["1175"] mot Drammens Tidende

PFU-sak 202/02


SAMMENDRAG:
Drammens Tidende brakte lørdag 14. desember 2002 en presisering med tittelen «Ikke NSBs ansvar». Presiseringen lyder i sin helhet som følger:

«Drammens Tidende omtalte 6. desember oppussingen av Steinberg stasjon, som pendlere har gjort selv. I reportasjen sto det at togpendlerne ikke orket å vente lenger på at NSB ville gjøre noe med det tilgrisede og nedtaggede venterommet. Stasjonsbygningen er ikke NSBs ansvar, men Jernbaneverkets.
-NSB er like frustrert som togkundene over den dårlige standarden og sviktende vedlikeholdet, på samme måte som vi er frustrert over at den høyttaler-informasjonen som gis når tog er forsinket ikke er god nok. Dette er også en oppgave som ligger til Jernbaneverket, sier samfunnskontakt i NSB, Svein Ringstad.
Ringstad synes det er fint at noen tar kosten i egen hånd, men mener at det mange ganger burde være unødvendig. Jernbaneverket har hatt ansvaret for stasjonen siden 1996.
– Det er ingen hemmelighet at Jernbaneverket ikke har fått de midlene de mener å trenge for å ha et godt vedlikeholdsprogram. Dette er statens ansvar gjennom Samferdselsdepartementet og Stortinget. I tillegg må Jernbaneverket selv ta ansvar for egne prioriteringer. Uansett blir det galt å rette kritikken mot NSB, sier Ringstad».

KLAGEN:
Klageren, Svein Ringstad, hevder at intervjuet med ham er et falsum. «Avisen har uten min viten og uten mitt samtykke konstruert et intervju med undertegnende. Spørsmål og svar har de konstruert fra faktiske opplysninger de mottok i forbindelse med et krav fra NSB om å rette opp og beklage feil i et tidligere oppslag ? Maler stasjonen selv».

Klageren viser til at det er informasjonssjefen som skal uttale seg, noe redaksjonen også ville fått opplyst dersom de hadde tatt kontakt med ham. «I rollen som samfunnskontakt er det bare unntaksvis at jeg uttaler meg i media». Klageren viser til at hans skriv til redaksjonen ikke burde «etterlate noen tvil» om hans rolle. I skrivet står det blant annet:

«Dette er ikke et leserinnlegg eller et tilsvar, men jeg håper at du kan bruke noe av det jeg har skrevet til å lage en ny, opplysende artikkel om jernbanen i området, som både retter opp den feilaktige informasjonen som er gitt, samtidig som den bidrar til at de ansvarlige må svare for hvorfor de ikke gir det togreisende publikum en mer attraktiv tilgjengelighet».

Klageren mener Drammens Tidende ikke har avklart premissene for intervjuet, og at redaksjonen senere har nektet å rette og beklage feilen. «På den måten begår de ikke bare overgrep mot NSB og undertegnende, men også mot sine lesere, som forledes til å tro at det som står i avisen er sant og fremkommet på journalistisk ærlig vis».

TILSVARSRUNDEN:
Drammens Tidende innrømmer at avisen i en tidligere artikkel, med tittelen «Pendlere maler togstasjonen selv», feilaktig skrev at NSB hadde ansvaret for et nedslitt venterom. Avisen anfører at redaksjonen, etter å ha blitt gjort oppmerksom på forholdet, fulgte opp med en presisering under tittelen «Ikke NSBs ansvar». «Det var i den forbindelsen helt naturlig å ta med noe av den øvrige informasjonen/forklaringen i hans mail (klagerens, sekr. anm.), samt noen av hans ytringer i sakens anledning» . Drammens Tidende mener formuleringen «håper du kan bruke noe av det jeg har skrevet», må oppfattes som en «blanco-fullmalt». Etter redaksjonens mening «legger Ringstad [her] selv premissene for saken som kommer i avisen».

Drammens Tidende mener avisen har gjengitt «samfunnskontakt Ringstads synspunkter korrekt, tilpasset en gangbar journalistisk form».

Klageren presiserer at «denne saken handler kun om én ting ? har en avis anledning til å fingere et intervju med en ansatt i en bedrift uten dennes samtykke?». Drammens Tidendes svar på klagerens spørsmål «er naturligvis nei». Avisen mener imidlertid at den har gjengitt utsagnene i mailen «fra samfunnskontakt Ringstad i NSB» på en saklig og korrekt måte. Igjen refererer Drammens Tidende fra Ringstads mail: » Dette er ikke et leserinnlegg eller et tilsvar, men jeg håper at du kan bruke noe av det jeg har skrevet til å lage en ny, opplysende artikkel om jernbanen i området, som både retter opp den feilaktige informasjonen som er gitt, samtidig som den bidrar til at de ansvarlige må svare for hvorfor de ikke gir det togreisende publikum en mer attraktiv tilgjengelighet».

«Drammens Tidende gjorde som samfunnskontakt Ringstad ønsket».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en presisering i artikkelform i Drammens Tidende, der en samfunnskontakt i NSB uttaler seg om hva som er Jernbaneverkets ansvar og hva som er NSBs. Klageren, den omtalte samfunnskontakten, mener intervjuet er «et falsum» fordi avisen uten hans viten har konstruert en samtale med ham på bakgrunn av hans e-post-henvendelse til redaksjonen. Klageren mener Drammens Tidende ikke har avklart premissene for intervjuet og derfor skulle beklage forholdet i spaltene, noe de ikke har gjort.

Drammens Tidende anfører at klageren ønsket en presisering etter at avisen omtalte NSB som ansvarlig for et nedslitt venterom. Redaktøren viser til at klageren henvendte seg til redaksjonen pr. mail, der han presiserte ansvarsfordelingen mellom NSB og Jernbaneverket. Drammens Tidende mener det i den forbindelsen var helt naturlig å ta med noen av klagerens ytringer i sakens anledning. Drammens Tidende mener klagerens formulering
«håper du kan bruke noe av det jeg har skrevet», må oppfattes som en «blanco-fullmakt». Etter avisens mening legger klageren selv premissene for avisens presisering.

Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag vise til Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, der det heter «Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter».

Selv om Drammens Tidende kunne ha opplyst klageren om hvordan redaksjonen ville bruke hans skriv, mener utvalget at avisen i dette tilfellet måtte stå fritt til å bruke orienteringen fra NSBs samfunnskontakt i sin presisering. Utvalget kan ikke se at det foreligger restriksjoner i forhold til bruken av e-posten, men noterer seg at det tvert imot oppfordres til bruk av dens innhold. Utvalget legger også vekt på at sitatene er saklig og korrekt gjengitt, og i tråd med klagerens ønske om å «rette opp den feilaktige informasjonen som er gitt» angående ansvarsforholdet mellom NSB og Jernbaneverket.

Drammens Tidende har ikke brutt god presseskikk.

Fredrikstad, 25. februar 2003
Thor Woje,
John Olav Egeland, Liv Ekeberg, Odd Isungset,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen