Gunnar Sollund mot Framtid i Nord
Framtid i Nord (FiN) brakte torsdag 24. april 2003 , på side 15, et omfattende leserinnlegg angående den mye omtalte Svanhild Jensen-saken og » Aksjonen mot barnevernet i Kvænangen «. I innlegget tar skribenten, Gunnar Sollund, de barnevernansatte i forsvar. «De har utført det arbeidet som de etter barnevernloven er pålagt å gjøre. Men aksjonistene har framstilt de barnevernsansatte som forbrytere.» Det vises til tidligere avisinnlegg «forfattet av mennesker uten kjennskap verken til barnevernet, barnevernloven eller saken».
Foruten kritikk av kommunens rådmann, ordfører og en skolerektor, retter innsenderen mot slutten av leserbrevet skytset mot Framtid i Nord, som «det fremste talerøret for aksjonistene»:
» Avisens ensidige framstilling av saken har bidratt sterkt til heksejakten på de ansatte i barnevernet. For utenforstående er det neppe kjent at redaktøren er i nær familie med familien Jensen og at hans ektefelle – journalist i FIN – er i nær slekt med samme familie. Redaktøren har ?glemt? å fortelle sine lesere om denne koblingen, fordi det ikke gagnet saken hans. Det er på tide at noen bringer FIN inn for Pressens faglige utvalg. Jeg antar at avisen mottar pressestøtte, og da må det kunne stilles et minimum av presse-etiske krav til balansert og redelig framstilling av en sak som denne. For så langt har ikke avisen gjort et eneste forsøk på å få fram andre sider ved saken enn de redaktøren har personlig interesse av som talerør for aksjonistene. »
På lederplass i samme avis (side 6), under tittelen » Taushetsplikten opphørt, men for hvem? «, tar redaktøren for seg Sollunds leserlinnlegg. Det opplyses at Sollund er «pedagogisk konsulent i Kvænangen kommune, og far til en av de ansatte ved sosialkontoret i kommunen». Videre heter det om manuset til Sollunds innlegg:
» Som forside til brevet hadde Sollund brukt det offisielle følgeskrivet Kvænangen kommune bruker når de sender ut meldinger. På hver side av brevet var det også anmerket hvor faksen kom fra, nemlig Kvænangen kommune. Brevet var også sendt midt i beste arbeidstid 15. april. »
Og senere i lederen:
» Sollund påstår med ettertrykk at redaktøren har unnlatt å nevne at han er i nær familie med Svanhild Kristine Jensen og hennes familie. Her er det bare en ting å gjøre, nemlig kommentere på ekte nordnorsk vis. Påstanden er ?dikt og forbainna løgn?. Redaktøren er så langt han kjenner til ikke i nærheten av å være i familie med hverken familien Jensen, eller noen andre i Kvænangen for den saks skyld. Sollund sier videre at redaktørens ektefelle er i slekt med familien Jensen. Vel, det stemmer. Av den grunn har hun hverken tale, stemme eller uttalelsesrett i denne saken. »
I lederen påpekes det at «den andre siden» i Svanhild Jensen-saken «har fra dag én nektet å uttale seg… ut over kommunens advokat». » Sett fra FiNs side er det ikke noe som kunne vært bedre enn om alle fikk slippe til med det de hadde å si. (…) Hvis det er slik at ingen flere får uttale seg skulle man gå ut fra at rådmannen konfronterer Sollund med brudd på taushetsplikten. Noe Sollund gjør til gangs overfor andre i sitt innlegg. »
KLAGEN:
Klageren , Gunnar Sollund, bekrefter at han er far til en av de ansatte i barnevernet i Kvænangen kommune, og at han selv er kommuneansatt. Han viser til at han også tidligere har hatt på trykk et innlegg med kritikk av Framtid i Nords rolle i Svanhild-saken. Det klageren imidlertid reagerer på etter lederartikkelen 24. april, er at «redaktøren [har] nektet å ta inn mitt tilsvar på hans leder».
Klageren mener dette viser «redaktørens manglende vilje til å gi en balansert framstilling». » Det viser videre at han avskjærer de han angriper gjennom sin avis fra å kunne ta til motmæle mot de usannheter han fremsetter. Jeg finner det også underlig av en redaktør å skrive et personlig brev til undertegnede i stedet for å ta mitt innlegg inn i sin avis .»
Som vedlegg følger kopi av klagerens refuserte innlegg og brevet redaktøren sendte ham. I redaktørens brev gjøres det oppmerksom på at «både familien Jensen og Framtid i Nord ved flere anledninger har tatt opp problemene de beskriver rundt barna til de barnevernsansatte. Også angrepene på de barnevernsansatte er nevnt. I disse tilfellene har det blitt gått i mot enhver form for ?hevn? eller trakassering. (…) Jeg ser frem til å møte deg ansikt til ansikt slik at vi kan snakke om det du eventuelt har på hjertet. »
For øvrig tar klageren opp påstander redaktøren kom med i et tilsvar i en tidligere PFU-sak (sak 053/03 – Lene Oxlund mot Framtid i Nord), og som han ber om å få vite kildene til.
Klageren har senere pr. telefon utvidet klagegrunnlaget til også å omfatte det forhold at lederartikkelen 24. april sto i samme avis som hans innlegg.
TILSVARSRUNDEN:
Framtid i Nord s redaktør viser til at Sollunds innlegg også ble publisert i Nordlys dagen før, dvs. 23. april, men da uten kritikken mot FiN. «I min lederartikkel svarte jeg på det som hadde fremkommet dagen før. Jeg henviste også leserne til leserbrevet som var på trykk, og kommenterte det direkte angrepet på meg som person. Jeg gjorde også leserne oppmerksom på hvilken rolle Sollund har/hadde i saken, slik at all tvil om det skulle være blåst.»
«Sollund mener at han i tillegg til angrepet på aktører i saken samme dag, inklusive Framtid i Nord, skulle ha en samtidig kommentar til det som stod i lederartikkelen. Det mente ikke vi. Sollund kom senere med et nytt leserbrev. Dette brevet var av samme karakter som det første. Altså intet nytt i saken. Framtid i Nord valgte på den tiden og stoppe alle leserbrev som bare malte på det samme gamle. Kun de med nye innfallsvinkler fikk sine ytringer på trykk.»
» Framtid i Nord mener at en lederartikkel, som i tillegg til å kommentere, er et tilsvar på et angrep gjort dagen før i en annen avis, bør ha rom for også å inneholde svar av samme karakter som den ytring leseren kommer med .»
Klageren fastholder at han mener det bryter med god presseskikk at «redaktøren hindret meg i å svare på beskyldninger og rette opp direkte usannheter framsatt i lederen». » Inntrykket av redaktørens motvilje mot å gi saken en balansert framstilling forsterkes ved at Framtid i Nord like etter trykket flere leserinnlegg som samsvarte med redaktørens syn i saken… «. (Kopi av debattside i FiN 26. april vedlagt).
For øvrig merker klageren seg at redaktøren ikke har gitt noe svar på hvorfor han i stedet for å ta inn leserinnlegget som svar på hans leder, sendte et personlig brev. Klageren mener framgangsmåten er en bekreftelse på at redaktøren «ikke ville la mitt svar på hans leder bli kjent for offentligheten». I tillegg etterlyser klageren redaktørens forklaring på påstander i sitt tilsvar i PFU-sak 053/03.
Framtid i Nord s redaktør opplyser at klagerens rolle i Svanhild-saken ble tatt opp i kommunestyret, i kjølvannet av PFUs behandling av Lene Oxlunds klage. «Jeg har videre mottatt signaler fra ansatte om at de kommer til å stå frem og støtte Framtid i Nord, og bekrefte det som har stått på trykk hvis Sollund fortsatt står på at avisa lyver.» For øvrig viser redaktøren til sitt første tilsvar.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder primært at Framtid i Nord (FiN) ikke har villet ta inn et tilsvar til en lederartikkel der klageren ble utsatt for kritikk i forbindelse med den såkalte Svanhild Jensen-saken i Kvænangen. Lederartikkelen gikk i rette med et innlegg klageren hadde på trykk i avisen samme dag. Klageren, som er far til en av de ansatte i barnevernet, mener avisen ved ikke å publisere hans siste innlegg, forsterker inntrykket av redaktørens generelle motvilje mot å gi Svanhild-saken en balansert framstilling. I denne sammenheng finner klageren det underlig at redaktøren i stedet valgte å sende ham et personlig brev.
Framtid i Nord påpeker at klagerens innlegg hadde stått på trykk i Nordlys dagen før, og at det i lederartikkelen ble vist til at innlegget også sto i samme FiN-utgave. Om det refuserte innlegget forklarer avisen at det var av samme karakter som det første, og altså ikke tilførte saken noe nytt.
Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, der det blant annet heter at tilsvar ikke skal utstyres med redaksjonell, polemisk replikk. Utvalget har flere ganger uttalt at heller ikke ordinære leserinnlegg skal utstyres med slik redaksjonell «hale».
Utvalget mener det bryter med intensjonene som ligger til grunn for det nevnte Vær Varsom-punktet når en redaksjon, som i det påklagede tilfellet, svarer på et leserinnlegg i samme avis. Slik utvalget ser det, har redaksjonen også utnyttet sin posisjon i strid med de presseetiske normer ved å kommentere innlegget, for så å stenge spaltene for tilsvar. Etter utvalgets mening bør aviser unngå å avslutte en debatt med et polemisk innlegg fra redaksjonen selv.
Framtid i Nord har brutt god presseskikk.
Oslo, 21. oktober 2003
Thor Woje,
Odd Isungset, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Camilla Serck-Hanssen, Jan Vincents Johannessen