SAS Group v. kommunikasjonsdir. Claus Sonberg mot Dagens Næringsliv

SAMMENDRAG:

Dagens Næringsliv (DN) hadde lørdag 14. februar 2009 som hovedoppslag på førstesiden:

«Krigsherrene lovet flyselskapet SAS fritt leide over Afghanistan.
SAS’ hemmelige operasjon»

Førstesidetittelen var lagt inn i et firespaltet portrettbilde av en skjeggprydet mannsperson. I lørdagsavisens magasindel, der samme portrettbilde dekket hele coversiden, het det under tittelen «I mullaens rike»:

«Talibans leder Mulla Omar og andre krigsherrer herjet i Afghanistan gjennom andre halvdel av 1990-tallet. Noen av dem truet med å skyte ned vestlige passasjerfly som våget seg over landet. Hvorfor fløy SAS likevel?»

Under vignetten «Dokumentar», ble ni magasinsider brukt på saken. Her var hovedtittelen «Den hemmelige operasjonen», og ingressen lød:

«Da krigen i Afghanistan tilspisset seg på midten av 1990-tallet iverksatte flyselskapet SAS en hemmelig operasjon. SAS fraktet en kvart million intetanende flypassasjerer over krigen i Afghanistan. Fortsatt flyr SAS over det krigsherjede landet.»

Artikkelen går innledningsvis tilbake til 1994 og Talibans krigføring i Afghanistan:
«De konkurrerende flyselskapene brukte andre flytyper som kunne fly rundt Afghanistan. Det kunne ikke SAS. Det var en nesten uløselig situasjon. Men flygesjef Per Lock hadde helt spesielle kontakter. SAS hadde ingen tid å miste. En hemmelig operasjon ble satt i gang.»

«Flere av de krigende opposisjonsstyrkene i Afghanistan truet med å skyte ned vestlige passasjerfly. General Abdul Rashid Dostum var en av flere krigsherrer som varslet internasjonale flyselskaper om at hans styrker var rede til å skyte ned ethvert fly som kom over hans områder uten å ha innhentet tillatelse på forhånd.»

«I internasjonale flykretser ble det snakket om at et svenskregistrert fly var beskutt over afghansk luftrom. SAS opplevde dette så ubehagelig at flygesjefen kontaktet ICAO og ba dem om ikke å bringe ryktene videre.»

«1994 var SAS midt oppe i kraftige kostnadskutt og store nedskjæringer etter flere år med negativt resultat. (…) Så dukket problemet med Afghanistan opp. SAS hadde gjort en milliardinvestering som forkludret situasjonen. På slutten av 1980-tallet bestemte SAS seg for å satse på Boeing 767 ER (Extended range), til nærmere 500 millioner kroner, på langdistanseruter.»

«Flyet passet tilsynelatende perfekt for ruten mellom København og Bangkok. I virkeligheten nådde flymaskinen bare så vidt frem til Bangkok… Å fly rundt Afghanistan uten mellomlanding var derfor umulig for SAS. (…) Konkurrentene kunne fly rundt Afghanistan via gulfen. SAS’ milliardinvestering i Boeing 767-fly var i ferd med å fremstå som et gedigent bomkjøp.»

DN forteller videre om hvordan «en dramatisk plan begynte å ta form», ved at flygesjef Per Lock tok kontakt med en dansk pilotkollega, Michael Burgess, som hadde «opparbeidet seg et tillitsforhold til de forskjellige aktørene i Afghanistan».

«Det ble gjort en avtale om at Burgess og hans menn skulle sende daglig[e] sikkerhetsrapporter om situasjonen i Afghanistan fra en villa i Kabul til SAS i Stockholm. (…) Men SAS trengte noe mer. Noe som var langt vanskeligere å ordne. (…) SAS-ledelsen trengte en forsikring om at SAS-flyene ikke skulle være mål for skytingen.»

«Michael Burgess’ menn hadde løsningen – kontakter både hos hjelpeorganisasjonene og helt til toppen av Taliban-systemet. Flygesjefen i SAS Per Lock besluttet å sende en sikkerhetsmann, ansatt i SAS til Kabul for å observere og innhente opplysninger.»

Det opplyses at sikkerhetsagenten, Anders Kamb, etter hjemkomsten skrev en rapport, men «ikke alt som Kamb hadde med tilbake fra Afghanistan kunne rapporteres skriftlig til myndighetene».

«SAS vil ikke på forespørsel gi DN innsyn i Kambs rapporter og begrunner det med at selskapet først må få lov av ”sikkerhetstjenestene i vestlige land”. I dag er Anders Kamb sikkerhetssjef på konsernnivå… Han vil ikke kommentere oppdraget i Afghanistan.»

Deretter het det:
«Et av de aller hemmeligste elementene i hele operasjonen var et brev på arabisk.
– Det var ikke helt offisielt dette her, men det er riktig at vi ble bedt om å hjelpe SAS med å skaffe det brevet, sier Bent Hansen, som var sjefpilot i flyselskapet til Michael Burgess.»

«- Det er litt touchy dette, sier Lock når Dagens Næringsliv får tak i ham på telefon fra Frankrike. – Det er ikke mange mennesker i denne verden som kjenner denne historien, sier han. (…) Per Lock fikk brevet oversatt av en av sine ansatte. – Det sto masse flotte vendinger om at vi var hjertelig velkomne til å fly over det territoriet som han hadde herredømme over, forteller Lock.»

På avisens spørsmål til Lock om hvem som hadde skrevet brevet, svarer han: «- Det var lederen for Taliban vi fikk brevet fra.» Og DN tilføyer: «Lederen for Taliban het Mulla Omar.»

«- Det var selvfølgelig betryggende å vite at de ikke var ute etter å ta en uskyldig tredjepart i sivil luftfart. Men så kolossal tillit til verdien av brevet, vet jeg ikke om vi hadde. Men det var et element som ihvertfall ikke gjorde tingene verre, sier tidligere Accountable manager i SAS, Otto Lagarhus.»

Under mellomtittelen «Noen få innvidde» bekrefter både Lock og Lagarhus møter om saken med daværende toppledelse i SAS.

«- Jeg la dette frem for Jan Stenberg som var min sjef og konsernsjef i SAS på den tiden. Jeg trengte ryggdekning. Aksepterer du det? Er det godt nok for å gjenoppta flyvningen? Det sa han ja til, så fløy vi, sier Lock. – Vi var tvunget til å finne en løsning. Ellers måtte vi lagt ned ruten. Det hadde ikke vært økonomi i den ruten hvis vi hadde måttet fly utenom og mellomlande, forklarer Lock i dag.»

«- Man må huske at i 1994 var ikke Talibans rolle den samme som den utviklet seg til, og Talibans kamp mot det sojetstøttede regimet i Afghanistan ble ofte stilltiende bifalt av Vesten, sier Lagarhus.»

Ifølge DN var «den hemmelige afghanske operasjonen» også ukjent for SAS-pilotene som fløy over Afghanistan, noe en anonym flykaptein bekrefter.

Videre forteller avisen at ledelsen i SAS hadde et problem til: «Hva ville skje hvis SAS-flyet hadde måttet nødlande i Kabul? På vei ned kunne de havne midt i en farlig skuddveksling.»

«Dette løste SAS og Per Lock: På møter i IATA… fortalte han om hvilke tiltak SAS hadde gjort for å kunne fortsette å fly over Afghanistan. Han fikk de andre flyselskapene til å gjøre det samme. – Tenk om vi hadde måttet lande mi[d]t i det hele. Det så litt penere ut når vi kunne si at de store selskapene Lufthansa og British Airways gjorde det samme, sier tidligere flyesjef i SAS, Per Lock.»

Og avisen fortsatte:

«Krigsherrene i Afghanistan har tjent godt på flyselskaper som har fløyet over landet. Overflyvningsgebyrer har vært en av de viktigste lovlige inntektskildene til Taliban og sikret geriljabevegelsen flere hundre millioner i inntekter på 1990-tallet. (…) Tidligere SAS-sjef nekter å ha betalt Taliban noe som helst. – Vi har ikke betalt Taliban noen ting, sier tidligere flygesjef i SAS, Per Lock.»

«Jan Stenberg, konsernsjef i SAS fra 1994 til 2001, forteller at han husker situasjonen rundt Afghanistan i 1995, og at Per Lock orienterte ham om situasjonen. – Jeg husker at vi skulle fly i en høyde så Talibans raketter ikke skulle nå oss. Jeg kjenner ikke til at vi fikk noen tillatelse fra Taliban, sier Stenberg på telefon.»

På spørsmål om hvorfor SAS «aldri» informerte sine passasjerer, svarer Stenberg:

«- Hvis vi følte vi hadde en trygg løsning, slik jeg gjorde, var det ingen grunn til å uroe passasjerene med de opplysningene, sier den tidligere konsernsjefen.»

I reportasjen inngår for øvrig et møte og intervju avisen har hatt med den tidligere omtalte Michael Burgess i Købehavn. Her bekreftes kontakten han hadde med SAS’ sikkerhetssjef Anders Kamb.

«- Det var en sjanse til å gjøre SAS en tjeneste. Vi hadde kontakt med alle partene i borgerkrigen. Vi var the good guys, sier Burgess. (…) Firmaet hans fløy og opererte mange steder i verden. De snakket med alle. Til og med Taliban. – Jeg traff ikke Mulla Omar. Men jeg er helt sikker på at noen av våre folk traff ham, sier Burgess.»

Til slutt i artikkelen gjengis den ene av DN-journalistenes senere opplevelse:

«Fredag morgen denne uken. Telefonen ringer. – Du tok meg med buksa nede da du ringte sist, sier tidligere flygesjef i SAS og ansvarlig for Afghanistan-operasjonen, Per Lock.

Etter at Dagens Næringsliv konfronterte SAS med operasjonen i Afghanistan, tok SAS kontakt med flere av de involverte i saken. Etter at sikkerhetssjef Anders Kamb ringte han fredag morgen har Lock en ny erindring om saken: – Hvis jeg sa at det var lederen for Taliban, så var det ikke helt korrekt. Brevet var fra en leder av en av bandene der nede. Jeg husker nå at det var general Dostum.

«Dette sammenfaller med det SAS’ informasjonssjef skrev i en e-post til Dagens Næringsliv dagen før – at forsikringen kom fra krigsherren Abdul Rashid Dostum. En av flere krigsherrer som truet med å skyte ned vestlige passasjerfly over Afghanistan.

– Det er ikke helt feil å si at vi hadde kommunikasjon med Taliban, men slik oppfattet vi det ikke den gang. Hvis du finner sammenhengen mellom Dostum og Taliban så har du løsningen. Om det var Dostums styrker som utviklet seg til Taliban, eller de tilhørte Taliban på den tiden vet jeg ikke, sier Lock.

SAS har funnet en faks i sin[e] arkiver fra ”The islamic state of Afghanistan embassy in Uzbekistan”, som bekrefter at det er trygt å fly over sitt område. Faksen er skrevet på engelsk. SAS mener at dette er brevet Per Lock skaffet gjennom Afghanistan-operasjonen.

Men det er ikke Per Lock enig i: – Jeg er 100 prosent sikker på at det var på arabisk. Hvis faksen er på engelsk snakker vi om to forskjellige ting, sier han.

Brevet på arabisk hvor en av krigsherrene i Afghanistan gir SAS fritt leide er sporløst forsvunnet.»

Blant illustrasjonene var et større bilde av væpnede Taliban-tilhengere og et mindre av krigsherren general Dostum.

I en underartikkel med sitattittelen «SAS policy er å ikke fly over krigssoner», gjengis i sin helhet de svar kommunikasjonsavdelingen i flyselskapet pr. e-post har gitt på tilsvarende
e-post-spørsmål fra DN. Det opplyses at svarene er gitt på vegne av viseadministrerende direktør John Dueholm i SAS. Bare ett av spørsmålene var knyttet til «en forsikring fra en krigsherre i Afghanistan i forbindelse med beslutning om overflyging av krigsområder». I svaret fra selskapet på dette spørsmålet, het det:

«”Erklæringen” DN viser til er en telefaks som en militær leder i Nord-Afghanistan på eget initiativ sendte til flere europeiske flyselskap. SAS la ikke vekt på erklæringen ved den løpende sikkerhetsvurderingen. Som nevnt og dokumentert overfor DN foretok ledelsen i SAS den gangen, i samarbeid med flere andre flyselskaper, IAA og ICAO, egne vurderinger av sikkerhetsnivået. Afghanistan hadde på dette tidspunktet ingen demokratisk valgt regjering og ingen fungerende administrasjon. Ulike stammeledere og militære ledere kontrollerte sine regioner.»

KLAGEN:

Klageren, SAS Group ved kommunikasjonsdirektør Claus Sonberg, hevder at Dagens Næringsliv valgte sin vinkling «til tross for at avisens kilder på forhånd klart hadde tilkjennegitt at det ikke eksisterte noen avtale med Taliban». «DNs presentasjon av stoffet etterlater et inntrykk av at SAS – i ledtog med én av de organisasjoner i verden som det er mest belastende å bli assosiert med – tok en alvorlig sikkerhetsrisiko på vegne av selskapets flypassasjerer.»

«Inntrykket befestes ved at DN mot bedre vitende påstår at SAS på grunn av økonomiske problemer var det eneste flyselskapet som valgte å fly over Afghanistan, og at passasjerene ikke fikk vite at reisen gikk over afghansk luftrom. Således formidler DN at SAS som eneste aktør valgte å ta en kalkulert sikkerhetsrisiko som var så alvorlig at den måtte holdes skjult.»

«Når beskyldningen som her bygger på vage uttalelser fra kilder som først gir en versjon og deretter korrigerer sin opprinnelige versjon, kan ikke DN fremsette en beskyldning basert på kildens første versjon uten å underbygge beskyldningen med annen dokumentasjon eller andre kilder. (…) Beskyldningen formuleres ikke eksplisitt, men stoffet presenteres på en slik måte at det er dette inntrykket den alminnelige avisleser blir sittende igjen med…».

«Artikkelens dramaturgiske oppbygning, billedbruk (flere store bilder av Taliban) og insinuerende form bidrar ytterligere til å underbygge inntrykket av at SAS har basert sine overflyvninger i Afghanistan i tillit til en avtale med Taliban. Vi viser til at andre medier som videreformidlet saken også festet seg ved at den handlet om en avtale mellom SAS og Taliban. Nrk presenterte for eksempel saken under overskriften ”SAS hadde avtale med Taliban”. Det [er] altså dette inntrykket som sitter igjen hos journalister, som er vant til å trekke ut essensen av en sak. (Vedlegg 2).»

Klageren påpeker igjen at avisens hovedkilder på forhånd hadde tilbakevist at det var inngått en slik avtale, og «SAS hadde bidratt med omfattende tilleggsinformasjon for å oppklare eventuelle misforståelser». «Det vises til e-post korrespondanse mellom kommunikasjonsdirektør Claus Sonberg og journalist Knut Gjernes i perioden mellom 9. februar og 13. februar d.å. (Vedlegg 3). Vi viser videre til diverse arkivmateriale som ble oversendt DN som vedlegg til e-post av 11. februar d.å. (Vedlegg 4).»

I e-posten til avisen 11. februar skrev klageren for øvrig at det «er feil at SAS skal ha inngått en avtale med Taliban». «I samme e-post skriver vi at ”SAS ber Dagens Næringsliv kritisk vurdere deres kilder i denne saken og ikke publisere noe dere ikke er helt sikre på er korrekt”. Vi forsøker dessuten å oppklare eventuelle misforståelser ved å opplyse følgende: ”På oss kan det virke som om deres kilder blander den påståtte med Taliban med en faks som en militær leder i Nord-Afghanistan, Abdul Rashid Dostum, på eget initiativ skal ha sendt til flere europeiske flyselskap om at det var sikkert å fly over Nord-Afghanistan.”»

«To dager senere, dagen før publisering, blir DN kjent med at avisens hovedkilder tilbakeviser at SAS skal ha inngått en overflyvingsavtale med Taliban. Samme dag, fredag 13. februar kl. 10:03, mottar SAS ytterligere spørsmål fra DN. Nå får man inntrykk av at DN erkjenner at det ikke dreide seg om noen avtale med Taliban, men om en faks som en militær leder på eget initiativ skal ha sendt til flere europeiske flyselskap. DN stiller nå følgende spørsmål: ”Hvordan ser SAS på en forsikring fra en krigsherre i Afghanistan i forbindelse med beslutning om overflyving av krigsområder?”».

«I e-post av 13. februar kl, 14:19 svarer vi blant annet følgende: ”SAS la ikke vekt på erklæringen ved den løpende sikkerhetsvurderingen.” At den aktuelle erklæringen ikke ble tillagt vekt, bekreftes også av den ene av DNs hovedkilder, tidligere Accountable manager i SAS, Otto Lagarhus, som uttaler følgende til DN: ”Det var selvfølgelig betryggende å vite at de ikke var ute etter å ta uskyldig tredjepart i sivil luftfart. Men så kolossal tillit til verdien av brevet, vet jeg ikke om vi hadde.”»

«DN fremsetter for øvrig en rekke enkeltpåstander som forsterker inntrykket av at SAS har utsatt passasjerene for alvorlig risiko. For det første ved at DN påstår at passasjerene ikke var informert om at det ble fløyet over afghansk luftrom. (…) Dette er ikke korrekt. Som DN ble opplyst om før artikkelen gikk i trykken, ble passasjerene også på denne tiden løpende informert av pilotene og via tv-skjermene i kabinen om hvilken rute flyet fulgte.»

Klageren viser også til avisens opplysning om at det «kun var SAS som fløy over Afghanistan». «Heller ikke dette medfører riktighet, noe DN enkelt kunne sjekket ut på egen hånd. I e-post av 13. februar opplyste vi for øvrig at ”SAS på 90-tallet samarbeidet med Swissair, KLM og Finnair, samt IARA og ICAO for å løpende vurdere sikkerhetsnivået i Afghanistan. Hoveddelen av de europeiske flyselskapene fløy over Afghanistan.”»

«Videre forsøker DN å skape mistanke om at SAS skal ha betalt Taliban og/eller afghanske krigsherrer for å kunne fly over afghansk luftrom. Heller ikke denne påstanden formuleres eksplisitt, men DN lar mistanken henge i lufta. (…) DN velger denne vinklingen i en sak om SAS til tross for at den ene av avisens to hovedkilder, tidligere sjefspilot i SAS, Per Lock, tilkjennegir ettertrykkelig at SAS ikke har betalt noe til Taliban.»

Klageren mener ellers at redaksjonen ga SAS «svært korte svarfrister», og viser til e-korrespondansen mellom partene (vedlegg 3). «Ut fra DNs spørsmål oppfattet SAS det slik at DN vurderte å trykke alvorlige beskyldninger mot selskapet. Det er imidlertid ikke mulig å utlede konkrete beskyldninger fra de mottatte spørsmålene. Selskapet ba derfor DN gjentatte ganger om å konkretisere eventuelle beskyldninger, for å sikre reell mulighet til samtidig imøtegåelse. Vi mener at DN ikke i tilstrekkelig grad konkretiserte hvilke beskyldninger som ville bli fremsatt og at konkretiseringer kom alt for sent.»

Slik klageren ser det, har avisen overtrådt en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten: 3.2, om kildekritikk og kontroll av opplysninger, 4.1, om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon, 4.4, om titler og ingresser som går lenger en det er dekning for i stoffet, 4.11 og 4.12, om bildebruk, og 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.

TILSVARSRUNDEN:

Dagens Næringsliv er uenig i klagerens beskrivelse av avisens kildegrunnlag, og viser til intervjuene med «de fire personene i SAS som var involvert i operasjonen i 1994». «Kamb jobber fortsatt i SAS og ønsket ikke å uttale seg. De øvrige uttalte seg on record og bekreftet gjennom flere intervjuer operasjonen. I tillegg har DN intervjuet to personer som var en del av operasjonen utenfor SAS. Avisen bygger videre på dokumenter, intervjuer med mer perifere personer samt ulike historiske kilder. Dagens ledelse i SAS har også fått uttale seg og har kommet med viktige innspill.»

«Klager mener DN uten grunn fremsetter en beskyldning om at SAS av kostnadshensyn utsatte kundene for sikkerhetsrisiko ved å fly over et farlig område. DN mener avisen hadde god grunn til å beskrive denne situasjonen. Fra 1994 til 2000 nedla det amerikanske luftfartstilsynet FAA forbud mot å fly over deler av Afghanistan for amerikanske fly. De internasjonale luftfartsmyndighetene ICAO sendte også ut advarsler mot å fly over Afghanistan.»

«Også SAS-korrespondanse fra den tiden beskriver den vanskelige situasjonen. For eksempel beskriver flygesjef Per Lock i et brev til pilotene i SAS 3. juni 1994 både daglige kamphandlinger og våpen av ulik type. Nødvendigheten av daglige sikkerhetsoppdateringer blir også understreket, selv om konklusjonen var at det var greit å fly. (vedlegg 2).»

«DN har ikke for egen regning slått fast at SAS samarbeidet med Taliban, slik klager hevder. DN har derimot sitert de implisertes beskrivelse av situasjon. DN minner om at situasjonen i Afghanistan på dette tidspunktet var svært uoversiktlig med et splittet land og flere krigsherrer med varierende allianser. Det var likevel Taliban og hvordan SAS forholdt seg til truselen fra dem SAS-sjefene snakket mest om.»

«Det sentrale poenget i artikkelen er etter DNs syn at SAS valgte å fly over Afghanistan til tross for at landet var en uoversiktlig krigssone der flere krigende opposisjonsstyrker truet med å skyte ned fly. (…) Ut fra det kildene forteller kan avisen ikke se at overskriften ”SAS’ hemmelige operasjon” er misvisende. Avisen har for egen regning brukt ordet krigsherrer, for eksempel på coveret… Avisen kan heller ikke se at bildet av Mulla Omar her presenteres i en misvisende kontekst. Mulla Omar var en av de viktige krigsherrene i Afghanistan i hele den omtalte perioden. (vedlegg 3).»

«Klager hevder at Dagens Næringsliv har skrevet at det ble inngått en avtale mellom Taliban og SAS. Det er feil. Som det fremgår for eksempel av Special Federal Aviation Regulation (vedlegg 2 side 4) ble det både i 1994 og 1995 sendt advarsler fra krigsherrer i Afghanistan om at utenlandske flyselskaper ikke måtte fly over landet uten ”proper clearance”. SAS-kildene selv omtalte i intervju med DN et brev fra en krigsherre som ett av elementene som ble vurdert da beslutningen ble tatt.»

«Uttalelsene fra de som tok beslutningen på nitti-tallet tyder på at SAS satt med to skriftlige erklæringer fra krigsherrer i det borgerkrigsherjede landet – en på engelsk fra general Dostum og en på arabisk. Dagens viseadministrerende direktør John Dueholm hevdet at brevet de to SAS-lederne husket måtte være et brev en militær leder i Nord-Afghanistan sendte til flere europeiske flyselskaper. Det er uklart for DN hvordan Dueholm som ikke var en del av operasjonen kan fastslå dette med sikkerhet. DN siterte likevel Dueholm på denne påstanden.»

«SAS’ nåværende informasjonsdirektør hevder at DN feilaktig har slått fast at passasjerene ikke ble informert om Afghanistan-flygningene. Avisen viser her til tidligere konsernsjef Jan Stenberg som sa følgende til DN: ”Hvis vi følte vi hadde en trygg løsning, slik jeg gjorde, var det ingen grunn til å uroe passasjerene med de oppylsningene”. Flygesjef Per Lock sa 4. mars til den danske avisen Politiken: ”Hvordan skulde vi overhovedet have orienteret dem?Eftertiden har jo vist, at det var os der havde ret, og FAA og ICAO som tog fejl med deres advarsler.”»

«SAS påstår at ”DN mot bedre vitende påstår at SAS på grunn av økonomiske problemer var det eneste flyselskapet som valgte å fly over Afghanistan.” (…) Dette er feil. På side 40 i artikkelen heter det om Per Lock: ”På møter i IATA (…) fortalte han om hvilke tiltak SAS hadde gjort for å kunne fortsette å fly over Afghanistan. Han fikk de andre flyselskapene til å gjøre det samme.”»

Likeledes tilbakevises det at DN «prøver å skape inntrykk av at SAS har betalt Taliban». «I artikkelen redegjør avisen for hvordan det var god business for krigførende parter å ta betalt for overflygnings-rettigheter fra flyselskaper som fløy over Afghanistan i perioden. Dette er etter DNs syn en relevant kontekst å ta med i artikkelen. (…) Det var naturlig å spørre om SAS også hadde betalt Taliban. Vi siterer SAS’ avkreftelse: ”Vi har ikke betalt Taliban noen ting”, sier Lock.»

«Mandag 9. februar sendte DNs journalister en forespørsel til informasjonsdirektør Claus Sonberg i SAS om han kunne formidle spørsmål til noen i dagens SAS-ledelse. Dette var generelle spørsmål om hvordan administrasjonen så på hendelsen i ettertid. SAS fikk frist til torsdag med å svare på spørsmålene. Om ettermiddagen onsdag 11. februar svarte SAS.
Sonberg sa fra at siden ledelsen var på road-show var det kommunikasjonsavdelingen som svarte på vegne av John Dueholm. Han hadde da gått gjennom arkiver og snakket med personer internt. Han avviste at SAS hadde en avtale, noe DN tok hensyn til.»

«Han sa også at han vil[le] ringe dagen etter, noe han gjorde. Torsdag ettermiddag sendte DN en ny mail til SAS med informasjon om hvem som kom til å hevde hva i artikkelen og ga SAS anledning til å endre tidligere uttalelser. SAS’ informasjonsdirektør tok kontakt med disse personene. Etter en ny runde internt sendte Sonberg et revidert svar til DN fredag kl. 14.19 som DN trykket. Etter DNs syn er samtidig imøtegåelse her gjennomført på en ryddig og grei måte, jfr VVP 4.14.»
Klageren understreker at hovedinnvendingen mot reportasjen er måten DN presenterer stoffet på. «SAS mener det er av vesentlig betydning at selskapet gjennom billedbruk, overskrifter og henvisninger og i redaksjonell tekst feilaktig og på sviktende faktisk grunnlag blir koblet til avtaler og finansiering av Taliban…».

«Vi mener dessuten det påligger DN spesiell aktsomhet i presentasjon av stoffet når saken omhandler et så viktig tema som flysikkerhet og når saken ligger 15 år tilbake i tid, og kildene derfor naturlig nok vil ha vanskelig med korrekt å kunne gjengi de faktiske forhold.»

«En av avisens hovedkilder, tidligere flyvesjef Per Lock, tilbakeviste overfor DN før publisering at det var inngått noen avtale med Taliban. Lock presiserer dessuten at han også i det opprinnelige intervjuet med DN i desember 2008 forklarte at det ikke var snakk om noen avtale, hvilket fremgår av vedlagte redegjørelse fra Lock (vedlegg 1). Redegjørelsen stiller også spørsmål ved DNs påstander i sitt svar til PFU om at det var kildene som bragte Taliban på banen, og ikke journalistene.»

Selv om korrigerende opplysninger fra Lock kommer med på slutten av artikkelen, mener klageren helhetsinntrykket uansett blir at det ble inngått en avtale med Taliban. «DNs journalist virker dagen før publisering selv å erkjenne at det kan være feil og bero på en misforståelse at SAS skal ha inngått en avtale med Taliban. (I epost den 13/2 kl 10:03 skiftes fokus fra Taliban til ”krigsherre” etter at SAS har gjort oppmerksom på dette).»

«På telefon med kommunikasjonsdirektør Claus Sonberg rundt lunsj samme dag sier journalisten ”glem Taliban. Var det avtaler med andre krigsherrer?”. Dette ble avvist. Allikevel presenteres stoffet som om det ble inngått avtale med og gitt garantier fra Taliban…».

«SAS har forståelse for at Dagens Næringsliv kom i en vanskelig situasjon da de rett før deadline fikk presentert nye fakta og uttalelser fra en av sine hovedkilder (Per Lock)… SAS hadde imidlertid (som det fremgår av epostkorrespondansen) i flere dager gjort avisen oppmerksom på at deres opplysninger var feil.»

«Vi hadde sågar – etter gjentatte purringer og til slutt involvering av advokat – fremprovosert en konkretisering av påstandene avisen hadde til hensikt å trykke, slik at vi fikk en reell mulighet til samtidig imøtegåelse. Det var denne fremprovoserte konkretiseringen som bidro til oppklaringen fra Lock.»

Hvis DNs sentrale poeng var at SAS satte passasjerenes sikkerhet i fare, finner klageren det uakseptabelt at reportasjen «ikke inkluderer noe av den dokumentasjonen og de uttalelsene SAS viderebrakte til journalistene».

Dagens Næringsliv innleder sine siste kommentarer med å presisere at reportasjen «ikke er en historie om en ”Taliban-avtale”». «Derimot beskriver artikkelen hvordan SAS iverksatte en etterretningsoperasjon i det krigsherjede landet slik at flyselskapet kunne fortsette å fly over Afghanistan i en periode på hele seks år med krigshandlinger. (…) DN mener det fremgår tydelig av titler, ingresser og tekst at beslutningen om å fly over Afghanistan ble tatt på bakgrunn av en operasjon der SAS skaffet seg flere typer informasjon.»

DN tilbakeviser fortsatt å ha hevdet at «SAS inngikk en avtale med Taliban». «Derimot har avisen omtalt det de tre topplederne husker om brev/henvendelser selskapet mottok fra krigsherrer i Afghanistan på den tiden. (…) Alle kildene Dagens Næringsliv snakket med om operasjonen på nitti-tallet nevner på den ene eller andre måten Taliban som en trusel selskapet forholdt seg til.»

«Til tross for at informasjonsdirektør Claus Sonberg mener han har tilbakevist at det omtalte brevet på arabisk ble skaffet i Afghanistan, minner avisen om at tre kilder som var med på operasjonen forteller en annen historie: Sjefpilot Bent Hansen, flygesjef Per Lock og konserndirektør Otto Lagarhus. Hva slags grunnlag informasjonsdirektør Claus Sonberg har [for] å si dette er feil, kjenner avisen ikke til.»

«DN har ikke mulighet til å rekonstruere hva slags informasjon om reiserute SAS-passasjerene eventuelt fikk på skjerm eller fra piloter på nitti-tallet, slik Sonberg hevder de fikk. Spørsmålet er uansett om den informasjonen som ble gitt var slik at passasjerene fikk vite at de fløy over et farlig og omstridt krigsområde, slik de kabinansatte fikk beskjed om. De kildene som var sjefer i SAS på nitti-tallet har ikke bekreftet at passasjerene ble informert om at flyruten gikk over et utsatt krigsområde, slik Sonberg antyder.»

«Informasjonsdirektør Claus Sonberg mener DN kan ha brutt kravene til samtidig imøtegåelse og hevder at han kun ved hjelp av trusler og advokat fremprovoserte konkretisering av opplysninger. Han hevder også at det må ha vært et problem når DN får korrigerende opplysninger og nye opplysninger fra en hovedkilde. Dette er feil. Det er ikke et problem for avisen at det kommer frem korrigerende opplysninger i løpet av arbeidet med en artikkel. Tvert imot er dette en del av alminnelig journalistisk virksomhet.»

«Derimot er det komplisert for Dagens Næringsliv å håndtere forholdet til SAS’ informasjonsavdeling. Så fort SAS klarer å finne ut hvem som er avisens kilder, har personer i selskapet kontaktet kildene (vedlegg 2). Kilder har opplevd kontakten med SAS som svært ubehagelig. Når kilder som ved første og andre gangs intervju redegjør detaljert og sammenhengende om en hendelse, blir uklare og glemske etter at SAS har kontaktet dem, fester avisen mest lit til de første kontaktene med kildene.»

For øvrig legger avisen stor vekt på at dagens SAS-ledelse ikke kan være en primærkilde «når Afghanistan-historien fra 90-tallet skal fortelles». «Dagens Næringsliv har likevel respektert selskapets ønske om å kommentere historien. (…) DN har etter beste evne forsøkt å skille mellom reell korrigering av faktum og forvirring skapt av SAS. Etter DNs syn ville det i en del av tilfellene vært slett kildekritikk å legge for stor vekt på Sonbergs innspill.»

Avslutningsvis påpeker avisen at «ingen av de som var med på historien har funnet grunn til å korrigere DNs artikkel».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en bredt anlagt reportasje (dokumentar) i Dagens Næringsliv (DN), der søkelys ble satt på at flyselskapet SAS kunne bruke luftrommet over Afghanistan under Talibans krigføring i landet gjennom siste halvdel av 1990-tallet. SAS påklager reportasjen, idet man mener den skaper et feilaktig inntrykk av at selskapet sto i ledtog med Taliban for sikkert å kunne overfly afghansk område på sin rute fra København til Bangkok.

Klageren finner DNs vinkling sterkt kritikkverdig og belastende, siden avisens kilder på forhånd klart hadde tilkjennegitt at det ikke eksisterte noen avtale med Taliban. Selv om beskyldninger ikke formuleres eksplisitt, anser klageren at det misvisende inntrykket befestes når avisen påstår at SAS av økonomiske grunner var eneste aktør som valgte å ta en kalkulert sikkerhetsrisiko, uten at passasjerene ble informert. Klageren reagerer også på at SAS fikk «svært korte svarfrister» for samtidig å kunne imøtegå anklagene, som fra redaksjonens side heller ikke var å anse som tilstrekkelig konkretiserte.

Dagens Næringsliv avviser klagen på alle punkter, idet avisen mener de intervjuede hovedkildene til reportasjen fullt ut bekrefter at det fra SAS’ side ble gjennomført en hemmelig operasjon i Afghanistan for å sikre selskapets overflyving av landet. DN tilbakeviser at avisen for egen regning har fastslått at SAS samarbeidet med Taliban. Etter avisens mening er klageren gitt gode muligheter til å uttale seg, slik at retten til samtidig imøtegåelse dermed er «gjennomført på en ryddig og grei måte».

Pressens Faglige Utvalg mener Dagens Næringsliv hadde et legitimt journalistisk grunnlag for å sette søkelys på bakgrunnen for at SAS på 1990-tallet valgte å bruke afghansk luftrom, til tross for sterke advarsler fra internasjonale organisasjoner. Slik utvalget ser det, måtte det samtidig være presseetisk akseptabelt å sette reportasjen inn i en presentasjonsmessig ramme der Taliban og lokale afghanske krigsherrer kommer i forgrunnen.

Utvalget har forståelse for at klageren finner det ubehagelig når DN velger å rippe opp i forhold som tilhører en annen tid, og som i det lys av senere krigsutvikling i Afghanistan gjør det ytterligere belastende å bli assosiert med. Like fullt må utvalget understreke at pressens samfunnsoppdrag, det å avdekke kritikkverdige forhold av enhver art, må gå foran kortsiktige og dagsaktuelle hensyn. I det påklagede tilfellet mener utvalget at avisen klart har synliggjort sitt kildegrunnlag gjennom de intervjuede personene som sto i begivenhetenes sentrum, og som dagens SAS-ledelse vanskelig kan overprøve.

Utvalget registrerer at partene har ulik oppfatning av hvilke muligheter klageren ble gitt til reelt å kunne komme med samtidig imøtegåelse av det som betraktes som misvisende opplysninger. Etter utvalgets mening viser imidlertid den foreliggende utveksling av e-post mellom partene forut for publiseringen at klageren ble gitt rimelig tid til å komme med sine reaksjoner og forklaringer. Utvalget finner dessuten at klagerens tilbakemeldinger og en av hovedkildenes nyanseringer i etterkant av opprinnelig intervju, på en tydelig måte har fått plass som deler av reportasjen.

Dagens Næringsliv har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 23. juni 2009

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, Hans-Christian Vadseth,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse