N.N mot Harstad Tidende
Harstad Tidende (HT) hadde 7. august 2002 et oppslag over fire spalter med tittel «Harstad-mann kan ha blitt lurt trill rundt … av amerikansk svindler». Ingressen:
«Harstad-mannen N.N (42) kan ha blitt lurt for sju millioner kroner av en tidligere straffedømt amerikaner. Samtidig sitter et hundretalls kreditorer i Harstad og lurer på hvor han har fått pengene fra. »
Videre i teksten:
«Totalt skal han skylde bedrifter og privatpersoner i Harstad nærmere 2 millioner kroner. Men det er gjennom sitt selskap On Demand N.N har investert millionene for å få rettighetene til en boks som skal sørge for lynrask Internett-oppkobling via strøm- eller telefonnetter, skriver VG.»
Lurt til seg millioner
N.N skal for tiden være i USA for å jobbe med å få rettighetene til boksen. Det er tydelig at N.N ikke har visst at «oppfinneren» Madison Priest har lurt en rekke investorer, deriblant sønnen til CNN-giganten Ted Turner, en tidligere stabssjef i Det hvite hus, en eks-senator, datagiganten Intel og mange, mange flere.
KLAGEN:
Klageren er den omtalte forretningsmannen. Han klager på en rekke formuleringer i artikkelen, som han hevder er feil. I klagen imøtegår han påstandene punkt for punkt. (Sitatene fra den innklagede artikkelen er gjengitt i halvfet .)
«Samtidig sitter et hundretalls kreditorer i Harstad og lurer på hvor han har fått pengene ifra»
«Det at N.N har klart å skrape sammen sju millioner kroner må være interessante opplysninger for 100 bedrifter og enkeltpersoner i denne regionen. Han skylder dem naermere 2 millioner kroner. Størst krav har Sparebanken 1 med nærmere 650.000 kroner og skattefogden i Harstad på vel 200.000 kroner»
«Undertegnede skylder ikke penger til 100 firmaer og enkeltpersoner i Harstad‑regionen. Det er riktig at jeg fortsatt har gjeld privat og det skriver seg til forhold som er 7‑13 år bak i tid. Det meste er betalt, men noe gjenstår. Men min private gjeldssituasjon har ingen ting med onDemands investeringer å gjøre ‑ vi har tross alt 130‑140 aksjonærer (og ikke 1 som HT hevder). Hele denne fremstillingen er feil og er et grovt maktmisbruk overfor et enkeltindivid og hans familie. »
(…)
«… og Skattefogden i Harstad på vel 200.000 kroner.»
«Undertegnede skylder ikke Skattefogden 200.000 kroner. All skatt er betalt, men jeg har for noen uker siden mottatt en rentenota på et mindre beløp.»
(…)
«Han har også prøvd seg på bruktimport av dyre bilmerker»
«Undertegnede har aldri vært involvert i slik virksomhet. Dersom journalisten hadde spurt meg, ville jeg også kunne fortalt at jeg ikke » disponerer firmabil», men kjører en Mitsubishi Galant (90‑mod ) som tilhører familien. Dette føyer seg inn i rekken av misvisende , og totalt irrelevante opplysninger.»
(…)
«Han skal være ofte i USA på forretningsreiser og der skal han, ifølge han selv, skrive lukrative kontrakter»
«Hvordan kan de skrive det når de ikke har snakket med meg? Hvis jeg har gjort noe «ifølge meg selv», så må jeg vel i det minste ha snakket med HT?»
(…)
«Harstad Tidende har i flere dager prøvd å få tak i N.N uten at vi har lykkes».
«Denne setningen i seg selv, indikerer at jeg ikke ønsket å svare på telefon. Jeg tror ikke de var ikke interessert i min kommentar.»
(…)
«1 1995 ble han slått personlig konkurs uten at det endret hans personlige situasjon»
«Det å gå personlig konkurs har vært et personlig traume som jeg og min familie har måttet gå gjennom. For oss startet dette i 1989 da vi, som mange andre i Norge, «møtte veggen». Denne gjeldsbyrde dro vi med oss og ordnet opp litt etter litt ettersom vi hadde kapasitet. l 1995 klarte vi ganske enkelt ikke mer og jeg gikk personlig konkurs.»
(…)
«Spørsmålet blir da like vel; er det rett av et maktapparat som HT i en liten by med 24.000 innbyggere å brette ut min personlige, økonomiske tragedie på denne måten? Hvor forhold skriver seg 7‑13 år bak i tid. Vi har akkurat begynt å komme til hektene som familie, så bretter HT ut hele historikken, iblandet ren løgn og oppdiktning. Er dette funksjonen som lokalavisen er ment å skulle ha når de skal «beskytte enkeltmennesker mot overgrep» (Klageren viser her til punkt 1.5 i Vær Varsom-plakaten.)
(…)
«På toppen av det drar de inn min familie; «N.N er gift, har tre barn og bor på nordsiden av byen».
(…)
«Det virker som han har mye penger mellom hendene, men det er flere som lurer på hvordan han kan skaffe midlene når han «aldri jobber».
«Hvem er det som har gitt slike opplysninger? HT’s journalist har helt klart ikke spurt familie og nære venner, ettersom han da ville fått bekreftet at jeg arbeider mer enn de fleste.»
I tillegg er klager opptatt av at HT har brakt hans tilknytning til Harstad kristne senter inn i bildet, noe han mener er irrelevant.
TILSVARSRUNDEN:
Harstad Tidende , ved avisens ansvarlige redaktør, går i sitt tilsvar innledningvis inn på hvorfor artikkelen ble laget. Det anføres at klageren er en kjent forretningsmann i Harstad og at avisen er blitt kontaktet av folk som han skylder penger. » N.N har i sine virksomheter involvert en rekke personer og bedrifter og må derfor også regne med at det er offentlig interesse knyttet til hans aktiviteter og økonomiske engasjementer», heter det i tilsvaret.
Videre beklager avisen at man ikke lyktes å få klageren i tale før artikkelen kom på trykk, selv om det ble gjort mange forsøk.
«På ett av numrene som er registrert på N.N, fikk han (avisens journalist; sekr. anm.) opplyst at N.N var reist til USA og utilgjengelig på ubestemt tid. Jeg ser at vår beslutning om likevel å publisere saken kan diskuteres, men alle forhold tatt i betraktning ser jeg det ikke som brudd på noen PFU-bestemmelse. Etter at artikkelen sto på trykk ble jeg kontaktet av N.Ns kone som reagerte sterkt på innholdet. Jeg ga henne da tilbud om at N.N selvsagt skulle få slippe til med sine kommentarer og korreksjoner av faktiske feil vi måtte ha gjort oss skyldig i. Dette ønsket de imidlertid ikke.»
Om «nærgåenheten» i artikkelen heter det i tilsvaret:
» Jeg har forståelse for at N.N oppfatter vår omtale av han som nærgående. Det kan oppfattes som unødvendig, selv i en nøytral setning å opplyse at han bor nord for byen, at han har kone og antallet barn. Det kan også diskuteres om hans lederrolle i en menighet er relevant og det samme om personkarakteristikkene, både de positive og de som måtte oppfattes mindre flatterende er det. Men etter mitt skjønn kan ingen av dem oppfattes som brudd på PFUs bestemmelser.
Vi har bygd saken på rettsdokumenter som viser situasjonen da gjeldsordningen ble opprettet og da den ble trukket tilbake i 1999. Inkludert kreditorlisten over de henimot 100 bedriftene og enkeltpersonene han da skyldte penger. Vi har ikke tilgang på dokumentasjon som viser at N.N har gjort opp for seg, slik han hevder, men vi ser at en av fordringshaverne har redusert kravet noe.»
Om klagepunktet om at klageren har drevet med bruktimport av dyre biler skriver avisen at dette bygger på opplysninger fra uavhengige kilder. «Vi er imidlertid ikke i stand til å belegge påstanden med skriftlig dokumentasjon.» Punktet om å «sikre lukrative kontrakter i USA», refererer ifølge tilsvaret seg også til samtaler med kilder, «men er upresist formulert slik at det kan oppfattes som et utsagn fra N.N til oss, noe det ikke er.»
Klageren imøtegår avisens påstand om at han er en kjent person i Harstad, og peker på at han bevisst «ikke har stilt seg til skue i offentlighetens lys».
Videre peker klageren på at avisen i sitt tilsvar har unnlatt å kommentere flere av punktene i hans klage og at avisen dessuten bekrefter at flere påstander ikke kan dokumenteres.
Han avslutter tilsvaret slik:
«Vi konstaterer at redaktøren ikke kan se å ha brutt PFU‑ reglene i sin omtale av meg i avisen. En slik påstand i seg selv er foruroligende ettersom den kommer fra den som sitter «til rors» i kanskje det største maktapparatet i byen og som burde vite bedre. Det viser etter min mening mangel på ansvar og erkjennelse for feil man faktisk gjør. Jeg kan ikke annet enn overlate til PFU å klargjøre og avgjøre det. Hvis denne artikkelen ikke krenker PFU‑reglene, hva er det da som skal til?»
Avisen gjentar i sitt siste tilsvar at den medgir at det er sider ved den innklagede artikkelen som kunne vært gjort annerledes, men at man har vanskelig for å se at N.N og hans virksomhet skal være unntatt oppmerksomhet fra mediene. «Til det involverer de for mange og har konsekvenser i lokalmiljøet. Jeg medgir at deler av jobben vi har gjort i forbindelse med saken om N.N kunne vært gjort annerledes, men jeg fastholder at Harstad Tidende dermed ikke har brutt reglene for god presseskikk.»
Etter at ordninær tilsvarsrunde var avsluttet har partene utvekslet ytterligere kommentarer. Disse har på vanlig måte vært stilt til utvalgets rådighet.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren er næringsdrivende i Harstad, og klagen gjelder en artikkel i Harstad Tidende med utgangspunkt i at han kan ha «blitt lurt trill rundt av en amerikansk svindler». Artikkelen tar for seg hans mangesidige næringsmessige historie og status. Klageren anfører at artikkelen inneholder en rekke faktiske feil og at han ikke fikk anledning til å imøtegå påstandene. Han karakteriserer artikkelen som en «voldtekt» av ham og hans familie.
Harstad Tidende beklager at det ikke ble oppnådde kontakt med klageren før artikkelen sto på trykk slik at han kunne få anledning til å «forklare eller gi utfyllende kommentarer.» Avisen opplyser at det ble gjort mange forsøk på å oppnå slik kontakt. Videre uttrykker avisen forståelse for at klageren oppfatter omtalen som nærgående, men hevder at verken innholdet i artikkelen eller det faktum at han ikke fikk komme samtidig til orde, kvalifiserer til brudd på god presseskikk.
Pressens Faglige Utvalg mener Harstad Tidende var i sin fulle rett til å omtale klagerens næringsmessige virksomhet i lokalsamfunnet. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4 der det blant annet heter: «Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.» En lokal næringsdrivendes virksomhet faller etter utvalgets mening innenfor denne rammen.
Imidlertid vil utvalget understreke at det må være avgjørende i slike sammenhenger å skille klart mellom hva som er dokumenterbare påstander som angår næringsvirksomheten, og hva som er av mer privat karakter.
Etter utvalgets mening inneholder den innklagede artikkelen så mange påstander som ikke er dokumentert at de ikke burde vært brakt videre uten at klageren fikk komme samtidig til orde. Det vises her til punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»
Når klageren ikke var tilgjengelig, burde avisen etter utvalgets mening enten ha ventet med artikkelen, eller latt være å bringe de udokumenterte påstandene.
Harstad Tidende har brutt god presseskikk.
Oslo, 17. desember 2002
Thor Woje,
Liv Ekeberg, Annette Groth, Odd Isungset,
Grete Faremo, Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen