Froland kommune v. rådmann Jens Kr. Morken mot Agderposten

SAMMENDRAG:
Agderposten hadde mandag 23. juni 2003 et førstesideoppslag med tittel «Doper urolige pasienter». I henvisningsteksten het det:

«For å spare penger ble seks demente beboere flyttet til en åpen avdeling ved Froland sykehjem. Flyttingen har gjort noen av dem så urolige at de må medisineres for å takle sin nye tilværelse. ? Å bruke medikamenter på demente mennesker har ingen annen effekt enn å slå dem ut. I praksis er dette doping, sier psykolog Åse Marit Nygård.»

Hele side 7 i samme avis var viet den omtalte avdelingen ved sykehjemmet. Sidetoppen hadde tittel » Doper demente pasienter «. Her het det i ingressen:

«Froland: For å spare penger ble den skjermede enheten ved Froland sykehjem lagt ned. Nå gis demente beboere beroligende medisin for å takle den nye tilværelsen.»

Senere i artikkelen:

«Etter to måneder på den åpne avdelingen viser det seg at den kommunale sparekniven nå har gjort beroligende medisiner nødvendig for flere av beboerne. Flere av de demente pasientene må medisineres for å takle den nye tilværelsen på
den åpne sykehjemsavdelingen. ? Noen måtte få ekstra medisin. Men om dette blir vedvarende er for tidlig å si, bekrefter tilsynslege Kristen Heimdal ved Froland sykehjem.»

På avisens spørsmål senere i artikkelen: «- Da doper man ned beboerne?» svarer legen: «- Doping er et veldig ladet uttrykk, selv om det ikke er helt ukorrekt vil jeg nødig bruke det. Jeg velger å si at vi bruker beroligende medisiner, sier legen.»

(?)

«I praksis er dette doping. Faglig sett er det meget forkastelig, dette er ikke å behandle i det hele tatt. Det kan virke som det går på rettssikkerheten løs, sier (psykolog Åse Marit) Nygård til Agderposten.»

En annen artikkel er et intervju med to pårørende om hvordan deres slektninger har det etter nedleggingen av den skjermede enheten. Det framgår også av en faktaramme på samme side at disse pårørende har klaget nedleggingen inn for Helsetilsynet i Aust-Agder. Siden inneholder også et intervju med en representant for Norsk Sykepleierforbund, omtale av et brev fra Froland overformynderi til kommunen ved ordføreren, samt et intervju med ordføreren om saken.

Onsdag 2. juli 2003 har Agderposten en artikkel over to spalter inne i avisen, med tittel » Helsetilsynet vil følge medisinering nøye «. Artikkelen gjengis i sin helhet:

Froland: Klagen på nedleggingen av demensenheten ved Froland sykehjem nådde ikke frem. Men Helsetilsynet i Aust-Agder vil følge medisineringen av pasientene nøye.

– Det er ikke lenge siden flyttingen fant sted og vi kan ikke ut fra de enkeltsakene vi har behandlet, se at det har vært stor økning i medisinering av demente pasienter ved Froland sykehjem. Dette må vurderes over tid, sier fungerende fylkeslege Torunn Starheim til Agderposten.

Helsetilsynet i Aust-Agder har ikke funnet at de seks demente beboerne som ble flyttet fra demensenheten ? Paviljongen ? til den åpne sykehjemsavdelingen til nå har fått økt medisinering på grunn av omorganiseringen.

Krever rapport

– Ut fra de opplysninger som foreligger, kan vi ikke si om medisineringen har økt mye. Vi har ikke sett på alle medisinalutskriftene i denne omgang. Dette må vi se på over tid. Vi har derfor bedt kommunen om å utarbeide en rapport om bruk av medikamenter, som skal leveres om fem måneder. Vi vil følge med på medisineringen nøye, sier Starheim.

Agderposten kunne i forrige uke fortelle at enkelte pasienter er blitt gitt beroligende medikamenter som følge av flyttingen. Helsetilsynet i Aust-Agder vil nå følge med på hva som skjer i tiden framover.

– Forsvarlig

For selv om Helsetilsynet, ut fra klagesakene, fant at Froland kommune gir forsvarlig helsetjeneste ved sykehjemmet, er man skeptisk til kuttene som er gjort.

– Det er de svakeste av de svake som her rammes i en spareprosess. All forskning og kunnskap tilsier at demente får best behandling ved trygge omgivelser og kvalifisert personell. Men Froland kommune har valgt å kutte slik at det rammer sårbare mennesker. Vi vil i tiden fremover nøye følge kommunens tjenestetilbud, sier Starheim.»

På Agderpostens debattside 8. juli 2003 var det gjengitt et leserbrev med tittel » Eldreomsorg. Senil dementeavdelingen i Froland «. Leserbrevet var signert kommunens rådmann . Hovedpoenget i leserbrevet var at det i Agderposten ble presentert som et faktum at kommunen, og dermed dens ansatte på sykehjemmet , doper ned pasienter som et ledd i innsparing og omorganisering.

«Det er det motsatte som er faktum. Det er ikke økt medikamentbruk ved sykehjemmet i fylket med lavest medikamentbruk. Helsetilsynet har nå også selvsagt bekreftet dette «, het det blant annet i leserbrevet .

KLAGEN:
Klager er Froland kommune ved rådmannen . I klagen heter det:

«Etter at fylkeslegen hadde gått igjennom saken og funnet at kommunen ikke hadde økt medisineringen for noen av pasientene kom det en artikkel i avisen den 2. juli som også vist i vedlegg. Kommunen reagerte på vinklingen av den siste artikkelen som kom etter at fylkeslegen hadde slått fast at ingen av pasientene som var omhandlet i oppslaget den 23. juni hadde fått økt medisinering etter omorganiseringen, jfr. også her vedlegg fra fylkeslegen. Dette ble gjort i et innlegg som ble sendt avisen den 2. juli kl 1259. Innlegget er i dag enda ikke tatt inn i avisen .

Jeg klager med dette Agderposten inn for Pressens Faglige Utvalg idet jeg mener avisen har kommet med uriktige påstander om at kommunen doper sine pasienter.

Dernest klages over vinklingen og innholdet i avisartikkelen den 2. juli etter at fylkeslegen har slått fast at kommunen selvsagt ikke driver med doping.

Endelig klages over at avisen ikke tar inn kommunens innlegg oversendt avisen den 2. juli.

Klageren skriver:

«Årsaken til klagen er at avisens påstander for det første er fullstendig feil, men det viktigste er at avisen gir inntrykk av at kommunen, og dermed våre ansatte, doper pasienter. Dette oppfattes som en sjikane av vårt helsepersonell som vi ikke kan akseptere og doping-påstandene burde vært dementert, og det på fremskutt plass.»

TILSVARSRUNDEN:
Agderposten bestrider i sitt tilsvar alle de tre punktene i klagen, og skriver:

«Bruken av uttrykket «dopes» i relasjon til medisinering av urolige demente pasienter kan selvsagt diskuteres og er tildels et skjønnsspørsmål.» Avisen mener det var grunnlag for å bruke et slikt uttrykk. Når det gjelder Fylkeslegens undersøkelser, gjelder denne ifølge avisen to enkelttilfeller som «ikke kan brukes som grunnlag for en så generell konklusjon som rådmannen trekker, eller skulle ønske avisen ville trekke i avisartikkelen 2. juli. Dette forsterkes av at kommunen er pålagt å rapportere om de endelige konklusjoner etter flyttingen av de demente innen 5 måneder. Endelig bemerkes fra vår side at leserinnlegget som rådmann Morken sendte avisen 2. juli faktisk sto på trykk 8. juli. Her kom blant annet en helg innimellom, samtidig som feriefravær gjorde at mailadressen for debattinnlegg ikke ble sjekket hver dag. Da innlegget ble oppdaget, kom det på trykk så raskt som det var praktisk mulig.»

I tilsvaret heter det videre at avisen «selvfølgelig ikke har hatt til hensikt å sjikanere ansatte i Froland kommune. Vi har simpelthen gjort en helt vanlig journalistisk jobb basert på den uro ikke bare de demente pasientene følte over å bli flyttet fra en egen avdeling, men som også de pårørende har følt ‑ og som i tillegg har uroet Fylkeslegen og dermed overordnede helse‑ og tilsynsmyndigheter. Dårlig kommuneøkonorni gir seg mange utslag, og vi tror ikke ‑ slik rådmann Morken åpenbart frykter ‑ at leserne først og fremst vil klandre de ansatte i Froland kommune for å gi et dårlig og kritikkverdig helsetilbud.»

Klageren opprettholder klagen og skriver:

«Faktum i saken er at Agderposten på bakgrunn av henvendelse fra personer som har motsatt seg omorganiseringen, og som for sikkerhets skyld hadde klaget til fylkeslegen før pasientene ble flyttet, har fremsatt påstander om at Froland kommune doper sine pasienter og dermed benytter medisinering som virkemiddel fremfor normal menneskelig pleie og omsorg.»

«Dette er ikke riktig og savner ethvert grunnlag i faktum. Faktum er at vi etter flyttingen ikke har økt medisineringen, hverken for de som fremstår i reportasjen eller for andre.»

«Fylkeslegen har slått fast at Froland kommune ikke har økt medisinering for de to som fremstår i media og som reportasjen bygger på. Fylkeslegen konkluderer derfor ikke overraskende med at Froland kommune gir en forsvarlig helsetjeneste til sine innbyggere. Dertil kommer at Froland sykehjem generelt ligger på et lavere medisinforbruk enn andre sykehjem i alle fall i vårt fylke.»

«Agderporten har således i sine oppslag den 23. juni overhodet intet grunnlag for sine påstander.»

«Det er derfor underlig å se hvilken holdning Agderposten fortsatt legger til grunn når redaktøren sier følgende: «Når det gjelder Fylkeslegens undersøkelse, gjelder disse to enkelttilfelle og kan ikke brukes som grunnlag for en så generell konklusjon som rådmannen trekker, eller skulle ønske avisen ville trekke i avisartikkelen den 2. juli. «»

«De eneste fakta i saken er at de to tilfelle som er undersøkt etter klage ikke stemmer med avisens påstander. Dertil kommer det generelle bildet som nevnt ovenfor og som heller ikke underbygger avisens påstander.»

«Det skal også nevnes at på det tidspunkt reportasjen sto i avisen, var det bare 4 pasienter som var flyttet (innbefattet de to klagesakene). Ingen av disse hadde fått økt medisinering.»

«Tilsynslegen ga ikke uttrykk for at de pasienter som var flyttet hadde fått økt medisinering, han ga generelt uttrykk for at det ikke var uvanlig at senile pasienter til tider må medisineres, Froland sykehjem er i så måte intet unntak, og han tok under alle omstendigheter avstand fra bruk av ordet doping. Det kan ikke være overraskende for noen at det brukes medisiner på syke mennesker. Også uten flytting vil de senile, og for øvrig andre pasienter, medisineres.»

«Det er forstemmende at avisen lar seg bruke av en pressgruppe på denne måte og dermed skaper frykt og feilaktig inntrykk av våre tjenester for særlig kommunens eldre som absolutt burde vært forskånet for dette. Det samme gjelder våre ansatte som ser frem til avisens beklagelse.»

«Når det gjelder etterfølgende intervju med fylkeslegen, finner jeg ikke grunnlag for å kommentere dette idet ordvalget, dersom man skal tro avisen, ikke synes å stemme med de faktiske forhold. Og vi har lært at man ikke skal tro alt man leser.»

Agderposten, v. ansvarlig redaktør, starter sitt siste tilsvar med å betvile faktum i klagerens tilsvar.

«Det er nå kommunens påstand at ingen av pasientene, som ble flyttet fra den skjermede demensavdelingen til åpen sykehjemsavdeling, er blitt utsatt for økt medisinering etter flyttingen. Vi understreker at dette er en påstand som jeg mener ikke er korrekt. En påstand som kommunen heller ikke kan dokumentere. Til grunn for kommunens påstand brukes deler av Helsetilsynet i Aust‑Agders behandling av de to (tidligere omtalte) klagesakene, samt det som angivelig er utsagnene til tilsynslege Kristen Heimdal. I våre øyne er dette overhode ikke nok til å slå fast at ingen er blitt utsatt for økt medisinering i flytteprosessen.»

Med hensyn til hva tilsynslegen sa til journalisten, fastholder avisen at legen sa det som er gjengitt i avisen, på tross av at han ifølge klageren senere skal ha benektet dette. Avisen ber om å bli trodd på at journalistene ikke dikter opp sitater og meningsinnhold i sitt arbeid.

Avisen viser ellers til uttalelsene fra fungerende fylkeslege i artikkelen 2. juli (gjengitt i sin helhet over) som fylkeslegen selv leste gjennom og godkjente før den sto på trykk.

Klageren har, etter avsluttet tilsvarsrunde, sendt sekretariatet nok et brev, der det gjentas at et klagepunkt er påstandene om doping i første artikkel, som ifølge klageren ikke har noe holdepunkt, at avisens uriktige påstander rammer de ansatte og skaper et galt bilde av kommunens helsetjenester. Klageren anfører ellers at man anser seg å være renvasket av fylkeslege og helsetilsyn.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, Froland kommune, mener Agderposten brøt god presseskikk i to nyhetsartikler om nedleggelsen av en skjermet avdeling for demente pasienter ved kommunens sykehjem. Ved å hevde at kommunen «Doper urolige pasienter», mener klageren at avisen på uakseptabel måte har rammet de ansatte og skapt et feilaktig bilde av kommunens helsetjenester. Klageren anser seg renvasket av en undersøkelse gjennomført av fylkeslegen.

Agderposten avviser klagen og peker på at undersøkelsen bare gjaldt to av pasientene, og at uttalelser fra både tilsynslege og fylkeslege ga avisen grunnlag for å gi de innklagede artiklene den form de fikk.

Pressens Faglige Utvalg vil generelt påpeke at det er en sentral oppgave for pressen å sette et kritisk søkelys på hvordan offentlige myndigheter opptrer overfor ressurssvake enkelt-individer og grupper. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 1.5, der det heter: «Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.»

Ut fra dette mener utvalget at Agderposten var i sin fulle rett til å ta for seg forhold ved kommunens sykehjem, herunder medisineringen av demente, slik det skjedde i avisens første artikkel. Utvalget kan imidlertid forstå at Froland kommune oppfattet påstanden om doping av pasienter som særlig uheldig og feilaktig, sett i lys av at rapporten fra fylkeslegen i etterkant ikke støttet opp om denne påstanden. Utvalget anser imidlertid at påstanden, på publiseringstidspunktet, måtte vurderes som akseptabel, sett på bakgrunn av kildeuttalelser.

Når det gjelder den oppfølgende artikkelen, da fylkeslegens rapport forelå, anser utvalget at avisen på en tydeligere måte burde ha klargjort at det ikke hadde vært belegg for den opprinnelige påstanden om doping av pasienter.

På dette punkt har Agderposten opptrådt kritikkverdig.

Oslo, 23. september 2003
Thor Woje,
Odd Isungset, John Olav Egeland, Liv Ekeberg,
Grete Faremo, Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen