Ottar Krakk mot Haugesunds Avis

Haugesunds Avis hadde torsdag 12. september 2002 som hovedoppslag på førstesiden: « Bodde i haug av søppel ». I henvisningsteksten het det:

« En kvinne i 60-årene ble sist mandag hentet ut av sin kommunale leilighet på Åkra. Der hadde hun bodd i flere år i et voksende søppelberg. Både helse- og sosialsjef Reidar Bråtveit og eiendomssjef Olav Sønstebø sier de har forsøkt å bli enige med kvinnen i flere år for å få pusset opp leiligheten.

Allerede i 1989 tok bekymrede naboer av kvinnen kontakt med kommunen. Men Bråtveit og Sønstebø hevder de ikke har visst hvordan det så ut innenfor. Samtidig har kommunens egne folk reparert taket og malt huset utvendig.

Bråtveit og Sønstebø henviser til at de ikke kan foreta seg noe når personen som bor i en kommunal bolig ikke vil slippe dem inn. For to måneder siden gikk de til namsretten og fikk tillatelse fra namsretten til å ta seg inn. »

Førstesideoppslaget var illustrert med et firespaltet fargebilde fra et kjøkken, der komfyr og kjøleskap var overdynget med matrester og søppel. Det samme gjaldt hele gulvet. Bilde-teksten lød:

« FORFERDELIG: Som resten av leiligheten flyter kjøkkenet over av søppel. Bildet er tatt etter at kommunens folk allerede har vært innom for å rydde. »

Inne i avisen ble det brukt en hel nyhetsside på saken, under hovedtittelen « Her levde en karmøykvinne, og kommunen visste det… » Ytterligere fem bilder fra den kommunale boligen viste med all tydelighet hvilke avskrekkende forhold kvinnen hadde levd under.

KLAGEN :
Klageren , Ottar Krakk, er knyttet til sosialtjenesten i Karmøys nabokommune Tysvær. Han reagerer som «vanlig leser» og ber PFU vurdere avisens bildebruk. Klageren skriver:

« Er det tatt omsyn til privatlivets fred i denne saka? Er slik biletbruk nødvendig for å få sett fokus på denne saka? Eg kjenner ikkje til kven denne kvinna er og eg veit ikkje korleis ho eller familien har reagert på reportasjen. Men eg finn det likevel rimeleg å klaga inn denne saka på prinsipielt grunnlag .»

Som vedlegg følger kopier av e-korrespondanse klageren har hatt med avisen i sakens anledning. I sitt svar skriver ansvarlig redaktør bl.a.:

«I Vær Varsom-plakaten er hovedetikken å verna einskildmennesket mot overgrep. Våre artiklar i denne spesielle saka har ikkje vore noko åtak på kvinna som er omtala eller på hennar næraste, men systemet. Vi har retta søkelyset mot ei sak av stor samfunnsinteresse, og har ved hjelp av godt og grundig journalistisk håndtverk avdekka den sosiale virkeligheten i Karmøy kommune. Ansvaret er plassert og vi har fått det politiske miljøet både lokalt og sentralt på bana.»

Ut fra dette kan ikke redaktøren se at avisen har noe å beklage – «tvert om har vi teke vårt samfunnsansvar på alvor».

SPØRSMÅL OM SAMTYKKE:
Sekretariatet kontaktet klageren pr. telefon for å gjøre ham oppmerksom på PFU-vedtektenes krav om samtykke fra direkte berørt part.

Klageren , som er ansatt innen sosialetaten i Tysvær kommune, opplyste at han ville forsøke å kontakte kolleger i den omtalte kvinnens hjemkommune. Først etter vel fire uker fikk sekretariatet kontakt med klageren igjen, og han kunne bekrefte at det ikke hadde lykkes ham å innhente samtykke.

Sekretariatet har varslet partene om at en klagesak uten samtykke fra berørt part, normalt vil bli foreslått avvist på formelt grunnlag. I det påklagede tilfellet finner sekretariatet imidlertid situasjonen såpass spesiell at sekretariatet vil be utvalget ta stilling til om det bør gjøres ytterligere anstrengelser for å innhente nødvendig samtykke fra, eller på vegne av, den omtalte kvinnen.

VEDTAK 19.11.2002:
Utvalget ber sekretariatet gjøre forsøk på å innhente samtykke.

Sekretariatet tilskrev etter dette helse- og sosialetaten i Karmøy kommune, og i svarbrev heter det bl.a.:

«I den aktuelle saken gikk Haugesunds Avis inn i en privat bolig og tok bilder som senere ble publisert i avisen gjennom omfattende billedbruk. Dette ble gjort uten noen form for tillatelse fra den personen som bodde i boligen. Dette var en person som i den aktuelle situasjonen var helt uten mulighet til å beskytte seg, forklare seg eller hindre det som skjedde. Videre gav avisen gjennom beskrivelse og bilder allmennheten opplysninger om hvor personen bodde, slik at ?alle? på det aktuelle tettstedet visste hvem personen var.

Det er etter kommunens vurdering grunnlag for å stille spørsmål ved avisens handlemåte i denne saken. Samtidig har kommunen vurdert konsekvensene av å sende/medvirke til at en klage behandles i PFU. Allerede i oktober -02 konkluderte kommunen med at dette ikke var tilrådelig ut fra de belastninger dette ville medføre for den aktuelle personen. »

VEDTAK 28.01.2003:
Klagebehandling igangsettes uten samtykke fra direkte berørt part, men med forbehold når det gjelder offentliggjøring av utvalgets uttalelse.

TILSVARSRUNDEN:
Haugesunds Avis har innledningsvis kommentarer til PFUs vedtak om å sette i gang klagebehandling uten samtykke og ut fra en unntaksbestemmelse i vedtektene. Avisen påpeker at dette kan tolkes som at utvalget, allerede før realitetsbehandlingen, har en bestemt oppfatning av at det i denne saken foreligger «særlige forhold».

Avisen avgir imidlertid ordinært tilsvar til klagen, og viser til at «i denne saken står vi overfor en situasjon der Karmøy kommune i en årrekke har forsømt sitt ansvar for en kvinne som bodde i den leiligheten hvor de omstridte bilder er tatt». «Under forberedelser til reportasjen fortalte naboer til våre medarbeidere at de gjentatte ganger, med års mellomrom, tok kontakt med kommunens helse- og sosialtjeneste for å få dem til å ta ansvar overfor kvinnen, som alle etterhvert måtte forstå levde et uverdig liv.»

» Bildene fra reportasjen i Haugesunds Avis gjorde det åpenbart for alle, muligens med unntak av helse- og sosialsjefen i kommunen, at her hadde kommunen forsømt seg i veldig mange år. Uten disse bildene ville det vært umulig for avisen å videreformidle de usedvanlig sterke inntrykk disse gir av forholdene kvinnen levde under. De rammer ikke henne, men de rammer offentlige myndigheter som gjennom 20 år ignorerte sitt ansvar overfor henne – inntil andre fant det på tide i hvert fall å dra omsorg for en kommunal bygning. »

«I våre forberedelser til reportasjen var vi også i kontakt med kvinnens datter og en annen slektning. Ingen av dem har i ettertid klaget på våre reportasjer, verken overfor oss eller til PFU. Karmøy kommune besluttet tidlig at pressens håndtering av saken ikke skulle være gjenstand for klage, og kommunen har heller ikke funnet det riktig å medvirke til at kvinnen gir sitt samtykke til at den foreliggende klage fremmes.»

Avisen finner det «verd å merke seg at den eneste klagen i saken kommer fra en ansatt i sosialtjenesten i Tysvær, nabokommunen til Karmøy og kollega til dem som er mest kritisert etter våre reportasjer om kvinnen».

Videre mener Haugesunds Avis at den har tatt hensyn til «privatlivets fred», idet det » nettopp er i respekt for angjeldende kvinnes privatliv at vi har satt fokus på denne saken på den måten vi har gjort det . (…) Av og til kolliderer hensyn som hver for seg har gode hensikter. Da må de veies opp mot hverandre, og ikke som her la det ene stå i veien for å oppnå overordnede mål til beste for den person alt sammen dreier seg om.»

Avisen finner det her nødvendig å minne om at kvinnen og hennes bosted ikke er identifisert «utover den krets som allerede så alt for godt kjente til forholdene og var bekymret for dem, nemlig naboene.» Det vises til at avisen kun har brukt formuleringen » karmøykvinne i 60-årene i et byggefelt ved Åkra «.

Haugesunds Avis ser det ikke slik at dens fotograf har tatt seg inn i en bebodd bolig uten tillatelse. Ifølge avisen var den kommunale eiendomsavdelingens folk igang med oppryddingen – «en verandadør sto på vid vegg og hoveddøren var ulåst». » I totalvurderingen om brudd på privatlivets fred må det derfor legges til grunn at det her dreier seg om en fraflyttet bolig som var overtatt av Karmøy kommune for renovering, og at kommunens folk onsdag 11. september hadde forlatt stedet åpent og tilgjengelig for enhver .»

Sekretariatet har i brev til avisen svart på dens anførsler til klagebehandling uten samtykke fra berørt part (kopi vedlagt).

Klageren understreker i sitt tilsvar at han ikke har kritisert Haugesunds Avis for å ha tatt opp kvinnens situasjon. «Slik saka er framstilt gjennom media tyder mykje på at Karmøy kommune har forsømt seg overfor denne kvinna». «Mitt ankepunkt… har vore publisering av bilder som viser intime detaljer i forhold til manglande reinhald av toalett etc. Bilder som HA har tatt utan løyve frå kvinna eller frå huseigar.»

«Det er mulig at det er relativt få som kan kjenne igjen kvinna med namn og/eller ansikt. Likevel var det vel slik at desse ikkje kjende til detaljer om kor skittent toalettet til kvinna var?? Og for oss andre som les artikkelen, kva har vi med å vite dette? (…) Denne kvinna sitt ve og vel var allereie ivaretatt på dette tidspunktet. HA kan derfor ikkje forsvara biletbruken med at den var nødvendig for å ivareta denne kvinna sine interesser.»

Haugesunds Avis har ikke hatt noe å tilføye.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en bildereportasje i Haugesunds Avis, der det som hovedoppslag på førstesiden og på en helside inne i avisen ble vist hvordan en kvinne i mange år hadde levd i en «haug av søppel» i en kommunal leilighet. Klageren reagerer som «vanlig leser» og uten samtykke fra kvinnen eller hennes familie. PFU har imidlertid vedtatt å behandle saken uten slikt samtykke, under henvisning til en unntaksregel i utvalgets vedtekter. Klageren ber PFU vurdere om det i denne saken er tatt hensyn til privatlivets fred og om det er nødvendig med slik bildebruk for å sette kvinnens situasjon i fokus.

Haugesunds Avis forsvarer reportasjen og hevder at den gjorde det åpenbart for leserne at kommunen i en årrekke hadde forsømt seg. Uten bildene mener avisen det ville vært umulig å videreformidle det usedvanlig sterke inntrykket som kvinnens boforhold ga. Slik avisen ser det, rammer ikke reportasjen kvinnen, men de offentlige myndigheter som har ignorert sitt ansvar. For øvrig kan ikke avisen se at kvinnen er identifisert ut over den krets av naboer som «allerede så altfor godt» hadde kjent til hennes situasjon. Avisen opplyser at kvinnen hadde flyttet og at boligen var under kommunal rydding da bildene ble tatt.

Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, der det blant annet heter: «Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.» Utvalget viser også til punkt 1.5, der det heter: «Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.»

Etter utvalgets mening måtte Haugesunds Avis være i sin fulle rett til å sette et avslørende søkelys på kvinnens sjokkerende livssituasjon, slik den hadde vært gjennom mange år uten offentlig inngripen. Selv om kvinnen var tatt hånd om da reportasjen ble publisert, mener utvalget at allmennpreventive hensyn berettiget den nærgående bildebruken. Utvalget finner det i dette tilfellet legitimt at avisen har beveget seg inn i et menneskes personlige og private sfære, siden formålet så åpenbart er å mane ansvarlige myndigheter til å hindre at alvorlige forsømmelser gjentar seg. Her legger utvalget avgjørende vekt på at kvinnen ikke er identifisert ut over kretsen som på forhånd kjente til forholdene.

Haugesunds Avis har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 25. mars 2003
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Jan Vincents Johannessen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse