Statskog Finnmark, H/B Tjenesten, v distriktssjef Søren Karlstrøm mot Ságat

«Porsanger lensmannskontor etterforsker hærverk på en gammel fiskerhytte i Badjeluoppdal i Stabbursdalen. – Noen vil jage oss herfra, sier grunneieren».

Oppslaget er illustrert med et bilde fra en snøhvit vidde med en mann og en snøskuter. Det kan skimtes en liten hytte i bakgrunnen, og man ser noen plankebiter i snøen. Bildet oppgis å være tatt av Geir Wulff. I teksten står det:

«Hærverk politietterforskes. Lensmannsfullmektig Reidar Johnsen i Porsanger var raskt på pletten for å etterforske hærverket på fiskerhytta på Storholmen. Sørveggen er revet løs og kastet på elveisen foran hytta».

I teksten går det fram at det ble oppdaget hærverk «på en privat fiskerhytte i Badjeluoppdal i Stabbursdalen i Porsanger kommune. En gammel vegg var revet løs fra hytta, og vegglemmene var kastet på elveisen nedenfor hytta. Hærverket har trolig funnet sted i siste halvdel av februar. Det var spor av sneskuter på isen».

En av de involverte, ikke navngitte, hytteeierne mener «hensikten med hærverket er åpenbart å ødelegge et gammelt kulturminne. Det virker som om noen vil jage oss vekk».

Det opplyses at det har vært hærverk på hytta to ganger tidligere, og at forholdene er anmeldt. «Grunneierne mener det er et klart mønster bak de gjentatte hærverk, hvor motivet synes å være ønske om å fjerne lovlige bygg fra området. Ifølge politianmeldelsen har også Statskog og fylkesmannen investert energi og prestisje for å oppnå samme resultat.». Videre heter det i anmeldelsen at «dersom hærverket er utøvd av offentlig tjenestemann /oppsynsmann kreves vedkommende fradømt retten til å inneha offentlig stilling/oppsynsverv».

Videre omtales en episode fra i fjor sommer da «en gammel privat hytte i Luostejok i Porsanger [ble] utsatt for hærverk og revet ned. Da hytteeieren undersøkte saken, viste det seg at ugjerningen var utført av Statskog/Fjelltjenesten. Også dette forholdet er politianmeldt».

KLAGEN:
Klageren, Statskog Finnmark, H/B Tjenesten, ved distriktssjef Søren Karlstrøm, mener artikkelen inneholder både faktiske feil og presseetiske overtramp. Klageren viser til at den omtalte hytta tilhører avisredaktørens sønn. Videre påpekes det at hytta ikke er et kulturminne, men et bygg oppført i nyere tid. Klageren mener Ságat sår tvil om Fjelltjenestens integritet når avisen antyder at det står «en offentlig tjenestemann/ oppsynsmann bak handlingen».

Når det gjelder omtalen av hytta som ble revet ned i fjor sommer, bemerker klageren at «vedtaket om fjerning var resultatet av lang og grundig saksbehandling, hvor Statskog også benyttet regjeringsadvokaten for å kvalitetssikre arbeidet. Det var ikke på noen måter snakk om hærverk eller noen ugjerning, slik Ságat skriver. Saken gikk over flere år og er godt dokumentert».

Klageren viser til at artikkelen er basert på anonyme kilder og ensidig kildebruk, og at avisen ikke har vernet om sin egen troverdighet ved å omtale redaktørsønnens hytte på en ensidig måte. Videre kritiseres avisen for at andre kilder, som klageren, ikke fikk kommentere saken eller imøtegått insinuasjonene.

TILSVARSRUNDEN:
Ságat viser til at redaksjonen har prøvd å få i stand en minnelig ordning med klageren, uten å lykkes. Redaksjonen avviser at det finnes både faktiske feil og presseetiske overtramp i artikkelen. «Klageren gir også et ufullstendig bilde av den i artikkelen omtalte hytta, og eierforholdene rundt denne?Det korrekte ifølge eierne er at hytta ble oppført i 1946, som gjenreisning av et eldre bygg som ble brent ned av den tyske okkupasjonsmakt i 1944». Videre påpekes det at hytta ble bygd 40 år før området ble vernet i 1986. Hytta oppgis å være 13 kvadratmeter og «eies i dag av Per Arne Pedersen og Hans Arne Wulff. Wulff er sønn av Ságats redaktør og ble medeier i 2000».

Ifølge redaksjonen ble eierforholdet vurdert nøye i forhold til habilitet. «Vi fant at saken hadde betydelig allmenn interesse, og publiserte med bakgrunn i Vær varsom-plakatens paragrafer 1.3, 1.4 og 1.5. Dette, sammen med at redaktørens sønn kun er deleier, gjør at vi
ikke anser artikkelen for å være i konflikt med plakatens § 2.3″. Redaksjonen viser også til at den vurderte «å anbefale at de som ble rammet henvendte seg til en annen avis. Ságat har
imidlertid et særlig ansvar som talerør for den samiske befolkning og som den eneste norskspråklige samiske avis. For samer kan det framstå som uaktuelt å kontakte norsk presse som med rette eller urette kan oppfattes som talerør for den kolonimakt man vil kritisere».

Ságat påpeker at det har vært en langvarig strid mellom staten og samene vedrørende land- og vannrettigheter. «I Ságat er det flere ganger dokumentert og beskrevet overgrep fra statsmyndighetene mot samene i Stabbursdalen. Artikkelen fra 8. mars må forstås i denne sammenhengen. Sitatet i tittelen beskriver lokalbefolkningens oppfatning av å bli jaget vekk av representanter for en for dem usynlig kolonimakt». Redaksjonen mener den kan dokumentere alt den har skrevet » med sikre kilder. Vi har formidlet følelsene til et urfolk som er rammet av overivrig tjenesteutførelse fra en mektig stat».

Klageren viser til «at kontakten jeg har hatt med redaktør Geir Wulff, er et brev jeg mottok 27. mars». I det vedlagte brevet skriver redaktøren at han i denne saken representerer sin sønn. Videre heter det i brevet fra redaktøren:

«Statskog Finnmark skriver i brev av 17.03.2003 til Pressens Faglige Utvalg at ?jeg er kjent med at fylkesmannens miljøvernavdeling i Finnmark har anmeldt oppføringen som brudd på vernebestemmelsene i landskapsvernområdet?. Denne påstand bes dokumentert og kilde opplyst?Sluttlig bes om utførlig redegjørelse for hva Statskog og ansatte i Statskog har foretatt seg i forhold til hytta, samt hvordan Statskog vurderer det hærverket som er utført i 1989, 1997 og 2003».

Klageren «klarer ikke lese ut av brevet at det er en invitasjon til å løse saken i minnelighet».
Klageren kan heller ikke se at Ságats henvisninger til Vær Varsom-punkt 1.3, 1.4 og 1.5 kan frita avisen fra å følge andre punkter, herunder 2.2, 3.2, 4.14 og 4.15. Videre legger klageren ved et brev fra mannen som arvet den omtalte hytta som ble revet i fjor sommer . Der framgår det at den aktuelle hytteeieren fraskriver seg et hvert eierforhold til bygningen fordi den ble erklært ulovlig oppsatt. «Lensmannen i Porsganger kjenner ikke til noen anmeldelse i denne saken».

Ságat presiserer at redaksjonen tok kontakt med klageren telefonisk 8. mars, men at klageren ville avvente klagebehandlingen i PFU. «Klageren fikk altså anledning til å få sin versjon på trykk, men ønsket verken dette eller annen minnelig løsning uten klagebehandling».

Etter Ságats mening er «Geir Wulffs brev til Statskog, 27. mars, saken uvedkommende. Her dreier det seg om en sak mellom Wulffs sønn Hans Arne Wulff og Statskog Finnmark. Geir Wulff representerer sin sønn i denne saken, ikke avisen Ságat. Brevet er skrevet med privat brevpapir, ikke Ságats, og det er presisert at Wulff representerer sin sønn. Vi forstår det dit hen at klageren anser Wulffs brev som en del av saksbehandlingen kontra PFU. Det er det altså ikke».

Redaksjonen viser til at journalisten som tok saken, ikke er i slekt med noen av de impliserte parter. Videre påpekes det at den anonyme hytteeieren ikke er redaktørens sønn, og at
kilden ønsket å framstå anonymt. «Men selv om personnavn ikke er brukt i artikkelen, er stedsnavn nevnt, slik at hytteeierne i realiteten er identifisert i det sjøsamiske lokalmiljøet».
Videre viser redaksjonen til at «det er altså snakk om en samisk lokalbefolkning som føler at representanter for en for dem usynlig statsmakt vil jage dem vekk. Dette er en kjensgjerning
som Ságat har videreformidlet. Ságat fant det ikke nødvendig å ta en ringerunde til regionale og sentrale deler av statforvaltningen for å bringe på det rene om noen av disse følte seg truffet. Vi konstaterer at Statskog Finnmark gjorde det etter å ha lest artikkelen fra 8. mars. Men det går tydelig fram av artikkelen at hytteeierne reagerte mot det som for dem framstår som en ukjent, offentlig, motstander, ikke Statskog spesielt». Videre påpeker avisen at klagerens anførsel om at lensmannen i Porsanger ikke kjenner til noen anmeldelse i saken, » er en direkte usannhet. Vi har vært i kontakt med etterforskeren, som fortsatt ikke levner tvil om at anmeldelse både er innlevert og etterforskes».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i den norsk-samiske avisen Ságat om et angivelig hærverk på en gammel fiskehytte. I artikkelen framgår det at Statskog kan ha hatt befatning med saken. Klageren, Statskog Finnmark, mener Ságat sår tvil om deres integritet når avisen antyder at det står «en offentlig tjenestemann/oppsynsmann» bak handlingen. Videre påpekes det at den omtalte hytta tilhører redaktørens sønn, og at avisen «ikke har vernet om sin egen troverdighet i sin dekning av hytten». Klageren viser også til et brev Statskog har mottatt fra redaktøren etter klagen, hvor redaktøren skriver at han representerer sin sønn. Videre anføres det at artikkelen er basert på en ensidig og anonym kildebruk, og at Statskog ikke har fått imøtegå de indirekte beskyldningene mot etaten. Klageren avviser at Statskog skal ha utsatt en annen hytte for hærverk, slik det hevdes av redaksjonen.

Ságat avviser at den har brutt god presseskikk i dekningen av saken, og viser til at redaksjonen nøye vurderte eierforhold og habilitet. Avisen fant at saken hadde betydelig allmenn interesse, og vektla at redaktørens sønn kun var deleier i hytta. Videre mener Ságat at artikkelen må sees i lys av en langvarig strid mellom staten og samene vedrørende land- og vannrettigheter, og at redaksjonen tidligere har dokumentert overgrep fra statsmyndighetene mot samene i det aktuelle området. «Vi har formidlet følelsene til et urfolk som er rammet av overivrig tjenesteutførelse fra en mektig stat».

Pressens Faglige Utvalg mener Ságat var i sin fulle rett til å sette et kritisk søkelys på Statskogs og andre offentlige etaters håndtering av private hytter i Porsanger, samt myndighetenes behandling av samene.

I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at den omtalte hytta delvis eies av sønnen til redaktøren i Ságat, og at artikkelbildet er tatt av avisens redaktør. Utvalget noterer seg videre at kilden som intervjues om hærverket, er anonymisert, og at slektskapet mellom den ene hytteeieren og redaktøren ikke oppgis i artikkelen. Utvalget merker seg også redaktørens brev til klageren, der det klart framgår at redaktøren er part i saken. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 2.3, der det blant annet heter at redaksjonelle medarbeidere «må unngå dobbeltroller som kan svekke deres troverdighet. Vis åpenhet i forhold som kan påvirke redaksjonelle medarbeideres habilitet».
I lys av det ovenstående framstår det som særlig kritikkverdig at Statskog ikke samtidig fikk imøtegå beskyldningene om at de mistenkes for å stå bak hærverket på fiskerhytta og angivelig har revet en annen hytte ulovlig. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger».

Ságat har brutt god presseskikk.

Oslo, 20. mai 2003
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Trygve Wyller