Initiativretten mot Dagbladet
SAMMENDRAG:
Dagbladet hadde fredag 6. januar 1995 førsteside-oppslag med tittel » Luksus-prostituert DREPT «, og illustrert med faksimile-bilde i farger av den drepte kvinnen. På bildet er hun halvt liggende iført sort lærdress og med nakne bryster, mens hun skjuler ansiktet med én hånd. I bildets forgrunn en lærpisk.
Avisens tekst til faksimilen lød: » Den drepte kvinnen annonserte sine seksuelle tjenester i bladet Kontakt «. Det framgikk at Dagbladet hadde hentet annonsen med bildet og tilhørende tekst fra det nevnte bladet. To steder i annonse-teksten hadde avisen foretatt sladding.
I avisens henvisningstekst til nyhetssidene 6 og 7 het det:
» VAR REDD: Onsdag ble luksusprostituerte Anita Hjertvik (39) funnet drept i sin egen leilighet. Det var der hun tok imot sine sexkunder. Politiet saumfarer den dreptes eget miljø og horekunder på jakt etter en drapsmann. Venninner sier at Anita Hjertvik følte seg truet av en mannlig eksvenn. »
I banner over de to innsidene gjentas » Luksus-prostituert drept «, mens oppslaget har hovedtittelen » «HUN VAR REDD NOEN» «. Og i undertittel » Venninner: – Anita ringte oss for noen dager siden! «.
Også på side 6 brukte avisen faksimile av «Kontakt»-annonse med tilhørende tekst og med svart/hvitt-bilde av den drepte kvinnen, her liggende halvnaken og med ansiktet sladdet. Det het bl. a. i avisens tekst til denne faksimilen, der hennes navn også gjentas: » Slik annonserte hun for sine seksuelle tjenester i bladet Kontakt – under navnet ‘Linda’. »
På samme side dessuten to mindre bilder som hhv. viser eksteriør fra den dreptes galleri/kafé og fra bosted. Adressene oppgis i bildetekst og i hovedartikkel. Av artikkelen framgikk det ellers at den drepte kvinnen «ifølge venninnene ‘hadde flere jern i ilden’.»
I underartikkel med tittel » Bisarre sexleker » skrev avisen for øvrig bl. a.:
» Anita Hjertvik opererte som prostituert under kunstnernavnet ‘Linda’, og har de seinere åra tatt imot velsituerte kunder for sex. Hennes spesialiteter skal blant annet ha vært bisarre sexleker. »
» I prostitusjonsmiljøet i Oslo får Dagbladet bekreftet at Anita ‘Linda’ Hjertvik tok seg godt betalt for de tjenester hun utførte. Et vanlig besøk hos henne kostet fra 1500 kroner og oppover. »
» Det var moren og søsteren til den 39 år gamle kvinnen som fant henne. »
» Flere naboer som kjente den 39 år gamle kvinnen, bekrefter overfor Dagbladet at de var klar over hennes virksomhet som prostituert. – Det var stor trafikk av menn til leiligheten hennes, forteller en av naboene, som av hensyn til familien ikke ønsker å stå fram med navn og bilde i media. »
Lørdag 7. januar fulgte Dagbladet opp drapsetterforskningen, og bragte samtidig følgende under to-spaltet tittel » Dagbladet beklager » på side 6, undertegnet av avisens sjefredaktør:
«Dagbladet mottok i går en rekke reaksjoner på vår førsteside. Kritikken og reaksjonene skyldes i hovedsak at kombinasjonen av faksimilen som ble brukt fra bladet Kontakt, sammen med offentliggjøringen av navnet til den drepte, virket krenkende. Dagbladet tar denne kritikken til etterretning og beklager den formen oppslaget fikk på vår førsteside.»
Tirsdag 10. januar hadde avisen dessuten følgende på lederplass, og enda en gang med tittel » Dagbladet beklager «:
«Dagbladet har de siste dagene blitt sterkt kritisert for vårt førstesideoppslag sist fredag om drapet på en prostituert kvinne. Vi har i egen avis, i andre aviser og i radio og TV beklaget oppslaget, som vi erkjenner var et klart overtramp. En av kritikerne er SVs leder Erik Solheim som varsler krav om skjerpede etiske retningslinjer for avisene. Dette kan utledes som et ønske om politisk kontroll med mediene. Det burde være unødvendig.
Vi har beklaget vårt overtramp, flere presseorganer har kritisert vår handlemåte og pressens eget etiske utvalg skal behandle saken. Dessuten fortsetter Dagbladets interne arbeid for etikk og etterrettelighet. Dette bør vise at både vi og pressen for øvrig tar overtramp alvorlig. Politisk kontroll med pressen har vært fremmed for vårt system, og er uegnet også i framtida.»
KLAGEN:
NPs generalsekretær skriver:
«I lys av at Norsk Presseforbund nettopp har formulert et punkt 4.6 i Vær Varsom-plakaten som lyder «Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende», mener jeg det vil være riktig å vurdere om Dagbladet ved sitt oppslag har brutt god presseskikk. Det kan også være et spørsmål om å vurdere saken ut fra bestemmelsen i punkt 4.1, om omtanke i innhold og presentasjon, og 4.7, om varsomhet med bruk av navn og bilde i kriminalreportasjen».
Og videre: «Etter min oppfatning vil det særlig være kombinasjonen av full identifikasjon og bilde, og virkningen av et så stort oppslag, som bør drøftes av utvalget».
Generalsekretæren opplyser at han «er kjent med at avisen i flere sammenhenger har beklaget oppslaget ved å si at det dreier seg om en feilvurdering fra avisens side, og at oppslaget ikke var slik det burde være». AVISENS TILSVAR:
Dagbladet s sjefredaktør viser i sitt tilsvar til de beklagelser avisen selv har hatt på trykk, lørdag 7. januar og på lederplass tirsdag 10. januar. Det opplyses også at oppslaget ble beklaget gjennom NRK Dagsrevyen samme dag som det sto på trykk, ved flere anledninger i NRK radio og i en rekke intervjuer med andre aviser.
Redaktøren skriver: «Oppslaget har vært til stor skade for Dagbladet, både i forhold til leserne og avisens egne medarbeidere. Arbeidet med å rette opp skaden og gjenreise tilliten til avisa er derfor gitt høyeste prioritet. Arbeidet er igang. Foruten de beklagelser jeg har vist til… omfatter dette arbeidet analyse av hendelsesforløpet og den redaksjonelle behandling av saken forut for publisering».
Tilsvaret viser i fire punkter til redaksjonelle tiltak: Styrket kveldsskift, nytt 1.-side-program, etiske husregler og ny møtestruktur.
Redaktøren konkluderer slik: «Dagbladet har de siste årene gjort et omfattende arbeid for å høyne avisens etterrettelighet og etiske nivå. Vi mener dette arbeidet har gitt resultater. Bl.a. kan vi vise til PFUs egen statistikk for de siste to årene, i 1993 og 1994. Dagbladet har i den påklagede saken brutt reglene for god presseskikk. Saken er en lærepenge for oss. Men det etiske nivå i Dagbladet kombinert med nye tiltak vil gi oss et styrket vern mot gjentakelser». PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder primært Dagbladets førstesideoppslag fredag 6. januar 1995, der det under tittelen «Luksus-prostituert drept» i faksimile ble gjengitt et fargebilde av den drepte kvinnen, halvnaken men med skjult ansikt. Kvinnen var navngitt i oppslaget.
Norsk Presseforbunds generalsekretær har brukt sin initiativrett, med samtykke fra avdødes familie, til å klage oppslaget inn for PFU. Generalsekretæren viser til flere av Vær Varsom-plakatens punkter, og mener det særlig er kombinasjonen av full identifikasjon og bilde, samt virkningen av det store oppslaget, som bør drøftes av utvalget.
Dagbladet har i tre omganger bragt beklagelse, og påpeker at oppslaget har vært til stor skade for avisen. Dagbladets ansvarlige redaktør konkluderer med at Dagbladet i den påklagede saken har brutt reglene for god presseskikk. Arbeidet med å rette opp skaden og gjenreise tilliten er derfor gitt høyeste prioritet av avisens ledelse.
Pressens Faglige Utvalg vil presisere pressens samfunnsrolle, og betydningen av å beskytte enkeltmennesker mot overgrep, slik den er formulert i Vær Varsom-plakatens punkt 1.5. Men det er viktig å påpeke at pressen hele tiden må være seg bevisst at den også selv kan komme til å begå de samme overgrep mot enkeltmennesker.
Videre vil utvalget særlig vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det heter:
«Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon», og til punkt 4.6, der det bl. a. heter:
«Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende.»
Utvalget viser også til tidligere prinsipputtalelse om retts- og kriminalreportasjen, der det bl. a. heter at pressen «har et særlig ansvar for å ivareta hensynet til offerets integritet. Det er viktig å huske at offeret i denne situasjonen er den svake part, og at også avdøde personer har et personvern.»
I tillegg vil utvalget minne om Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, om respekt for menneskers identitet og privatliv, punkt 4.10, om bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige, og punkt 4.12, om samme aktsomhetskrav ved bildebruk som ved skriftlig fremstilling.
Utvalget tar til etterretning at Dagbladet innrømmer å ha brutt de presseetiske normer, og at avisen selv har tatt initiativ til tiltak som skal hindre gjentagelse. Utvalget registrerer at Dagbladet mener at oppslaget har vært til skade for avisen og dens medarbeidere, men kan ikke se at avisen i sine første beklagelser har vært tilsvarende opptatt av den skade som er påført offerets ettermæle og de lidelser de pårørende har vært utsatt for.
Pressens Faglige Utvalg fastslår at Dagbladet både gjennom sin førsteside-presentasjon og sin detaljerte reportasje, med kombinasjon av bilde og navn på den drepte, har opptrådt klart i strid med Vær Varsom-plakaten.
Utvalget viser til oppsummeringen av Vær Varsom-plakaten: «Ord og bilder er mektige våpen. Misbruk dem ikke!».
Dagbladet har brutt god presseskikk.
Oslo, 17. januar 1995
Per Edgar Kokkvold,
Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning
Dagbladet hadde fredag 6. januar 1995 førsteside-oppslag med tittel » Luksus-prostituert DREPT «, og illustrert med faksimile-bilde i farger av den drepte kvinnen. På bildet er hun halvt liggende iført sort lærdress og med nakne bryster, mens hun skjuler ansiktet med én hånd. I bildets forgrunn en lærpisk.
Avisens tekst til faksimilen lød: » Den drepte kvinnen annonserte sine seksuelle tjenester i bladet Kontakt «. Det framgikk at Dagbladet hadde hentet annonsen med bildet og tilhørende tekst fra det nevnte bladet. To steder i annonse-teksten hadde avisen foretatt sladding.
I avisens henvisningstekst til nyhetssidene 6 og 7 het det:
» VAR REDD: Onsdag ble luksusprostituerte Anita Hjertvik (39) funnet drept i sin egen leilighet. Det var der hun tok imot sine sexkunder. Politiet saumfarer den dreptes eget miljø og horekunder på jakt etter en drapsmann. Venninner sier at Anita Hjertvik følte seg truet av en mannlig eksvenn. »
I banner over de to innsidene gjentas » Luksus-prostituert drept «, mens oppslaget har hovedtittelen » «HUN VAR REDD NOEN» «. Og i undertittel » Venninner: – Anita ringte oss for noen dager siden! «.
Også på side 6 brukte avisen faksimile av «Kontakt»-annonse med tilhørende tekst og med svart/hvitt-bilde av den drepte kvinnen, her liggende halvnaken og med ansiktet sladdet. Det het bl. a. i avisens tekst til denne faksimilen, der hennes navn også gjentas: » Slik annonserte hun for sine seksuelle tjenester i bladet Kontakt – under navnet ‘Linda’. »
På samme side dessuten to mindre bilder som hhv. viser eksteriør fra den dreptes galleri/kafé og fra bosted. Adressene oppgis i bildetekst og i hovedartikkel. Av artikkelen framgikk det ellers at den drepte kvinnen «ifølge venninnene ‘hadde flere jern i ilden’.»
I underartikkel med tittel » Bisarre sexleker » skrev avisen for øvrig bl. a.:
» Anita Hjertvik opererte som prostituert under kunstnernavnet ‘Linda’, og har de seinere åra tatt imot velsituerte kunder for sex. Hennes spesialiteter skal blant annet ha vært bisarre sexleker. »
» I prostitusjonsmiljøet i Oslo får Dagbladet bekreftet at Anita ‘Linda’ Hjertvik tok seg godt betalt for de tjenester hun utførte. Et vanlig besøk hos henne kostet fra 1500 kroner og oppover. »
» Det var moren og søsteren til den 39 år gamle kvinnen som fant henne. »
» Flere naboer som kjente den 39 år gamle kvinnen, bekrefter overfor Dagbladet at de var klar over hennes virksomhet som prostituert. – Det var stor trafikk av menn til leiligheten hennes, forteller en av naboene, som av hensyn til familien ikke ønsker å stå fram med navn og bilde i media. »
Lørdag 7. januar fulgte Dagbladet opp drapsetterforskningen, og bragte samtidig følgende under to-spaltet tittel » Dagbladet beklager » på side 6, undertegnet av avisens sjefredaktør:
«Dagbladet mottok i går en rekke reaksjoner på vår førsteside. Kritikken og reaksjonene skyldes i hovedsak at kombinasjonen av faksimilen som ble brukt fra bladet Kontakt, sammen med offentliggjøringen av navnet til den drepte, virket krenkende. Dagbladet tar denne kritikken til etterretning og beklager den formen oppslaget fikk på vår førsteside.»
Tirsdag 10. januar hadde avisen dessuten følgende på lederplass, og enda en gang med tittel » Dagbladet beklager «:
«Dagbladet har de siste dagene blitt sterkt kritisert for vårt førstesideoppslag sist fredag om drapet på en prostituert kvinne. Vi har i egen avis, i andre aviser og i radio og TV beklaget oppslaget, som vi erkjenner var et klart overtramp. En av kritikerne er SVs leder Erik Solheim som varsler krav om skjerpede etiske retningslinjer for avisene. Dette kan utledes som et ønske om politisk kontroll med mediene. Det burde være unødvendig.
Vi har beklaget vårt overtramp, flere presseorganer har kritisert vår handlemåte og pressens eget etiske utvalg skal behandle saken. Dessuten fortsetter Dagbladets interne arbeid for etikk og etterrettelighet. Dette bør vise at både vi og pressen for øvrig tar overtramp alvorlig. Politisk kontroll med pressen har vært fremmed for vårt system, og er uegnet også i framtida.»
KLAGEN:
NPs generalsekretær skriver:
«I lys av at Norsk Presseforbund nettopp har formulert et punkt 4.6 i Vær Varsom-plakaten som lyder «Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende», mener jeg det vil være riktig å vurdere om Dagbladet ved sitt oppslag har brutt god presseskikk. Det kan også være et spørsmål om å vurdere saken ut fra bestemmelsen i punkt 4.1, om omtanke i innhold og presentasjon, og 4.7, om varsomhet med bruk av navn og bilde i kriminalreportasjen».
Og videre: «Etter min oppfatning vil det særlig være kombinasjonen av full identifikasjon og bilde, og virkningen av et så stort oppslag, som bør drøftes av utvalget».
Generalsekretæren opplyser at han «er kjent med at avisen i flere sammenhenger har beklaget oppslaget ved å si at det dreier seg om en feilvurdering fra avisens side, og at oppslaget ikke var slik det burde være». AVISENS TILSVAR:
Dagbladet s sjefredaktør viser i sitt tilsvar til de beklagelser avisen selv har hatt på trykk, lørdag 7. januar og på lederplass tirsdag 10. januar. Det opplyses også at oppslaget ble beklaget gjennom NRK Dagsrevyen samme dag som det sto på trykk, ved flere anledninger i NRK radio og i en rekke intervjuer med andre aviser.
Redaktøren skriver: «Oppslaget har vært til stor skade for Dagbladet, både i forhold til leserne og avisens egne medarbeidere. Arbeidet med å rette opp skaden og gjenreise tilliten til avisa er derfor gitt høyeste prioritet. Arbeidet er igang. Foruten de beklagelser jeg har vist til… omfatter dette arbeidet analyse av hendelsesforløpet og den redaksjonelle behandling av saken forut for publisering».
Tilsvaret viser i fire punkter til redaksjonelle tiltak: Styrket kveldsskift, nytt 1.-side-program, etiske husregler og ny møtestruktur.
Redaktøren konkluderer slik: «Dagbladet har de siste årene gjort et omfattende arbeid for å høyne avisens etterrettelighet og etiske nivå. Vi mener dette arbeidet har gitt resultater. Bl.a. kan vi vise til PFUs egen statistikk for de siste to årene, i 1993 og 1994. Dagbladet har i den påklagede saken brutt reglene for god presseskikk. Saken er en lærepenge for oss. Men det etiske nivå i Dagbladet kombinert med nye tiltak vil gi oss et styrket vern mot gjentakelser». PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder primært Dagbladets førstesideoppslag fredag 6. januar 1995, der det under tittelen «Luksus-prostituert drept» i faksimile ble gjengitt et fargebilde av den drepte kvinnen, halvnaken men med skjult ansikt. Kvinnen var navngitt i oppslaget.
Norsk Presseforbunds generalsekretær har brukt sin initiativrett, med samtykke fra avdødes familie, til å klage oppslaget inn for PFU. Generalsekretæren viser til flere av Vær Varsom-plakatens punkter, og mener det særlig er kombinasjonen av full identifikasjon og bilde, samt virkningen av det store oppslaget, som bør drøftes av utvalget.
Dagbladet har i tre omganger bragt beklagelse, og påpeker at oppslaget har vært til stor skade for avisen. Dagbladets ansvarlige redaktør konkluderer med at Dagbladet i den påklagede saken har brutt reglene for god presseskikk. Arbeidet med å rette opp skaden og gjenreise tilliten er derfor gitt høyeste prioritet av avisens ledelse.
Pressens Faglige Utvalg vil presisere pressens samfunnsrolle, og betydningen av å beskytte enkeltmennesker mot overgrep, slik den er formulert i Vær Varsom-plakatens punkt 1.5. Men det er viktig å påpeke at pressen hele tiden må være seg bevisst at den også selv kan komme til å begå de samme overgrep mot enkeltmennesker.
Videre vil utvalget særlig vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det heter:
«Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon», og til punkt 4.6, der det bl. a. heter:
«Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende.»
Utvalget viser også til tidligere prinsipputtalelse om retts- og kriminalreportasjen, der det bl. a. heter at pressen «har et særlig ansvar for å ivareta hensynet til offerets integritet. Det er viktig å huske at offeret i denne situasjonen er den svake part, og at også avdøde personer har et personvern.»
I tillegg vil utvalget minne om Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, om respekt for menneskers identitet og privatliv, punkt 4.10, om bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige, og punkt 4.12, om samme aktsomhetskrav ved bildebruk som ved skriftlig fremstilling.
Utvalget tar til etterretning at Dagbladet innrømmer å ha brutt de presseetiske normer, og at avisen selv har tatt initiativ til tiltak som skal hindre gjentagelse. Utvalget registrerer at Dagbladet mener at oppslaget har vært til skade for avisen og dens medarbeidere, men kan ikke se at avisen i sine første beklagelser har vært tilsvarende opptatt av den skade som er påført offerets ettermæle og de lidelser de pårørende har vært utsatt for.
Pressens Faglige Utvalg fastslår at Dagbladet både gjennom sin førsteside-presentasjon og sin detaljerte reportasje, med kombinasjon av bilde og navn på den drepte, har opptrådt klart i strid med Vær Varsom-plakaten.
Utvalget viser til oppsummeringen av Vær Varsom-plakaten: «Ord og bilder er mektige våpen. Misbruk dem ikke!».
Dagbladet har brutt god presseskikk.
Oslo, 17. januar 1995
Per Edgar Kokkvold,
Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning