NN mot Finansavisen
Finansavisen brakte fredag 27. juni 2003 en nyhetsartikkel med tittelen » Dømt for å lese Kværner-epost «. Ingressen lød:
» De to mennene åpnet en hemmeligstemplet e-post med Kværner-styrets strategi for å beskytte seg mot Kjell Inge Røkkes oppkjøpsraid. Nå er de funnet skyldige i Høyesterett. »
Og videre i brødsteksten:
» Sommeren 2000 sendte Sundal Collier & co et hemmeligstemplet e-post med et vedlegg merket ?Strictly Confidencial?. Vedlegget inneholdende Kværners strategi for å imøtegå Kjell Inge Røkkes oppkjøp. Uheldigvis ble bokstavene a og e byttet, og e-posten endte ikke hos Kværner, men i innboksen til eieren av domenet kvearner.com. Eieren åpnet vedlegget og viste det til en medarbeider. Det ble det bråk av. »
Under mellomtittelen » Skyldig » framgikk det videre:
» I 2001 ble de to dømt i Tingretten for å ha skaffet seg kunnskap om en bedriftshemmelighet på en urimelig måte, men ble senere frifunnet av Lagmannsretten. Frifinnelsen ble denne uken opphevet, og Tingrettens dom blir dermed stående.
Høyesterett legger i kjennelsen vekt på at hovedtiltalte opprettet domenet kvearner.com for senere å selge det, og at han selv hadde lagt til rette for å motta
e-post som egentlig skulle vært sendt til Kværner. »
I artikkelen intervjues statsadvokat Erik Moestue i Økokrim om behovet for retningslinjer ved registrering av domenenavn. Til slutt het det dessuten:
» Saken skal nå tilbake til Lagmannsretten for straffeutmåling. I Tingretten ble de tiltalte dømt til tretti dagers fengsel. Eieren ble i Tingretten dømt for forsøk på utpressing, men ble senere frifunnet for dette i Lagmannsretten. »
Artikkelen var illustrert med et portrettbilde av Kjell Inge Røkke, og bildeteksten lød:
» E-POST MOT RØKKE: De to mennene åpnet en feilsendt e-post om hvordan Kværner skulle bli kvitt Kjell Inge Røkke. Nå er de dømt av Høyesterett. »
Tirsdag 1. juli kom Finansavisen med en én-spaltet notis med tittelen » Ikke utpressing – ikke dømt «. Notisen lød:
» I en artikkel fredag 27. juni omtalte Finansavisen Høyesteretts kjennelse i saken om de to som åpnet en e-post som skulle til Kværner. Vedlegget til denne e-posten var merket ?strictly confidential? og omtalte strategisk viktig informasjon i forbindelse med Kjell Inge Røkkes oppkjøp av Kværner. Finansavisen presiserer at Høyesterett kun tok stilling til om de to personene på en urimelig måte hadde skaffet seg kunnskap om en bedriftshemmelighet. Her opphevet Høyesterett Lagmannsrettens frifinnelse. Dette punktet skal nå til ny behandling i lagmannsretten. Høyesterett behandlet ikke spørsmålet om utpressing, som de to var dømt og senere frifunnet for. »
KLAGEN:
Klageren er hovedmannen i den omtalte e-post-saken. Om bakgrunnen skriver han bl.a.:
«Faktum er at undertegnede ble frifunnet på begge tiltalepunkt i Gulating Lagmannsrett i 2002. Statsadvokaten (Erik Mostue) fra Økokrim anket frifinnelsen til Høyesterett. Høyesteretts kjæremålsutvalg avslo å behandle spørsmålet om utpressing (straffelovens §266). Selve tiltalen besto av to deler: a) Brudd på straffelovens §266 – forbrytelse med strafferamme på 5 års fengsel, b) Brudd på straffelovens §405a – forseelse med strafferamme på 3 mnd fengsel.»
» Det vil si at jeg er endelig frifunnet for utpressing og det som gjensto var et spørsmål om lovanvendelsen i fra Gulating lagmannsrett vedrørende §405a (som altså er en forseelse) var riktig. Høyesterett ville altså ikke vurdere hvorvidt jeg hadde forbrutt meg på §405a, men kun om lovanvendelsen var riktig. Det vil si at Høyesterett ikke avsa noen ny dom.
Dersom Høyesterett kom frem til at lovanvendelsen ikke var riktig kunne Høyesterett oppheve frifinnelsen, noe som ikke medfører at Høyesterett avsier noen dom. Det er deretter opp til påtalemyndighetene å vurdere om saken skal opp på nytt i rettsvesenet. »
Og videre om Finansavisens artikkel:
«En må anta at ord som ? hemmeligstemplet e-post ? er brukt for [å] underbygge alvoret i det som jeg i henhold til artikkelen skal være dømt for. E-posten som den opprinnelige straffesaken dreide seg om var en helt ordinær e-post som ikke var merket ? hemmelig ? på noen måte. Teknisk er det ikke mulig å merke eller ? stemple ? e-post slik det hevdes i artikkelen. Dette er relativt viktig fordi en av Finansavisens fremstilling kan forstå at jeg skal ha åpnet noe som var stemplet ? hemmelig ?. Først etter åpning av den ubeskyttede Powerpoint-presentasjonen fremgår det at innholdet er hemmelig eller konfidensielt.»
«Det hevdes også at vedlegget var Kværners strategi for å beskytte seg mot Kjell Inge Røkkes oppkjøpsraid i Kværner. Dette er ikke riktig, da dette var en presentasjon fra Sundal Collier som skisserte en hel rekke alternativer. Kværner fikk også utarbeidet andre alternativer fra andre meglerhus og konsulentselskap. Det er altså ikke snakk om ? den spesifikke strategi ?, slik det kan forstås av artikkelen.»
«Det hevdes videre at ? Nå er de funnet skyldige i Høyesterett ?. Dette er ikke riktig. Artikkelens innhold er i sin helhet både uklar og direkte feilaktig. Dette medfører etter min mening at leserne ledes til å tro at opphevelsen av frifinnelsen gjelder hele tiltalen og ikke bare tiltalens punkt som omhandler §405a. Dette styrkes ved at Finansavisen hevder at ? Frifinnelsen ble denne uken opphevet av Høyesterett og Tingrettens dom blir dermed stående. ? Dette var en dom som også, og i hovedsak omhandler §266 – utpressing. Det siste korrigeres til en viss grad i siste avsnitt selv om dette er motsigende når en tar i betraktning at ? Tingrettens dom blir dermed stående ?.»
«Når journalisten i selve artikkelen kombinerer disse feilaktighetene med kommentarer fra Statsadvokat Erik Moestue, så underbygger Finansavisen det fakta som Finansavisen så gjerne vil beskrive. Denne kombinasjonen med kommentarer fra Statsadvokaten medfører i mine øyne en større troverdighet til at artikkelen er en objektiv beskrivelse av faktum. Dette gjør dermed overtrampet mer alvorlig. »
«Det heter også at saken skal tilbake til Lagmannsretten for straffeutmåling. Dette er ikke riktig da der ikke er noen dom i saken. Kjennelsen opphevde også hovedforhandlingene for §405a, slik at dersom saken skal tilbake til Lagmannsretten, (noe som forøvrig ikke er avgjort pr. 8.9.2003) så blir der nye hovedforhandlinger med ny bevisføring. Resultatet av dette er selvsagt helt åpent i og med at hele saken da skal opp til ny behandling.»
Klageren finner det «særdeles alvorlig» at artikkelen ble slik den ble, sett på bakgrunn av kildegrunnlaget avisen hadde til rådighet. Etter klagerens mening kunne redaksjonen i tillegg også ha kontaktet ham eller hans advokat.
Det framgår at klageren kontaktet Finansavisen 30. juni, og at redaksjonen opplyste at man ville bringe en rettelse dagen etter. 2. juli ble klageren underrettet om at Finansavisen hadde
overlatt saken til sin advokat. Som vedlegg følger kopier av korrespondanse mellom partenes advokater.
For øvrig viser klageren til den spredning Finansavisens artikkel fikk i andre medier via NTB. «Undertegnede har så langt klart å få fjernet 17 artikler i fra de største avisene (inkl NRK tekst-tv) i Norge. I tillegg har jeg fått fjernet flere utenlandske artikler.»
» Undertegnede har hele tiden arbeidet hardt for å forbli anonymisert i alle medier. Dette fordi de påståtte lovbrudd innebærer bruk av ny teknologi på en måte som gjør at familie, venner, naboer som ikke kjenner teknologien vanskelig kan gjøre seg opp noen formening av saken. (…) Selv har jeg vært meget åpen på hendelsen og tiltalen til personer som har grunnlag for å forstå hendelsen. Dette gjør at selv om jeg er anonymisert i de fleste artikler, så er skadevirkningene tilnærmet like omfattende som om navnet fremkom. »
Som vedlegg følger også kopi av Høyesteretts kjennelse, foruten brev fra kst. statsadvokat Erik Moestue, som også 30. juni ble kontaktet av Finansavisens journalist, » med henblikk på å rette opp åpenbare feil, for eksempel overskriften samt store deler av artikkelen for øvrig .»
TILSVARSRUNDEN:
Finansavisen , ved advokat Jon Tenden, «bestrider at den innklagede artikkel er av et slikt innhold eller har blitt til på en slik måte at Vær Varsom Plakaten er overtrådt». » Det må være åpenbart at klager tapte saken i Høyesterett når det gjaldt det prinsipielle spørsmål om straffbar overtredelse av straffeloven § 405a. Høyesterett fant at den feilsendte e-posten inneholdt ? bedriftshemmelighet ? som klager hadde skaffet seg kunnskap om ? på urimelig måte ?. Høyesterett la således til grunn at klagers opptreden etter lagmannsrettens faktum var straffbar, og at klager følgelig var ?skyldig? i overtredelse av strl. § 405a. »
Avisens advokat mener derfor det ikke er riktig som anført av klageren «at Høyesterett ikke ville ? vurdere hvorvidt jeg hadde forbrutt meg på § 405a, men kun om lovanvendelsen var riktig ?. Høyesterett vurderte nettopp hvorvidt A og B var ?skyldig? i brudd på straffeloven § 405a, og kom enstemmig til at dette var tilfelle. Finansavisens artikkel gir derfor et dekkende uttrykk for realiteten i Høyesteretts kjennelse. »
«Klager hevder at innholdet i ingressen ? Nå er de funnet skyldige i Høyesterett ? samt artikkelens innhold i sin helhet er ?uklar og direkte feilaktig?, idet Høyesterett kun vurderte spørsmålet vedrørende § 405a og ikke § 266. Selv om klager synes å mene at et brudd på straffeloven § 405a, med en strafferamme på 3 måneders fengsel, er av mindre betydning, har dette åpenbart ikke betydning for riktigheten av ingressens ordlyd.»
» Finansavisen presiserer videre (artikkelens siste avsnitt) at tiltalte ble frifunnet for tiltalen for forsøk på utpressing (straffeloven § 266), og det fremgår klart av artikkelen at Høyesteretts kjennelse kun gjelder tiltalen for urimelig tilegnelse av bedriftshemmelig- heter .»
Avisen advokat påpeker ellers at det ikke er benyttet navn, bilde eller andre identifiserende opplysninger om klageren i artikkelen.
«Finansavisen har imidlertid erkjent at artikkelen er upresis når det i artikkelen heter at ? Frifinnelsen ble denne uken opphevet av Høyesterett, og Tingrettens dom dermed blir stående. ? At Høyesterett ikke avsa fellende dom etter påtalemyndighetens prinsipale påstand, men opphevet dommen, må uansett i denne sammenheng sees på som en juridisk-teknisk nyanse. Denne nyanse vil ikke være kjent eller ha betydning for den alminnelige lesers oppfatning av artikkelens innhold. »
Her anfører advokaten dessuten at den upresise formuleringen ble korrigert i notisen 1. juli. » Finansavisen har dermed beklaget den mindre rettslige misforståelse om at tingrettens dom ble stående etter Høyesteretts opphevelse av lagmannsrettens frifinnelse . Denne misforståelse er uansett ikke et forhold som gjør at Finansavisens artikkel er i strid med noen av bestemmelsene i Vær Varsom Plakaten.»
«Påtalemyndigheten har bekreftet at saken nå er fremmet på ny for lagmannsretten med krav om dom etter Høyesteretts lovforståelse. (…) Det er videre ikke korrekt at ? resultatet er helt åpent? når det gjelder ny domsavsigelse i lagmannsretten, slik anført av klager. »
Klageren konkretiserer klagegrunnlaget ved å vise til Vær Varsom-punktene 4.5, 4.14 og 4.15. «4.5 fordi der ikke foreligger noen rettskraftig dom for §405a eller for §266, 4.14 fordi jeg ikke ble gitt mulighet til å imøtegå påstandene i artikkelen, og 4.15 fordi jeg ikke fikk mulighet til å komme med noen tilsvar, ei heller se/påvirke korrigerende artikkel.»
Ellers fastholder klageren at «det er lovanvendelsen, ut i fra de fakta som er beskrevet i dommen fra Lagmannsretten, Høyesterett skulle ta stilling til. Det tilsier ikke at behandlingen og oppfatningen av saken ved en eventuell ny hovedforhandling, vil bli identisk. Når en nå kan se bort i fra det mest alvorlige tiltalepunkt, så vil fokus måtte endres.»
Klageren finner det derfor uakseptabelt at Finansavisen setter «likhetstegn i mellom sin slutning om at jeg er funnet skyldig, og at jeg er dømt. Dette er et likhetstegn som er feilaktig og som er en tendensiøs fordreining av realitetene i kjennelsen. (…) Det vil si at Finansavisens juridiske vurdering av kjennelsen ikke kan brukes som dekning for å hevde at jeg er ? Dømt for å lese Kværner-epost ?. »
Siden Finansavisen forsvarer denne tittelbruken, stusser klageren over at avisen ga rettelsen 1. juli tittelen » Ikke utpressing – ikke dømt «. «Videre så har Finansavisen fjernet i fra nettstedet den opprinnelige artikkelen…».
Klageren påpeker for øvrig at påstanden om at » Tingrettens dom blir stående «, fremdeles ikke er korrigert av avisen. Lesere av artikkelen den 1. juli 2003 vil fremdeles ha den oppfatning at en opphevelse av frifinnelsen medfører at Tingrettens dom er gjeldende – som betyr at jeg må sone fengselsstraff. »
«Når det gjelder Finansavisens påstand i artikkelen den 1. juli, om at saken kommer opp for ny behandling, så var det på dette tidspunkt ikke avgjort. Det at Finansavisen hevder at påtalemyndighetene nå har bekreftet dette overfor Finansministeren rettferdiggjør ikke de feilaktige påstandene den 1. juli.»
Finansavisen s advokat tilbakeviser igjen at det skulle foreligge brudd på punkter i Vær Varsom- plakaten. Advokaten fastholder at avisen, både i artikkelen 27. juni og i presiseringen 1. juli, «klart [har] angitt at klager ikke formelt er dømt og at spørsmålet i forhold til straffelovens §405a skal opp til ny behandling i lagmannsretten…».
«Når det gjelder Vær Varsom Plakaten punkt 4.14, er det på det rene at det her ikke var tale om ?sterke beskyldninger?. Finansavisen har kun gjengitt innholdet i Høyesteretts kjennelse… Klager hadde således ikke noe krav på å få komme samtidig til orde i dette tilfellet. (…) Klager hadde heller intet krav på å få se redaksjonens rettelse i forkant.»
» Dersom klager ikke var fornøyd med rettelsen eller mente at denne ikke ga uttrykk for klagers synspunkter, hadde klager full anledning til å skrive og be Finansavisen trykke et (anonymisert) tilsvar. Denne rett har imidlertid klager valgt å ikke benytte seg av .»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en nyhetsartikkel i Finansavisen, der det ble opplyst at to personer var «Dømt for å lese Kværner-post». Den ene av de omtalte innklager avisen for å ha gitt en fullstendig feilaktig framstilling av Høyesteretts kjennelse i saken, siden det kun var lagmannsrettens frifinnende lovanvendelse Høyesterett hadde til vurdering. Klageren understreker derfor at han ikke er dømt, og at det altså er opp til påtalemyndigheten å ta stilling til om det skal reises ny tiltale.
Finansavisen finner det åpenbart at klageren tapte sin sak i Høyesterett, og mener den påklagede artikkelen derfor gir et dekkende uttrykk for realiteten i Høyesteretts kjennelse.
Avisen viser til et avsnitt som klargjør hva kjennelsen gikk ut på, foruten at det få dager senere ble publisert en notis som presiserte at klageren ikke var dømt. Slik Finansavisen ser det, har man dermed beklaget «en mindre rettslig misforståelse».
Pressens Faglige Utvalg legger til grunn at klageren i hovedsak gir en korrekt framstilling av Høyesteretts kjennelse, samtidig som Finansavisen i sitt tilsvar har rett i at kjennelsen ikke gikk i klagerens favør.
Etter utvalgets mening må det legges vekt på at Finansavisen formidler klart feilaktige opplysninger som måtte gi leserne forståelse av at de omtalte personene var funnet skyldige og «dømt», mens Høyesterett i realiteten hadde opphevet en frifinnende dom på ett mindre punkt. Utvalget konstaterer at avisen i sin påfølgende presisering indirekte medgir den påklagede artikkelens feilaktige saksframstilling. I tråd med hva utvalget tidligere har uttalt, er imidlertid en slik presisering i etterkant ikke tilstrekkelig til å oppheve det opprinnelige overtrampet.
Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om kontroll av opplysninger som gis, og til punkt 4.4, om at overskrifter ikke skal gå lengre enn det er dekning for i stoffet. Selv om avisen anonymiserte artikkelen, bortfaller ikke kravet om varsomhet i omtalen av saker som må forutsettes å være til stor belastning for de berørte.
Finansavisen har brutt god presseskikk.
Oslo, 18. november 2003
Thor Woje,
Odd Isungset, John Olav Egeland, Liv Ekeberg,
Grete Faremo, Ingeborg Moræus Hanssen, Trygve Wyller