Gjermund Hagesæter via advokat mot Bergensavisen

» To idrettslag føler seg snytt av Frp-toppen Gjermund Hagesæter. De var lovet halve inntekten fra spilleautomatene hans. Hittil har de ikke sett en krone. ? Bare Hagesæter vet hvor pengene nå er, sier spillehalleier Bjørn Kåre Larsen. »

På førstesiden var det et portrettbilde av Gjermund Hagesæter.

Reportasjen inne i avisen hadde over to sider hovedtittelen: » ? Frp-topp tok alle pengene » og undertittelen: » Idrettslag føler seg snytt av stortingsmann Gjermund Hagesæter (Frp) «.

Hovedingressen var følgende:

» Her stenger Bjørn Kåre Larsen døren til Gjermund Hagesæters lukrative spille-automater. Inntektene skulle deles 50/50 med to idrettslag, men det er bare topp-politikeren som har fått penger fra automatene. »

Første avsnitt i reportasjen lød:

» 40 år gamle Gjermund Hagesæter fra Lindås er utdannet jurist og bedrifts-økonom. Etter høstens valg fikk han plass på Stortinget. Der sitter han i den prestisjetunge finanskomiteen som skal holde styr på landets pengebinge.

Før han ble stortingsrepresentant livnærte Frp-toppen seg blant annet på inntekter fra spilleautomater.

Gjennom sitt eget aksjeselskap Euro Holding AS, der han både har operert som daglig leder og styreformann, har Hagesæter tjent gode penger på inntekter fra ulike typer spilleautomater. »

Under mellomtittelen » PENGENE I BØTTE » uttalte kioskeier i Odda Bjørn Kåre Larsen til avisen:

» – En uke etter stortingsvalget var Gjermund Hagesæter selv innom her. Han tømte automatene for penger. Så satte han seg i bilen og kjørte videre. Senere har en annen kar vært her og tømt automatene for penger på vegne av Hagesæter, i en bøtte, forteller Larsen. »

I neste mellomavsnitt, » INGEN KONTROLL «, het det blant annet:

» Avtalen mellom de to idrettslagene og Hagesæter er at inntektene skal deles 50/50. Problemet for oddingene er at de ikke har fått dette skriftlig fra finanspolitikeren.

– Vi har bedt om å få dette flere ganger, men Hagesæter har ennå ikke gitt oss noe skriftlig, sier Larsen. BA har fått dette bekreftet av begge de aktuelle idrettslagene.

– På toppen har ingen av automatene telleverk som registrerer hvor mye penger som kommer inn. Det blir med andre ord umulig for oss å kontrollere dette, hevder Larsen.

BA har selv sett hvordan automatene er konstruert. Pengene går rett i et helt vanlig pengeskrin. »

Det fremgikk avslutningsvis av hovedsaken at Larsen vurderte å anmelde Hagesæter til politiet.

Reportasjen ble fulgt av en undersak med tittelen: » – Pengene skal sendes i morgen «, og her var ingressen:

» Gjermund Hagesæter sier til BA at automatpengene blir sendt til Odda i morgen. ? Akkurat som avtalt, hevder Hagesæter. »

Brødteksten var her:

» Da BA ringte Hagesæter om spilleautomatene i Odda, ville han først ikke si noe om saken i det hele tatt.
– Jeg er ikke daglig leder eller medlem av styret i Euro Holding. Jeg kjenner derfor ikke detaljene i dette.
– Men du var jo både styreleder og daglig leder da disse automatene ble utplassert i Odda?
– Ja, men ikke nå lenger. Nå er jeg bare aksjonær og varamedlem til styret.
– Hvor mange aksjer har du i selskapet?
– Det vil jeg ikke kommentere. Det jeg kan si om dette er at jeg aldri har tømt automatene for penger. Så vidt jeg vet har ikke automatene i Odda blitt tømt før i november. Avtalen er at utbetalingen skal skje den 10. i måneden etter tømming. Pengene kommer altså på mandag.
– I Odda hevder alle parter at det ikke foreligger noen skriftlig avtale?
– Det er helt feil. Euro Holding har skriftlig avtale med Bjørn Kåre Larsen.
– Er du helt sikker på det?
– Ja.
– Hva kommer du til å gjøre med den stengte spillehallen i Odda?
– Stengt? Det kjenner jeg ikke til. Dette var nytt for meg. Dette må bero på en misforståelse.
– Hva synes du om å kombinere en bigeskjeft i automatbransjen med stortingsvervet?
– Det kan jeg ikke se noe problem med. Men som sagt, jeg har trukket meg ut av dette.
– Hvor mye eier du egentlig av Euro Holding?
– Jeg vil som sagt ikke svare på det.
– Men det er jo bare å ta en telefon til Brønnøysund for å få svar på dette?
– Ok, det er jeg som eier alle aksjene. Men få med at jeg er interessert i å selge hele selskapet, sier Gjermund Hagesæter. »

Avisens dekning av saken ble avsluttet med en sort rammenotis med overskriften » Finner ikke kontrakten «. Her kom det frem at ingen hittil har funnet den skriftlige kontrakten som Hagesæter viste til.

Onsdag 13. mars 2002 fulgte BA opp saken med en artikkel med tittelen » Fant ikke beviser mot Hagesæter «. Ingressen var:

» Politiet har henlagt anmeldelsen i den såkalte automatsaken mot Frp-toppen Gjermund Hagesæter. »

Hagesæter uttalte her blant annet:

» – Jeg er selvfølgelig lettet og glad over avgjørelsen til politiet. Jeg visste hele tiden at jeg ikke hadde gjort noe galt. Derfor er det også viktig for meg at saken er hen-lagt som intet straffbart forhold bevist. Dersom de hadde henlagt den på grunn av bevisets stilling, ville usikkerheten hengt ved meg. [?]

– At BA hengte meg ut som en kjeltring har skadet meg politisk og var en stor belastning både for min familie og meg. I samråd med advokat vil jeg vurdere injuriesøksmål mot avisen. »

KLAGEN:
Klageren , Gjermund Hagesæter via advokat, mener de omtalte oppslagene bryter med god presseskikk. Det understrekes at » [d]et er bl.a. ikke grunnlag for å påstå at han har hatt noen forpliktelse overfor idrettslagene. Han har heller ikke beholdt penger urettmessig, eller på annen måte misligholdt sin betalingsplikt overfor spillehalleierne. »

TILSVARSRUNDEN:

Bergensavisen avviser klagen, og trekker frem at bakgrunnen for avisens dekning av saken » var en klage og senere en anmeldelse mot Gjermund Hagesæter, som på det tidspunktet eide Euro Holding AS 100 prosent. Klager var Bjørn Kåre Larsen. Euro Holding AS hadde plassert spilleautomater i hans lokaler. Inntektene skulle deles 50/50 mellom Euro Holding AS og to lokale idrettslag, etter fradrag av husleie. Bjørn Kåre Larsen skulle få en skriftlig avtale og en månedlig husleie. Men Bjørn Kåre Larsen fikk ikke noen skriftlig avtale fra Gjermund Hagesæter. Verken idrettslagene eller Bjørn Kåre Larsen fikk noen penger. Verken idrettslagene eller Bjørn Kåre Larsen fikk noen penger. Da det var gått fire måneder, gikk Larsen til avisen med sin historie. »

Avisen viser til at den tok kontakt med Gjermund Hagesæter for å få hans kommentar til kritikken. » Han bekreftet at det ikke var utbetalt noen penger til Bjørn Kåre Larsen og de to idrettslagene, men at han skulle betale dagen etter. Han svarte for øvrig lite tillits-vekkende. Han hevdet at det fantes en skriftlig avtale, noe som på det tidspunktet ikke var riktig. Han forsøkte å underslå sin egen rolle i selskapet, til tross for at han eide alle aksjene, var styreleder og daglig leder da automatene ble utplassert i Odda. »

Det understrekes videre at tittelbruken i reportasjen søndag 9. desember 2001 var et sitat som avisen mener det var dekning for. Når det gjaldt tittelen i nyhetsartikkelen onsdag 13. mars 2002, har avisen i en e-post til Gjermund Hagesæter erkjent » at oppslaget kunne vært mer generøst i forhold til ham. Dette er bakgrunnen for at vi senere har tilbudt Gjermund Hagesæter følgende presisering:

» BA presiserer
BA formidlet i desember for snart et år siden kritikk fra en kioskeier i Odda mot Frp-politiker Gjermund Hagesæter, som på det tidspunktet eide selskapet Euro Holding AS 100 %. Uenigheten gjaldt leiebetaling for biljard og hockeyspill som dette selskapet hadde utplassert i kioskeierens lokaler. Forholdet ble politianmeldt, men saken ble i begynnelsen av mars i år henlagt med begrunnelsen «intet straffbart forhold bevist.» Henleggelsen ble omtalt i BA 13. mars. BA vil presisere at det ikke foreligger noen mistanke om at Gjermund Hagesæter har opptrådt uhederlig i saken.

Olav Bergo, BA-redaktør »

Selv om vi kunne vært mer generøse med Hagesæter da vi skrev at politiet henla saken, fremgår det klart av sakens innhold at Hagesæter regnes som renvasket. Artikkelen er i hovedsak en gjengivelse av sakens fakta, Hagesæters og Larsens kommentarer og en uttalelse fra politiinspektør Kjetil Kvalvik om at saken er henlagt som intet straffbart forhold bevist. Kvalviks uttalelse er grunnlag for sakens tittel. »

Klageren går i tilsvarsrunden nærmere inn på innholdet i sin klage:

Det hevdes at utsagnene er tolkninger som hver for seg og samlet er beskyldninger om svindel og underslag. » Uttrykket «snytt» henspiller til bedragerilignende forhold. [?] Hagesæter fremstilles som en person man ikke kan ha tillit til. Utsagnene er et direkte angrep mot Hagesæters hederlighet og vandel. »

Klageren går deretter nærmere inn på faktum i saken. For det første understrekes det at » Gjermund Hagesæter var på tidspunktet for avisartiklene eier av Euro Holding AS. Frem til han ble valgt til Stortinget høsten 2001 var han styreformann og daglig leder i selskapet. Etter valget trakk han seg fra de nevnte verv og den daglige drift, og selskapet ble drevet videre av Terje Pedersen. Euro Holding AS driver med utleie av underholdningsspill (ikke utbetalingsautomater). » For det andre poengterer klageren at » [a]vtalen var at Larsen skulle få 50 % av spilleinntektene som leiebetaling for å ha spillene stående i sine lokaler. Det forelå ikke skriftlig avtale. Første tømming hos Larsen skjedde 16. november 2001. Larsen var da tilstede sammen med Terje Pedersen, og partene utfylte i fellesskap tømmeskjema nr. 1475 og 1476. [?] Larsen fikk pr. giro den 10.12.01 utbetalt halvparten av de beløpene som var opptalt i tømmerskjemaene. Betalingsmåte og ?tidspunkt var i henhold til det som tidligere var avtalt mellom partene, og som for øvrig fremgår av Euro Holdings standardkontrakt, som senere ble oversendt Larsen på hans anmodning. Som det fremgikk av tømmerskjemaene, har spillene et telleverk. Det er mulig å konferere telleverket med opptalte beløp for å kontrollere at inntektene er korrekte. »

Klageren mener det foreligger uriktige påstander i Bergensavisens reportasje
9. desember 2001, i nyhetsartikkel 13. mars 2002 og i avisens tilsvar:

Når det gjelder den innklagede reportasjen fra 2001 , anfører klageren for det første at » Hagesæter aldri har hatt noen som helst kontraktsmessig forpliktelse overfor de to omtalte idrettslagene «, og for det andre at » Euro Holding AS forholdt seg til sin avtale, som var med Bjørn Kåre Larsen. Selskapet hadde heller ikke brutt noen kontraktsmessig for-pliktelse overfor ham. » For det tredje hevder klageren at avisen overdimensjonerte Hagesæters personlige engasjement i saken. » I tillegg til artikkelens ensidige fokusering mot Hagesæter personlig, nevnes det innledningsvis at Hagesæter «både har operert som «daglig leder og styreformann. Avisen tilslørte således at han hadde trukket seg fra disse vervene, og derfor ikke lenger tok aktivt del i den daglige drift. I artikkelen er det dertil uttrykkelig påstått at Gjermund Hagesæter personlig var innom Larsen for å tømme automatene for penger. Dette er nok en uriktig påstand. Larsen har senere overfor Hagesæter påstått at avisen har «feilsitert» ham vedrørende dette. Som det fremgår av oppslaget korrigerte Hagesæter dette allerede under første intervju om saken, uten at journalisten tok seg bryet med å dobbeltsjekke opplysningen. » For det fjerde trekker klageren frem at i reportasjen » påstås det uriktig at [automatene] ikke har telleapparat, hvilket er egnet til å gi virkesomheten et useriøst preg. »

Vedrørende den innklagede nyhetsartikkelen fra 2002 , skriver klageren blant annet følgende: » I tillegg til at enkelte av ovennevnte påstander er gjengitt i artikkelen, også med et sitat fra Larsen som gjennom etterforskningen var beviselig misvisende, valgte avisen i over-skriften å fremstille henleggelsen som et resultat av at politiet «fant ikke beviser». Dette er bevisst uriktig. Henleggelsen er et resultat av at politiet konkluderte med «intet straff-bart forhold bevist. »

Når det gjelder anførselen om uriktige påstander i avisens tilsvar , understreker klageren blant annet dette:
» * Inntektene skulle ikke deles med idrettslagene, men med Larsen. Hvilke avtaler Larsen hadde med idrettslagene, er saken uvedkommende.
* Larsen skulle ikke ha noen månedlig husleie (denne påstanden er ikke engang fremmet i artiklene.) Husleien var dekket i hans 50 % av spilleinntektene.
* Larsen fikk sine penger, ca. tre uker etter første og eneste tømming. Dette var innen kontraktsmessig forfall og uten forutgående purring.»

Avisen hevder dessuten at Hagesæter svarte » lite tillitvekkende» da han uforberedt ble kontaktet pr. telefon vedrørende detaljerte spørsmål om virksomheten. Dette begrunnes bl.a. med følgende påstand: «Han hevdet at han ikke kjente detaljene i saken, noe som åpenbart ikke stemte.» Faktum er at Hagesæter, da han ble kontaktet av journalisten, faktisk ikke kjente detaljene i saken. Man finner det bemerkelsesverdig at avisen fremdeles mener at dette «åpenbart» ikke stemmer, uten at det angis noen begrunnelse for påstanden. »

Klageren viser videre til at » en hovedbegrunnelse for at partene ikke har kommet til enighet, er at BA hardnakket har nektet å ta i bruk ordet «beklager», eller på annen måte medgi at avisens dekning ga et feilaktig bilde av saken. »

Klageren mener Bergensavisen har brutt en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten : For det første påstår klageren at avisen har brutt punkt 3.2, om kildekritikk. » Det fremgår at avisens kilde er spillehalleier Bjørn Kåre Larsen. [?] I situasjoner der kilder henvender seg til media som ledd i en privat konflikt, der målet er å henge ut motstanderen, bør pressen være særlig kritisk til kilden. Dette gjelder i særdeleshet der konflikten dreier seg om oppfyllelse av en kontrakt, hvor det ikke uten videre er gitt at kilden gir journalisten en riktig fortolkning av partenes forpliktelser. Journalistens aktsomhetsplikt bør også være vekket ved at det er en kjent stortingspolitiker som er gjenstand for angrep. Angrep mot politikeres hederlighet vil være særskilt ødeleggende, ettersom deres eksistens i stor grad avhenger av troverdighet overfor velgerne. »

Klageren hevder for det andre at avisen har brutt punkt 4.4, om dekning for overskrifter. Det trekkes frem at tittelen i den innklagede reportasjen fra 2001 går lengre enn det var dekning for i stoffet. » Det må antas å være erkjent fra avisens side at verken Hagesæter eller Euro Holding AS snøt verken idrettslag eller andre. » Videre mener klageren at tittelen i nyhets-artikkelen fra 2002 er direkte misvisende, » idet den viser til et annet henleggelsesgrunnlag enn det som politiet faktisk brukte. »

For det tredje anføres det at Bergensavisen har brutt punkt 4.13, om rettelser og beklagelser: » Selv om ingen har hindret avisen i å trykke den «presisering» de har gjengitt i tilsvaret til PFU, er heller ikke dette gjort. Heller ikke i BAs artikkel av 13.03.02 som dekket henleggelsen, foretar avisen noen faktisk beriktigelse. Avisen gjentar derimot kildens beskyldning om pengesnusk, men uten å nevne at det var feil at Hagesæter hadde snytt idrettslag. Avisen formidler Hagesæters kommentar til henleggelsen, men gjør intet forsøk på å utdype og korrigere sakens fakta. »

Til slutt hevder klageren at avisen har brutt punkt 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse, og skriver: » Hagesæter ble ikke gitt anledning til samtidig imøtegåelse. I intervjuet av ham som ledsaget de første oppslagene den 09.12.01 ble han hovedsakelig spurt om sin befatning med Euro Holding AS, og i liten grad gitt anledning til å uttale seg om de sterke beskyldninger som var fremsatt mot ham personlig. Hagesæter ble bl.a. ikke gitt anledning til å gjøre seg kjent med beskyldningen om at han skal ha «snytt» to idretts-lag. »

Bergensavisen finner det positivt at klageren » nå gjennomgår sakens fakta grundig og detaljert «, men understreker at dersom avisen hadde fått en slik gjennomgang da saken ble omtalt, » ville det ha vært en fordel for klageren. »

Når det gjelder klagerens anførsel om brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om kildekritikk, skriver avisen følgende: » Våre hovedkilder i saken var Bjørn Kåre Larsen, Gjermund Hagesæter og Terje Pedersen. Da saken ble henlagt av politiet, brukte vi politiinspektør Kjetil Kvalvik som kilde. Alle er nevnt i teksten. Vi sjekket også partenes påstander med idrettslagene. Det er ingen andre kilder i saken. Fakta i saken ble sjekket med kildene og mot offentlige registre. »

Vedrørende klagepunktet om brudd på punkt 4.4 om dekning for overskrifter, mener avisen at » det er samsvar mellom titler, ingresser og tekst i saken. »

Når det gjelder anførselen fra klageren om brudd på punkt 4.13, om rettelser og beklagelser, kommenterer avisens redaktør denne slik: » De meningsytringene om fakta i saken som kom fra partene da striden pågikk, gir et noenlunde riktig bilde av hva striden dreier seg om. Jeg har derfor i ettertid ikke sett grunnlag for å rette eller beklage noe av det vi skrev. Vi har erkjent til Gjermund Hagesæter at tittelen i oppslaget om henleggelsen kunne vært formulert annerledes, men den bygger på politiets uttalelse om grunnlaget for henleggelsen. Dette opplyste vi Gjermund Hagesæter om i en e-post fra BAs nyhetsredaktør Per Lindberg umiddelbart. Vi har tilbudt å presisere hva som lå i tittelen senere, gjennom kontakt med Hagesæter og hans advokat, men kom ikke til enighet om en formulering han kunne godta. Presiseringen har derfor ikke blitt satt på trykk. »

Angående klagerens påstand om brudd på punkt 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse, avslutter avisen sitt tilsvar slik: » Gjermund Hagesæter fikk komme til orde helt fra start i saken. Han var en dårlig talsmann for sin egen sak, og slapp derfor til i flere omganger for å utdype sitt syn. Han fikk også kommentere politiets henleggelse av saken mot ham og har fått tilbud om en presisering i ettertid. »

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder to oppslag i Bergensavisen om Frp-stortingspolitiker Gjermund Hagesæters virksomhet i sitt spilleautomatselskap. Klageren, Hagesæter via advokat, mener oppslagene bryter med god presseskikk, fordi de inneholder en rekke uriktige påstander og titlene går lengre enn det er dekning for i stoffet. Likeledes hevder klageren at avisen har utvist mangelfull kildekritikk, og at Hagesæter ikke i tilstrekkelig grad ble gitt anledning til samtidig imøtegåelse. Klageren påstår også at avisen i ettertid skulle ha foretatt en rettelse og kommet med en beklagelse.

Bergensavisen avviser klagen, og trekker frem at fakta i saken ble sjekket med en rekke kilder og mot offentlige registre. Avisen understreker at Hagesæter fikk komme til orde i saken, men mener han var en dårlig talsmann som svarte lite tillitvekkende. BA poengterer videre at tittelen i første reportasje var et sitat det var dekning for, men innrømmer at tittelbruken i oppfølgningsartikkelen kunne vært mer generøs i forhold til Hagesæter. Avisen viser til at den senere har tilbudt å presisere hva som lå i tittelen, men at partene ikke har blitt enige om en formulering som kan godtas.

Pressens Faglige Utvalg mener Bergensavisen var i sin fulle rett til å sette søkelys på saken, og understreker at det er pressens oppgave å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Utvalget vil i den sammenheng særlig trekke frem at personer som selv har påtatt seg en offentlig samfunnsrolle, må akseptere en mer nærgående presseomtale enn personer som ikke har slike roller.

Utvalget vil imidlertid vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, som understreker at når det fremsettes sterke beskyldninger i pressen, skal de som utsettes for dette, så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av de faktiske opplysningene. I det påklagede tilfellet mener utvalget at det verken av oppslagene eller av tilsvarsrunden fremgår at Hagesæter ble konfrontert med alle beskyldningene da han første gang ble kontaktet av avisen. Dermed fikk han ikke faktisk mulighet til samtidig å imøtegå de mest sentrale anklagepunktene.

Utvalget registrerer at avisen har benyttet sitatstrek i tittelen til det første innklagede oppslaget, men mener overskriften ikke har tilstrekkelig dekning. Når det gjelder tittel-bruken i oppfølgningsartikkelen, mener utvalget dessuten at avisen bringer en misvisende versjon av politiets henleggelsesgrunn. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det blant annet heter: «Sørg for at overskrifter (?) ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet.»

Utvalget konstaterer at avisen innrømmer den misvisende tittelbruken, og etter utvalgets mening burde da avisen ha rettet opp tittelen. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.13, der det står: «Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.»

Bergensavisen har brutt god presseskikk.

Oslo, 28. januar 2003
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Camilla Serck-Hanssen