Morgan Martinsen mot Agderposten

«*I flere måneder har ekteparet Liv og Sven Erik Lindgren gledet seg til å få ny kjøkkeninnredning. I slutten av april skrev de kontrakt, og nærmere 20.000 kroner ble innbetalt som depositum. Nå er glede snudd til fortvilelse. Kjøkken- leverandøren er konkurs.
* Tilbake står ekteparet Lindgren og seks andre familier som til sammen har betalt inn 120.000 kroner for skuffer og skap firmaet aldri klarte å levere. Stoa‑firmaet Morgan Martinsen Kjøkkeninteriør har en sam- (let gjeld på 2,3 millioner kroner.)»

Oppslaget er illustrert med et foto av det omtale ekteparet. I bildeteksten heter det: » Brukte sparepengene. Ekteparet Liv og Svein Erik Lindgren har gjort alt klart for å sette inn ny kjøkkeninnredning, men nå føler de seg lurt av Stoa-firmaet Morgan Martinsen Kjøkkeninteriør .»

Reportasjen inne i avisen hadde tittelen » Kjøkkendrøm ble et mareritt «, og i ingressen het det:

«ARENDAL: Morgan Martinsen Kjøkkeninteriør har ubetalte regninger for 2,3 millioner på samvittigheten. Nå ligger saken i skifteretten, mens Sven Erik og Liv Lindgren har satset 20.000 kroner de nok aldri ser igjen.»

Og videre i brødteksten:

«Ekteparet har gledet seg til å få nytt kjøkken i flere måneder. 22. april i år skrev de kontrakt med firmaet Morgan Martinsen Kjøkkeninteriør. Et koselig Sigdal‑ kjøkken til en samlet verdi av 58.200 kroner. 2. mai betalte de inn et depositum på 18.960. 17. juni skulle innredningen være på plass i det nyoppussede kjøkkenet på Saltrød. Slik gikk det ikke. 18. juni gikk nemlig firmaet konkurs. Tilbake står Sven Erik og Liv Lindgren og seks andre familier som til sammen har betalt inn cirka 120.000 kroner for skuffer og skap firmaet aldri kan levere.

‑Svindel (mellomtittel)

Sven Erik Lindgren ante ugler i mosen allerede 14. mai, etter at han flere ganger forgjeves hadde forsøkt å komme i kontakt med Stoa‑firmaet.

‑Jeg fikk beskjed om at forretningens folk satt i møter med regnskapsfører, og ante ugler i mosen. Derfor kontaktet jeg Sigdal sentralt og fikk ganske riktig beskjed om at firmaet hadde stanset alle leveranser til Morgan Martinsen Kjøkkeninteriør allerede fem uker før jeg ringte, sier han. Lindgren opplever det som om kjøkken-leverandøren bevisst har ført dem bak lyset, ettersom de burde forstått at de vanskelig kunne levere kjøkken til kunder når fabrikken hadde stanset alle leveranser. ‑Dette visste de altså lenge før vi betalte depositumet, fortsetter Lindgren, og rister på hodet. Både han og kona Liv reagerer kraftig på oppførselen til det de trodde var en seriøs bedrift. ‑Svindel. Dette er ikke annet enn svindel, tordner Liv.

Sparepenger (mellomtittel)

Ektemannen er ikke fullt så spiss, men karakteriserer oppførselen som tragisk.

‑Vi har brukt sparepengene våre på dette, og det er fortvilende at det nå ser ut å ende med at pengene er gått tapt, sier han. Agderposten har gjort gjentatte forsøk på å komme i kontakt med ansvarlige personer i Morgan Martinsen Kjøkkeninteriør, men dette har ikke lykkes . Advokat Anders Hald, som er bobestyrer i bedriftens konkursbo, bekrefter imidlertid at kunder som har betalt depositum uten å få levert kjøkken fort kan risikere at pengene går tapt i konkursen. Pengene ekteparet satte inn på det de trodde var en depositumskonto har nemlig blitt sluset videre til en annen firmakonto. ‑Hadde pengene stått på en egen konto, ville det vært langt enklere å få dem tilbake. Når ikke dette er tilfellet, vil enhver som har fordringer i boet gå inn på lik linje med alle andre kreditorer, sier Hald. Han forteller at det Stoa‑baserte selskapet har en samlet gjeld på cirka 2,3 millioner kroner, hvorav rundt to millioner er leverandørgjeld.

Ønsker løsning (mellomtittel)

Sigdal Kjøkken AS er den enkeltleverandøren som har mest utestående i Morgan Martinsen Kjøkkeninteriør, og markedssjef Vidar Nygård bekrefter at de for en tid tilbake stanset sine leveranser til underleverandøren grunnet manglende oppgjør.

Han beklager samtidig at Sigdal som merkenavn er blitt trukket inn i en konkurs de ikke har noe med. ‑Vi ønsker selvsagt å rydde opp i dette, men vi har ikke noe ansvar for konkursen, og har vært opptatt av å håndtere dette på en profesjonell måte, sier han.

Nygård forteller videre at de vil gjøre sitt ytterste for at de kundene som er blitt rammet skal få sine kjøkken. ‑Ordrene skal overtas av et firma med base i Kongsberg. Selvsagt vil dette ta noen tid, men jeg kommer til å kontakte den enkelte kunde for å sette dem i kontakt med dette firmaet, sier Nygård.»

Reportasjen hadde tre illustrasjoner: Det omtalte ekteparet med en brosjyre som viser det uteblitte kjøkkenet, et foto av kjøkkenet klargjort for den nye innredningen, og en faksimile av kvitteringen for det innbetalte depositumet.

KLAGEN:
Klager er eieren av det omtalte firmaet, Morgan Martinsen. Han skriver innledningsvis:

«Som opplysning nevner jeg at jeg meldte oppbud av min bedrift: Morgan Martinsen Kjøkken Interiør AS., Sigdal Kjøkkensenter, 18.06.2002 . Jeg mener at artikkelen ikke burde vært offentliggjort i Agderposten . Det var i alle tilfeller ikke nødvendig å bruke det som hovedoppslag, for så i tillegg å skrive en halv side inni avisen også. Jeg reagerer på at jeg ikke ble informert / kontaktet på forhånd .»

«Det står skrevet i Agderposten at det var gjort gjentatte forsøk på å nå den ansvarlige, noe som ikke stemmer. Jeg er ikke forsøkt kontaktet på firmaets mobil, firmaets jobbtelefon og svarer, ikke medarbeiders telefon (Unni Lyngstad), og heller ikke på hjemmetelefon. I tillegg innrømmer Jarle Sanden (journalisten; sekr . anm .) at han («nok ikke hadde det riktige telefonnummeret da..»). For meg virket det som om det ikke var så viktig om han hadde fått tak i meg? Dette er også en konkurs på lik linje med andre konkurser (der som regel flere andre parter vil bli berørt). Jeg vil også påpeke at det var et galt tidspunkt å utgi intervjuet på, i og med at konkursen langt fra var ferdigbehandlet. Dette gir utslag i antakelser og ukorrekte opplysninger fra journalistens side, noe som setter meg i et negativt søkelys.»

» Det som jeg ser på som det mest alvorlige er feil bruk av Firma navn, og det har ført til at jeg personlig føler meg uthengt . Jeg er registrert som Morgan Martinsen Kjøkken Interiør AS i Brønnøysundregisteret . Butikknavnet utad er Sigdal Kjøkkensenter. Jeg ser ingen som helst grunn til at registreringsnavnet i Brønnøysundregisteret skal bli brukt i teksten istedenfor butikknavnet for å belyse denne saken. Registreringsnavnet utpeker meg som privat person, også når det blir oppgitt uten AS bak. Det er også Sigdal Kjøkkensenter som er oppgitt i telefonkatalogen, og også på utsiden på butikkveggen.»

«Allerede i hovedoverskriften er det en usann påstand. Det star: «Nytt kjøkken gikk i vasken etter konkurs». Dette var ikke tilfellet da mine kunder, blant annet ekteparet Lindgren var blitt tilbudt å få kjøkkenet fra Sigdal Kjøkkensenter i Kongsberg . Det kom kun til å ta litt lenger tid. Antakelser som at ekteparet har satset 20000 de nok aldri ser igjen, og at det så ut
som om sparepengene var gått tapt er også feil. De hadde som nevnt ovenfor allerede blitt tilbudt kjøkkenet, men på et noe senere tidspunkt.»

«Det står i teksten at ekteparet hadde betalt 20.000 kroner i depositum. Dette stemmer ikke. De betalte inn 18.960 kroner som forskudd. Depositum og forskudd er to forskjellige ting. Jeg mener også at det er ren spekulering i negativ forstand å skrive 20.000 kroner i overskriften, når den nøyaktige sum (…) blir skrevet med små bokstaver i et annet avsnitt.»

«Det blir hevdet at de føler seg ført bak lyset. Tilfellet er at jeg fikk beskjed fra Sigdal om å fortsette som vanlig. Den dagen det stoppet opp, skulle Sigdal ta over. Det var aldri noe fare for at kundene ikke skulle få kjøkkenet sitt .»

«Videre reagerer jeg på sterk språkbruk og negativ ordlyd generelt i hele innlegget, som gjør til at jeg blir fremstilt som en svindler.»

«Etter det jeg har oppfattet skal de etiske normene for pressen (jeg viser til Vær Varsom­plakaten) være ment for å beskytte enkeltpersoner mot krenkende og skadelige publisering, og ikke påføre mennesker unødig lidelse. Etter min mening er jeg blitt stemplet som en svindler. Det er større sannsynlighet for at jeg vil bli gjenkjent i lokalmiljøet blant annet fordi mitt personnavn er blitt brukt. Familien lever i usikkerhet på grunn av framtidsutsiktene med hensyn til jobbmuligheter.»

Klageren viser til punkt 4.1 i Vær Varsom-plakaten , om å legge vekt på saklighet og omtanke, og 4.4, om at overskrifter ikke skal gå lengre enn det er dekning for i stoffet.

«Det virker som om journalisten er ute etter å svartmale meg både som person og kjøkkenleverandør. I tillegg til at konkursen er en stor belastning for meg, vil jeg påstå at avisoppslaget har gitt meg og min familie unødige lidelser. Jeg mener at dette dreier seg om ærekrenkelse av både meg som privatperson og også offentlig ydmykelse for hele familien .»

TILSVARSRUNDEN :
Agderposten anfører i sitt tilsvar at » det er vår oppfatning at vi har gjort alt som rimelig kan forventes for å få klagers [samtidige] kommentarer til saken og [dermed] ivareta det viktige presseetiske prinsipp om at partene i en sak skal få uttale seg .»

«Vår medarbeider startet umiddelbart sine forsøk på å få kontakt med klager allerede mens han gjorde intervjuet med Liv og Svein‑Erik Lindgren. Han fikk av intervjuobjektene tilgang til ett telefonnummer til bedriften og ett mobiltelefonnummer. Det var ikke svar på noen av telefonummerne . Klager fremholder at det er brukt feil telefonnummer. Det mener vi er uriktig. Vår medarbeider ringte Opplysningen 1881 for å få nummerne til bedriften, og fikk da oppgitt det samme telefonnummeret til bedriften og det samme mobiltelefonnummeret som ble oppgitt av intervjuobjektene. Våre medarbeidere oppsøkte deretter firmaets adresse. Forretningen var låst og ingen var til stede. Tilbake på kontoret senere på dagen ringte vår medarbeider igjen begge de oppgitte telefonnummerne . Heller ikke denne gang ble det oppnådd kontakt.»

«Når beslutningen ble tatt om likevel å publisere artikkelen, så var det av hensyn til at den løpende nyhetsformidling ikke skulle bli hindret ( jfr . VVPs p. 4.14, 2. setning).»

Avisen mener det var riktig å bringe artikkelen uten klagers kommentar, fordi det kunne finnes flere personer i samme situasjon som det intervjuede ekteparet. » Når vi i tillegg til det intervjuede ekteparet også hadde vært i kontakt med bobestyrer og den største kreditoren, anså vi at kildegrunnlaget for artikkelen var godt nok.»

» l tillegg mener vi det er et sentralt poeng at klager samme dag som den første artikkelen ble publisert (25. juni), fikk to tilbud om intervjuer med adgang til å kommentere både faktiske opplysninger og saken generelt. Han avslo begge ganger .»

«Til klagepunktet om bruken av firmanavnet skriver Agderposten at «de undersøkelser vår medarbeider gjorde i Brønnøysund‑registrene (…)viste at firmaet var registrert som «Morgan Martinsen Kjøkken Interiør AS». Dette ble også bekreftet i samtale med bobestyrer. (…) Dessuten er det ikke noe sted i artiklene referert til Morgan Martinsen som privatperson. Vi er derfor av den oppfatning at artikkelen ikke kan etterlate tvil om at det dreier seg om en konkurs i et selskap/firma, selv om betegnelsen AS ikke er tatt med etter firmanavnet .»

Til klagepunktet om at artikkelen inneholder usanne påstander, blant annet i tittelen, skriver avisen:

«Tittelen er bygd på det faktum at kundene ikke hadde fått levert kjøkkenet vel en uke etter den kontraktfestede fristen. De fryktet da at det innbetalte forskuddet var tapt. Bobestyrerens uttalelser i artikkelen ‑ » kunder som har betalt depositum uten å få levert kjøkken fort kan risikere at pengene går tapt i konkursen » ‑ indikerte også at frykten var høyst reell. Situasjonen var ganske enkelt at kundene ikke hadde fått kjøkkenet de hadde betalt depositum for. Vi mener derfor det var dekning for tittelen.»

Videre anfører avisen at det er presisert i artikkelen at konkursen er til behandling i skifteretten og at man legger til grunn at leserne er kjent med en slik saksgang når man omtaler konkurssaker .

Til slutt uttrykker avisen full forståelse for at konkursen og omtalen av den opplevdes som en personlig belastning for klageren. » Vi kan likevel ikke se at avisomtalen kan ha gitt de konsekvenser klager beskriver for ham og hans familie . En konkurs har flere ofre, og vårt utgangspunkt var å sette søkelys på den situasjon vanlige forbrukere kan komme i ved en slik konkurs. Vi vil på det sterkeste tilbakevise at vi skal ha hatt andre motiver.»

Klageren uttrykker forbauselse over at Agderposten ikke har noen forståelse for at avisoppslaget kan ha preget/fått konsekvenser for ham og hans familie. » Det at ansvarlig redaktør mener at denne artikkelen ikke har noen innvirkning/betydning for meg personlig synes jeg er skremmende . Dette får meg til å stille spørsmålstegn til de etiske retningslinjer som pressen følger.»

Om den manglende samtidige imøtegåelsen skriver klageren:

«Begrunnelsen vedrørende beslutning om publisering, som etter Agderpostens mening var av hensyn til den løpende nyhetsformidling ikke skulle bli forsinket, er et dårlig argument. Konsekvensene for fam . Lindgren ville ikke blitt verre dersom publisering ville blitt gjort en dag seinere. På denne måten kunne Jarle Sanden (journalisten; sekr . anm .) fått tak i meg og jeg kunne unngått et 1. sideoppslag som inkluderte mitt fulle navn. Jeg tror jeg kan påstå at aldri verken før eller siden har en liknende konkurs blitt slått opp på 1. siden før.»

Agderposten har ikke hatt noe å tilføye.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, som drev et kjøkkeninnredningsfirma, mener Agderposten brøt god presseskikk da avisen intervjuet et ektepar som ikke hadde fått levert et kjøkken de hadde innbetalt forskudd for, fordi firmaet hadde gått konkurs. Klageren mener han burde fått anledning til samtidig imøtegåelse av en rekke feilaktige påstander i artikkelen. Et vesentlig klagepunkt er dessuten at avisen brukte et annet firmanavn enn hva klageren mener skulle vært gjort.

Agderposten avviser klagen på alle punkter. Avisen anfører at det ble gjort en rekke forsøk på å få klageren i tale, uten at man lyktes. Hensynet til den løpende nyhetsformidlingen, samt at både bostyrer og den største kreditoren ble brukt som kilder, var etter avisens mening tilstrekkelig. Når det gjelder bruken av firmanavnet, peker avisen på at den holdt seg til navnet som er registrert i Brønnøysundregistrene . Agderposten viser videre til at klageren fikk tilbud om å slippe til i avisens spalter allerede påfølgende dag, men avslo.

Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag påpeke at omtale av konkurser er en naturlig del av pressens oppgaver, og at slik omtale kan være viktig informasjon for de som på ulik måte blir berørt av konkursen. Ut fra dette mener utvalget at Agderposten var i sin fulle rett til å omtale konkursen i klagerens firma på det aktuelle tidspunket i konkursprosessen. At korrekt firmanavn ble brukt, er etter utvalgets mening helt naturlig og påkrevd. Det fremgår tydelig i teksten at konkursen gjelder klagerens firma, ikke klageren personlig.

Utvalget viser videre til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «Den som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse». I det påklagede tilfellet er det etter utvalgets mening åpenbart at avisen ikke kunne bringe videre det intervjuede ekteparets påstander om at klageren bevisst hadde ført dem bak lyset og utsatt dem for svindel, uten at han eller andre i hans firma fikk anledning til å komme samtidig til orde med sin versjon. Avisens intervjuer med bostyreren og firmaets største kreditor var i så måte ingen erstatning. Det opprinnelige overtrampet oppheves heller ikke av at klageren fikk tilbud om å slippe til i spaltene i etterkant.

På dette punkt har Agderposten brutt god presseskikk.

Oslo , 25. mars 2003
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Jan Vincents Johannessen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse