["1130"] mot planB
Gratismagasinet planB , som utgis i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim, brakte i juni 2002 en serie motebilder med halvt påkledde tenåringsmodeller (jenter). Sammen med tittelen « Borderline » framgikk det at bildene var tatt av den svenske fotografen Robert Nettarp. Det ble også opplyst hvem som hadde ansvaret for stylingen av modellene, og på den fjerde og siste siden hvem som hadde levert klær og fottøy.
KLAGEN:
Klager er organisasjonen Menn Mot Vold (MMV) ved leder Markus Sorge, med støtte fra flere hold: Senter mot Incest i Møre og Romsdal, og Sør- og Nord-Trøndelag, Redd Barna Midt- og Nord-Norge, og Foreningen 2 Foreldre, Sør-Trøndelag.
Etter klagernes mening har bildeserien i planB « en entydig pedofil appell », og spesielt vises det til foto nr. 3 i serien:
«En etter utseendet å dømme 12-13-årig jente viser fram ´en brystvorte mens den andre er tildekket av en bikinitopp. Brystet er uutviklet og overkroppen ellers naken. De nakne lårene er iført en grovmasket nettingstrømpe av gummi eller plast. Over denne ser vi en både oppbrettet og oppknappet dongerishorts (?hot pens?), og over den igjen en slags bikinitruse
som har samme grunnfargen som huden til jenta. Dette gjør at plagget virker gjennomsiktig. Man må se to ganger for å skjønne at det ikke er det og at hun ikke viser fram kjønnet sitt.»
« Jenta er kledd på en måte som etter vår oppfatning ikke har noe med moter for 12-13-åringer å gjøre. Det blir derfor vanskelig å betrakte bildet som en del av en mote-reportasje. Ingen kler seg frivillig slik, spesielt ikke i denne aldersgruppen. Modellen har neppe valgt denne kombinasjonen selv. De undertegnede må derfor konkludere med at kombinasjonen ble valgt for henne. Den skal etter klagenes mening appellere til en viss type menn, muligens til et helt spesielt utvalg av jenter eller til og med både menn og jenter. »
Klagerne finner det «spesielt alvorlig at bildet har vært tilgjengelig som gratisavis over store deler av landet for både barn og ungdom».
Ifølge klagerne skal planB ha anført «kunstneriske grunner» for at bildet ble valgt. «Det får gjelde som subjektiv unnskyldning for planBs redaksjon at bildet ikke mangler estetikk. Avhengig av kriteriene kan det oppleves som vellykket både i komposisjon og fotografisk håndverk. Et bilde har imidlertid flere dimensjoner enn den estetiske. Et bilde forteller også noe.»
« Å estetisere et farlig budskap er den beste måten å ufarliggjøre det på. Men budskapet blir slik enda farligere fordi estetiseringen svekker våre forsvarsmekanismer. Det er av denne grunn at de undertegnede organisasjoner klager planB inn for PFU. Vi vil under-streke at vi ikke tillegger planBs redaksjon pedofile baktanker. »
Klagerne anser pedofili for å være et angrep på barns fysiske og psykiske ukrenkelighet og «begynner med en måte å se og oppleve barn på». «En slik måte å se barn på må ikke få offentlig aksept. Å ikke reagere vil kunne tolkes som offentlig aksept, og en annen eller samme avis vil ved en senere anledning kunne vise til dette som presedenstilfelle. »
TILSVARSRUNDEN:
PlanB har ikke motsatt seg klagebehandling i PFU, selv om ingen redaksjonelle medarbeidere er organisert gjennom Norsk Journalistlag.
Det opplyses innledningsvis i bladets tilsvar at man samarbeider med «2 av Norges mest anerkjente magasiner; Fjords Magazine og Hot Rod for gjensidig utveksling av redaksjonelt innhold». Den påklagede bildeserien var først presentert i Fjords Magazine. « På bakgrunn av tidligere dialog med produsenten av serien, har vi gjentatte ganger fått bekreftet at Fjords ikke benytter modeller under den seksuelle lavalder, ei heller at modeller under noen omstendigheter blir tvunget til å stille opp i antrekk eller situasjoner som virker nedverdigende. »
PlanB mener derfor at «påstanden fra anklager om at illustrasjons- og fotomagasiner produserer bildeserier under slike kriterier, faller på sin egen urimelighet».
«Det er også trist at serien ?Borderline? ble produsert av en svensk fotograf som dessverre gikk bort samme uke som vårt magasin ble trykket. Vi hadde ingen mulighet til å erstatte serien… Fotografen[s] , og dermed produsentens, intensjoner forblir dermed utilgjengelig.»
« planB trykket serien fordi vi betraktet denne i sin helhet som en estetisk bildeserie med kunstnerisk verdi. Vi tar dog i ettertid reaksjonene som har kommet, til ettertanke. Kombinasjonen av smal kunst og bred populærunderholdning er tydeligvis ikke like enkelt for alle å oppfatte og skille. »
«På bakgrunn av våre tidligere utgaver, ønsker vi å si at vår spennvidde innenfor kunstneriske serier tilsier at vi overhodet ikke hadde pedofile hensikter med å trykke denne serien . Vi tar slike tilbakemeldinger svært alvorlig og syntes det ville være trist dersom denne saken skulle utvikle seg i feil retning, ikke mist med tanke på de pårørende til fotografen av serien.»
« Vår historie, med 30 utgivelser fordelt over snart tre år, viser at beskyldningene om at planB er et magasin ? med klar pedofil appell ? er feilaktig og særdeles krenkende. (…) Selv om vi ikke er underlagt Vær Varsom-/Redaktørplakaten, er Presseforbundets regelverk en fin støtte i slike situasjoner. Vår invitasjon til dialog kom til dels med bakgrunn i dette regelverket og praksis, og var et forsøk på å løse dette direkte i minnelighet – men først og fremst fordi vi selv gjennom påstandene følte oss svært misoppfattet og krenket .»
Som vedlegg til tilsvaret følger kopier av brev planBs redaktør har sendt klagerne og andre som har reagert på den aktuelle bildeserien.
Klagerne viser i sitt tilsvar til Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, om konsekvensene medieomtale kan få for barn, og til punkt 4.12, om at samme aktsomhetskrav gjelder for bilder som for muntlig og skriftlig framstilling.
«Vi holder fast ved at minst ett av bildene inviterer til pedofil betraktning, noe som kan få alvorlige konsekvenser for modellen. Likeså kan de 3 andre bildene få for eksempel sosiale konsekvenser for jentene. Dersom de ikke skulle ha fylt 18 år da bildene ble tatt var de fortsatt barn i lovens forstand. Det er fortsatt i vårt samfunn bare en svært liten brøkdel av befolkningen som er villig til å la seg avbilde på det viset det er snakk her. At eksponeringen kan føre til utilsiktede, men likevel uheldige konsekvenser for alle de 4 avfotograferte, er åpenlyst. »
«Alle 4 jenter er halvnakne og alle bildene har seksuell symbolikk. De har dermed en seksuell appell, noe planB innrømmer. Hvorfor skulle det ellers være nødvendig å henvise til at ingen av jentene er ? under den seksuelle lavalder ?? I og med at minst ´en av jentene kan betraktes som et ikke kjønnsmodent barn inviterer bildet til pedofil betraktning og er således ikke bare seksuelt, men pedofilt billedmateriale. »
PlanB mener «påstanden om at det apparat som bak en slik serie – herunder modellbyrå og modeller – ikke kjenner de sosiale konsekvensene, er… tatt ut av det blå og er et utsagn som vitner om mangel på innsikt og liten vilje til å få kunnskap om hvordan en slik serie har blitt
til. Disse modellene lever av å vise frem seg selv og eksponere produkter man representerer gjennom ulike kampanjer. »
«Når det gjelder modellen som man eksplisitt viser til i sin argumentasjonsrekke, heter vedkommende Charlotte Hurtig og er en anerkjent fotomodell som har flere større kampanjer bak seg.»
Redaksjonen fastholder at modellen er 17 år gammel, ikke 12-13 slik klagerne hevder. «At en fotograf, som nå dessverre har gått bort, skal få horrible beskyldninger om misbruk av modeller kastet mot seg uten mulighet til å forsvare sitt arbeide, er i våre øyne respektløst.»
«Avslutningsvis vil vi bemerke at når man representerer slike velmenende, seriøse og ideelle foreninger og kommer med slike graverende påstander i form av avisinnlegg i en av Norges største aviser (reportasje i Adresseavisen; sekr. anm.), samt riksdekkende fjernsyn (TvNorge Nyhetene), er det faktisk å forvente at man tar seg tid til å høre hva den anklagede faktisk kan legge frem av vital informasjon.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en serie motebilder i gratismagasinet planB med halvt påkledde tenårings-modeller. Organisasjonen Menn Mot Vold, med støtte fra flere hold, finner bruken av så unge modelljenter svært kritikkverdig og mener bildeserien har en entydig pedofil appell. Spesielt reageres det på ett bestemt bilde, der modellen er kledd på en måte som etter klagernes mening ikke har noe med moter for 12-13-åringer å gjøre. Klagerne mener bladet estetiserer et farlig budskap, og dermed ufarliggjør det.
PlanB tilbakeviser klagen, og særlig at modellene bare skulle være 12-13 år gamle. Magasinet viser til at bildeserien er tatt av en kjent motefotograf og at man gjentatte ganger har fått bekreftet at det ikke benyttes modeller under seksuell lavalder. Ifølge produsenten av serien blir modellene heller ikke tvunget til å stille opp i antrekk eller situasjoner som virker nedverdigende. Magasinet betrakter den påklagede bildeserien som kunstnerisk, og understreker at man overhodet ikke hadde pedofile hensikter med å trykke den.
Pressens Faglige Utvalg vil generelt påpeke at pressen har et selvstendig ansvar for å vurdere hvilke underliggende strømninger det kan appelleres til ved presentasjon av kontroversielt materiale. Samtidig vil det være opp til den enkelte redaksjon å avgjøre hvor langt man i så måte ønsker å gå i forhold til sitt publikum.
I det påklagede tilfellet kan utvalget forstå at den aktuelle bildeserien kan oppleves som provoserende, og at den kan stå i motstrid til den innsats organisasjoner og grupper gjør for å verne om mindreåriges integritet.
Utvalget vil imidlertid understreke at det for pressen likevel må være mulig å synliggjøre trender som av enkelte kan oppfattes som uakseptabelt grensesprengende. Slik utvalget ser det må bladets publisering av en fotografs særegne bildespråk knyttet til en ungdommelig moteverden, kunne aksepteres innenfor de presseetiske rammer.
PlanB har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 19. november 2002
Thor Woje,
Catharina Jacobsen,
Jan Vincents Johannessen, Henrik Syse, Trygve Wyller