NN mot Andøyposten
Andøyposten brakte 8. juni 2002 en nyhetsartikkel med tittelen « Journaliststreiken er over ». Under mellomtittelen « Bråk om Vesterålen » het det bl.a.:
« Bladet Vesterålen har benyttet seg av det NJ (Norsk Journalistlag; sekr. anm.) mener er streikebrytere for å gi ut avis. Det gjelder to som vanligvis er lærere, noe lederen i Utdanningsforbundet Helga Hjetland fordømmer. Den ene læreren bor på Andenes og den andre bor i Lødingen. Hjetland kontaktet de lokale forbundene torsdag for å få lærerne til å slutte å skrive under avisstreiken.
– Jeg hadde ikke trodd at bevisstheten om streikebryteri var så lav. Dette skal vi ta tak i, sa Hjetland til nettstedet njstreik.no torsdag.
KLAGEN:
Klageren er den av de omtalte lærerne som bor på Andenes. Hun opplyser at hun er lærerutdannet, men for tiden har sin lønnsinntekt som frilansjournalist for Bladet Vesterålen. Klageren reagerer sterkt på påstanden om at hun skulle ha vært streikebryter, og betrakter den som en sterk beskyldning. « Jeg er ikke gitt mulighet til samtidig imøtegåelse på tross av at jeg har både telefon og mobiltelefon. »
« Jeg er ikke benevnt med navn i overnevnte artikkel, men anonymiseringen er ikke tilstrekkelig til at jeg ikke er identifisert. Siden det bare er en person dette kan være, er det ingen i lokalsamfunnet som er i tvil om hvem det er. I så måte kunne det like godt vært brukt navn. Lokalmiljøet er så lite (8500 innbyggere i kommunen) at alle vet hvem som jobber i hvilke aviser.»
Klageren opplyser at hun både før og under journaliststreiken var i kontakt med redaksjonsklubben i Bladet Vesterålen, og diskuterte hvordan hun skulle forholde seg. Jeg har ikke fått noen advarsler fra klubben om streikebryteri, så jeg er forbauset over at det i artikkelen vises til at NJ ser på arbeidet som streikebryteri. Artikkelen inneholder også formelle feil. »
TILSVARSRUNDEN:
Andøyposten anfører at «Bladet Vesterålen kom ut under streiken, noe journalistene i avisen protesterte mot. Blant annet protesterte man mot at ?freelancere? skal ha utført arbeid for avisen under streiken.» Andøyposten viser til utskrift fra nettutgaven til fagbladet Journalisten, som bl. a. skrev følgende om saken 6. juni:
«Lærere som streikebrytere
To lærere jobber som journalister under streiken i Bladet Vesterålen. Den ene er styremedlem i sitt lokallag av Utdanningsforbundet. – Det var sørgelig å høre. Jeg hadde ikke trodd at bevisstheten rundt streikebryteri var så lav. Dette skal vi ta tak i, sier Utdanningsforbundets leder Helga Hjetland. »
Andøyposten påpeker at saken også var omtalt andre steder, som for eksempel i NRK Nordland og på nettsidene til Vesterålen Online. «Det påståtte streikebryteriet var også tema i et eget streikemøte på Sortland i regi av Hålogaland journalistlag.»
Imidlertid medgir Andøypostens redaktør at avisen « helt klart [har] gått lenger enn bare å viderebringe påstanden om streikebryteri i Bladet Vesterålen. Vi har formidlet at en av de ?anklagede? bor på Andenes .» Likevel stiller redaktøren seg tvilende til at «alle» i lokalmiljøet vet hvem som jobber i hvilke aviser.
«Et annet poeng er at artiklene i Bladet Vesterålen var anonymisert under streiken. Bladet Vesterålens lesere visste derfor ikke hvem det var som hadde skrevet for avisen under streiken. Det var det bare redaktøren og streikende journalistene som visste.»
Klageren påpeker at tidligere omtale i andre medier ikke fritar Andøypostens redaktør fra ansvaret for å undersøke en sak før han godkjenner trykking i egen avis. «Jeg har fått reaksjoner fra mine lesere som viser at de oppfatter at Andøyposten har hengt meg ut som streikebryter.»
«Jeg vil minne om at i en streikesituasjon, er det de streikende parter som er i konflikt, ikke de andre ansatte i en bedrift. Siden jeg ikke var tatt ut i streik, og derav ikke en del av konflikten, har jeg skjøttet mitt arbeidsforhold til en arbeidsgiver. Om dette er et saksforhold Andøyposten har rett til å karakterisere som streikebryteri, oppfatter jeg som sakens kjerne. »
«Uansett om jeg har begått/ikke begått streikebryteri etter Andøypostens oppfatning, så er beskyldningen om streikebryteri så sterk at den utløser en plikt til å ta kontakt med den angrepne part.»
Andøyposten har ikke hatt ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en nyhetsartikkel i Andøyposten etter avsluttet journaliststreik forsommeren 2002. I et avsnitt ble det opplyst at Bladet Vesterålen, ifølge Norsk Journalistlag, hadde benyttet seg av streikebrytere, «to som vanligvis er lærere». Begge de omtalte fikk sine hjemsteder oppgitt, og den ene innklager Andøyposten for påstanden om at hun skulle ha vært streikebryter. Klageren finner beskyldningen så sterk at hun også mener hun skulle fått mulighet til samtidig imøtegåelse av den uriktige påstanden. Samtidig anser klageren seg identifisert i et lite lokalmiljø, selv om navn ikke ble brukt.
Andøyposten viser til fagbladet Journalistens nettutgave som kilde, men medgir at avisen har gått lengre ved også å oppgi klagerens bosted. Likevel stiller avisen seg tvilende til at «alle» i lokalmiljøet vet hvem som jobber i hvilke aviser. Andøyposten viser også til at artiklene i Bladet Vesterålen var anonymisert under streiken.
Pressens Faglige Utvalg mener Andøyposten måtte forstå at avisen ikke uten videre kunne viderebringe den alvorlige påstanden om streikebryteri, ved utelukkende å basere seg på den streikende parts oppfatning. Slik utvalget ser det, skulle avisen selv gjort nærmere undersøkelser både gjennom kontakt med ledelsen og redaksjonsklubben i Bladet Vesterålen, foruten med klageren selv. Etter utvalgets mening kan det ikke herske tvil om at det forelå stor sannsynlighet for at klageren ville bli gjenkjent i sitt lokalmiljø, og derfor under alle omstendigheter skulle fått mulighet til å komme samtidig til orde med sin versjon.
Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.» Dessuten viser utvalget til punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»
Andøyposten har brutt god presseskikk.
Oslo, 27. august 2002
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Grete Faremo, Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen