NN mot Hamar Arbeiderblad

PFU-sak 098/03


SAMMENDRAG:
Hamar Arbeiderblad (HA) brakte 4. august 2003 en nyhetsreportasje på side 3 med tittelen » Dramatisk båttur fikk lykkelig slutt » og følgende ingress:

» Natt til lørdag lette redningsskøyta Kastor og en politibåt etter NN og sønnen XX (9) fra Hamar. De skulle med båt til Eidsvoll og var nesten framme da de måtte søke ly for været. »

Det framgår at far og sønn var ute i en 16 fot stor åpen båt en onsdag, og var ventet til Eidsvoll fredag kveld. Da de ikke dukket opp, ble det igangsatt leting. Lørdag morgen ble helikopter tatt i bruk, og kort tid etter ble de to savnede observert i et skogkratt nord for Minnesund. «Det var redningsmann Arne Olav Dullum på Kastor som fikk øye på dem i kikkert etter tips fra helikopteret.» Redningsskøytas fører, Tormod Stokke, opplyser at de to «var våte og kalde, men i god form og glade for å bli funnet».

» XX (9) fikk komme om bord i redningsskøyta der han ringte hjem til mor som hadde hatt noen vonde timer. Deretter fortsatte far og sønn turen til Eidsvoll.

– Det var veldig dårlig vær, og båten de to hadde var ikke egnet til sånt vær. De hadde gjort det rette når de gikk til land. Der er positivt at begge hadde redningsvest, men de burde hatt mobiltelefon så de kunne gitt beskjed om hvor de var, sier Stokke. »

Som illustrasjon til reportasjen brukte avisen et bilde av far og sønn ombord i båten sin, fortøyd langs redningsskøytas side. Bildeteksten lød:

» VÅTE OG KALDE: Far og sønn var våte og kalde etter uværet, men i godt humør da de ble funnet. Fra venstre redningsmann Arne Olav Dullum på redningsskøyta Kastor, XX (9) og NN. FOTO: REDNINGSSKØYTA KASTOR «.

Reportasjen ble også lagt ut på avisens nettsider.

KLAGEN:

Klager er NN, som reagerer på avisens framstilling av hendelsen. » Ingen har spurt meg om min versjon. (4.14). Noen samtidig imøtegåelse av påstander har ikke funnet sted, jeg har måttet hevde tilsvarsrett…». Klageren viser til innlegg han hadde på trykk i HA 7. august, under tittelen » Egenreklame og ingen dramatikk «.

» Jeg savner grunnlag for å gå ut med navn, spesielt barnets navn. Det foreligger gode grunner for ikke [å] gjøre det (4.8)… familietvister er en god grunn, noe som også ligger bak formuleringen ? Dette må isolert løses privat ? i mitt innlegg i HA. »

» Det ble gitt aksept til fotografering i den forståelse at dette var noe redningsskøyten ønsket for intern dokumentasjon av eget arbeid. (…) Mao sitter redningselskapet her på informasjon en må forutsette at de har restriksjoner på å bruke. (…) Påstandene om ?våte?, ?kalde? og ?uvær? bestrides. »

Og dessuten: » HA har skaffet bildet direkte ifra redningselskapet, og har da vært en aktiv pådriver i en prosess i forhold til kilde jeg oppfatter som symbiotisk… «. Her viser klageren til Tekstreklameplakatens punkt 6, om å unngå ukritisk videreformidling av PR-stoff, idet han mener det redningsselskapet har levert avisen er egenreklame.

Klageren reagerer også på at det på avisens nettsider, så sent som dagen før innsendelsen av klagen til PFU, ikke er gjort noen kopling av reportasjen til hans innlegg med forsøk på imøtegåelse.

TILSVARSRUNDEN:
Hamar Arbeiderblad (HA) mener hendelsen med klageren og hans sønn ble omtalt på en nøktern og grei måte, med Redningsselskapet og politiet som hovedkilder. Avisen påpeker at klageren i artikkelen får ros for håndteringen av situasjonen. «Bildet som brukes, er tatt av mannskapet på Redningsselskapets båt ?Kastor?, og viser en lykkelig far og sønn.»

» Vi ønsket i tillegg å få høre klagerens og hans sønns versjon, men lyktes ikke med det, tross omfattende arbeid med å få klageren i tale. (…) Vi fortsatte i flere dager å kontakte klageren, og da vi endelig lyktes med å få kontakt, ønsket han ikke å snakke med oss. Vi
mottok derimot dagen etter vår siste henvendelse til ham, hans innlegg som ble trykket
7. august .»

«Da vi fikk tilgang til Redningsselskapets bilder valgte vi å trykke det fordi ikke minst det skulle illustrere en sak som var svært positiv for klageren. Vi var ikke kjent med at klageren ikke ønsket offentliggjøring av bildet, og konkluderte med at Redningsselskapet hadde avtalt bruken av bildet med klageren. »

Avisen «gjør også oppmerksom på at det er vanlig å bruke bilder fra redningsinstitusjoner ved leteaksjoner her i landet – jfr. bruk av bilder fra Forsvarets Sea-King-helikoptre.» (…) «At bruken av bildet også kan være god PR for Redningsselskapet er en vurdering som ikke er gjort i denne sammenhengen. Vi mener at å påberope seg brudd på Tekstreklameplakaten er å trekke saken vel langt .»

Klageren kommer i sitt tilsvar med nye opplysninger som han mener er egnet til å belyse den tidligere henvisningen til Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, om ikke å røpe barns identitet i familietvister.

Det framgår at klagerens tidligere samboer og sønnens mor skal ha reagert sterkt på det hun oppfattet som stor fare for barnet. Klageren finner det imidlertid unnskyldelig hvis politiet av den grunn «har latt seg rive med», men mener avisen på selvstendig grunnlag skulle ha kontrollert opplysningene innen de ble publisert. Her sikter klageren til formuleringer som » veldig dårlig vær » og » båten de to hadde var ikke egnet for sånt vær «.

Når det gjelder avisens anførsel om forsøkene på å kontakte klageren, heter det i hans tilsvar at » HA?s påståtte arbeid med å få meg i tale har ikke satt spor etter seg «. Klageren velger å oppfatte avisens tilsvar på dette punkt som etterpåklokskap. Siden han ikke har mottatt noen henvendelser fra HA, kan ikke klageren forstå at han skulle ha uttrykt noe ønske om ikke å snakke med avisen.

Klageren kan heller ikke akseptere avisens forklaring rundt bildebruken, idet han mener HA legger opp til en ansvarspulverisering. » At ukritisk bruk av materiale ifra politi/ redningsselskap/forsvar osv gjøres til ? vanlig mediepraksis ? oppfatter jeg som tragisk… «. «Jeg kan ikke se at den type praksis tjener pressens troverdighet, tvert imot vil slikt føre til en presse som forståes som et talerør for sine kilder, til tider servilt som et mikrofonstativ.»

For øvrig fastholder klageren sin påstand om at HA har tilsidesatt tilsvarsretten ved ikke å ha koplet nettversjonen av den påklagede reportasjen med det innlegg han hadde på trykk i avisen 7. august.

Hamar Arbeiderblad forstår, etter klagerens tilsvar, at han er midt i en barnefordelingssak. «Det var naturlig nok ikke kunnskap vi hadde da artikkelen om redningsaksjonen ble skrevet. Vi kan imidlertid ikke se at det på noen måte kan ha noen betydning for utvalgets vurdering av vår dekning av saken. HA har ikke gitt informasjon om klager eller situasjonen som klager og hans sønn befant seg i under eller etter leteaksjonen, som er
relevant i en eventuell barnefordelingssak. Tvert om har HA slått fast at klageren har opptrådt meget ansvarlig ved å søke inn til land da været ble dårlig.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en nyhetsreportasje i Hamar Arbeiderblad, og på avisens nettsider, om en leteaksjon på Mjøsa etter en savnet båt med far og sønn ombord. Faren klager over at avisen, uten å ha forespurt ham, har brukt bilde av og navn på gutten. Klageren var klar over at han og sønnen ble fotografert av mannskapet på redningsskøyta som fant dem, men trodde dette var til internbruk i Redningsselskapet. Etter klagerens mening har avisen dermed latt seg bruke i et PR-framstøt. Klageren mener også at han burde ha fått komme samtidig til orde med sin versjon av hendelsesforløpet. Han betviler riktigheten av at avisen har forsøkt å kontakte ham. I tillegg reagerer klageren på at avisen på sine nettsider ikke koplet reportasjen sammen med et tilsvar han noen dager senere fikk på trykk.

Hamar Arbeiderblad hevder å ha gjort gjentatte forsøk på å kontakte klageren. Avisen var ikke kjent med at klageren ikke ønsket offentliggjøring av bildet, men avviser at bildebruken skulle ha noe med tekstreklame for Redningsselskapet å gjøre. Samlet sett mener redaksjonen å ha laget en nøktern nyhets-reportasje som snarere gir klageren ros enn ris.

Pressens Faglige Utvalg viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.» Utvalget har flere ganger påpekt at dette også må gjelde når opplysninger kommer fra politiet eller beslektede instanser.

I det påklagede tilfellet kan utvalget forstå klagerens umiddelbare reaksjon på omtalen og bildebruken, siden reportasjen kom uforberedt på ham. På den annen side finner ikke utvalget grunnlag for å si at avisen har foretatt seg noe krenkende overfor klageren eller hans sønn. Etter utvalgets mening er reportasjen gitt en nøktern form og er holdt i en positiv tone. Utvalget kan ikke se at artikkelen inneholder påstander eller beskyldninger av en art som automatisk skulle ha utløst retten til samtidig imøtegåelse.

Utvalget merker seg ellers at klageren kort tid etter fikk publisert sin versjon av hendelsen gjennom eget tilsvar, som avisen for øvrig med fordel kunne ha laget en lenke til på sine nettsider.

Hamar Arbeiderblad har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 21. oktober 2003
Thor Woje,
Odd Isungset, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Camilla Serck-Hanssen, Jan Vincents Johannessen