Adv. Bergny Ofstad Karlsen (p.v.a. klient) mot TV 2

PFU-SAK NR
PFU-SAK NR. 063/03

KLAGER:

Adv. Bergny Ofstad Karlsen (p.v.a. klient)

ADRESSE:
Pb. 1272, 9505 Alta

TELEFON/TELEFAX:

SENDEKANAL:
TV 2 (Dokument 2)

PUBLISERINGSDATO:
19.02.2003

STOFFOMRÅDE:
Sosial/helse

GENRE:
Fjernsynsdokumentar

SØKERSTIKKORD:
Barns identitet

REGISTRERT:
12.05.2003

BEHANDLET I SEKR.:
12.05.2003; tilsvarsrunden innledet

BEHANDLES I PFU:
26.08.2003

FERDIGBEHANDLET:
26.08.2003

BEHANDLINGSTID:
104 dager

KLAGEGRUPPE:
Privatperson (advokatklage)

PFU-KONKLUSJON:
Ikke brudd på god presseskikk

HENVISNING VVPL.:
(4.8)

RETTSBEHANDLING:

OMTALE/ANONYM.:

MERKNADER:

TV 2 sendte onsdag 19. februar 2003 en dokumentar under tittelen «Evne til omsorg». Saken handler om Svanhild Jensen, som har to døtre på henholdsvis 7 måneder og 2,5 år. Foreldreansvaret er delt mellom henne og faren, men det framgår at moren har det daglige ansvaret for barna. Videre framgår det at Svanhild har gått gjennom en IQ-test, og at hun ifølge denne skal være moderat psykisk utviklingshemmet. Det opplyses om at hun på den bakgrunn vil bli fratatt barna. I dokumentaren ser vi Svanhild sammen med barna.

KLAGEN:
Klageren, en advokat på vegne av barnas far, har ikke sett programmet. «Jeg må derfor basere meg på det jeg har hørt fra andre om programmet?Programmet skal være et ?dokumentar-program? hvor Svanhild Jensen og hennes ?kamp? mot barneverntjenesten i Kvænangen kommune ble omtalt. I programmet ble ikke bare Svanhild Jensen, men også begge barna vist frem og nevnt med navn».

Klageren kan ikke se at det foreligger forhold «som tilsier eller legitimerer at hovedregelen om ikke å røpe barns identitet kunne eller burde fravikes. Pressen har ? etter mitt skjønn mot bedre vitende ? valgt å kjøre frem saken med et ensidig fokus på IQ-testen? På den måten blir ikke bare barna identifisert, men de blir til de grader stigmatisert: De er ikke bare barn i en barnevernsak, men de er barna ?til den evneveike mora fra Burfjord?. Dette gjør identifiseringen av barna ytterligere belastende og betenkelig». Videre anfører klageren at «det sentrale for barnas far er at TV 2 på en utilbørlig måte har skaffet seg tillatelse fra
Jensen til eksponering av barna på TV og dermed sørget for at de blir rikskjendiser i denne saken».

Sekretariatet ba TV 2 om kopi av dokumentaren før saken kunne realitetsbehandles.

TV 2 sendte kopi av dokumentaren sammen med et svarbrev på klagen.

TILSVARSRUNDEN:
TV 2 viser til at kanalen nå har sendt klageren en kopi av programmet . «Som det vil fremgå av kopien var redaksjonen svært oppmerksom på de forhold som klageren påpeker. Uten å gå i detalj peker vi på at barnas identitet ble vernet så langt vi fant det mulig».

TV 2 viser til at «når saken omtales vil nødvendigvis de voksne parter måtte medvirke. Det følger av dette at en viss identifikasjon av de berørte barna vil skje». Redaksjonen anfører at den ikke har nevnt fulle navn. «Bilder av det eldste barnets ansikt ble ikke vist, og øvrige klipping skjedde med siktemål ikke å identifisere barna som sådanne. Man må legge til grunn at barna og saken allerede var kjent i lokalsamfunnet. Hensett dette er det imidlertid TV 2s oppfatning at barna ikke vil kunne hevdes å være identifisert ut over den snevre krets som allerede kjente saken. Ved vurderingen ble det også lagt til grunn at barna er svært små. TV 2 la også til grunn at dokumentaren, av hensyn til barna, ikke ville kunne vises på et senere tidspunkt. I lys av sakens natur og hensynet til de impliserte var man også i nær dialog med morens øvrige familie for å kvalitetssikre behandlingen».

Klageren hadde ingen ytterligere kommentarer.

Sekretariatet meddelte TV 2 at klageren ikke hadde mer å tilføye, men ba om en snarlig tilbakemelding dersom kanalens første skriv ikke var å betrakte som et fullverdig tilsvar.

TV 2 meddelte at kanalen ønsket å komme med tilleggsbemerkninger, basert på en redegjørelse fra produksjonsselskapet bak dokumentaren. I dette tilsvaret anfører TV 2 at «våre første umiddelbare merknader ble gitt i lys av at advokat B. Ofstad Karlsen opplyste at hun ikke hadde sett programmet og at hun baserte seg på det hun hadde ?hørt fra andre om programmet?. Vi fant det således rimelig allerede ved oversendelsen av dokumentaren å gi noen innledende kommentarer, slik at disse sammen med filmen eventuelt kunne medføre at klagen kanskje ble trukket eller justert».

TV 2 anfører: «Det er ukorrekt og urimelig å beskrive situasjonen som om ?TV 2 på en utilbørlig måte har skaffet seg tillatelse fra Jensen til eksponere barna på TV og dermed sørge for at de ble rikskjendiser i denne saken??TV 2 mener at den brede tilnærmingen, også mot Svanhild Jensens støtteapparat, ivaretar hennes interesser på en god og forsvarlig måte. TV 2 er derfor sterkt uenig i at det ligger noe ?misbruk av Svanhild Jensens følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft?».

Videre avviser TV 2 at barnas «identitet røpes gjennom ?navns nevnelse, med bilde og gjennom geografisk plassering av tvisten?. Som det framgår av filmen nevner Svanhild Jensen det første av to fornavn på sin ene datter i sammenhengen med at hun formidler den aktuelle testens forløp. Utover dette forekommer ikke barnas navn i andre sammenhenger, ei heller nevnes hjemstedet Burfjord i programmet. Valgene er gjort helt bevisst». Igjen påpekes det at den eldste datteren er fotografert slik at hun ikke kan gjenkjennes, og at den syv måneder gamle søsteren «umulig» kan gjenkjennes på bakgrunn av bildene.

«Det er TV 2s overbevisning at slike saker må kunne omtales, men da på en måte som ivaretar barnas interesser og behov. TV 2 mener at dette prinsippet er oppfylt på en presseetisk akseptabel måte i denne dokumentarfilmen?Barna stigmatiseres ikke i programmet som barna ?til den evneveike mora fra Burfjord?, slik advokat Ofstad Karlsen hevder. Tvert i mot vil filmen veie opp for og utfylle bildet som ellers er tegnet. I filmen møter man en mor som både reflekterer, har evne til innlevelse, og som gjennom daglige gjøremål, nettopp med sine to barn, viser evne til omsorg og ansvar».

TV 2 anfører at kanalen ikke har tatt utskrift av programmet, da klagen ikke dreier seg om noe som ble uttalt i sendingen.

Klageren hadde heller ingen kommentarer til TV 2s tilleggskommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et dokumentarprogram på TV 2 om en kvinne som mistet omsorgsretten over sine to mindreårige barn etter en IQ-test. I programmet ser man både kvinnen og barna, og det framgår at barnas foreldre ikke bor sammen. Klageren, en advokat på vegne av barnas far, mener TV 2 på en utilbørlig måte har skaffet seg tillatelse fra moren til eksponering av barna på TV. Klageren kan ikke se at det foreligger forhold som tilsier eller legitimerer at hovedregelen om ikke å røpe barns identitet kunne eller burde fravikes. Etter klagerens syn blir søsknene stigmatisert som barna til den evneveike moren i programmet, og gjør identifiseringen ytterligere belastende og betenkelig.

TV 2 avviser at kanalen har oppført seg utilbørlig, og viser til at programmet er gjort i nært samarbeid med moren og hennes familie. Kanalen mener den har vernet barnas identitet så langt det var mulig, og viser til at kun det ene av barnas navn framkom én gang. Ut over dette nevnes ikke barnas navn, ei heller hjemstedet i programmet, påpeker TV 2. Fjernsynskanalen hevder at klippingen skjedde med siktemål ikke å identifisere barna, og at de ikke kan identifiseres ut over den krets som allerede kjenner saken. Redaksjonen viser til at den i sin vurdering har lagt til grunn at barna var svært små, og at programmet ikke skal vises igjen av hensyn til barna. TV 2 mener også at barnas mor kommer godt ut av dokumentaren.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at striden omkring den omtalte kvinnens omsorgsevne har vært omtalt i en rekke medier over lang tid forut for programmet, og at kvinnens identitet også er kjent. Utvalget mener TV 2 sto fritt til å la den omtalte moren stå fram med sin versjon av omsorgskampen, men viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, der det heter: «Når barn omtales, er det god presseskikk å tenke gjennom hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barna. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernsaker, eller rettssaker».

I det påklagede tilfellet mener utvalget at programmet tegner et positivt bilde av barnas mor, og at omtalen neppe framstår som belastende for de involverte. Utvalget bemerker også at programmet først og fremst handler om hvorvidt den omtalte IQ-testen kan måle kvinnens evner som mor i framtiden, og noterer seg at hun ikke er anklaget for omsorgssvikt.

Når det gjelder identifiseringen av barna, merker utvalget seg at disse er henholdsvis syv måneder og to og et halvt år. Utvalget kan vanskelig se at det minste barnets ansikt skiller seg fra andre spedbarns, slik at det kan gjenkjennes av utenforstående. Etter utvalgets mening kan heller ikke det eldste barnet identifiseres ut over den krets som allerede kjenner familien. Utvalget viser til at barnets ansikt knapt er synlig i programmet, og mener bruken av barna i dette tilfellet må aksepteres, sett i lys av at anklagene er rettet mot kvinnens evner som mor.

TV 2 har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 26. august 2003
Thor Woje,
Annette Groth, Sigrun Slapgard,
Grete Faremo, Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen