NN mot Dagens Næringsliv
Nettstedet dn.no (Dagens Næringslivs nettsider) la 27. juni 2003 ut en nyhetsartikkel med tittelen » Fengsel for utpressing mot Kværner «. Artikkelen, som var kreditert NTB, hadde følgende ingress:
» Kvaerner ble kvearner og en e-post kom på avveie. Stavefeilen ble til rettssak om utpressing. Nå er en 35-årig Sandnes-mann og en 33-åring fra Sola funnet skyldige i Høyesterett. »
Og videre i artikkelen:
» I 2001 ble de to dømt i Tingretten for å ha skaffet seg kunnskap om bedriftshem-
meligheter på en urimelig måte i forbindelse med Kjell Inge Røkke og Aker Maritimes oppkjøp i Kværner, men ble senere frifunnet av lagmannsretten. Høyesterett opphevet frifinnelsen denne uken, skriver Finansavisen.
Dermed blir dommen fra Stavanger byrett mot en 33 år gammel systemutvikler fra Sandnes på sju måneders fengsel, fem av dem betinget, stående. En medtiltalt 33-åring fra Sola som i byretten ble frifunnet for utpressing, får en straff på 30 dagers betinget fengsel.
I 1999 kjøpte den ene av de to, Sandnes-mannen, domenenavnet kvearner.com for 1000 kroner. Kort tid etter begynte han å motta e-post som skulle vært sendt til Kværners nesten identiske kvaerner.com.
Sommeren 2000 sendte Sundahl Collier & co en hemmeligstemplet mail med et vedlegg merket ?Strictly Confidencial? (strengt hemmelig) til feil e-post adresse. Vedlegget inneholdt Kværner-styrets strategi for å stanse Kjell Inge Røkkes oppkjøpsraid. Mailen havnet i innboksen til Sandnes-mannen. Han leste vedlegget, og viste e-posten til 33-åringen som satt i samme kontorområdet, før de to varslet Sundal Collier.
De to mennene fikk et tilbud om 100.000 kroner, noe de avslo. 35-åringen mente prisen burde være minst to millioner kroner. Høyesterett legger i kjennelsen vekt på at hovedtiltalte opprettet domenet kvearner.com, og at han selv hadde lagt til rette for å motta e-post som egentlig skulle til Kværner, skriver Finansavisen. »
2. juli la dn.no ut en ny NTB-melding, denne gang med tittelen » Feil om Kværner-dom «. Teksten lød:
» NTB omtalte 27. juni en kjennelse i Høyesterett i saken mot to menn som mottok en feilsendt og hemmeligstemplet e-post som skulle til Kværner. Saken ble også publisert på dn.no. Det er feil at Høyesterett har kjent de to skyldig i saken.
Høyesterett opphevet frifinnelsen etter tiltalepunktet om at de to på urimelig måte skaffet seg bedriftshemmeligheter. Det er opp til påtalemyndigheten å avgjøre om dette punktet skal opp til ny behandling i lagmannsretten. De to mennene ble i lagmannsretten også frikjent etter tiltalepunktet om forsøk på utpressing, og dette punktet ble ikke behandlet av Høyesterett. Frikjennelsen fra lagmannsretten er dermed rettskraftig.
Bakgrunnen for saken er at en e-post fra Sundal Collier til Kværner sommeren 2000 ble feilsendt til kvearner.com. De to mennene fikk dermed tilgang til et strategidokument merket ?Strictly Confidential?, i forbindelse med Kjell Inge Røkkes oppkjøp av Kværner. »
KLAGEN:
Klager er hovedmannen i den omtalte e-post-saken. Han anfører at overskriften » Fengsel for utpressing mot Kværner «, og artikkelen, framsetter » en rekke uriktige ærekrenkende påstander «. Klageren mener tittelen «gir klart inntrykk av at det foreligger en dom i saken og at Høyesterett har vurdert spørsmålet om utpressing. Ingenting av dette er riktig.»
«Faktum er at undertegnede ble frifunnet på begge tiltalepunkt i Gulating Lagmannsrett i 2002. Statsadvokaten (Erik Mostue) fra Økokrim anket frifinnelsen til Høyesterett. Høyesteretts kjæremålsutvalg avslo å behandle spørsmålet om utpressing (straffelovens §266). Selve tiltalen besto av to deler: a) Brudd på straffelovens §266 – forbrytelse med
strafferamme på 5 års fengsel, b) Brudd på straffelovens §405a – forseelse med strafferamme på 3 mnd. fengsel.»
» Det vil si at jeg er endelig frifunnet for utpressing og det som gjensto var et spørsmål om lovanvendelsen i fra Gulating lagmannsrett vedrørende §405a (som altså er en forseelse) var riktig. Høyesterett ville altså ikke engang vurdere hvorvidt jeg hadde forbrutt meg på §405a, men kun om lovanvendelsen var riktig. Det vil si at Høyesterett ikke avsa noen ny dom. Dersom Høyesterett kom frem til at lovanvendelsen ikke var riktig kunne Høyesterett oppheve frifinnelsen, noe som ikke medfører at Høyesterett avsier noen dom. Det er deretter opp til påtalemyndighetene å vurdere om saken skal opp på nytt i rettsvesenet. »
«I og med at det fremgår av artikkelen at det ble en rettssak om utpressing og at dette settes sammen med påstander om at undertegnede nå er funnet skyldig i Høyesterett, så kan ikke dette forstås på noen annen måte enn at Høyesterett har avsagt en dom vedrørende utpressing.»
Klageren mener også at artikkelen må «oppfattes som om hele dommen ble opphevet av Høyesterett og at dette implisitt betyr at dommen fra Stavanger byrett (nå tingrett) blir stående.»
Videre påpeker klageren «en unøyaktighet» når det gjelder omtalen av en » hemmeligstemplet mail «. Klageren mener dette forsterker inntrykket av at han kjente til hva vedlegget til
e-mailen inneholdt. » Dette er ikke riktig. Det var ingen informasjon i emailen som skulle tilsi at vedlegget (en åpen Powerpoint-presentasjon) var å betrakte som hemmelig.(…) Det er heller ikke mulig å merke et vedlegg ?Strictly Confidential?, slik det fremgår av artikkelen. Dette fremkommer først i Powerpoint-presentasjonen når den åpnes. »
«En annen unøyaktighet som trolig er valgt for å forsterke inntrykket og alvorlighetsgraden av hendelsen er påstanden ? Vedlegget inneholdt Kværner-styrets strategi for å stanse Kjell Inge Røkkes oppkjøpsraid ?. Dette er heller ikke riktig. Vedlegget var ett av flere forslag/ presentasjoner som styret i Kværner fikk av eksterne konsulenter for å imøtegå Kjell Inge Røkkes oppkjøp i Kværner. Det er ikke riktig at dette var ? Kværner-styrets strategi ?. »
Videre skriver klageren:
» Undertegnede har hele tiden arbeidet hardt for å forbli anonymisert i alle medier. Dette fordi de påståtte lovbrudd innebærer bruk av ny teknologi på en måte som gjør at familie, venner, naboer som ikke kjenner teknologien vanskelig kan gjøre seg opp noen formening av eventuelle straffbare forhold. (…) Selv har jeg vært meget åpen på hendelsen og tiltalen til personer som har grunnlag for å forstå hendelsen og hva tiltalen opprinnelig bygget på. Dette gjør at selv om jeg er anonymisert i de fleste artikler inkludert denne, så er skadevirkningene tilnærmet like omfattende som om navnet fremkom. »
Klageren opplyser at artikkelen ble publisert flere dager før han hadde fått Høyesteretts kjennelse forkynt, noe han i seg selv finner kritikkverdig. Det framgår at klageren 1. juli
sendte en e-mail til dn.no, der han ba om at artikkelen ble fjernet fra nettstedet . Klageren forventet samtidig publisering av «en korrekt versjon og en beklagelse».
For øvrig er klageren tilfreds med at dn.no «har iverksatt noen tiltak for å redusere skaden», blant annet ved å publisere NTBs rettelse 2. juli. «De har videre (slik jeg oppfatter det) sikret at artikkelen ikke er søkbar igjennom DN.no?s egen søkefunksjon.»
» Det DN.no ikke har gjort er å fjerne artikkelen eller å re-route artikkelen til den korrigerende/riktige artikkelen. Dette innebærer at alle som har en etablert lenke til http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article54359.ece samt alle søkeroboter som Google, Kvasir, Altavista og så videre, fremdeles vil bidra til å publisere feilaktig informasjon fra DN.no. Jeg vil hevde at DN.no?s forsøk på å hindre at deres egen søkerobot ikke finner artikkelen, ikke endrer DN.no?s ansvar for hva som er publisert. »
TILSVARSRUNDEN:
Dn.no s redaktør er enig i klagerens saksframstilling og «erkjenner naturligvis at vi har et redaksjonelt ansvar for sakens innhold selv om den er researchet og fremstilt av NTB, (men i hovedsak hentet fra Finansavisen).»
» Da NTB-dementiet forelå ble det publisert med samme plassering og utstyr som den opprinnelige feilaktige artikkelen. I ingressen ble det eksplisitt nevnt at den feilaktige artikkelen hadde vært publisert på dn.no. Den ble samtidig i tråd med klagerens ønske fjernet fra dn.no, både i selve nettavisen og i arkivet. Vi levde i den (gode) tro at artikkelen dermed var endelig slettet, også fra eksterne søkemotorer. »
«Når det gjelder klagerens innsigelser om at den feilaktige artikkelen kunne søkes opp via Kvasir, Google og en del andre søkemotorer er det bare å si at dette var utenfor vår kunnskap. Så snart klageren gjorde oss oppmerksom på dette, endret vi våre tekniske rutiner slik at dette ikke lenger er mulig, og heller ikke i fremtiden vil være mulig når vi sletter artikler fra dn.no?s artikkelbase. I vår kontakt med klageren har vi beklaget dette. »
«Det var under tvil vi valgte å fjerne artikkelen som inneholdt feil fullstendig. Den vil aldri mer kunne finnes igjen. Tvilen skyldes altså ikke at vi er uenig i at vi brakte feil opplysninger, men hvilken fremgamgsmåte som er den riktige når en sak må dementeres i en internettavis.»
Sekretariatet ba klageren klargjøre om klagen ble opprettholdt, eller om redaksjonens beklagelse var tilstrekkelig til å si at saken hadde løst seg i minnelighet.
Klageren meldte tilbake at klagen opprettholdes, siden han mener det å hindre en redaksjons egen søkerobot i å finne en artikkel, ikke er det samme som å fjerne den.
» At redaktøren i dn.no ikke visste at artikkelen lå tilgjengelig på deres nettsted frem til min klage den 13.08.2003, bør således ikke frita dn.no fra ansvaret for publisering av
feilaktig informasjon. Jeg vil hevde at dn.no burde hatt systemer for å sikre at slikt ikke oppstår og at mangel på slike rutiner ikke bør virke formildende .»
Dn.no «kan ikke se annet enn at vi hele tiden har gjort det vi kunne for å rette opp feilen og begrense de eventuelle skader klageren er påført.» Selv om den feilaktige artikkelen fortsatte å være tilgjengelig via andre søkemotorer, minner redaksjonen om at saken gjelder en anonymisert artikkel. «Uten at dette er det mest sentrale poenget i avgjørelsen om hvorvidt vi har brutt med god presseskikk, vil vi hevde at skaden nok er svært begrenset.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en NTB-melding på dn.no (Dagens Næringslivs nettsider), med tittelen «Fengsel for utpressing mot Kværner» og med Finansavisen som kilde. Den ene av de omtalte innklager nettavisen for å ha gitt en fullstendig feilaktig framstilling av Høyesteretts kjennelse i saken, siden det kun var lagmannsrettens frifinnende lovanvendelse Høyesterett hadde til vurdering. Klageren understreker derfor at han verken er kjent skyldig eller dømt, og at det altså er opp til påtalemyndigheten å ta stilling til om det skal reises ny tiltale.
Klageren er tilfreds med at redaksjonen raskt fjernet den opprinnelige artikkelen fra sine egne nettsider og samtidig brakte en rettelse fra NTB, men stiller spørsmål ved at artikkelen lenge etter var å finne via andre søkemotorer.
Dn.no mener hele tiden å ha gjort det redaksjonen kunne for å rette opp feilen og begrense de eventuelle skader klageren er påført. Selv om den feilaktige artikkelen uforutsett skulle ha vært tilgjengelig via andre søkemotorer, minner redaksjonen om at klageren var anonymisert. Dn.no opplyser at tekniske rutiner er endret for å hindre ytterligere spredning.
Pressens Faglige Utvalg viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om å kontrollere at opplysninger som gis er korrekte. I det påklagede tilfellet legger utvalget til grunn at dn.no har videreformidlet en NTB-melding som igjen var basert på opplysninger fra Finansavisen. Selv om enhver redaksjon har et uomtvistelig selvstendig ansvar for hva den publiserer, finner utvalget det i dette tilfellet vanskelig å klandre dn.no for at man stolte på NTBs vurdering og brakte meldingen videre.
Utvalget anser det som godtgjort at det var redaksjonens klare intensjon å fjerne den opprinnelige meldingen så raskt som mulig, men registrerer at rutinene sviktet når det gjaldt å sjekke om så også var skjedd ved bruk andre søkemotorer enn nettstedets egen. På den annen side konstaterer utvalget at redaksjonen raskt brakte en rettelse da den ble gjort kjent med saken.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at dn.no ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 18. november 2003
Thor Woje,
Odd Isungset, Liv Ekeberg,
Grete Faremo, Ingeborg Moræus Hanssen, Trygve Wyller