Thor Foss mot Dagbladet

Dagbladet brakte onsdag 13. november 2002 et tosiders oppslag med tittelteksten: «For andre år på rad har FN kåret Norge til verdens beste land å bo i. Likevel er Norge i verdenstoppen i antall selvmord blant barn og unge. TOMAS (20) SKULLE PÅ MIDDAG TIL BESTEMOR. HAN DUKKET ALDRI OPP». I ingressen står det:

«Uten at noen ante det, hadde Tomas Schei i lengre tid planlagt selvmordet. Det skjønte familien da de fant avskjedsbrevet på PC-en hans».

Oppslaget er illustrert med et bilde av Tomas sin søster og foreldre.

I teksten går det fram hvordan Tomas oppførte seg i tiden før selvmordet, og hvordan han tok sitt eget liv. Familien til Tomas forteller at det var depresjon som tok hans liv, og at de har valgt å stå fram med sin historie «fordi de selv erfarte at et TV-program hjalp dem enormt». Det går også fram at det er satt av et minnefond etter Tomas, og at ungdomklubben har fått penger fra fondet.

Barnpsykiater Berit Grønholt lister opp en rekke råd for hvordan selvmord blant unge kan forebygges.

Torsdag 14. november brakte Dagbladet et nytt oppslag om selvmord, nå under tittelen «Her hoppet jeg for å dø». I ingressen står det:

«Hun listet seg ut om natta. Hun hadde for lengst sett seg ut stedet. Minutter senere sto hun på toppen av den 16 meter høye brua. Langt der nede lå trafikkerte E6. Hun hoppet».

Oppslaget er illustrert med et stort bilde av en jente oppe på en bro, med ryggen til og hette over hodet. I billedteksten står det:

«Tilbake på brua: Her hoppet ?Eva? ut fra brua og ned på E6, en mainatt for to år siden. Ifølge legene var det et mirakel at hun overlevde. I dag er jeg glad for at jeg er i live, sier hun i dag».

I oppslaget forteller hun om sine problemer før og etter selvmordsforsøket, og at hun nå har fått livsmotet tilbake. I oppslaget tipses det om hvor man kan få hjelp om en går med selvmordstanker, og en statistikk viser at selvmordsforsøk blant jenter øker.

KLAGEN:
Klageren , en vanlig leser, reagerer på oppslagene, og mener Dagbladet lager sensasjonsoppslag om selvmord. Etter klagerens syn strider oppslagene mot pressens etiske retningslinjer og WHOs «retningslinjer for hvordan pressen og etermedia bør behandle nyheter om selvmord. Det er godt dokumentert at selvmordsbeskrivelse i media har en smitteeffekt på de unge, uttaler Berit Grønholt ved Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri i Oslo i Dagbladet den 13. november. Likevel lager Dagbladet sensasjonsjournalistikk om selvmord».

Klageren viser til at mellom 20 og 30 mennesker prøver å ta livet sitt hver dag. Ettersom «en eller to lykkes i å gjennomføre det, så kan den journalistikken Dagbladet utøver påføre mennesker en unødig lidelse, og i verste fall død».

TILSVARSRUNDEN :
Dagbladet kan ikke se at Vær Varsom-plakaten forbyr omtale av selvmord. «En slik forståelsen ville vært et uholdbart inngrep i prinsipper om informasjon, opplysning, kritikk og ytringsfrihet». Etter redaksjonens mening hører også omtale av selvmord hjemme i avisenes spalter.

Klageren viser til at pressen skal legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon, og at den skal vise hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse. «Etter min oppfatning viser Dagbladet liten omtanke for andre unge mennesker som er i ubalanse ved den måten de presenterer stoffet på. Og slike artiklene er utformet kan de utløse selvskading og i værste fall selvmord hos sårbare personer».

Dagbladet viser til at fagfolk er uenige om hvor sterk smitteeffekten er, men utelukker ikke at enkelte kan la seg inspirere av informasjon i pressen til å begå ukloke handlinger ?Denne effekten må imidlertid holdes opp mot den motsatte effekten, at informasjonen om samfunnsproblemer er medvirkende til at storsamfunnet, institusjoner og enkeltmennesker
på ulike måter etablerer vern mot det samme ondet. Hovedperspektivet på pressens oppgaver må uansett være at informasjon og opplysninger tjener en sunn samfunnsutvikling».

Dagbladet viser for øvrig til at «hver enkelt reportasje har vært nøye vurdert av journalist og redaksjon, nettopp opp mot presseetikkens krav om omtanke. Dagbladets reportasje var resultat av et tett samarbeid med de personene som sto fram, en pårørende familie og en berørt ung voksen . Dagbladets primærkilder har heller ikke klaget overfor avisa».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to oppslag i Dagbladet om selvmord og selvmordsforsøk. Klageren, en vanlig leser, mener avisen lager sensasjonsoppslag om selvmord. Etter klagerens syn strider oppslagene mot pressens etiske retningslinjer og WHOs «retningslinjer for hvordan pressen og etermedia bør behandle nyheter om selvmord». Klageren mener avisen ikke har tatt hensyn til at selvmordsbeskrivelse i media har en smitteeffekt på de unge, og at Dagbladets journalistikk kan påføre mennesker en unødig lidelse, og i verste fall død.

Dagbladet viser til at hver reportasje har vært nøye vurdert av journalist og redaksjon, nettopp opp mot presseetikkens krav om omtanke. Videre påpekes det at reportasjene ble gjort i tett samarbeid med de personene som sto fram, og at ingen av disse har klaget på oppslagene. Redaksjonen utelukker ikke at enkelte kan la seg inspirere av informasjon i pressen til å begå ukloke handlinger, men mener dette må veies opp mot pressens oppgaver, som informasjon, debatt og samfunnskritikk.

Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.9, der det heter: «Selvmord eller selvmordforsøk skal som hovedregel ikke omtales». Utvalget minner generelt om varsomhetskravene knyttet til selvmord og selvmordsforsøk, og understreker sterkt viktigheten av at mediene unngår å påføre berørte unødige lidelser.

Det klageren er opptatt av, er imidlertid ikke belastningen for pårørende eller den avdødes ettermæle, men faren for smitteeffekt. Utvalget anser at dette er et hensyn som pressen må være seg bevisst i sin dekning av selvmord.

I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at reportasjene er gjort i forståelse med pårørende og direkte berørte for å gi innsyn i et dypt tragisk fenomen. Utvalget noterer seg videre at de involverte ikke har reagert på oppslagenes innhold eller form. Etter utvalgets mening kan ikke redaksjoner være avskåret fra å omtale selvmord og selvmordsforsøk så lenge de presseetiske varsomhetskrav overholdes. I dette tilfellet noterer utvalget seg at Dagbladet også har søkt å gi informasjon om forebygging av selvmord. Selv om påpekningen av mulig smittefare ved publisering er relevant, mener utvalget at oppslagenes form og innhold er innenfor de presseetiske regler.

Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.

Oslo , 25. mars 2003
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, Odd Isungset,
Jan Vincents Johannessen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse