Adv. Olav Farstad p.v.a. klient mot Lofot-Tidende
Lofot-Tidende (L-T) hadde fredag 23.august 2002 en henvisningstittel nederst på første side, over fire spalter: «Turistbåt svartelistet» Teksten, også i fet skrift, lød: «En turistbåt i Vest-Lofoten er svartelistet av turistkontoret. Årsak: beruset skipper.»
Artikkelen inne i avisen, over fire spalter, var i sin helhet slik:
» ? Båtføreren var beruset
Et av turistkontorene i Vestlofoten har svartelistet en skipper på en av turistbåtene. Mannen skal ved flerer anledninger ha vært påvirket av alkohol da han gikk turer med turister ombord.
Lokalavisen vet at turister skal ha opplevd turer med den aktuelle skipperen som ubehagelige og vært engstelige. Også andre i turistnæringa har sett på virkomheten med forferdelse. Øyenvitner forteller at mannen har blitt nektet alkoholservering på et spisested der han var med en gruppe turister.
Venter på bevis
– Vi har sluttet å bruke ham, og vi har fulgt ham med argusøyne over en periode. Da vi fikk endelig bevis for at han var beruset på jobb, var det stopp, sier lederen for turistkontoret. ? Kommer dere til å benytte mannen mer? ? Nei, vi blir ikke å ta ham i bruk mer. Det er noe som heter ansvarlig turisme, og dette går ikke. Vi er svært opptatt av sikkerhet. ? Du føler ikke at dere ventet for lenge før dere satte foten ned? ? Nei, vi måtte være sikre, og ha gode bevis før vi kunne gjøre noe.
– Beskyldninger
Skipperen som er svartelistet er ikke enig med turistkontoret, og han hevder å ha blitt beskyldt for noe han ikke har gjort. Han er ikke kjent med at han ikke skal brukes mer, og han sier til Lofot-Tidende at dette ikke er blitt fortalt ham fra turistkontoret. ? Har du ført båten med promille? ? Nei, de som har skjenkt seg er de som var med meg. ? Hva akter du å gjøre med saken? ? Ikke noe. Sertifikatet mitt går ut nå, og jeg skal drive fiske.
I følge sjurhavende jurist ved politiet i Svolvær, Steffen Ravnåsen reguleres promille til sjøs av Straffeloven. ? Det heter at man ikke skal være beruset, sier Ravnåsen. Sjøfartsinspektøren i Bergen kan fortelle at promillegrensa for førere av passasjerbåter er satt til 0,5.»
Noen dager senere, 30. august 2002, brakte avisen følgende notis:
«Ingen bevis
– Jeg beklager at det ble uttalt fra vår side i avisen at vi har bevis for at en båtfører vi har benyttet skal ha vært beruset mens han gikk med turister. Slike bevis har vi ikke, sier lederen for turistvirksomheten i den aktuelle kommunen.»
KLAGEN:
Klageren er den omtalte skipperen, via advokat. I klagebrevet heter det:
«(NN) opplever omtalen som svært belastende. Det er gjennomgående tendensiøst og totalt uetterrettelig. Vest‑Lofoten består av tre kommuner, Vestvågøy, Flakstad og Moskenes, henholdsvis 10.000, 1.500 og 800 innbyggere. Oppslaget har således et svært begrenset nedslagsfelt. Avisen har «laget» en sak og hauset den opp unødig. Forholdet omtalt i avisen er verken politianmeldt eller brakt inn for sjøfartsmyndighetene.
I klagen er det henvist til flere punkter i Vær Varsom-plakaten; 4.1 (hensyn og omtanke), 4.5 (forhåndsdom), 4.7 (identifisering) og 4.13 om retting av feilaktige opplysninger og dementi.
Med klagen følger et brev fra Moskenes Turistkontor, undertegnet Ottar Schiøtz, stilet til klagerens advokat. I brevet opplyses det at turistkontoret ikke er kilde for avisopopslaget. Videre i brevet:
«Vi ble kontaktet av journalisten et par dager før oppslaget kom i avisen. Journalisten refererte til informasjon han satt inne med, blant annet alle påstandene han viser til i første del av artikkelen. Vi påpekte at dette ikke er en sak som bør skrives om i avisen, da det vil kunne ramme svært uheldig. Journalisten som sa han hadde sine opplysninger fra andre kilder, svarte at han ville skrive om saken uansett om turistkontoret uttalte seg eller ikke, men anonymisere personer og turistkontor. Etter oppslaget (som er innklaget; sekr. anm.) påpekte vi overfor journalisten at vi var feil referert og at vi ikke hadde noe bevis for at skipperen var beruset på jobb. Han lovte da å dementere dette i avisen.»
TILSVARSRUNDEN:
Lofot-Tidende peker i sitt tilsvar på at saken bygger på en henvendelse fra en troverdig kilde, som ikke kunne stå åpent fram med sine observasjoner og erfaringer. «Avisen ble (likevel) oppfordret til å undersøke saken nærmere og skrive om den, da vår primærkilde fryktet at det kunne skje en ulykke hvis båtføreren fikk fortsette.»
Videre i tilsvaret heter det:
«Kildens erfaringer viste seg å stemme godt overens med det Ottar Schiøtz (turistkontoret; sekr. anm.) svarte på de spørsmålene Lofot-Tidende stilte han den 22. august om bruken av båtføreren. Han var helt klar på at båt og fører ikke lenger skulle leies inn på grunn av at han skal ha vært påvirket mens han førte båten med turister. Notater fra samtalen med Schiøtz foreligger, og de er naturlig nok helt i overensstemmelse med det avisen skrev. I ettertid har Ottar Schiøtz åpenbart fått kalde føtter, og man får inntrykk av at han nå forsøker å komme seg ut av saken ved å hevde seg feilsitert. At han hevder seg feilsitert lenge etter at saken sto på trykk synes å bekrefte vår mistanke om at dette er hans vei ut av en kinkig sak. En telefonsamtale med ham bekrefter dette inntrykket. Da Ottar Schiøtz ba om å få inn en liten sak (30. aug), der han ønsket å beklage at han (Schiøtz) hadde uttalt at man hadde «endelig bevis» for at Bergquist hadde vært påvirket på jobb, valgte vi å ta inn denne. Da ble det ikke sagt et ord om feilsitering, og Schiøtz fremsto som en som hadde sagt noe dumt, og ønsket avisens hjelp til å rette det opp for å få fred. I neste sving hevder altså 0. Schiøtz at han opprinnelig var feilsitert, noe Lofot‑Tidende synes det blir svært vanskelig å forholde seg til. Også fordi det aldri før har kommet klager på at journalisten som skrev saken har feilsitert noen. Det hører til saken at O. Schiøtz er en høyt profilert person som har bred erfaring mht media. Når det gjelder hans brev til adv. Farstad så klargjør han to ting, den ene er at han ikke er kilden og at det faktisk er slik som L‑T skriver: Båtføreren er i søkelyset mht uheldige episoder. Vi sitter selvsagt inne med flere opplysninger i denne saken. Disse velger vi å holde for oss selv i påvente av en evt. rettssak.»
(…)
«Vi vil også minne om at båtføreren fikk anledning til å uttale seg før saken kom på trykk. Noe som er i tråd med de etiske normer for pressen.»
Klageren fastholder klagen i sitt tilsvar, og skriver: «For Lofot‑Tidende måtte det være åpenbart at (NN) lett ville bli identifisert som den i reportasjen omtalte person. I det minste var det kvalifiserende grovt uaktsomt. Avisens oppslag «forhåndsdømmer» (NN) og avisen går for langt når man i samme ordelag referer til både påtalemyndigheten ved jourhavende jurist og sjøfartsinspektøren. Man får lett inntrykk av at det er en verserende sak for myndighetene som omtales. Redaktørens fortolkning av Ottar Schiøtz redegjørelse får stå for avisens regning. Avisen har ikke tatt tilstrekkelig hensyn til de berørte parter.»
Lofot-Tidende skriver i sitt siste tilsvar blant annet:
«Det omtalte turistkontoret i Vest‑Lofoten bruker et sted mellom fem og ti båter til å bedrive fisking eller rene charterturer. Med så mange aktører mente vi det var helt rett å anonymisere båt og skipper. (…) Ottar Schiøtz i Moskenes Turistkontor er tydeligvis veldig presset i denne saken. Han er ikke en mann som søker ufred. Han brev må derfor leses med denne forståelsen ‑ og det som står mellom linjene er vel så viktig som det som står skrevet. Klageren har nå gått runden fra kildejakt til erstatningssak og endelig dementi. Det finnes ikke grunner for at noen av delene bør imøtekommes. Vi har holdt oss innenfor rammene som settes av Vær Varsom-plakakten.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren er fiskebåtskipper i Lofoten. Han mener Lofot-Tidende brøt god presseskikk da avisen skrev at han var svartelistet av turistkontoret fordi han i alkoholpåvirket tilstand hadde fraktet turister. Klageren var verken navngitt eller avbildet, men han mener at han likevel er gjenkjennelig. Han mener dessuten at avisen bør beklage artikkelen siden den inneholder faktiske feil.
Lofot-Tidende avviser klagen og hevder at avisen har dekning for innholdet, selv om påstandene er framført av anonyme kilder. Avisen mener også at anonymiseringen av klageren er tilstrekkelig.
Pressens Faglige Utvalg mener Lofot-Tidende var i sin fulle rett til å omtale at en skipper var svartelistet som transportør av turister i regi av et turistkontor i Lofoten.
Samtidig vil utvalget understreke at pressen har en åpenbar plikt til å undersøke om de fakta som viderebringes er korrekte. Utvalget viser her til punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten, der det heter: «Vær kritisk i valg av kilder og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Ved bruk av anonyme kilder må det stilles særskilte krav til kildekritikk.»
Utvalget konstater at avisen i den påklagede artikkelen fremmet alvorlige anklager basert på kilder som for leserne var anonyme. På den annen side var også klageren anonymisert for de aller fleste lesere. I tillegg hadde klageren fått anledning til å imøtegå påstandene i samme artikkel. Etter utvalgets mening har den innklagede artikkelen en form og et innhold som ligger innenfor det pressetisk akseptable.
Lofot-Tidende har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 17. desember 2002
Thor Woje,
Liv Ekeberg, Annette Groth, Odd Isungset,
Grete Faremo, Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen