Professor Olav Riste mot NRK
NRK Dagsnytt og Politisk Kvarter i radio hadde om morgenen 27. mars 2003 nyhetsinnslag basert på intervju med historieprofessor Olav Riste. De tidlige Dagsnytt-innslagene ble introdusert slik:
» USA bygger opp styrkene sine i Nord-Irak. Det var nødvendig å gå til krig mot Saddam Hussein, mener kjent norsk historieprofessor. (…) Krigen mot Irak er nødvendig, mener historieprofessor Olav Riste. FN-resolusjonen fra ifjor advarte Irak mot alvorlige følger hvis landet ikke fulgte påleggene de fikk. Derfor forsvarer Riste krigen, også uten et nytt FN-vedtak, selv om det er et valg mellom pest og kolera. »
Riste: «- Dersom ein framleis ikkje gjekk til krig mot Irak, så ville ein jo måtte byggje ned det militære presset som låg i alle dei styrkane som er samla i området, og dermed akseptere at FN var makteslaus i situasjonen. Gradvis så ville sansksjonane bli letta, og Saddam da få frie hender til å fortsette som før. »
Reporter: » Professor Olav Riste er forskningssjef ved Institutt for forvarsstudier og ekspert på forsvars- og utenrikshistorie. Han er en av få intellektuelle som nå sier at krigen mot Irak er et nødvendig onde. -Diktatorer forstår bare ett språk, nemlig makt. Det viste Jugoslavias president Milosevic. Sier Riste »
Riste: » – Ein prøvde så lenge som mogleg med forhandlingar, og stadig nye forhandlingar med Milosevic, og han ga til dels inntrykk av at han ville rette seg etter krava, og så vart det ikkje noken framgang likevel, og til slutt så gjekk da NATO til militær aksjon, og det var jo da den militære aksjonen som fekk Milosevic til å gi seg. »
Reporter: » Olav Riste er oppgitt over at norske krigsmotstandere, slik han ser det, ikke har gode alternativer til krigen. »
Riste: » – Og bare dette med å snakke om at inspektørane måtte få mer tid og mer tid og mer tid – altså et inspeksjonsregime kan ikke vare i all evighet, det vil forvitre. »
Reporter: » – Hva ville det ha ført til igjen?
Riste: » – Da ville Saddam gå ut som den store seierherre… ville få etter hvert da meir og meir frie hender til å fortsette sin politikk. »
I Politisk Kvarter senere samme morgen, ble intervjuet med Riste introdusert på denne måten:
» Det var nødvendig å gå til krig, sier kjent historiker. (…) Medan krigen held fram, seier en kjend norsk historikar at krigen mot Irak er naudsynt og rett. Olav Riste, forskningssjef ved Institutt for forsvarsstrudier og spesialist i norsk utanriks- og forsvarshistorie, seier det fins fleire døme på at krig av og til er det minste av fleire onder. Derfor gjorde amerikanerane og britene rett i å gå til krig, sjølv utan eit nytt FN-vedtak, seier Riste. »
Riste: » – Vel, det var spørsmål om de hadde noko alternativ. Jeg tror at vi må gå tilbake til resolusjonen 1441 og spørje kva det var som var med i den resolusjonen – den var samrøystes – kva dei egentlig meinte med den resolusjonen. Resolusjonen erklærer jo at situasjonen er en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet, og at det vil bli ?serious consequenses? om Irak ikkje rettar seg etter resolusjonen. Så kan ein sjølvsagt dikutere det vidare om ein burde hatt ein resolusjon til som eksplisitt ga klarsignal for krig mot Irak, men det er egentlig eit prosedyrespørsmål. »
Reporter: » Historiker Olav Riste mener altså det britisk-amerikanske angrepet på Irak godt kan forsvares. Riste er en av tilsynelatende få norske intellektuelle som støtter bruken av militær makt mot et regime ingen egentlig liker. Olav Riste sier ?Historien har flere eksempler på at krig er en nødvendig siste utvei. »
Riste: » – Hvis vi ser på det som skjedde i forhold til Kosovo og forholdet til Jugoslavia, så hadde vi også der ein situasjon der ein prøvde så lenge som mulig med forhandlingar, og stadig nye forhandlingar med Milosevic, og han ga til dels inntrykk av at han ville rette seg etter krava, og så vart det ikkje noko framgang likevel, og til slutt så gjekk da NATO til militær aksjon, og det var jo da den militære aksjonen som fekk Milosevic til å gi seg. »
Reporter: » – Du er spesialist på andre verdenskrig, hva slags parallell ser du der? »
Riste: » – Vi hadde jo denne situasjonen i slutten av tredveåra, når Hitler-Tyskland for alvor begynte sin ekspansjonspolitikk, og da med Tsjekkoslovakia som eit høgdepunkt i oppspelet til krigen – og da var det jo hard kritikk, ikke minst frå dei små lands side, og frå norsk side, mot stormaktene for at dei ikkje gjekk til handling… at dei ikkje aksjonerte mot Hitler-Tyskland, men tillot at Tyskland da skritt for skritt kunne utvide sitt område og nærme seg ein stadig større kontroll over Europa. »
Reporter: » – I dette tilfellet har ikke Irak, i hvert fall ikke de siste åra, angrepet sine naboer?
Riste: » – Nei, det gjorde jo forsåvidt ikkje Hitler-Tyskland heller, så dei fekk det pressa gjennom i ein avtale – München-avtalen – der dei tvinga Tsjekkoslovakia til å gje opp ein stor del av sitt område. I det øyeblikket, så slapp jo Hitler-Tyskland å gå til krig for å utvide sitt område. Dei kunne få det gjennom forhandlingar. »
I introen til en senere Dagsnytt-sending lød det slik:
» Den amerikansk-britiske krigen mot Irak er et nødvendig onde. Det mener historieprofessor Olav Riste, forskningssjef ved Institutt for forsvarsstudier. Han mener det finnes flere historiske eksempler på at krig er nødvendig. Ett av dem er NATOs angrep på Jugoslavia under Kosovo-konflikten. »
KLAGEN:
Klageren , professor Olav Riste, viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4 og fremhever at klagen » går på grovt misvisande innannonsering/referat av mine meiningar om krigen i Irak. Dagsnytt-journalisten bruke her uttrykk som at eg ? sier at krigen mot Irak er et nødvendig onde ? og at ? krigen mot Irak godt kan forsvares ?.» Klageren mener Politisk kvarter gikk «eit langt steg vidare», når intervjuet der ble introdusert slik: ? …seier ein kjend norsk historikar at krigen mot Irak er naudsynt og rett… ? ? Difor gjorde USA og Storbritannia rett i å gå til krig… ?.»
» Ingen av desse påstandane om mine meiningar/utsegner har dekkande grunnlag i det eg har sagt eller gitt uttrykk for. Eg har i intervjuet (og elles) ikkje uttrykt noko om kva eg meiner om krigen. »
«Mitt poeng, slik det også går fram av teksten i nrk.no (utskrift fra NRKs nettsider vedlagt; sekr. anm.), er og var at det samrøystes vedtaket i Tryggingsrådet – resolusjon 1441 – varsla ?serious consequences? fordi Iraks forhold var ein trussel mot internasjonal fred og tryggleik. Frankrike og dei andre som i neste omgang gjekk imot bruk av militære midlar svikta sitt ansvar ved ikkje å legge fram altrenative ?serious consequences?. Dermed sto USA og Storbritannia igjen med eit val mellom ?pest og kolera? – to ulykkelege alternativ: Krig
mot Irak, eller tilbakefall til ein irakisk uthalingsprosess utan det press som den militære oppbygginga representerte.»
Klageren ettersendte kopi av Sunnmørspostens omtale av et festskrift utgitt til hans 70-årsdag. Her heter det at Riste «støttar den amerikansk-britiske krigføringa i Irak». Klageren mener dette «illustrerer korleis ei forvrenging kan bli ei vandrehistorie».
TILSVARSRUNDEN:
NRK Dagsnytt s redaktør, Frode Rekve, gjorde innledningsvis et forsøk på løse saken i minnelighet. I brev til klageren het det bl.a.: «Men rett skal være rett, og det har selvsagt aldri vært vår hensikt å tillegge deg meninger du ikke har. Derfor skal jeg være den første til å beklage at innannonseringene i radiointervjuene kan gi et misvisende inntrykk. Jeg forstår at dette kan ha påført deg ubehag, noe jeg i så fall er svært lei meg for. Med dette håper jeg denne saken er ute av verden, og jeg ønsker deg fortsatt velkommen med synspunkter og til debatt i våre sendinger . »
Klageren meldte tilbake til NRK at han avslo forsøket på en minnelig ordning.
NRK Dagsnytt avga etter dette ordinært tilsvar og oversendte samtidig råopptaket av intervjuet med klageren (utskrift vedlagt). Redaktøren skriver:
«I intervjuet med Riste på radio og det som er gjengitt på nrk.no ? som han for øvrig ikke har noen innvendinger mot ? sier Riste klart og tydelig at det neppe var noe alternativ til krig mot Irak . Han sier også at når FNs sikkerhetsråd vedtok resolusjon 1441, måtte man se i øynene at det kunne bli krig . USA og Storbritannia måtte velge mellom pest og kolera da de bestemte seg for å angripe. I råintervjuet sier dessuten Riste at man må forstå at krig kan være et middel til å stanse en diktator. Han viser dessuten til NATO-krigen mot Jugoslavias eks-diktator Slobodan Milosevich og sier at mange var imot den krigen, men i ettertid ser vi at det var den beste måten å bli kvitt ham på. »
«NRK Dagsnytt siterer ikke Riste ordrett i våre introer til radiointervjuet. Vi mener imidlertid at vi gir et dekkende inntrykk av meningsinnholdet i Ristes uttalelser når vi tolker ham dit hen at ? Krigen mot Irak er et nødvendig onde ? og ?godt kan forsvares? . (?) Gjennom hele intervjuet argumenterer Riste med for at krigen var vanskelig å komme utenom, og han stiller store spørsmålstegn ved om det i det hele tatt var noe alternativ til krig.»
«I intervjuet sier også Riste at krig er et alternativ ifølge resolusjon 1441 . Uttrykket ?Serious consequenses? i resolusjonen betød krig for USA og Storbritannia , sier han. Riste spør hva de andre mente med resolusjonen dersom den ikke kunne bety krig? Han sier også at en ny resolusjon som eksplisitt ga klarsignal for en krig mot Irak egentlig bare ville være et prosedyrespørsmål. Man må være villig til å se at resolusjon 1441 kan føre til krig mot Irak eller ha et alternativ, sier Riste i intervjuet.»
» Vi mener også på dette punktet at vi ikke har tolket Riste galt når vi i innannonseringen til Politisk Kvarter sier at Riste mener at ? krigen mot Irak var naudsynt og rett ?. På direkte spørsmål om det var rett av USA og Storbritannia å gå til krig svarer han at disse stormaktene måtte velge mellom pest og kolera. Han argumenterer mot et fortsatt sanksjonsregime som etter Ristes mening bare ville gi Saddam Hussein frie hender til å fortsette som før. »
NRK anser at klageren » mener noe om krigen mot Irak hele tiden gjennom intervjuene både på radio og nrk.no. På nrk.no er hans meninger gjengitt hele veien. Han har ingen innvendinger mot dette intervjuet som er skrevet av samme journalisten som laget radiointervjuene. I intervjuet får Riste hele tiden spørsmål av typen ? Hva synes du???, ?Mener du?? ? osv.»
Det opplyses til slutt at klageren «ble tilbudt å stille opp i Dagsnytt 18 samme dag (den 27. mars) for å utdype eller forklare sine synspunkter på Irak-krigen på direkten, men takket nei til dette.»
Som vedlegg følger kopi av en redegjørelse redaktør Rekve ba journalisten skrive etter å ha mottatt klagen. Her heter det bl.a. at » verken før, under eller etter intervjuet gjør Olav Riste noe forsøk på å si eller understreke at han personlig ikke vil si noe offentlig om hva han mener om krigen. »
Klageren mener NRKs tilsvar «utmerker seg ved framleis å late som om ?krig mot Irak? var eit eintydig omgrep». (…) «Eg har ingen problem med å godta at ei innannonsering av eit knapt tilmålt innslag i Dagsnytt må avgrensast til to-tre hovudsetningar. Men det blir ufatteleg primitivt når to journalister i eit så viktig medium som NRK let mitt syn… bli redusert til eit slagord-messig innlegg for eller imot ?krigen? .»
Klageren viser til at det eneste han sier på direkte spørsmål om Irak-krigen, «som då alt var i gang», er at » her er vi egentlig i en situasjon der en må velge mellom pest og kolera… «. » Å utlegge dette som om eg meiner at den pågåande krigen ? godt kan forsvares ? eller er ? naudsynt og rett ?, et så grovt at eg er frista til å la Erasmus Montanus med sin særeigne logikk overta innannonseringa: ?Olav Riste mener at pest eller kolera godt kan forsvares, og er nødvendig og rett. »
Som vedlegg til tilsvaret følger kopi av en redaksjonell presisering i Sunnmørsposten 3. mai, på bakgrunn av den tidligere artikkelen om festskriftet til klageren.
NRK Dagsnytt synes klageren fremstiller saken «som om han hele tiden har vært mest opptatt av å fortelle hvilken ulykke en ensidig amerikansk-britisk aksjon mot Irak ville være. Men i intervjuet ha ga den 26. mars og innslagene som ble kringkastet 27. mars ga han et helt annet inntrykk. »
«Olav Riste mener at han på direkte spørsmål om det var rett av USA og Storbritannia å gå til krig uten et nytt FN-vedtak, bare har sagt at dette var et valg mellom pest og kolera. Dette
er ikke riktig, han sier mer. Han snakker om pest og kolera, men argumenterer i svaret videre bare for ?kolera? – altså det ene alternativet, krig uten en ny FN-resolusjon. »
Etter NRKs mening må det fullstendige svaret klageren gir på spørsmålet, «oppfattes som en støtte til den amerikansk-britiske krigen». » Det er ikke urimelig ut fra dette svaret å slutte at Riste mener at krig selv uten et FN-vedtak, var ? naudsynt og rett ? og ? godt kan forsvares ?.
Videre skriver NRK Dagsnytts redaktør: «At han (klageren) synes vi har gjort det ? ufattelig primitivt ?, må vi dessverre bare ta til etterretning. Etter en samlet vurdering av både de sendte innslagene og råstoffet kan vi vanskelig se at NRK Dagsnytt har gjengitt og tolket Riste på en ? grovt misvisende ? måte, slik han påstår .»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, historieprofessor Olav Riste, anser at NRK Dagsnytt og «Politisk Kvarter» tilla ham meninger han ikke har da redaksjonene introduserte et intervju med ham om krigen i Irak. I introer og mellomstikk ble det brukt formuleringer som at klageren mente » krigen mot Irak er naudsynt og rett » og » krigen mot Irak er et nødvendig onde «. Klageren finner dette grovt misvisende og uten dekning i intervjuet. Tvert imot hevder klageren at han ikke har uttrykt noen som helst mening om Irak-krigen.
NRK Dagsnytt var i første omgang villig til å beklage det, hvis klageren mente introene hadde gitt et misvisende inntrykk, siden det aldri var hensikten å tillegge ham meninger han ikke har. Det medgis at klageren ikke er sitert ordrett i introene, men NRK hevder likevel å ha gitt en dekkende gjengivelse av meningsinnholdet i hans uttalelser. NRK kan ikke forstå klageren når han sier at han i intervjuet ikke har gitt uttrykk for sine meninger om krigen i Irak. For øvrig ble klageren tilbudt å komme til orde igjen i senere sendinger samme dag, noe han avsto fra.
Pressens Faglige Utvalg viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det blant annet heter: «Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet.»
I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at NRK har tillagt klageren et annet ordvalg enn han selv har brukt i intervjuet, og i flere tilfeller utlegger formuleringene som hans mening . Slik utvalget oppfatter det, har det vært klagerens intensjon å bidra med en faglig basert analyse av situasjonen forut for Irak-krigen, med referanser til tidligere konflikter som er løst gjennom krigføring. Utvalget kan forstå klagerens påpekning av at det som fra hans side var ansett for å være objektive vurderinger, av lytterne kan bli mottatt som hans subjektive meninger.
På den annen side mener utvalget at det i politisk kontroversielle saker, der det for pressen er en oppgave å tydeliggjøre for allmennheten hva meningsforskjeller består i, må være rom for å tolke uttalelser. Særlig melder dette behovet seg når lengre utredninger skal knappes ned i tid eller gjengis på trange spaltemål. Ut fra dette finner utvalget det vanskelig å si at NRK har begått et presseetisk overtramp i sin presentasjon av klagerens uttalelser. Utvalget har heller ingen grunn til å tro at redaksjonen mente noe annet enn å formidle hovedinnholdet i klagerens uttalelser på en mest mulig korrekt og dekkende måte.
Ellers legger utvalget til grunn at klageren ikke benyttet seg av tilbudet om å komme til orde igjen samme dag, for derved å kunne rette opp det skjeve inntrykket han mente nyhets-sendingene hadde skapt.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at NRK Dagsnytt ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 17. juni 2003
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, Odd Isungset,
Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen, C amilla Serck-Hanssen