Advokat Liv V. Seland pva. klient mot Aftenposten
Aftenposten s morgenutgave brakte mandag 5. august 2002 en reportasje med hovedtittelen » Kriminelle ble rocke-vakter «. Hovedingressen var:
» Utstyrt med vaktbind og godkjennelse av politiet, sørget flere tidligere staffedømte for vaktholdet på rockearrangementet Fjellparkfestivalen i Flekkefjord i helgen. Politiet innrømmer tabben. »
Avisen satte i oppslaget fokus på at enkelte av vaktene som ble brukt under rockefestivalen tidligere er straffedømt. Under mellomtittelen » Alvorlige forhold «, var teksten:
» Aftenposten kjenner til at enkelte av vaktene er dømt for svært alvorlige forhold. Nylig ble en 33-åring dømt til ett års fengsel for medvirkning til det som trolig er en av landets mest omfattende dopsmuglingssaker. 28. juni fant Sand tingrett ham skyldig i å ha innført store mengder anabole steroider med hurtigbåt fra Danmark i mars i fjor. Han skal tidligere ha vært innblandet i narkotikakriminalitet.
Ellers besto deler av vaktstyrken av personer som er dømt for vold og trusler med våpen, narkotikalovbrudd og vinningsforbrytelser. »
Under mellomtittelen » MC-uniform » het det videre:
» Flere i vaktkorpset under rockefestivalen besto av medlemmer av MC-klubbene «One to many» og «Free thunder». Etter hva Aftenposten vet, er One to many en klubb som tilhører miljøet rundt Bandidos. Kilder forteller at i og rundt begge klubbene skal mer og mindre kjente ansikter fra både henholdsvis Bandidos og Hells Angels ha vært observert.
Skinnvester med klubbemblem på var nærmest vaktuniform på Fjellpark-festivalen i Flekkefjord. Det skulle ikke herske tvil om hvor festivalen hadde rekruttert vaktene fra. Også tidligere har de lokale MC-klubbene stilt opp med vakthold rundt festivalen. »
Reportasjen var illustrert med to bilder. Det største av disse viste tre av rockevaktene fotografert bakfra i helfigur, og bildeteksten var her:
» MC-vakter. Det var medlemmer i MC-klubbene One to many og Free Thunder som sørget for ro og orden på Fjellparkfestivalen i Flekkefjord i helgen. Fere av ordensvaktene er tidligere straffedømte. Politiet tar selvkritikk for at disse slapp til. »
KLAGEN:
Klageren , advokat Liv V. Seland pva. klient, mener oppslaget bryter med god presseskikk. Hennes klient er mannen som er avbildet i midten på det største illustrasjonsbildet. Det hevdes at oppslaget er i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om saklighet og om-tanke, og punkt 4.7, om navn og bilde.
Vedrørende punkt 4.1, vises det til at avisen har knyttet hennes klient » via bildet og stor overskrift direkte opp mot beskrivelsen som kriminell og straffedømt for alvorlige straff-bare forhold. For det første er denne beskrivelsen av klager direkte feil. For det andre er identifikasjonen av personer ved bruk av bildet helt unødvendig for å få fram tema/ poenget i artikkelen. »
Når det gjelder punkt 4.7, trekker klageren frem at oppslaget må kunne sies å være en kriminalreportasje, og at Aftenposten » har i sitt oppslag gjort seg skyldig i klare over-tramp overfor klager og de to andre ordensvaktene som er avbildet i avisens artikkel og dermed blitt identifisert og fremstilt som kriminelle og straffedømte. »
TILSVARSRUNDEN:
Aftenposten avviser klagen, og mener det ikke kan trekkes » konklusjonen at de avbildede på hovedbildet er straffedømte «.
Dessuten hevder avisen at » klagerens klient er avbildet på en slik måte at han ikke kan identifiseres. Avisen er ikke enig i at den påklagede artikkel kan rubriseres som kriminal – og rettsreportasje etter Vær Varsom-plakatens pkt. 4.7, men er selvsagt enig i for-maningene om å være varsom med bruk og bilde og avstå fra identifikasjon når dette ikke er nødvendig for å tilfredsstille berettigede informasjonskrav. »
Klageren opprettholder klagen. » Bildet og overskriften i avisartikkelen innebærer en klar kobling mellom personene som er avbildet og beskrivelsen som kriminell «, skriver advokaten.
Hun fortsetter slik: » Fra denne side er en heller ikke enig i at personene er avbildet på en slik måte at de ikke kan identifiseres. Selv om personene er avbildet med ryggen til er de lett gjenkjennelige ? spesielt i en liten by som Flekkefjord .» Det vises til at hennes klient har » fått flere henvendelser på gata nettopp som følger av artikkelen i Aftenposten. »
Vedrørende diskusjonen om hvorvidt det innklagede oppslaget kan omtales som en kriminalreportasje, hevder klageren at » Fra denne side er en for så vidt enig i at reportasjen ikke direkte kan sies å være en kriminalreportasje. Artikkelen i Aftenposten setter imidlertid fokus på kriminelle handlinger og straffedømte personer og de samme hensyn som gjelder for kriminalreportasjer gjør seg gjeldende i denne sak. »
Aftenposten fastholder at reportasjen ikke bryter med god presseskikk, og legger til at klienten er tilstrekkelig anonymisert. » Hvis han allikevel skulle ha blitt gjenkjent, må det være fra folk i hans engere omgangskrets, av mennesker som har kjent ham fra før «, avslutter avisen.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Aftenpostens morgenutgave, der fokus ble satt på at enkelte av vaktene som ble brukt under en rockefestival i Flekkefjord tidligere er straffedømt. Oppslagets største illustrasjonsbilde viste tre av vaktene fotografert bakfra i helfigur. Mannen som er avbildet i midten på det omtalte bildet, mener via advokat at reportasjen bryter med Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om saklighet og omtanke, og punkt 4.7, om identifisering i kriminalreportasje. Det hevdes at mannen er lett gjenkjennelig, og dermed feilaktig knyttes opp mot beskrivelsen som kriminell. Klageren mener også at identifiser- ingen var helt unødvendig for å få frem poenget i oppslaget.
Aftenposten avviser klagen, og anfører at det ikke kan utledes av reportasjen at den
avbildede mannen er straffedømt. Avisen mener han ikke kan identifiseres ut over den krets som kjenner ham fra før. Redaksjonen er heller ikke enig i at det påklagede oppslaget kan betegnes som kriminalreportasje etter Vær Varsom-plakatens punkt 4.7.
Pressens Faglige Utvalg mener Aftenposten var i sin fulle rett til å sette et kritisk søkelys på rockefestivalens vaktbruk. Etter utvalgets mening har avisen, gjennom oppslagets fokus på kriminelle handlinger og straffedømte personer, selv bidratt til å gjøre det til en kriminalsak.
Når det gjelder bruk av bilder i slike sammenhenger, vil utvalget vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, der det manes til varsomhet med identifisering i kriminalreportasjer, og der det dessuten heter: «Avstå fra identifikasjon når dette ikke er nødvendig for å
tilfredsstille berettigede informasjonskrav.»
I det påklagede tilfellet mener utvalget at avisens bildebruk, kombinert med reportasjens hovedtittel og bildetekst, skaper et feilaktig inntrykk av at den avbildede mannen er kriminell. Etter utvalgets mening har han derfor en særlig rett til vern om sin identitet.
Når avisen selv anfører at den ikke ønsket å identifisere mannen, anser utvalget at han på en enkel måte kunne vært ytterligere anonymisert.
Aftenposten har brutt god presseskikk.
Oslo, 19. november 2002
Thor Woje,
Catharina Jacobsen,
Jan Vincents Johannessen, Henrik Syse, Trygve Wyller