Utdanningsforbundet v. sektorsjef Marianne Frydendal mot Bergens Tidende

PFU-sak 042/02


SAMMENDRAG:

Bergens Tidende hadde tirsdag 11. september 2001 et oppslag over fem spalter på førstesiden med tittelen «- Barnehagestyraren slo 4-åring med pinne ». Henvisningsteksten lød:

«Foreldra har ikkje lenger tillit til styraren i (X) barnehage i (Kommune-navn) etter at styraren skal ha slått ein fireåring over handa med ein pinne. Overgrep mot eit anna barn i barnehagen er også meld til skulesjefen og kommunen. Foreldra seier til Bergens Tidende at dei frykter for tryggleiken til barna i barnehagen. Foreldrerådet kravde i september at den aktuelle styraren ikkje skal ha direkte kontakt med barna i barnehagen. Men kommunen har lete styraren stå i stillinga. ? Eg er forferdeleg skuffa over måten dette har blitt takla på, seier far Kjetil Raaen. Barnehagestyraren har nekta konsekvent for å ha slått barna. Saka har vore politietterforska, men er lagt bort på grunn av ?bevisets stilling?.»

Førstesideoppslaget var illustrert med et bilde av to foreldre, og hadde bildeteksten: » IKKJE TRYGGE: – Vi går på tå hev når vi leverar og hentar barn i barnehagen, seier Kjetil Raaen og Bente Kristin Tuhus .»

Reportasjen inne i avisen (side 6) hadde hovedtittelen «Gjer opprør mot barnehage », og det het innledningsvis:

«Etter påstandar om vald mot to barn har foreldra ikkje lenger tillit til styraren i (X) barnehage i (Kommunenavn). Dei fortvilar over at kommunen ikkje ryddar opp.

I heile haust har saka lege som ein verkebyll i lokalsamfunnet i (Kommunenavn). Fleire har måtta sjukemelde seg som følgje av den vonde historia. Foreldra Bergens Tidende har snakka med fryktar for tryggleiken til barna i barnehagen.»

Og under mellomtittelen »Slått med pinne»:

»Det starta 19. juli i år (2001; sekr. anm.) då Aslaug Skålnes henta fireåringen sin i barnehagen. Han var svært mutt og hadde tissa i buksa, noko som var heilt uvanleg. Ut over dette fekk ho ikkje vite om at noko uvanleg skulle ha skjedd. Dagen etter, den siste før ferien, ville ikkje guten i barnehagen. Men det var i løpet av sommarferien han omsider fortalde kva han hadde opplevd.

– Han sa at NN (styraren i barnehagen, red. merkn.) hadde slått han over handa med ein pinne, og sagt det skulle vere ein hemmelegheit. Eg kontakta pedagogisk leiar og skulesjef og håpa dette skulle bli rydda opp i, fortel Aslaug Skålnes.

– Men sidan har lite og ingenting skjedd for å ivareta barnas og våre interesser. Og no er det gått så lang tid at vi er heilt fortvila. Det er ikkje med lett hjarte vi står fram i Bergens Tidende, men vi har faktisk prøvd alt anna for å rydda opp. »

Og dessuten, under mellomtittelen » Såg ikkje slaget »:

I august høyrde Skålnes på bygda om overgrep mot nok eit barn i (x) barnehage, få dager etter det første. ? Uavhengig av kvarandre hadde foreldra meldt frå om sine saker til skulesjef og kommune.»

Det framgikk videre at en av de ansatte i barnehagen hadde sendt et brev til kommunen. Ifølge avisen beskriver brevskriveren styrerens adferd, men det opplyses at ingen kan bekrefte påstanden om fysiske overgrep.

Senere i artikkelen het det:

»Sjølv har barehagestyraren nekta konsekvent for å ha slått barna. Saka har vore politietterforska, men er lagt bort på grunn av ?bevisets stilling?. Politiet tok ingen avhøyr av barna. »

Hovedartikkelen var illustrert med et foto over fire spalter, og bildeteksten lød:

»UTAN TILLIT TIL BARNEHAGE: – Dette er ei alvorleg sak, og kommunen set styrarens interesser framfor barna sitt ve og vel, meiner foreldra Bente Kristin Tuhus, Kjetil Raaen og Aslaug Skålnes. Foreldrerådet ved (X) barnehage har i praksis uttrykt sin mistillit til styraren, ettersom dei krev at vedkommande ikkje skal få ha direkte kontakt med barna.»

I en underartikkel intervjues skolesjef og rådmann i den aktuelle kommunen, under tittelen » – Kunne takla det annleis ». Begge sier det har gått for lang tid fra hendelsene til
kommunen har foretatt seg noe i saken. Ingen av dem tar i artikkelen stilling til hva som faktisk har skjedd, men mener situasjonen i barnehagen ikke er holdbar på sikt.

En annen underartikkel var et kort intervju med distriktssekretæren i Norsk Lærarlag i Hordaland. Hun snakker generelt om arbeidsforhold og konflikter i barnehager, og berører ikke den konkrete saken. Artikkelen har tittelen » – Må ta ansvar », som viser til distrikts-sekretærens uttalelse om at det er arbeidsgiveren (kommunen) som har ansvaret for å løse saker som dette.

KLAGEN:

Klager er Utdanningsforbundet, der den omtalte styreren er medlem. Styreren har gitt skriftlig samtykke til klagebehandling.

Klageren viser til punkt 4.4 i Vær Varsom‑plakaten, der det heter: «Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn‑ og utannonseringer ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet.»

Til dette punktet skriver klageren:

«(Styreren) har hele tiden bestridt å ha slått barnet. Det har ikke fremkommet opplysninger om at noen hevder å ha sett henne slå barnet. På side 6 i oppslaget i Bergens Tidende fremkommer det også at den ansatte som hevder å ha vært vitne til episoden, ikke så noe slag. Saken ble politianmeldt, og politiet henla saken .

I overskriften på forsiden i Bergens Tidende fremstilles saken slik at det at styreren har slått barnet, er et ubestridt faktum. Dette er etter vår mening å gå langt utover det det er dekning for i stoffet, og er således i strid med Vær Varsom‑plakaten pkt. 4.4.»

Klageren viser videre til at det i første setning i teksten under overskriften står: «Foreldra har ikkje lenger tillit til styraren i (X) barnehage i (Kommunenavn) etter at styraren skal ha slått ein fireåring over handa med ein pinne.»

» Ved kun å kaste et blikk på forsiden, vil man kunne identifisere personen som omtales, og at vedkommende ifølge avisen altså har slått en 4‑åring med en pinne. Dette forhold tilsier at man ved fremstillingen av saken burde ha vist særlig varsomhet .»

Det vises i klagen også til Vær Varsom‑plakatens punkt 4.2, der det heter: «Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer.»

TILSVARSRUNDEN :

Bergens Tidende tilbakeviser klagen på alle punkter og hevder i sitt tilsvar at det er dekning for tittelen i saken, at man ikke på en utilbørlig måte har identifisert styreren,
og at faktiske opplysninger og kommentarer ikke er blandet sammen i saksfram-stillingen . Etter å ha redegjort for arbeidsmetodene og grundigheten i arbeidet med saken, skriver avisen:

»Klageren er særlig opptatt av tittelen på vår førsteside, og mener det ikke er samsvar mellom tittelen og innholdet i saken. Tittelen lyder «‑ Barnehagestyraren slo 4‑åring med pinne «. I saken på side 6 fremgår det at den fireårige sønnen til Aslaug Skålnes, etter lang tid, forteller at barnehagestyreren har slått han på hånden med en pinne. Det fremgår også av saken at flere barn som stod i nærheten av fireåringen bekrefter at styreren slo han med en pinne.

I et rekommandert brev til (Kommunenavn) kommune forteller en ansatt i barnehagen om episoden. Hun beskriver i detalj styrerens raseriutbrudd overfor den lille gutten, men hun stod så langt unna at hun ikke kan si sikkert om styreren slo. Hun oppfattet imidlertid episoden som såpass dramatisk og barnas reaksjoner så sterke at hun valgte å orientere kommunen om saken i et rekommandert brev. Hun ble siden sykemeldt på grunn av konflikten med styreren.

Flere barn har altså fortalt sine foreldre at styreren slo fireåringen. Foreldrene tror på barna fordi reaksjonene deres bekrefter at noe helt utenom det vanlige har skjedd. På grunnlag av denne episoden, og en liknende, bygger det seg opp en mistillit som til slutt kaster barnehagen ut i krise. Politiet etterforsker saken, men henlegger den på grunn av ?bevisets stilling?. Det betyr at de vet noe har foregått, men de finner ikke grunnlag for å reise sak fordi saksforløpet er uklart. Henleggelsen betyr ikke at styreren ikke har slått, men at politiet ikke finner ut av saken. Bergens Tidende er kjent med at politiet i sin etterforskning ikke hadde kontakt med barna i barnehagen

Tittelen på førstesiden har karakter av en påstand. Den er utstyrt med en sitatstrek og sammenfatter kjernen i kritikken mot styreren. Dette er barnas og foreldrenes oppfatning av den episoden som var utgangspunktet for striden . Den er også plassert i tilknytning til bildet av to foreldrerepresentanter. Det er ikke uvanlig at den ene partens syn i en konflikt blir brukt som inngang til saken . Dersom en ser tittelen og henvisningen på side en som en helhet, vil en oppdage at vi på side en gjengir styrerens syn på saken og også det faktum at politiet har etterforsket og henlagt saken på grunn av «bevisets stilling».

Vi valgte tittelen fordi denne oppfatningen blant barn og foreldre er begynnelsen på hele saken. Vi mener ikke at tittelen går lenger enn innholdet i saken, påstanden er gjengitt i hovedsaken og er en helt nødvendig del av historien. Vi mener det fremgår, både av utformingen av tittelen og av førstesidehenvisningen, at dette er en påstand .

Klageren mener vi burde vært ekstra varsomme fordi vi identifiserer styreren. (Kommunenavn) kommune er liten. Trolig vet de fleste i kommunen hvem som er styrer i (X) barnehage. De fleste vil også kjenne til en alvorlig konflikt som har gått over flere måneder mellom foreldrene og styreren i barnehagen. Bare ved å la foreldre stå fram, ville vi identifisere styreren i forhold til lokalmiljøet . Dersom vi ikke indirekte skulle ha identifisert styreren, måtte vi ha skrevet om en kommune i Sogn og Fjordane og anonymisert alle kilder . Som kjent er det god presseskikk å bygge sakene på åpne kilder.
I det øyeblikk vi velger å skrive om saken, kan vi ikke unngå å identifisere styreren for sitt lokalmiljø.

Vi vil imidlertid påstå at Bergens Tidende har gjort mye for å unngå at styreren skal bli gjenkjent i en videre krets. Vi har verken brukt navn eller bilde. Vi var nemlig ikke først og fremst ?ute etter? personen i dette tilfellet, men fenomenet, saken ‑ hva skjer i en situasjon som dette? Hvordan håndteres den, og hvorfor er det så vanskelig for mennesker som blir utsatt for noe de oppfatter som et overgrep, å nå fram i forhold til et offentlig system som egentlig er til for å tjene innbyggerne? Vi mener altså at vi har tatt tilbørlig hensyn til at denne saken åpenbart er en belastning for styreren også.

Siste punkt i klagen gjelder VV‑plakatens punkt 4.2, som understreker behovet for å holde faktiske opplysninger og kommentarer fra hverandre. Vi kan ikke se at dette punktet har relevans for denne saken. Saken er en nyhetssak etter boken, der de ulike synene i konflikten er kommet fram.»

Klageren skriver i sitt tilsvar blant annet:

«Klager har særlig reagert på overskriften i angjeldende oppslag. Denne side fastholder at overskriften framstiller det som et faktum at styreren har slått 4‑åringen, samt at det ikke er dekning for en slik påstand i stoffet. Vår vurdering er at overskriften ikke gir uttrykk for at dette er en påstand framsatt av den ene part i saken.

At overskriften framstår som et faktum, og ikke som den ene sides framstilling av saken, er årsaken til at det i klagen også ble vist til Vær Varsom‑Plakaten pkt. 4.2.

Det er i klagen vist til at klager lett kan identifiseres i angjeldende oppslag. Hovedpoenget med dette er at styreren så lett kan identifiseres, i vesentlig grad bidrar til å gjøre overskriften graverende.

Klager har en annen framstilling av saken enn den Bergens Tidende gir, som også innebærer at hun hele tiden har bestridt å ha slått barnet.

For så vidt gjelder avisens framstilling av politiets håndtering av saken, bestrider denne side ikke det forhold at politiet har henlagt saken på grunn av bevisets stilling ikke nødvendigvis medfører at det er fastslått at styreren ikke ha slått. Man kan imidlertid heller ikke av dette utlede at politiet ?vet noe har foregått? , slik Bergens Tidende hevder. At saken henlegges på grunn av bevisets stilling, innebærer at politiet ikke har bevis til å ta ut tiltale.»

Bergens Tidende har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER :

Klagen gjelder et førstesideoppslag i Bergens Tidende, med tittelen «- Barnehagestyraren slo
4-åring med pinne». I henvisningsteksten var barnehagen og kommunen navngitt.
Utdanningsforbundet, som også organiserer førskolelærere, klager på vegne av den omtalte styreren over den indirekte identifiseringen. Klagerne reagerer også på at overskriften på førstesiden framstiller den påståtte handlingen som et ubestridt faktum.

Bergens Tidende mener å ha dekning for førstesidetittelen, siden det dreier seg om et sitat som beskriver barns og foreldres oppfatning av hva som skal ha skjedd. Avisen påpeker at det ikke er uvanlig at den ene partens syn blir brukt til å introdusere en sak, og dessuten at styrerens tilbakevisning av anklagene framkommer i henvisningen. For øvrig mener avisen den har tatt tilstrekkelig hensyn ved ikke å navngi styreren.

Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det blant annet advares mot å la overskrifter gå lengre enn det er dekning for i stoffet.

Selv om avisen isolert sett hadde dekning for førstesidetittelen, som en påstand utstyrt med sitatstrek, mener utvalget likevel at tittelen kan oppfattes som konstatering av et faktisk forhold. Utvalget ser tittelbruken i sammenheng med at barnehagestyreren indirekte identifiseres. Etter utvalgets mening måtte redaksjonen forstå at styreren på denne måten ville bli påført en unødig belastning, sett på bakgrunn av at fakta var bestridt og saken henlagt fra politiets side. Slik utvalget ser det, burde avisen ha anonymisert de involverte i saken.

Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon, og til punkt 4.7, der det manes til varsomhet med bruk av navn og andre klare identifikasjonstegn i kriminal- og rettsreportasje.

Bergens Tidende har brutt god presseskikk.

Oslo, 23. mai 2002
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Gro Holm,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen