Næringsmiddeltilsynet for Nord-Østerdal (NTNØ) mot Arbeidets Rett

SAMMENDRAG:
Arbeidets Rett, som utkommer på Røros, hadde mandag 7. oktober 2002 en lederartikkel som gikk slik, i sin helhet: «Firkantet tilsyn»
Ikke rart det er mange Frp-tilhengere her i landet, var den første tanken som slo ned etter at vi leste i fredagsavisa om næringsmiddeltilsynet på Tynset. Tilsynet ville nekte et nytt serveringssted å åpne dørene fordi de hadde gjort en formell feil, nemlig å glemme å søke det samme tilsynet om tillatelse. Det er nettopp slikt som får mange av oss til å se rødt og ønske byråkrater og tilsyn som stikker kjepper i hjulene for næringsvirksomhet, dit pepperen gror. Å sette igang en bedrift betyr at en må gjennom en ganske så stor papirmølle, og det er tilgivelig at en søknad kan bli glemt i farten.
Dermed er det ikke sagt at vi skal fjerne mest mulig av lover og regler, byråkrater og tilsyn som lager «vanskelig­heter» for næringsdrivende. Det ligger gode intensjoner bak reglene. Det er praktiseringen det er noe feil ved. For eksempel er vi alle tjent med å ha et næringsmiddeltilsyn som ser til at alle som behandler mat gjør det på en hygie­nisk forsvarlig måte, og at de som ikke overholder kravene må stenge dørene inntil forholdene er i orden. Det vi forlanger, er at tilsynet bruker sunn fornuft og ikke firkantet regelrytteri i tilfeller som det på Tynset. I kjølvannet av denne saken kommer det også fram at mange ikke hen­vender seg til næringsmiddeltilsynet på
Tynset, fordi det ikke er hjelp å få. Inntrykket er at tilsynet er mer opptatt av straff enn veiledning. Om det er riktig, er det helt uhold­bart.
Heldigvis, får vi si, har næringsmiddeltilsynet på Tynset en styreleder som visste å bruke godt skjønn og sunn fornuft i denne saken. Han overprøvde vedtaket fra faglig ansvarlig hold og lot serveringsstedet åpne, mot at stedet ble kon­trollert første virkedag etter åpningen. Styrelederen bruk(t)e sin lokalkunnskap om stedet og driverne, og stolte på at forholdene var i henhold til kravene. Sjøl om det var en liten sjanse å ta, gjorde styrelederen det helt riktige. Det ville være en helt urimelig straff å nekte spisestedet å åpne på grunn av en forglemmelse, etter at driverne hadde lagt ned stor innsats med etableringen og gledet seg til åpningsdagen. Kan vi håpe på at også fagansvarlige ved virksomheten kan lære noe av denne saken?»
Avisen hadde for øvrig omtale av saken både før og etter at lederartikkelen sto på trykk. KLAGEN:
Klageren er Næringsmiddeltilsynet for Nord‑Østerdal (NTNØ), som opplyser at årsaken til klagen er at «lederartikkelen er skrevet kun på bakgrunn av ensidige opplysninger, som i tillegg innehar mange faktiske feil, fra en part i saken. Verken ansatte ved Næringsmiddeltilsynet for Nord‑Østerdal eller andre i styret var på dette tidspunkt kontaktet av Arbeidets Rett. Dette er ekstra ille når opplysningene som dermed må antas å ligge til grunn for «rettens mening» (avisens lederspalte; sekr. anm.), er direkte feilaktige, jfr. opplysninger som framkommer i styrets pressemelding.
Videre heter det i klagen:
«Lederartikkelen gir til dels meget nedsettende omtale og formidler et negativt syn på NTNØs virksomhet og de ansattes vurderingsevne og faglige praksis generelt. Samtidig grunngir og eksemplifiserer Arbeidet Rett sitt syn med henvisning til saksopplysninger som i hovedsak inneholder faktiske feil. I tillegg erklæres tidligere styreleder å vise «godt skjønn og sunn fornuft», samtidig som han både har fattet vedtak som er i strid med hjemmelsgrunnlaget i næringsmiddelregelverket, og har brutt det interkommunale næringsmiddeltilsynets vedtekter, som de demokratisk valgte kommunestyrer har vedtatt.»
TILSVARSRUNDE
Arbeidets Rett peker innledningsvis i sitt tilsvar på at «NTNØ ikke kan frata lokalavisa rett til å ha en mening. Samtidig vil vi tilbakevise klagers påstand om at den aktuelle lederen er basert på et ensidig og feilaktig grunnlag.» Videre imøtegår avisens redaktør flere av påstandene i klagen. Til slutt i tilsvaret heter det:
«Næringsmiddeltilsynet er en maktinstitusjon i forhold til alle som driver næringsvirksomhet i Nord-Østerdal. Dette betyr etter vår mening at også de selv må tåle et kritisk søkelys på den virksomheten de driver. Samtidig vil vi framheve at vi i den aktuelle lederartikkelen er balansert ved at vi trekker fram viktigheten av å ha regler for bedrifter som selger næringsmidler.
Vi er enig med klager i at det i dagene etter vår lederartikkel har kommet fram opplysninger som nyanserer saken noe. Men dette er ikke opplysninger som endrer vår mening om tilsynets arbeid.»
«Igjen: Lederplassen er det sted i avisa der vi uttrykker subjektive meninger. Arbeidets Rett har som lokalavis full rett til å ha og tilkjennegi meninger i saker, og har ingen forventning om at våre meninger og oppfatninger deles av alle. Meningene våre, og retten til å trykke dem, kan ingen ta fra oss.»
Klageren gjentar i sitt tilsvar sitt hovedpoeng om at lederartikkelen kun er basert på en persons anklager (tidligere leder) uten at motparten får komme til orde. Videre anklages avisen for å være forutinntatt, samtidig som avisen oppfordres til å skrive mer om de virksomheter som klarer å etterleve og tilpasse seg regelverket.
Avisen peker i sitt siste tilsvar igjen på retten til å hevde sitt syn på lederplass i egen avis.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, Næringsmiddeltilsynet for Nord-Østerdal (NTNØ), mener Arbeidets Rett brøt god presseskikk da avisen i en lederartikkel rettet sterk kritikk mot tilsynets virksomhet. Kritikken hadde utgangspunkt i tilsynets håndtering i en konkret sak, men hadde også en generell brodd. Klageren mener lederartikkelen var basert på ensidige opplysninger og at den også inneholdt faktiske feil.
Arbeidets Rett viser til at avisen har full rett til å mene det den vil på lederplass og framhever dessuten at en maktinstitusjon som næringsmiddeltilsynet må tåle å få et kritisk søkelys på seg. Avisen avviser også påstanden om at lederartikkelen var ensidig.
Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag peke på at selv om også leder- og kommentarstoff i mediene er omfattet av de presseetiske reglene, så er det større spillerom innenfor disse journalistiske sjangrene enn på vanlig nyhetsplass. En viktig forutsetning for et slikt spillerom er at det for leseren ikke må være tvil om at det er en slik subjektiv sjanger man forholder seg til.
I det påklagede tilfellet er det en lederartikkel det dreier seg om, og det er ikke noen tvil om at det er avisens syn som fremkommer. Utvalget konstaterer imidlertid at innholdet i lederartikkelen er ensidig og unyansert. Dette alene representerer ikke noe brudd med de presseetiske reglene, men lederartikkelen er i tillegg også basert på feilaktige opplysninger. Selv om avisen i ettertid har brakt reportasjer som langt på vei retter opp det feilaktige inntrykket, oppveier ikke dette at lederartikkelen gir et ukorrekt bilde av de faktiske forhold.
Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.»
Arbeidets Rett har opptrådt kritikkverdig.

Oslo, 17. desember 2002
Thor Woje,
Liv Ekeberg, Annette Groth, Odd Isungset,
Grete Faremo, Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen