Kafé å té, v. Ingrid Ellevset mot Aura Avis

PFU-sak 023/03


SAMMENDRAG:
Aura Avis hadde lørdag 14. desember 2002 som hovedoppslag på førstesiden:
» – Sunndalsøra et narkoreir «. Henvisningsteksten lød:

» I et innlegg i Aura Avis i dag skriver avsenderen at Sunndalsøra er i ferd med å bli et narkoreir, den neste fristaden – et mekka for omsetning og salg av narkotika, og der politiet lever i ?Kardemomme by?. I innlegget hevdes det at det selges dop overalt på Øra, også fra enkelte utesteder. Lensmann Hallvard Vermøy ved Sunndal lensmannskontor vil ikke avfeie innlegget, men er uenig i at politiet ikke gjør jobben sin. »

Tittelen og henvisningsteksten var montert inn i et stort arrangert bilde som skulle illustrere heroinmisbruk.

Det omtalte leserinnlegget var plassert øverst på side 7, med tittelen » Overdose i ?hvit? jul » og undertegnet » En fortvilet utflytter «. I innlegget het det blant annet:

» Det står 13-14-åringer utenfor offentlige samlingssteder og røyker hasj, du får kjøpt dop på et utested og når også betjeningen er høyt oppe blant ?englene?, da begynner det å bli ille.

Noe av det verste med denne forferdelige tilstanden er at folk er så likegyldige. Foreldre, VÅKN OPP! Vet dere hva barna deres driver med? Har dere mistet
kontrollen? Og hva med de som virkelig skal ha kontroll, politiet, er dere i Kardemomme by? Er dere klar over at det på et visst utested i sentrum holdes ?åpent? til langt utpå morraskvisten, nesten hver helg og enkelte hverdager, og der er det så absolutt ikke bare alkohol som serveres. »

» En skal glede seg til å komme hjem til jul, det er jo den store festhøytiden hvor alle treffes og har det koselig. Men det er ikke mye koselig å gå ut på byen når en må sitte og vokte glasset sitt i frykt for å bli dopet, for de narkomane er ?spandable?. »

På side 10 i samme avis ble en hel nyhetsside brukt på reportasjemessig oppfølgning av det anonyme leserbrevet . Under hovedtittelen » Innlegg med harde narkopåstander » het det i ingressen:

» Narkotikabruk og narkotikaomsetning på Sunndalsøra er i ferd med å nå til himmels, skal vi tro dagens leserinnlegg i Aura Avis. En sterk vekker til både foreldre, politikere og politi – og ikke minst til ungdommen selv. Men lensmann Hallvard Vermøy vil ikke være med på at politiet lever i Kardemommeby, slik det stilles spørsmål ved i innlegget. »

Hovedartikkelen er i sin helhet basert på intervju med lensmann Vermøy, som også er avbildet. Lensmannen forelegges innsenderens påstand om at det også skal » foregå salg av narkotika ved utesteder på Øra «.

«- Jeg kan ikke kommentere denne påstanden, sier Vermøy i en kommentar til Aura Avis.
– Men kjenner politiet til at det er omsatt narkotika ved utesteder på Sunndalsøra?
– Jeg kan ikke gå ut med opplysninger politiet har i slike saker overhodet, så det kan jeg verken bekrefte eller avkrefte. »

I en underartikkel med tittelen » – Ikke verre her enn andre steder » er ordfører Jan Silseth intervjuet og avbildet. Han sier bl.a.:

» – Det er jo flere påstander her som må gripes fatt i. Deler av disse påstandene, når det gjelder omsetning av narkotika ved enkelte utesteder er jo rett og slett en politisak, som må bevises eller motbevises. »

Om det anonyme innlegget opplyses det at «avsenderen har signert med fullt navn og adresse til redaksjonen».

Tre dager senere, tirsdag 17. desember , kommenterte Aura Avis saken på lederplass, under tittelen » Urovekkende «. Med direkte henvisning til innholdet i lørdagens innlegg, het det bl.a.:

» Noe av det som ble sagt er selvsagt bare påstander, men i sum mener vi innlegget gir et bilde av en utvikling som det er all grunn til å ta på alvor. Som regel oppstår det ikke røyk uten ild. Vi skjønner at lensmannen i Sunndal verken vil bekrefte
eller avkrefte konkrete påstander i innlegget. Men det er verdt å merke seg at det også fra lensmannskontorets side bekreftes at utviklingen i Sunndal er negativ. »

KLAGEN:
Klager er utestedet Kafé å té på Sunndalsøra, ved daglig leder Ingrid Ellevset. Hun reagerer sterkt på avisens publisering av leserinnlegget, med «til dels harde påstander mot et ikke navngitt utested på Sunndalsøra».

» Blant annet blir betjeningen beskyldt for å være ? høyt opp blant englene ?, og utestedet får stempelet som et fristed for omsetning og bruk av narkotika. Den lokale avisredaktøren får også en av sine journalister til å ta utgangspunkt i dette anonyme leserinnlegget, og legger uttalelsene som bakgrunn for å kontakte det lokale politiet for ytterligere kommentarer . Forsida den aktuelle dagen er også voldsom, med en bildebruk som nærmest fungerer som et ytterligere bevis på at påstandene i det anonyme leserinnlegget er sanne. »

«17. desember virker det så som om redaktøren ønsker å begrense skadevirkningene av saken noe, med å si i lederen at noe av det som sto på trykk bare var påstander, før han legger til ? Ingen røyk uten ild ?.»

«I mars 2001 kontaktet vi ved utestedet Kafé å té de lokale avisene nettopp på bakgrunn av dop-ryktene som allerede hadde versert en tid.» (Kopi av reportasje i Driva følger vedlagt.) «Vi ønsket å sette fokus på problemet, for om mulig å vise at dette er et problem vi tar på alvor, og at slike påstander ikke skal få stå uimotsagt. På bakgrunn av dette er det enkelt å identifisere oss, og respons fra kunder, forhandlere og andre forbindelser levner da heller ingen tvil. »

«Dette har skapt til dels store problemer for oss i ettertid. Blant annet kan vi vise til nedgang i omsetningen rett etter at innlegget sto på trykk. Ingen vil identifiseres med ?dop-stedet? Kafé å té, naturlig nok . I tillegg har flere av våre ansatte fått problemer på grunn av dette stempelet, siden det påstås at betjeningen er ruset på narkotiske stoffer på jobb.»

Klageren har for øvrig ettersendt en utdypning av «gjenkjennelsesfaktoren» i saken. » Vi ønsker å presisere at det ikke er tvil om hvilket sted leserinnlegget og avisas redaksjonelle sak er rettet mot. » Det vises spesielt til at Kafé å té på det aktuelle tidspunktet var det eneste utestedet med et yngre publikum og en yngre betjening.

TILSVARSRUNDEN:
Aura Avis opplyser at det lå en grundig debatt til grunn for beslutningen om å trykke det anonyme innlegget.

«Leserbrevets innhold er i all hovedsak sammenfallende med det inntrykk redaksjonen sitter med om forholdene på Sunndalsøra, etter flere år med tips, henvendelser og research av egne medarbeidere. (…) Å stå fram med påstander og opplysninger av denne art vil være
en stor belastning, eller kanskje enda verre; farlig. (…) På denne bakgrunn mener vi at det var journalistisk riktig å trykke leserbrevet, og at siste del i Vær varsom plakaten pkt. 3.1 (behovet for å verne kildene) gjør det presseetisk forsvarlig å anonymisere avsenderen.»

Når det gjelder klagerens opplevelse av å være uthengt, viser Aura Avis til at » verken innlegget eller vår oppfølging navngir noe utested på Sunndalsøra. (…) Ingen andre utesteder på Sunndalsøra har klaget til oss etter oppslaget.» Avisen har ikke sjekket alderen på gjester/ansatte ved utestedene, men påpeker at » poenget i denne sammenheng er imidlertid at leserbrevet ikke sier noe som helst om alderen verken på gjester eller betjening ved det ikke navngitte utestedet. »

Avisen mener for øvrig at klageren er dårlig informert «dersom hun lever i den tro at narkotika selges, kjøpes og misbrukes av kun yngre mennesker i vårt lokalmiljø».

«Hva bildebruken angår, er den av helt generell karakter. Vi brukte et illustrasjonsfoto fra ANB på forsiden, og bilde av lensmannen og ordføreren i den redaksjonelle oppfølgingen til innlegget. Å hevde at foto av lensmann og ordfører ? nærmest fungerer som et ytterligere bevis på at påstandene i det anonyme leserinnlegget er sanne ?, er etter vår vurdering meningsløst.»

Avisen har for øvrig vedlagt kopi av et anonymt intervju fra 18. januar 2003 med en mor som forteller om det «helvete» det er å ha en narkoman sønn.

Klageren fastholder at «publikum entydig oppfatter at det er Kafé å té det er snakk om» og mener derfor å ha rett til å reagere på avisens handlemåte. «Hadde vi svart med et leserbrev, ville det… nærmest ha blitt brukt som bevis på at når vi føler oss truffet av det som skrives, er det sannheten. (…) Med andre ord – vi kan ikke forsvare oss mot anklagene, fordi da blir vi sett på som ?skyldige? . Derfor kontaktet vi PFU.»

«At ingen andre utesteder har kontaktet avisen på bakgrunn av oppslaget, bekrefter nettopp dette. Ingen andre følte seg truffet, og holder seg dermed unna for å ikke bli trukket inn i saken. (…) At leserbrevet ikke sier noe om alder på gjester og betjening, er etter vår mening ikke riktig. Det er først og fremst ?party-dop? denne leseren omtaler. Og all erfaring tilsier at denne typen narkotika blir brukt av en yngre gruppe mennesker. »

«Når det gjelder bildebruken, er det selvsagt forsiden vi mener ? fungerer som et ytterligere bevis på at påstandene i det anonyme leserinnlegget er sanne ?, ikke bildet av lensmannen og ordføreren.»

Angående intervjuartikkelen 18. januar, skriver klageren til slutt i tilsvaret: «Den anonyme kilden (moren)… sier: ? Jeg vet at det som står i leserbrevet stemmer. Alle vet . Derfor er det så vanskelig å forstå hvorfor ingen gjør noe.? Dette mener vi… uten tvil er nok en anonym kilde som får bekrefte påstandene i det første, anonyme leserinnlegget. »

Aura Avis har ikke hatt noe å tilføye.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen har sitt utgangspunkt i et anonymt leserinnlegg i Aura Avis, der det ble framsatt påstander om bruk og omsetning av narkotika, så vel blant gjester som betjening, ved et ikke navngitt utested. Ett av de lokale utestedene klager over indirekte å ha blitt skadelig uthengt, utelukkende basert på en enslig anonym kilde. Utestedets innehavere mener seg stigmatisert, fordi de er alene om å ha et ungdommelig publikum og tidligere hadde stått fram i lokalpressen for å motvirke «dop-rykter». Klagerne anser dessuten at avisen legitimerte udokumenterte påstander ved å lage førstesideoppslag og reportasje om saken i samme avis, og i tillegg ved å minne om påstandene i en senere lederartikkel.

Aura Avis tilbakeviser klagen på alle punkter, idet den mener det var viktig å få fram informasjon om økende stoffmisbruk i lokalsamfunnet. Redaksjonen forsvarer anonymiseringen av brevskriveren, idet det vises til den belastning og mulige fare det kunne innebære å stå fram med navn. Avisen viser dessuten til at det verken i innlegget eller reportasjen navngis noe utested, og at det heller ikke er sagt noe om gjesters eller betjenings alder.

Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Ved bruk av anonyme kilder må det stilles særskilte krav til kildekritikk.»

I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at klagernes utested i lang tid var blitt utsatt for «dop-rykter», og at innehaverne halvannet år tidligere hadde forsøkt å få ryktene stanset via lokalpressen. Utvalget finner det derfor forståelig og berettiget at klagerne oppfatter det anonyme leserinnleggets påstander som rettet mot seg . Ut fra de relativt oversiktlige lokale forhold mener utvalget at avisen skulle gjort grundigere undersøkelser før man valgte å trykke innlegget i foreliggende form, og dertil forsterket virkningen av påstandene gjennom førstesideoppslag og reportasje. Dette særlig sett på bakgrunn av at politiet verken kunne bekrefte eller avkrefte påstandene.

Fordi det etter utvalgets mening ville vært mulig å avgrense hvilket utested brevskriveren siktet til, burde klagerne dessuten blitt kontaktet og gitt mulighet til å komme med sin versjon hvis de ønsket det. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»

Aura Avis har brutt god presseskikk.

Oslo, 24. april 2003
Catharina Jacobsen,
John Olav Egeland, Liv Ekeberg,
Grete Faremo, Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen