Tone og Trond H. Bendiktsen mot Se og Hør

PFU-sak 020/03


SAMMENDRAG:
Se og Hør brakte i nr. 49-2002 en reportasje med hovedtittelen » HVEM DREPTE DEG- MAMMA? «, og ingressen var:

» Barna til Marie-Louise Bendiktsen håper nå å få svar på hvem som drepte deres kjære mamma. »

Brødteksten var følgende:

» Et mysterium!
– Vi forstår ikke hvorfor mamma ble drept, sier Tone Bendiktsen til Troms folkeblad.
Hennes 59 år gamle mor ble funnet død ved sengen i sitt nedbrente hjem i Sjøvegen i Troms 15. juli 1998. Obduksjonen viste at hun var drept med kniv. Hun var enke og bodde alene i huset sitt.
Drapet har hele tiden vært en gåte for politiet, men nå er det kommet nye opplysninger i saken. Minst 50 personer vil bli innkalt når politiet starter en ny avhørsrunde.
Starter på nytt
– Vi har stilt klokka helt tilbake og starter på begynnelsen. Det vil si den dagen Marie Louise ble drept og hvem som var involvert i starten, sier politiførstebetjent Roar Rasmussen ved Salangen lensmannskontor til avisen Nordlys.
For familien har tiden etter drapet naturligvis nok vært svært vanskelig.
– Det har vært mye frem og tilbake. Enkelte ganger har vi forsont oss med tanken på at drapet vil forbli uoppklart, men så har det startet ny etterforskning og vi har øynet håp. Hver gang har det vist seg svært vanskelig å få svar på hva som egentlig skjedde, har datteren sagt til flere medier.
Politiet har fått mange tips etter at det ble bestemt å gjenoppta etterforskningen av saken ? også tips på navngitte personer. Politiet tror gjerningsmannen kjente offeret.
Sjøvegan-drapet er tema i TVNorge «Fornemmelse for mord» 15. desember. Programleder Per Asle Rustad har fulgt synske Grete Sandvoll på branntomta. »

Reportasjen var illustrert med tre bilder. Det største viste barna til den drepte kvinnen, og bildeteksten her var: «ØYNER HÅP: Tone og Trond Bendiktsen er den drepte
Marie-Louise Bendiktsens barn. De håper at drapet på moren nå endelig blir oppklart. » Det andre bildet var av den avdøde, og bildeteksten var: «BLE MYRDET: Marie-Louise Bendiktsen ble funnet død ved sengen i sitt nedbrente hjem på Sjøvegan, 15. juli 1998.» Det siste var av åstedet der kvinnen ble funnet drept, og bildeteksten var her: » Politiet mener at den avdøde kjente drapsmannen. Derfor blir nå en rekke personer i lokalmiljøet avhørt.»

KLAGEN:
Klagerne, barna til den drepte kvinnen, Tone og Trond Bendiktsen, mener den omtalte reportasjen i Se og Hør bryter med god presseskikk. » Bakgrunnen for klagen er at Se og Hør valgte å trykke saken, med innkjøpt bilde av oss, på tross av at de i forkant fikk klar beskjed fra oss om at vi ikke ønsket å bli presentert i bladet «, understreker klagerne innledningsvis. » Det Se og Hør har valgt å gjøre ? etter at vi har avvist en rekke henvendelser fra bladet ? er å «koke sammen» en artikkel med sitater fra andre medier, samt kjøpe et bilde av oss fra Scanpix, for så å presentere det på en måte som etterlater et inntrykk av at vi har latt oss intervjue av Se og Hør. (Det kan selvfølgelig anføres til bladets forsvar at de fleste direkte sitater er utstyrt med halen «sier de til?» Den jevne leser vil likevel ? etter vår mening ? sitte igjen med inntrykk av at vi har «stått» frem i Se og Hør)» , skriver klagerne.

Klagen har to sentrale anklagepunkter: For det første anføres det at » [v]i forbeholder oss retten til våre egne ansikter og til å bestemme hvilke medier som skal kunne publisere bilder av oss. » Søskenparet presiserer at de selv ikke har søkt offentlighet, men » tvert imot havnet i offentlighetens søkelys som resultat av et grotesk ? og stadig uopppklart drap ? på vår mor for drøyt 4 år siden. »

For det andre reagerer klagerne på reportasjens tittelbruk » HVEM DREPTE DEG ? MAMMA?» Søskenparet understreker at de aldri har uttalt dette til bladet eller noen andre medier. «Når tittelen presenteres slik som dette, kan det ikke oppfattes som annet enn noe vi har sagt ? sitatstrek eller ikke sitatstrek «, understreker klagerne.

TILSVARSRUNDEN:
Se og Hør synes det er » trist » at klagerne misliker den innklagede reportasjen, men mener at bladet ikke » har foretatt noen etiske overtramp i forbindelse med denne saken. »

Vedrørende klagernes første anførsel , skriver bladet at » [d]et er riktig som Bendiktsen skriver at vi har tatt kontakt med både ham og søsteren med tanke på å lage reportasje. Trond H. Bendiktsen ga uttrykk for at han ikke ønsket noen form for omtale i Se og Hør. Etter en nøye vurdering kom vi frem til at vi ikke kunne etterkomme hans ønske. En viktig del av Se og Hør er dekningen av store kriminalsaker. Som Bendiktsen selv skriver i sin klage, handler det om et «grotesk og stadig uoppklart drap.» Vi kan ikke se at Se og Hør skulle la være å skrive om en av de mest omtalte drapssakene i Norge de siste årene fordi Trond H. Bendiktsen ikke ønsker det. Derimot var det en svært god grunn til å omtale saken akkurat på dette tidspunktet fordi politiet hadde besluttet å gjenoppta drapsetterforskningen. I tillegg var saken aktuell på fjernsynet. TVNorge hadde nettopp besøkt drapsstedet med en såkalt synsk person. [?] Det vi [?] har vektlagt, er at Trond H. Bendiktsen og søsteren har stilt opp i en rekke medier og uttalt seg i saken. [?] Etter vår mening har de altså selv søkt offentlighetens lys i forbindelse med drapet på deres mamma ? ikke bare i ett medium ? men i mange medier. Se og Hør har dessuten understreket i reportasjen at uttalelsene ikke er gitt til oss ? men til andre medier ? blant annet Troms folkeblad. I fotoline har vi brukt «Scanpix » » .

Når det gjelder klagernes andre anførsel , viser bladet til Tone Bendiktsens uttalelse i Troms folkeblad: » Vi forstår ikke hvorfor mamma ble drept «.

Klagerne opprettholder klagen, og vedrørende deres første anklagepunkt legges det her til » at det er forskjell på å søke offentlighetens søkelys, og å akseptere å bli intervjuet og evt. avbildet av enkelte medier. »

Når det gjelder deres andre klagepunkt , understreker klagerne i tilsvarsrunden at bladet har » presentert en tittel som fremstår som et sitat vi aldri har gitt. »

Se og Hør presiserer i tilknytning til klagerens første anførsel at bildet av søskenparet i reportasjen » er tatt av en VG-fotograf i forbindelse med drapssaken ? og ikke i en annen sammenheng. Bildet er derfor ikke på noen måte å anse som privat eller krenkende. »

Vedrørende klagernes andre klagepunkt understreker bladet at » [e]tter vår mening går ikke tittelen lenger enn det er dekning for i artikkelen. Tittelen er ikke et sitat, men en sammenfatning av innholdet i reportasjen. I første avsnitt refereres det til uttalelsen til Troms folkeblad om at «Vi forstår ikke hvorfor mamma ble drept» og andre uttalelser litt senere i artikkelen ? som «Enkelte ganger har vi forsonet oss med tanken på at drapet vil forbli uoppklart, men så har det startet ny etterforskning og vi har øynet håp? » »

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Se og Hør, der bladet omtalte en uoppklart drapssak. Klagerne, barna til den drepte kvinnen, mener oppslaget gir et feilaktig inntrykk av at bladet selv har intervjuet dem. Klagerne understreker at de i forkant hadde gitt klar beskjed om at de ikke aksepterte å bli intervjuet av bladet, og mener de selv må kunne bestemme hvilke medier de ønsker å bli presentert i. De hevder også at reportasjens tittel feilaktig fremstår som en uttalelse de har kommet med.

Se og Hør avviser klagen, og presiserer at dette er en av de mest omtalte drapssakene i Norge de siste årene. Bladet påpeker at søskenparet har stilt opp i en rekke medier og uttalt seg om saken. Se og Hør viser til at det i reportasjen er presisert at uttalelsene er gitt til andre medier, og anfører at tittelen er en sammenfatning av innholdet i oppslaget.

Pressens Faglige Utvalg vil generelt vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det blant annet heter: «Sørg for at overskrifter [?] ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet. Det er god presseskikk å oppgi kilden når opplysninger er hentet fra andre medier.»

Utvalget vil videre på prinsipielt grunnlag understreke at det er vanlig praksis i pressen å gjengi uttalelser som opprinnelig er gitt til andre medier. I det påklagede tilfellet mener utvalget at Se og Hør måtte ha full anledning til å bruke bilder og sitater av søskenparet som grunnlag for egen sak.

Etter utvalgets mening har bladet i tilstrekkelig grad oppgitt andre nyhetsmedier som kilder for oppslaget, og videreformidlet meningsinnholdet av søskenparets uttalelser på en saklig måte. Utvalget kan heller ikke se at reportasjens tittel går lengre enn det er dekning for i stoffet.

Se og Hør har ikke brutt god presseskikk.

Oslo , 24. april 2003
Catharina Jacobsen,
John Olav Egeland, Liv Ekeberg,
Grete Faremo, Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen