytringsfrihet til hva? Fortsatt spredning av bilder som viser menn som seksuelt forgriper seg på barn?…De er ikke klar over at norsk lov faktisk gjelder også i Cyberspace.» KLAGEN:
Klager er Lene Jensen. Hun representerer IRCNO (IRC i Norge), en frivillig og ikke-kommersiell organisasjon som driver IRC-tjenesten på internett i Norge.
Den opprinnelige klagen konsentrerer seg om artikkelen av 28. desember 1995. Klageren hevder at artikkelen, på en rekke punkter, er gal eller misvisende. Blant annet anfører klageren at «man kan knapt si at noe distribueres» gjennom IRC-serveren, og at journalisten var blitt gjort oppmerksom på dette gjennom samtaler med vedkommende som «driver» serveren, og samtaler med den siterte driftsansvarlige ved Universitetet. Klageren mener også det er feil å si at IRC-serveren gjør det mulig å overføre datafiler, da dette skjer direkte mellom brukerne, uten at datastrømmen går gjennom serveren. I tillegg mener klageren at antallet diskusjonsgrupper om seksuelle temaer er for høyt, og at mange av disse gruppene dessuten diskuterer legitime temaer, som f.eks. medisinske spørsmål, ettervirkninger av overgrep osv.
I tillegg har klageren mer generelle innvendinger mot det inntrykk artikkelen skaper, at det er «ingen forsøk på å gi en balansert dekning» , at det kan se ut som systemet er laget for å drive lyssky virksomhet og at hundrevis av pedofile «samler seg» på serveren ved Universitetet i Oslo. Klageren presiserer igjen at ingen data lagres på serveren.
Klageren mener avisens journalist «bevisst skriver usannheter» , og viser til at journalisten skal ha vært i kontakt med fagpersoner og derigjennom «fått vite at den framstillingen han presenterte i Aftenposten var feil». Klageren mener artikkelen har vært til skade for driverne av IRC-serverne i Norge og at Aftenposten må beklage dette. Hun krever også en forklaring på hvorfor «De beviselig uriktige påstandene» ikke ble dementert, og viser til at journalisten har blitt kjent med «disse unøyaktighetene…gjennom diskusjoner på netnews, og korrespondanse med diverse net.borgere».
Klageren hevder dessuten at det har vært vanskelig å få noen «ansvarlige» i Aftenposten i tale.
I et tilleggsbrev til klagen tar klageren opp flere forhold knyttet til kommentarartikkelen av 15. januar 1996. Klageren mener artikkelen underslår at den omtalte IRC-serveren ved Universitetet ble åpnet igjen to dager før kommentarartikkelen sto på trykk. Klageren mener seg gjenkjennelig i formuleringen om «et par enslige kvinner», og at formuleringene om ytringsfrihet og barnepornografi er krenkende. Klageren mener seg beskyldt for å drive «hallikvirksomhet» , men roser samtidig den temaartikkelen som ble presentert samtidig med den påklagede kommentaren.
Klageren mener Aftenposten har brutt en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten, blant annet ved at journalisten har utnyttet sin stilling (pkt. 2.4), mangel på kildekritikk og -kontroll (3.2), manglende respekt for personlige og private forhold, mangel på rettelse/beklagelse, mangel på samtidig imøtegåelse og mangel på tilsvar. TILSVARSRUNDEN:
Aftenposten skriver at avisen «forgjeves» har forsøkt å komme i kontakt med klageren, for om mulig å komme frem til en minnelig ordning.
Avisen presiserer at tilsvaret forholder seg til det som har stått på trykk i Aftenposten, og ikke hva som måtte ha fremkommet i elektroniske diskusjonsgrupper på internett. I tilsvaret anføres det at vedkommende som er hovedansvarlig for klagebehandlingen i Aftenposten hverken skriftlig eller telefonisk har fått noen henvendelser fra det miljøet klageren representerer, med krav om beriktigelse eller beklagelse. Avisen skal først ha blitt kjent med dette gjennom klagebrevet til PFU.
Avisen beklager likevel at den første av de påklagede artiklene «ikke er klar nok når det gjelder den tekniske beskrivelse av IRC-serverens funksjon, og Universitetet i Oslos rolle i denne sammenheng.» Samtidig mener avisen at spørsmålet er mer komplisert enn klageren gir uttrykk for, og viser i den forbindelse til en pressemelding fra IT-direktøren ved Universitetet, hvor det blant annet heter at «universitetsledelsen (har) dokumentert at deler av IRC-trafikken har dreid seg om formidling av lisensbelagt programvare, ulovlig pornografi og utveksling av lister og brukernavn og passord.»
Avisen understreker at den har omtalt det faktum at serveren ble gjenåpnet, og viser til vedlagt kopi av artikkel av 13. januar 1996 med tittel «UiO-server: Ble åpnet igjen etter pornosak».
Avisen anfører at kommentarartikkelen av 15. januar ikke i form eller innhold «går utover det som må tillates i en personlig kommentar.» Av tilsvaret fremgår det dessuten at avisen ikke kan se at IRCNO-organisasjonen – eller enkeltpersoner – skulle være krenket i noen av de påklagede artiklene, enn si anklaget for bevisst å drive ulovlig virksomhet. Hovedpoenget, ifølge avisen, har vært å vise hvordan det er mulig å finne og distribuere barnepornografi på internett. At den tekniske beskrivelsen kunne vært mer presis er i forhold til hovedinholdet «av underordnet betydning.»
I tillegg til de nevnte artikler har avisen også vedlagt kopi av to leserbrev som har stått på trykk og som er kritiske til avisens dekning av saken.
Klageren gjentar i sitt tilsvar at hun er «gjenkjennelig» og at dette har vært en belastning for henne. Hun mener den første artikkelen bygger på kilder som «har snakket som eksperter om noe de ikke kunne» og at avisen «visste man trykte løgner og usannheter». Klageren krever en beklagelse av dårlig kildebruk. Forøvrig viser klageren til at man har forsøkt å få igang en dialog med journalisten «i et åpent medium (no.general), men vi ble svart i Aftenposten, et medium vi ikke har tilgang til.»
Avisen skriver i sin siste kommentar at klageren gjentar «grove beskyldninger om vår kildebruk» . Videre heter det at «Selv om barnepornografi etter klagerens mening er et lite problem, mener Aftenposten det er all grunn til å skrive om det, stimulere til debatt i trykte medier så vel som blant ekspertene på nettet». Avisen anfører at den ikke har brukt navn på klageren eller andre i IRC-miljøet, og kan derfor vanskelig forstå at artiklene kan ha skapt «den helt store personlige belastning. Hvis så er tilfelle, beklager Aftenposten det, men artikkelen setter spørsmål ved et teknisk system, ikke personene bak systemet.»
5. Sak nr. 060/96 PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Aftenpostens omtale av bruken av såkalte IRC-servere på internett, og i hvilken grad disse kan brukes som et ledd i distribuering av blant annet barnepornografi mellom internettbrukere. Klageren representerer IRCNO, en frivillig og ikke-kommersiell organisasjon for drift av de omtalte serverne. Klageren hevder at en nyhetsartikkel om IRC-serveren ved Universitetet i Oslo inneholdt en rekke faktiske feil, og at det ble skapt inntrykk av at serveren var «samlingssted» for en mengde pedofile internettbrukere. Klageren kritiserer avisens kildebruk og anfører dessuten at de selv ikke har kommet til orde, hverken med imøtegåelse eller tilsvar. Videre mener klageren at en senere kommentarartikkel i avisen er krenkende, og at hun personlig, som en av få kvinner i miljøet, er identifisert gjennom kommentarartikkelen.
Aftenposten viser til at den påklagede nyhetsartikkelen blant annet bygget på intervju med den driftsansvarlige for dataanlegget ved Universitetet. Avisen erkjenner at selve den tekniske beskrivelsen av IRC-serveren ikke var presis nok, men understreker samtidig at dette spørsmålet er komplisert. Uansett mener avisen at dette var av mindre betydning i forhold til hovedinnholdet i artikkelen, nemlig muligheten for spredning av barnepornografi på internett. Avisen anfører at hverken klageren, eller andre i hennes miljø, er identifisert i artiklene. Når det gjelder den påklagede kommentarartikkelen mener avisen at denne, hverken i form eller innhold, går ut over det som må være tillatt i en personlig kommentar.
Pressens Faglige Utvalg mener Aftenposten var i sin fulle rett til å sette søkelyset på muligheten for distribusjon av barnepornografi ved hjelp av internett-servere ved Universitetet i Oslo. Avisen har selv beklaget at den tekniske beskrivelsen i første omgang ikke var presis nok. Utvalget kan uansett ikke se at dette isolert sett skulle representere et presseetisk overtramp, og viser til at avisen blant andre hadde intervjuet den driftsansvarlige for universitetets dataanlegg.
Selv om utvalget kan forstå at deler av den gruppen klageren representerer opplevde den påklagede artikkel som ubehagelig, kan hverken klageren eller andre enkeltpersoner sies å være identifisert på en måte som skulle tilsi at de presseetiske normer er overtrådt. Det er dessuten uklart for utvalget hvilke konkrete forsøk klageren gjorde på å få rettet opp det hun mente var feilaktige opplysninger i den første artikkelen. Uansett mener utvalget at avisen ikke kunne forventes å beriktige opplysninger på bakgrunn av synspunkter som ble fremmet i en diskusjon på internett.
Utvalget konstaterer at den påklagede kommentarartikkelen har en skarp form, men mener, med henvisning til tidligere uttalelser om leder- og kommentarartikler, at den ligger innenfor det presseetisk akseptable.
Aftenposten har ikke brutt god presseskikk.
Røros, 17. juni 1996
Per Edgar Kokkvold
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Brit Fougner
Aftenposten hadde mandag 28. desember 1995 en førstesidehenvisning over én spalte, uten bilde, med tittelen «Pedofilt treffsted stanset». Henvisningsteksten lød:
«Dataanlegget ved Universitetet i Oslo har i lengre tid vært treffsted for pedofile som har byttehandlet barnepornografi. I går var det slutt.»
Innsideartikkelen, over åtte spalter på side to, hadde stikktittel «Universitetet i Oslo beklager:» og hovedtittel «Barneporno på data». Ingressen lød:
«Pedofile har i lang tid misbrukt dataanlegget ved Universitetet i Oslo til å byttehandle barneporno.»
Av brødteksten fremgår det at materialet «er distribuert via en såkalt IRC-server ved Institutt for informatikk i Oslo. Gjennom denne inngangen til Internett har norske pedofile kunnet bytte til seg pornografi fra likesinnede over hele verden.» Artikkelen beskriver deretter mer detaljert hvordan kommunikasjonen mellom brukerne foregår, og siterer deretter den driftsansvarlige for dataanlegget ved Universitetet i Oslo. Han sier blant annet at «- Dette er uakseptabelt og meget beklagelig. Jeg vil allerede i kveld stenge IRC-serveren» og at «Styret ved Universitetet har i tidligere vedtak sagt klart ifra at vi ikke skal bidra til at materiale av dette slaget spres». Avslutningsvis i artikkelen understreker driftssjefen at det er «et lite fåtall» av IRC-brukerne som har misbrukt systemet.
Avisen har også intervjuet to navngitte «infiltratører i datamiljøet», som begge sier de er «sjokkert» over hva de har funnet på IRC-nettet. Den ene av de to skal være engasjert av Kristelig Kringkastingslag for «å kartlegge og slå ned på utbredelsen av porno og utuktig materiale på Inernett». Den ene av de to sier at «- Det er rystende og overraskende at Universitetet i Oslo har latt seg bruke til å spre det ulovlige materialet på denne måten.»
Artikkelen er illustrert med et bilde fra en dataskjerm som viser en «meny» med stikkord og forklarende tekster, alle tilsynelatende relatert til seksuelle temaer. Bildeteksten lyder:
«BASEN: Dataanlegget ved Universitetet i Oslo er lenge blitt misbrukt av pedofile. Ved hjelp av enkle stikkord i menyen sendes signaler til ulike brukergrupper.»
I tilknytning til en større temaartikkel om internett mandag 15. januar 1996 brakte Aftenposten også en kommentarartikkel. Både tema- og kommentarartikkel var skrevet av samme journalist som artikkelen av 28. desember. Kommentarartikkelen av 15. januar hadde tittelen «Nettfanatikere tåler ikke kritikk». Et stykke nede i kommentaren heter det at etter avisens artikkel om «spredning av barnepornografi via såkalte IRC-grupper, og Universitetet i Oslo reagerte med å stenge av sin IRC-server, var begeret tydeligvis fullt for den norske nettfundamentalistene. Kommentarartikkelen karakteriserer reaksjonene fra deler av det norske internettmiljøet som «bakvaskelseskampanje», «sjikanøse avskyresolusjoner» og «en iver som mistenkelig minner om religiøs fanatisme». De som har reagert omtales som «et hyldestkor av unge og godt voksne menn (og et par enslige kvinner) som har «knatret ut krav fra Pc-ene om fortsatt ‘ytringsfrihet’. Ytringsfrihet til hva? Fortsatt spredning av bilder som viser menn som seksuelt forgriper seg på barn?…De er ikke klar over at norsk lov faktisk gjelder også i Cyberspace.» KLAGEN:
Klager er Lene Jensen. Hun representerer IRCNO (IRC i Norge), en frivillig og ikke-kommersiell organisasjon som driver IRC-tjenesten på internett i Norge.
Den opprinnelige klagen konsentrerer seg om artikkelen av 28. desember 1995. Klageren hevder at artikkelen, på en rekke punkter, er gal eller misvisende. Blant annet anfører klageren at «man kan knapt si at noe distribueres» gjennom IRC-serveren, og at journalisten var blitt gjort oppmerksom på dette gjennom samtaler med vedkommende som «driver» serveren, og samtaler med den siterte driftsansvarlige ved Universitetet. Klageren mener også det er feil å si at IRC-serveren gjør det mulig å overføre datafiler, da dette skjer direkte mellom brukerne, uten at datastrømmen går gjennom serveren. I tillegg mener klageren at antallet diskusjonsgrupper om seksuelle temaer er for høyt, og at mange av disse gruppene dessuten diskuterer legitime temaer, som f.eks. medisinske spørsmål, ettervirkninger av overgrep osv.
I tillegg har klageren mer generelle innvendinger mot det inntrykk artikkelen skaper, at det er «ingen forsøk på å gi en balansert dekning» , at det kan se ut som systemet er laget for å drive lyssky virksomhet og at hundrevis av pedofile «samler seg» på serveren ved Universitetet i Oslo. Klageren presiserer igjen at ingen data lagres på serveren.
Klageren mener avisens journalist «bevisst skriver usannheter» , og viser til at journalisten skal ha vært i kontakt med fagpersoner og derigjennom «fått vite at den framstillingen han presenterte i Aftenposten var feil». Klageren mener artikkelen har vært til skade for driverne av IRC-serverne i Norge og at Aftenposten må beklage dette. Hun krever også en forklaring på hvorfor «De beviselig uriktige påstandene» ikke ble dementert, og viser til at journalisten har blitt kjent med «disse unøyaktighetene…gjennom diskusjoner på netnews, og korrespondanse med diverse net.borgere».
Klageren hevder dessuten at det har vært vanskelig å få noen «ansvarlige» i Aftenposten i tale.
I et tilleggsbrev til klagen tar klageren opp flere forhold knyttet til kommentarartikkelen av 15. januar 1996. Klageren mener artikkelen underslår at den omtalte IRC-serveren ved Universitetet ble åpnet igjen to dager før kommentarartikkelen sto på trykk. Klageren mener seg gjenkjennelig i formuleringen om «et par enslige kvinner», og at formuleringene om ytringsfrihet og barnepornografi er krenkende. Klageren mener seg beskyldt for å drive «hallikvirksomhet» , men roser samtidig den temaartikkelen som ble presentert samtidig med den påklagede kommentaren.
Klageren mener Aftenposten har brutt en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten, blant annet ved at journalisten har utnyttet sin stilling (pkt. 2.4), mangel på kildekritikk og -kontroll (3.2), manglende respekt for personlige og private forhold, mangel på rettelse/beklagelse, mangel på samtidig imøtegåelse og mangel på tilsvar. TILSVARSRUNDEN:
Aftenposten skriver at avisen «forgjeves» har forsøkt å komme i kontakt med klageren, for om mulig å komme frem til en minnelig ordning.
Avisen presiserer at tilsvaret forholder seg til det som har stått på trykk i Aftenposten, og ikke hva som måtte ha fremkommet i elektroniske diskusjonsgrupper på internett. I tilsvaret anføres det at vedkommende som er hovedansvarlig for klagebehandlingen i Aftenposten hverken skriftlig eller telefonisk har fått noen henvendelser fra det miljøet klageren representerer, med krav om beriktigelse eller beklagelse. Avisen skal først ha blitt kjent med dette gjennom klagebrevet til PFU.
Avisen beklager likevel at den første av de påklagede artiklene «ikke er klar nok når det gjelder den tekniske beskrivelse av IRC-serverens funksjon, og Universitetet i Oslos rolle i denne sammenheng.» Samtidig mener avisen at spørsmålet er mer komplisert enn klageren gir uttrykk for, og viser i den forbindelse til en pressemelding fra IT-direktøren ved Universitetet, hvor det blant annet heter at «universitetsledelsen (har) dokumentert at deler av IRC-trafikken har dreid seg om formidling av lisensbelagt programvare, ulovlig pornografi og utveksling av lister og brukernavn og passord.»
Avisen understreker at den har omtalt det faktum at serveren ble gjenåpnet, og viser til vedlagt kopi av artikkel av 13. januar 1996 med tittel «UiO-server: Ble åpnet igjen etter pornosak».
Avisen anfører at kommentarartikkelen av 15. januar ikke i form eller innhold «går utover det som må tillates i en personlig kommentar.» Av tilsvaret fremgår det dessuten at avisen ikke kan se at IRCNO-organisasjonen – eller enkeltpersoner – skulle være krenket i noen av de påklagede artiklene, enn si anklaget for bevisst å drive ulovlig virksomhet. Hovedpoenget, ifølge avisen, har vært å vise hvordan det er mulig å finne og distribuere barnepornografi på internett. At den tekniske beskrivelsen kunne vært mer presis er i forhold til hovedinholdet «av underordnet betydning.»
I tillegg til de nevnte artikler har avisen også vedlagt kopi av to leserbrev som har stått på trykk og som er kritiske til avisens dekning av saken.
Klageren gjentar i sitt tilsvar at hun er «gjenkjennelig» og at dette har vært en belastning for henne. Hun mener den første artikkelen bygger på kilder som «har snakket som eksperter om noe de ikke kunne» og at avisen «visste man trykte løgner og usannheter». Klageren krever en beklagelse av dårlig kildebruk. Forøvrig viser klageren til at man har forsøkt å få igang en dialog med journalisten «i et åpent medium (no.general), men vi ble svart i Aftenposten, et medium vi ikke har tilgang til.»
Avisen skriver i sin siste kommentar at klageren gjentar «grove beskyldninger om vår kildebruk» . Videre heter det at «Selv om barnepornografi etter klagerens mening er et lite problem, mener Aftenposten det er all grunn til å skrive om det, stimulere til debatt i trykte medier så vel som blant ekspertene på nettet». Avisen anfører at den ikke har brukt navn på klageren eller andre i IRC-miljøet, og kan derfor vanskelig forstå at artiklene kan ha skapt «den helt store personlige belastning. Hvis så er tilfelle, beklager Aftenposten det, men artikkelen setter spørsmål ved et teknisk system, ikke personene bak systemet.»
5. Sak nr. 060/96 PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Aftenpostens omtale av bruken av såkalte IRC-servere på internett, og i hvilken grad disse kan brukes som et ledd i distribuering av blant annet barnepornografi mellom internettbrukere. Klageren representerer IRCNO, en frivillig og ikke-kommersiell organisasjon for drift av de omtalte serverne. Klageren hevder at en nyhetsartikkel om IRC-serveren ved Universitetet i Oslo inneholdt en rekke faktiske feil, og at det ble skapt inntrykk av at serveren var «samlingssted» for en mengde pedofile internettbrukere. Klageren kritiserer avisens kildebruk og anfører dessuten at de selv ikke har kommet til orde, hverken med imøtegåelse eller tilsvar. Videre mener klageren at en senere kommentarartikkel i avisen er krenkende, og at hun personlig, som en av få kvinner i miljøet, er identifisert gjennom kommentarartikkelen.
Aftenposten viser til at den påklagede nyhetsartikkelen blant annet bygget på intervju med den driftsansvarlige for dataanlegget ved Universitetet. Avisen erkjenner at selve den tekniske beskrivelsen av IRC-serveren ikke var presis nok, men understreker samtidig at dette spørsmålet er komplisert. Uansett mener avisen at dette var av mindre betydning i forhold til hovedinnholdet i artikkelen, nemlig muligheten for spredning av barnepornografi på internett. Avisen anfører at hverken klageren, eller andre i hennes miljø, er identifisert i artiklene. Når det gjelder den påklagede kommentarartikkelen mener avisen at denne, hverken i form eller innhold, går ut over det som må være tillatt i en personlig kommentar.
Pressens Faglige Utvalg mener Aftenposten var i sin fulle rett til å sette søkelyset på muligheten for distribusjon av barnepornografi ved hjelp av internett-servere ved Universitetet i Oslo. Avisen har selv beklaget at den tekniske beskrivelsen i første omgang ikke var presis nok. Utvalget kan uansett ikke se at dette isolert sett skulle representere et presseetisk overtramp, og viser til at avisen blant andre hadde intervjuet den driftsansvarlige for universitetets dataanlegg.
Selv om utvalget kan forstå at deler av den gruppen klageren representerer opplevde den påklagede artikkel som ubehagelig, kan hverken klageren eller andre enkeltpersoner sies å være identifisert på en måte som skulle tilsi at de presseetiske normer er overtrådt. Det er dessuten uklart for utvalget hvilke konkrete forsøk klageren gjorde på å få rettet opp det hun mente var feilaktige opplysninger i den første artikkelen. Uansett mener utvalget at avisen ikke kunne forventes å beriktige opplysninger på bakgrunn av synspunkter som ble fremmet i en diskusjon på internett.
Utvalget konstaterer at den påklagede kommentarartikkelen har en skarp form, men mener, med henvisning til tidligere uttalelser om leder- og kommentarartikler, at den ligger innenfor det presseetisk akseptable.
Aftenposten har ikke brutt god presseskikk.
Røros, 17. juni 1996
Per Edgar Kokkvold
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Brit Fougner