Adv. Per Spjelkaviknes (p.v.a. klienter) mot Finansavisen
Finansavisen brakte 18. februar 2002 en nyhetsartikkel med tittelen » Trøbbel for Halvorsen » og følgende ingress: » Finanscowboyen Johnny Halvorsen har fått mye pepper i det siste. Nå har han også sluggeradvokat Per Danielsen på vegne av Norse i hælene i Pickupcat-striden. »
Artikkelen tar utgangspunkt i en rettssak som Norse Securities først vant mot Halvorsen og Høvik Eiendomsselskap i byretten, men deretter tapte i lagmannsretten. Rettssaken omhandlet et aksjekjøp Norse gjorde i «gråmarkedsboblen Pickupcat på vegne av sin nye klient Høvik Eiendomsselskap», som er eid av Johnny Halvorsens kone. «Selv figurerer Halvorsen som rådgiver.» Senere i artikkelen het det:
» Lagmannsretten la i dommen spesielt vekt på at Lien (Halvorsens megler; sekr. anm.) ikke hadde fullmakt til å handle aksjene, og at Halvorsen ikke kunne regnes som profesjonell på dette området! Det har imidlertid vist seg at Halvorsen, blant annet gjennom et Lichtenstein-selskap, slett ikke er noen noen novise på aksjer. Heller det motsatte, vil nok mange hevde. Informasjonen som senere er kommet frem om Halvorsen, spesielt i Kapital, har fått Norse Securities på krigsstien igjen. »
Økonomidirektør Arne Århus i Norse uttalser seg:
» (-)Det viser seg i ettertid at det både i andre dommer i byretten og namsretten, og i media, har fremkommet mye mer informasjon som gir grunnlag for å hevde at Johnny Halvorsen har snakket usant i retten. Saken ville fått et annet utfall, og på det grunnlaget har vi sendt begjæring om gjenopptagelse til lagmannsretten. »
Til slutt opplyser Finansavisen at «Halvorsen har de siste årene vært tilnærmet nullskatteyter til tross for at han har en ekstravagant livsstil og er involvert i betydelig forretningsdrift.»
Artikkelen var illustrert med bilder av Halvorsen og advokat Per Danielsen.
20. februar fulgte Finansavisen opp saken under tittelen » Økokrim i hælene «. Det framgikk at » Økokrim vurderer nå hvorvidt de skal igangsette etterforskning av Johnny Halvorsen «. Ass. økokrimsjef Erling Grimstad bekrefter at en anmeldelse er mottatt. I tillegg til Grimstad er Halvorsen også her avbildet.
Avisen tar denne gang utgangspunkt i en annen rettssak, en sak advokaten og investoren Odd Kalsnes anla mot Halvorsen, og som sistnevnte «så langt har tapt i alle rettsinstanser». Det framgår at det er Odd Kalsnes som også har anmeldt Halvorsen til Økokrim.
» Halvorsen fikk Kalsnes til å investere 10 millioner kroner i aidsmedisin-floppen Normedica. (…) Borgarting lagmannsrett konkluderte i høst med at Halvorsen måtte betale tilbake investeringen. Høyesterett behandler saken nå, men det er lite trolig at utfallet vil bli annerledes der. »
21. februar fulgte en tredje reportasje om saken, denne gang med tittelen » Ingen kjære mor » og med følgende ingress:
» Johnny Halvorsens kjæremål mot Odd Kalsnes ble sablet ned av Høyesteretts kjæremålsutvalg. Dermed har Kalsnes sikret flere av de ti millionene han puttet inn i aidsmedisin-floppen Normedica. »
Og videre i brødteksten:
» Halvorsen har narret en rekke profilerte investorer til å spytte penger inn i luftslottet Normedica. Kalsnes var imidlertid litt mer klartenkt enn de fleste andre, og satte klare forutsetninger for investeringen. Han krevde at det ble tatt verdenspatent på produktet og inngått en avtale med et vesteuropeisk eller amerikansk legemiddelfirma.
Dette skjedde selvsagt ikke, og det ble tatt arrest i verdipapirkonti tilhørende Halvorsen-selskapet Westcom Establishment. Halvosen har motsatt seg dette, men Høyesterett har nå konkludert med at sånn blir det. »
Både Odd Kalsnes og hans prosessfullmektig, advokat Per Danielsen, kommenterer i artikkelen kjæremålsutvalgets avgjørelse. Mot slutten skriver Finansavisen: » I tillegg til ?sjefscowboyen? Halvorsen, kommer Kalsnes og advokat Danielsen også til å kreve penger fra styreformann i Normedica og Halvorsen-kompis Thomas Løvenskiold. »
Også den siste reportasjen var illustrert med bilder av Halvorsen og Danielsen.
31. mai kunne Finansavisen, under tittelen » Jages av Økokrim «, opplyse at » Finansapekatten Johnny Halvorsen har et frynset rykte, og nå lukter også Økokrim blod. » Det vises til hva Erling Grimstad uttalte til avisen 20. februar. » Nå nekter imidlertid Grimstad å bekrefte at saken mot Halvorsen og kompanjongen Thomas Løvenskiold er tatt opp til etterforskning. (…) Finansavisen vet imidlertid at Grimstad & Co har konkludert med at Halvorsen-saken tas opp til etterforskning. »
Samme dag brakte avisen en annen artikkel med tittelen » Kanskje kommer Halvorsen? «. Her het det innledningsvis:
» Johnny Halvorsen er stevnet som vitne i saken mellom Orkla Enskilda og salatbonden Einar Hanasen, men under forkynnelsen av stevningen opplyste han at han skulle utenlands. Det er kanskje like beleilig for Halvorsen å holde seg borte, ettersom han også står sentralt i denne saken. »
Og til slutt i artikkelen:
» Dersom Halvorsen lar være å møte, vanker det nok en rettergangsbot, men hva betyr vel det, ettersom han ikke eier nålen i veggen, og bare opptrer med fullmakt fra Lichtenstein-selskapet Westcom? »
4. juni , under tittelen » – Vet ikke «, kunne Finansavisen meddele at » Johnny Halvorsen overrasket med at han faktisk inntok vitneboksen i går, men ut over dette la han seg som ventet på ?jeg vet ikke-nivået?.» I et avsnitt het det: » I kropps- og talespråket minte Halvorsen mest om en dørvakt eller en torpedo. » Videre ble spørsmål til Halvorsen og hans svar i retten referert, og avisen avsluttet slik: » Om det er vanskelig å få innblikk i hans forretningsførsel, er det i hvert fall vanskelig å ta Halvorsen seriøst. »
KLAGEN:
Klager mot Finansavisen er advokat Per Spjelkaviknes, på vegne av Johnny Halvorsen og Thomas Løvenskiold. I klagebrevet inngår referanser også til artikler i Kapital, som opprinnelig ble innklaget sammen med Finansavisen. Kapital-delen av klagen ble imidlertid trukket da klageren ble gjort kjent med PFUs tremånedersfrist. Av hensyn til helhetsbildet skriver klageren innledningsvis:
«Camilla Birkelands artikler om Johnny Halvorsen, Thomas Løvenskiold, Normedica etc. i Kapital… inneholder grove faktafeil og feilsiteringer med den hensikt å sverte primært Johnny Halvorsen, sekundært Thomas Løvenskiold . Eksempelvis hadde et oppslag i Kapital følgende overskrift på forsiden m/bilde ? Johnny fra skifteretten ?. Dette henspilte på en personlig konkurs fra 1992 som ikke hadde noen sammenheng med artikkelens innhold for øvrig.
Johnny Halvorsen og Thomas Løvenskiold sendte et brev til ansvarlig redaktør i Finansavisen og Kapital Trygve Hegnar i januar 2002 der grove feil i artiklene så langt ble påpekt. Dette brevet er så langt ikke besvart. »
Finansavisens artikler i februar 2002 blir av klageren beskrevet som inneholdende » enda grovere overtramp, insinuasjoner og feil. Ingen har noensinne ringt verken Johnny Halvorsen eller Thomas Løvenskiold. »
«Uttalelser i artiklene er fra prosesskrift i rettssakene i Oslo namsrett mellom Prosjektutvikling Eiendom/Odd Kalsnes ved advokat Per Danielsen og enten Westcom Establishment eller Thomas Løvenskiold. Det må derfor antas at journalistene har hatt prosessskriftene tilgjengelig. Grunnlaget for flere faktafeil referert i artiklene er å finne i en rapport som Tor Inge Vormedal utabeidet for Norse Securities ASA i august 2001 og åpenbart brukt av Odd Kalsnes. (…) Øyvind Berg (Finansavisen) og Camilla Birkeland (Kapital) har ukritisk brukt materiale fra Tor Inge Vormedal og andre i miljøet rundt Odd Kalsnes.
For øvrig viser klageren til eksempler på «feilsiteringer» og «faktafeil». Det sammenblandes til en viss grad hva som tidligere har stått på trykk i Kapital, men som ikke er omtalt på samme måte i Finansavisens artikler. En opplysning klageren finner det viktig å beriktige, er at Johnny Halvorsen har vært saksøkt . » Han har kun opptrådt som vitne i de nevnte rettssaker .»
Klageren skriver til slutt at «offeret har ingen mulighet til å forsvare seg når disse usannhetene først har stått på trykk da publikum oppfatter artiklene som sannheter. Det er spesielt graverende at rettskraftige dokumenter journalistene har brukt inneholder informasjon som klart tilbakeviser mange av de grove anklagene i artiklene, ja til og med hovedkonklusjonene. Dette gjelder bl.a. påstandene om at Normedica AS var et useriøst prosjekt igangsatt for å ?lure? investorer. »
Som dokumentasjon knyttet til det siste punktet følger kopi av prosesskrift og namsrettens kjennelse høsten 2001, foruten erklæringer fra andre investorer i Normedica.
I en tilleggsklage til PFU hevder Thomas Løvenskiold (heretter klageren) at Odd Kalsnes har fått plassert artiklene om Halvorsen, ham selv og Normedica i Hegnar-publikasjonene, herunder artikkelen 20. februar om anmeldelsen av Halvorsen til Økokrim.
Angående sistnevnte artikkel reageres det for øvrig på tittelformuleringen » Økokrim i hælene » på Halvorsen, siden Erling Grimstad i Økokrim ikke sier noe om hva de måtte mene om anmeldelsen. Løvenskiold tilbakeviser for øvrig Finansavisens framstilling 21. februar av hva Høyesteretts kjæremålsutvalg befattet seg med.
«Feil» konstateres likeledes i de senere artiklene fra 31. mai og 4. juni, og det vises til «flere graverende overtramp gjennom billedspråk». » Artikkelen beskriver Halvorsen grunnløst og uforskammet som en ?torpedo? og gjennom de mange negativt ladede beskrivelsene henger ham ut som en skurk.»
Klageren viser til en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten som man mener Finansavisen har brutt.
TILSVARSRUNDEN:
Finansavisen , representert ved advokat Kyrre Eggen, har avgitt et omfattende tilsvar der det tilbakevises at artiklenes innhold bryter med punkter i Vær Varsom-plakaten. Avisen kan på ingen måte se at den skulle ha forbrutt seg i forhold til Thomas Løvenskiold, som bare er nevnt i en av artiklene fra februar. Det tilbakevises også at noen av disse tre første artiklene skulle inneholde » en rekke feilaktige påstander «. Angående det fremlagte prosesskriftet heter det i tilsvaret:
» Prosesskriftet er kun et partsinnlegg og kan åpenbart ikke tjene som bevis i denne sammenheng. Vi kan heller ikke se at Oslo namsretts kjennelse, som gjelder Prosjektutvikling Eiendom AS? sak mot Tjomas Løvenskiold, har relevans som bevis for noen av de påståtte brudd på Vær Varsom-plakaten .»
Videre fastslår avisen at «den uenighet som foreligger vedrørende faktum kan PFU ikke uten videre ta stilling til. Denne uenighet må i tilfelle vurderes av domstolene ved en eventuell senere rettssak.»
Angående den omtalte rapport fra Tor Inge Varmedal for Norse Securities ASA heter det: «Rapporten ble benyttet som en av mange bakgrunnskilder for artiklene, og det er ikke i strid med Vær Varsom plakaten å benytte nevnte rapport som kilde. (…) For øvrig bes klager om å opplyse hvilke sitater i Øyvind Bergs artikler som angivelig skal være ordrett sitert fra Vormedals rapport.» Avisen kan heller ikke se at det skulle innebære brudd på god presseskikk å benytte informasjon hentet fra rettskraftige avgjørelser.
«Finansavisen kan dokumentere at Halvorsen er knyttet opp til selskapet Westcom Establishment. Dette er slått fast i rettskraftige kjennelser… Det legges her til grunn at det ?er sannsynliggjort at Johnny Halvorsen og Westcom Etsablishment er samme aktør i det norske marked. (…) Det er i allmennhetens interesse at Finansavisen også fokuserer på og opplyser sine lesere om sentrale personer som står bak aktuelle selskaper, og ikke selskapene alene som sådan. »
Her tilbakevises det også at avisen skulle ha gitt en uriktig framstilling av hva Høyesteretts kjæremålsutvalg kom til.
Når det gjelder tittelen 20. februar (» Økokrim i hælene «), mener avisen at den alminnelige leser vil oppfatte denne som «en journalistisk karakteristikk», som «ikke betyr annet enn at Økokrim etterforsker en anmeldelse inngitt mot Halvorsen. At Økokrim faktisk etterforsker saken er en sann faktisk opplysning. »
Faktaopplysningene i avisens artikkel 31. august (» Jages av Økokrim «) er ifølge tilsvaret korrekte. » Finansavisen kan forstå at Halvorsen kan reagere på ordbruken… Imidlertid må det falle innenfor den journalistiske frihet å benytte polemikk og malende beskrivelser av en person i finansverdenen som åpenbart har vært engasjert i en rekke kritikkverdige finansielle prosjekter, og som endog er under etterforskning av Økokrim. Halvorsen har selv ved sin opptreden fremkalt de kritikkverdige forhold, og må tåle dette. »
Også når det gjelder rettsreferatet 4. juni kan avisen forstå Halvorsens reaksjon på beskrivelsene av hans person. » Beskrivelsene er imidlertid basert på journalistens egne observasjoner av Halvorsens fremtreden i retten, og dette fremgår også klart i artikkelen. »
Etter avisens mening kan det ikke kan være i strid med presseetiske regler å skrive artikler om de aktuelle forholdene i en kritisk form, så lenge innholdet er saklig og faktisk korrekt. » Nordmedica AS var et prosjekt med store vyer som ikke lyktes. Utsagnene ?narre? og ?luftslottet? Nordmedica er å anse som vurderinger fra journalistens side. Vurderingene bygger på Nordmedicas skjebne og dokumentasjon Finansavisen sitter inne med om Halvorsens og Løvenskiolds forretningsførsel .»
Angående klagepunktet om at hverken Johnny Halvorsen eller Thomas Løvenskiold noen gang er kontaktet, hevder Finansavisen at » verken Løvenskiold eller Halvorsen har blitt utsatt for ?sterke beskyldninger? «.» Artiklene gjengir kun allerede tilgjengelig offentlig kjent informasjon . Halvorsen må i tilfelle angi samt begrunne hvilke(n) del(er) av artiklene han mener gir uttrykk for ?sterke beskyldninger?»
For øvrig opplyser avisen at Halvorsen og Løvenskiold ble oppringt ved flere anledninger i forbindelse med Kapitals artikler i november/desember 2001 » Som det fremkommer i artiklene, var ingen av klagerne villige til å uttale seg. »
» Klagerne har overhodet ikke tatt kontakt med Finansavisen i etterkant av de påklagede artikler. Det er derfor ikke fremmet noe krav fra klagerne om korrigeringer av artiklene, krav på å få trykket tilsvar eller leserinnlegg. »
Avisen har vedlagt utskrift av den omtalte kjennelsen i Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Klageren fastholder at avisen må «stilles til ansvar for å dokumentere de påstander vi anfører som uriktige». «Eggen kommer med en rekke påstander om at punkter i tidligere skriv fra klager er feil uten å forklare eller dokumentere hvorfor. I andre tilfeller begrunner han en avvisning av brudd på paragrafer i Vær Varsom plakaten ved å trekke inn sitater fra artiklene som ikke representerer bruddet som beskrevet av klager.»
«Halvorsen har i flere tilfeller opptrådt på vegne av Westcom Est., noe som er beskrevet i rettskjennelsen. Dette innebærer ingen insinuasjon om eierskap slik Eggen påstår. Eggens resonnemet ligner på Bergs ved at det til dels bærer preg av samme tendens mot å sensasjonalisere informsjon som har vært fritt tilgjengelig og som heller ikke har vært bestridt av andre parter.»
«Når informasjonen samtidig er feil er det overveiende sannsynlig at Kalsnes er kilde.»
«Journalisten påstår at etterforskning er startet mot Halvorsen og Løvenskiold, noe som er i strid med direkte uttalelser fra Grimstad som har advart journalisten mot å konkludere før det er mulig å uttale seg om det. Hvor er Eggens dokumentasjon på at det er innledet etterforskning? »
«Det kreves fremlagt dokumentasjon på hvilke ? kritikkverdige finansielle prosjekter ? Halvorsen har vært engasjert i. Dette er sjikanering og tyder på ensidig bruk av uttalelser fra Kalsnes som åpenbart har lagt seg Halvorsen for hat. Artiklene maler, ved bruk av sin ? polemikk og malende beskrivelser ?, et bilde av Halvorsen som svindler uten at noen av påstandene kan dokumenteres utover uttalelser fra Kalsnes – en meget upålitelig kilde i denne sammenheng. »
«Å påstå at en journalist er fritatt for ansvaret for å kontakte Halvorsen og Løvenskiold på grunn av uttalelser gjengitt i artikler i andre publikasjoner flere måneder tidligere er useriøst. Det er bemerkelsesverdig at Eggen i hele sitt tilsvar skiller skarpt mellom Kapital og Finansavisen, mens han i dette tilfelle plutselig slår de sammen. »
Som vedlegg følger kopi av brev som er sendt Kapital og Finansavisen, om «Hegnar- publikasjonenes heksejakt på Halvorsen og Løvenskiold».
Finansavisen mener klagerens tilsvar, i likhet med klagen, kun er egnet til å skape forvirring. «Innklagede har derfor måttet forholde seg til løse angivelser, uriktige gjengivelser av artiklene og sammenblandinger med artikler som ikke er gjenstand for klagen. (…) Dersom klager mener at innklagede har ? [trukket] ut sitater fra artiklene som ikke representerer bruddet som beskrevet av klager ? får klager selv sørge for å klargjøre hva bruddet angivelig består i.»
Avisen fastholder at «når det gjelder Halvorsen tilknytning til Westcom Establishment, må det stå pressen fritt, og i denne sammenheng endog være pressens plikt, til å opplyse allmennheten om denne nære tilknytning.»
«Halvorsen er slått personlig konkurs og har vært bakmann og involvert i en rekke finansielle prosjekter som har tapt penger for investorer. Dette er dokumenterte faktiske opplysninger. Tre rettsinstanser valgte i Normedica-saken å ikke feste tiltro til Halvorsens forklaringer . (…) Det er nokså klart at dette kan betegnes som ? kritikkverdige finansielle prosjekter ?. Halvorsen har selv brakt seg opp i disse situasjoner og må derfor således tåle at pressen setter søkelys på dette. »
«Det må videre stå Finansavisen fritt å bruke Kalsnes og hans prosessfullmektig Per Danielsen, som part i en av rettssakene og investor i Normedica AS, som en av flere kilder.»
For øvrig finner avisen det naturlig at journalist Berg «forholder seg til Halvorsens og Løvenskiolds åpenbare uvillighet til å uttale seg om de aktuelle prosjekter to måneder tidligere. Når Halvorsen og Løvenskiold offentlig har vist både utilgjengelighet og uvilje til å uttale seg, må disse finne seg i at prosessen ikke blir gjentatt når artikler om de samme forhold skal skrives kort tid etterpå. »
«Endelig har Finansavisen full dekning for vurderingen om at ? Halvorsen har narret en rekke profilerte investorer til å spytte penger inn i luftslottet Normedica ?.» Det vises her til vedlagt kopi av artikkel i Kapital 22. august, med blant annet uttalelser fra Hans Erik Rugstad, professor i klinisk farmakologi ved Universitetet i Oslo.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder flere reportasjer i Finansavisen, der det ble satt søkelys på rettslige oppgjør som spesielt involverte finansmannen Johnny Halvorsen og delvis hans medspiller Thomas Løvenskiold i det strandede aidsmedisin-prosjektet Normedica. Begge klager via advokat over grove faktafeil og insinuasjoner som særlig er egnet til å sverte Halvorsen. Samtidig påpekes det at Finansavisen aldri har kontaktet dem for å høre deres versjon. Tvert imot mener klagerne at avisen bevisst har latt seg bruke til ensidig å fremme en annen parts interesser.
Finansavisen mener det er i allmennhetens interesse også å fokusere på sentrale personer som står bak de omtalte selskaper, og ikke bare på selskapene som sådanne. Avisen kan forstå at spesielt Johnny Halvorsen kan reagere på ordbruken, men anser likevel at det innenfor journalistisk frihet må kunne brukes polemiske og malende beskrivelser av personer i finansverdenen, når disse åpenbart har vært engasjert i kritikkverdige prosjekter. For øvrig kan ikke avisen se at artiklene inneholder beskyldninger som skulle ha utløst retten til samtidig imøtegåelse.
Pressens Faglige utvalg vil generelt understreke medienes rett til omtale kontroversielle finansielle forhold, særlig når det foreligger mistanke om ulovligheter eller saker verserer i rettsapparatet. I slike sammenhenger må det kunne aksepteres til dels sterk ordbruk.
I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at klagerne – og i særlig grad Johnny Halvorsen – levnes liten ære, uten at de selv får komme til orde med sin oppfatning av hva som er de faktiske forhold. Etter utvalgets mening måtte redaksjonen forstå at den ensidige saksfremstillingen ville oppleves som belastende for klagerne. Selv om det kan diskuteres hvorvidt artiklene fremsetter konkrete beskyldninger av en art som automatisk skulle ha utløst retten til samtidig imøtegåelse, anser utvalget at insinuasjonene framstår som svært sterke.
Slik utvalget ser det berøres derfor klagen av intensjonene som ligger til grunn for Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsetter for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»
På dette punkt har Finansavisen brutt god presseskikk.
Oslo, 17. desember 2002
Thor Woje,
Liv Ekeberg, Annette Groth, Odd Isungset,
Grete Faremo, Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen