Roger Holmen mot Troms Folkeblad
Troms Folkeblad brakte fredag 21. desember 2001 en intervjuartikkel med førstesidetittelen » SLUTTET i protest mot ledelsen «, sammen med et bilde av den ansatte som sa opp. Ingressen var:
» Erik Bjørkeng (bildet) var lei dårlig lederskap i Målselv kommune. Derfor sa han opp i protest. Nå vil helse- og sosialutvalgslederen sette fokus på personal-politikken. »
Inne i avisen ble saken dekket over halvannen side, og her var hovedtittelen: » Forlot jobben i protest «, og ingressen var følgende:
» BARDUFOSS: Erik Bjørkeng fikk nok av dårlig lederskap i Målselv kommune. Nylig sa han opp jobben sin i protest. »
Innledningsvis sto det å lese i selve intervjuartikkelen:
» – Jeg skulle hjelpe folk med psykiske problemer, men fikk problemer sjøl til slutt. Personalpolitikken i Målselv er under enhver kritikk, og lederne går i sko som er flere nummer for store for dem, mener den tidligere arbeidslederen ved Teamhuset i Målselv.
Dråpen som fikk begeret til å flyte over, var da han ble nektet å ha sin kollega med seg på et møte med sine sjefer. Bjørkeng hadde da skrevet brev til både rådmannen og ordføreren og kritisert lederstilen til koordinator Roger Holmen. [?]
[?] Da forlot jeg møtet. Like etter leverte jeg oppsigelsen, forteller Bjørkeng oppgitt.
Under mellomtittelen » Arbeidsleder » fortalte Bjørkeng om sin første tid som prosjektleder, og at han ble glad da Roger Holmen ble ansatt som koordinator for Teamhuset:
» Vi hadde snakka sammen tidligere, og jeg hadde store forhåpninger til ham, forteller Bjørkeng. »
» Skuffet » var neste mellomtittel, og her sto følgende brødtekst:
» Men skuffelsen ble stor. Han forteller at den faglige veiledningen uteble, og selv ikke etter store konflikter mellom brukerne og de ansatte på Teamhuset, fikk de ansatte noen form for støtte eller tilbakemelding. I tillegg følte Bjørkeng at han mista hele sin handlekraft, fordi Holmen gikk inn og begynte å detaljstyre drifta av Teamhuset. Som eksempel nevner Bjørkeng ordning med arbeidspenger til brukerne. [?] »
Under mellomtittelen » Dyktig person » kom det frem at Bjørklund presiserte at Roger Holmen » er en dyktig person på mange måter. Men rent faglig og som leder innen psykiatri har han lite å fare med «.
Tittelen til første undersak var » – Mer alvorlig enn jeg trodde «, og her kom det frem at den navngitte lederen i Helse- og sosialutvalget i Målselv var kjent med at Bjørkeng hadde sagt opp stillingen sin i kommunen, men visste ikke årsaken til dette. Hun presiserte at hun nå vil sette fokus på personalpolitikken i kommunen.
Andre undersak hadde tittelen » Kommenterer ikke «. Her sto følgende å lese:
» BARDUFOSS: PRO-sjef i Målselv kommune, Roger Holmen (bildet), vil ikke kommentere saken.
– Jeg kan ikke kommentere personalkonflikter i media. Slike ting må holdes internt i kommunen, sier den tidligere koordinatoren når Folkebladet legger frem kritikken mot ham.
– Men er dette en sak som kommunen fremdeles jobber med?
– Ikke fra mitt ståsted. »
Siste undersak hadde tittelen » Rådmannen kjenner ikke saken «, og her gikk det frem at han bare har vært rådmann i to måneder, og at konflikten startet før han begynte. Det fremgikk at han ikke ønsket å kommentere saken til avisen, fordi det dreier seg om en personalsak.
Intervjuartikkelen var inne i avisen illustrert med ett bilde av Bjørklund, ett av lederen i Helse- og sosialutvalget i Målselv og ett av Holmen.
KLAGEN:
Klageren , PRO-sjef Roger Holmen, hevder at avisen her har opptrådt » klanderverdig i forhold til etiske normer innen journalistikk (Vær Varsom-plakaten), med å sette navnet til en offentlig person i avisen uten noen form for vern. »
For det første vises det til brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, om samtidig imøtegåelse. Klageren mener at han ikke fikk anledning til å imøtegå kritikken mot ham, fordi » å kommentere personalpolitikk i media var brudd på min taushetsplikt sett i kraft av min stilling. »
For det andre hevder klageren at avisoppslaget er et brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om kildekritikk. Klageren viser her til at kilden kun er den ansatte som sa opp.
Avslutningsvis viser klageren til brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.3 om premisser for intervju. Han mener avisen i denne saken ikke var » nok tydelig ved formidlingen av kritikken og heller ikke på forståelsen når jeg ikke kunne uttale meg som offentlig person. Det er viktig for journalister å akseptere en slik uttalelse fra en leder i personal-saker. »
TILSVARSRUNDEN:
Troms Folkeblad avviser klagen på alle punkter. Innledningsvis gir avisen først en kort bakgrunn for selve intervjuartikkelen:
«Folkebladet, og en rekke andre medier i Troms, har i løpet av høsten 2001 og på nyåret 2002 omtalt flere forhold innen helse- og sosialetaten i Målselv. Bakgrunnen er at en delegasjon fra Statens Helsetilsyn og Fylkeslegen i Troms 23. august i fjor var på tilsynsbesøk i kommunen. Formålet var å se på kommunens oppbygging av internkontroll for helsetjenesten til personer med psykisk utviklingshemming og helsetjenester til personer med psykiske lidelser. Fylkeslegen ga i sin tilsynsrapport kommunen er rekke anmerkninger:
– Kommunen mangler et internkontrollsystem som omfatter alle deler av tjenesten
– Kommunen mangler medisinsk-faglig rådgiver
– Kommunen har ikke utarbeidet rehabiliteringsplan
– Helsetjenesten til personer med psykiske lidelser er ikke organisert slik at den sikrer nødvendig helsefaglig kompetanse i overordnet planlegging, koordinering og prioritering av tjenesten
– Det er ikke sikret at legemiddelhåndtering foregår forskriftsmessig
– Det mangler et system som sikrer at alle nytilsatte får nødvendig opplæring
– Organisering av tjenesten er ikke klar og entydig.
Alle disse forhold gjør at kommunen nå, som en av fire kommuner i Troms, blir fulgt opp ekstra av Fylkeslegen i Troms.
Det kan ikke herske noen tvil om at forholdene innen helse- og sosialetaten i Målselv har meget stor offentlig interesse, og forholdene er også blitt gjenstand for bred media-dekning. Folkebladets reportasje 21.12.2001 inngikk som en del av vår dekning av disse sakene. Gjennom en rekke artikler har vi satt søkelys på forholdene, både før og etter reportasjen 21.12.2001. Innbyggerne i kommunen har vært svært engasjerte, og kommet med ulike innspill og leserinnlegg.»
Vedrørende påstanden om brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, om samtidig imøtegåelse, viser Troms Folkeblad til at journalisten på saken » forsøkte flere ganger å få fatt i Holmen, og la også igjen beskjed, uten å få kontakt. Avisa besluttet å vente med saken til Holmen fikk anledning til å uttale seg noen dager senere. » Den viser til at både rådmannen og lederen i Helse- og sosialutvalget også ble intervjuet i saken.
Avisen legger til at » Holmen fikk under intervjuet en nøye beskrivelse av kritikken som vårt intervjuobjekt, Erik Bjørkeng, tidligere arbeidsleder ved Teamhuset, rettet mot ham. Men Holmen gjentok flere ganger at han ikke kunne kommentere personalkonflikter i avisa. Vår journalist presiserte at dette var kritikk som var rettet direkte mot Holmen som koordinator for Teamhuset, blant annet at han ifølge Bjørkeng hadde gått inn og detaljstyrt driften, og at han ikke ga tilfredsstillende tilbakemeldinger og veiledning til de som jobbet der. Holmen gjentok at han ikke ville uttale seg. Vår journalist presiserte at Folkebladet likevel ville skrive om saken, og også skrive at Holmen ikke ville uttale seg. Etter vår oppfatning fikk Holmen rikelig anledning til å uttale seg, men valgte ikke å benytte denne mulighet.
Kritikken som Bjørkeng retter mot Holmen er både konkret og nyansert ? han gir faktisk også ros til Holmen i intervjuet. Etter vår oppfatning kunne Holmen imøtegått alle uttalelser fra Bjørkeng, uten å være i nærheten av å bryte sin taushetsplikt. Etter vår oppfatning har Holmen i dette tilfellet misforstått hva taushetsplikten går ut på, eller brukt taushetsplikten som et argument for ikke å uttale seg om konkret kritikk mot ham som leder.
Denne paragraf omfatter også formuleringen «Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.» Folkebladet valgte å vente med å publisere saken for å innfri alle krav i pkt. 4.14.
Vi vil i denne sammenheng også vise til pkt. 1.2 og 1.4 i Vær Varsom-plakaten, og vil hevde at det er nettopp dette Folkebladet har lagt vekt på i en stor, langvarig og kritikkverdig sak som har skapt sterkt engasjement blant befolkningen i Målselv. »
Når det gjelder klagerens anmerkning om brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om kildekritikk, viser avisen til at kilden, Erik Bjørkeng, er » en kjent kulturpersonlighet i Målselv kommune, han var arbeidsleder ved Teamhuset ? og har mottatt mye ros for sin innsats for å bygge opp tilbudet ved Teamhuset. Vi oppfatter Bjørkeng som en meget troverdig kilde. I tillegg var Folkebladet før reportasjen ble publisert i kontakt med en rekke andre kilder som ønsket å være anonyme, men som støttet Bjørkeng og bygde opp under hans troverdighet som kilde. [?] For Folkebladet var det en selvfølge å bruke Holmens fulle navn. Det ville framstå merkelig å omtale ham som «en PRO-leder i Målselv kommune», så lenge det bare er én PRO-leder i kommunen. »
Vedrørende klagerens anførselen til slutt om brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, om premisser for intervju, er avisens oppfatning at den «var svært tydelig på hva saken dreide seg om, at Holmen fikk rikelig anledning til imøtegåelse av kritikken, og at Holmen kunne ha imøtegått kritikken på alle vesentlige punkter ? men at han selv valgte å ikke uttale seg på bakgrunn av sin taushetsplikt.»
Klageren opprettholder klagen på alle punkter, og kommenterer innledningsvis bakgrunnen for oppslaget. Han mener avisen her sammenblander en del faktiske opplysninger: «Det listes opp en del punkter i brevet hvor fylkeslegen har funnet ut at Målselv kommune har avvik på noen områder, men hvordan kan TF med sin redaktør sette mitt navn i fokus når punktene er relatert til helsesjefen sitt område samt overordnet levekårssjefen sitt ansvarsområde. Ber redaktøren sette seg inn i organisasjonskartet i kommunen.
Jeg begynte i PRO sjef stilling den 15.10.01. Rapporten fra fylkeslegen er gjort mye tidligere høsten 2001 og er ikke relevant til de påstandene som TF har gitt på trykk den 21.12.01. TF har formidlet personalangrep i denne saken. Det kan alle lese.»
Klageren viser i sammenheng med påstått brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, om samtidig imøtegåelse, til at journalisten » formidlet beskjed gjennom servicekontoret i kommunen at undertegnede skulle ta kontakt. Det ble da forsøkt tirsdag den 18.12 uten å treffe henne på oppgitt tlf.nr. Det ble forsøkt onsdag den 19.12 på formiddagen, men uten å lykkes. Hun satt opptatt i tlf. Ca kl. 14.30 samme dag fikk jeg kontakt på tlf. med journalisten. Har man ikke fulgt opp? »
Han hevder videre at journalisten ikke opplyste ham om hvilke beskyldninger som var fremsatt mot ham. Klageren er meget forunderet over at avisen i sitt tilsvar hevder at den har » forklart detaljer fra innlegget » over telefon. Han påpeker at reportasjen ikke ble forelagt ham.
Klageren mener også at taushetsplikten her ikke er misforstått. Han viser til at han har » håndtert avisen gjennom flere år innen Justissektoren og vet betydningen av taushets-plikten og event. misforstått taushetsplikt. Leder (jeg) har også en opplysningsplikt i enkelte saker, men ikke i dette tilfellet hvor journalisten var unyansert i telefonsamtalen. »
Vedrørende klagepunktet om brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om kildekritikk, trekker klageren frem at han har informasjon om at en lokalavis ikke ville trykke opplysningene som Bjørkeng har kommet med i denne saken. » Når i tillegg redaktøren påberoper Bjørkeng som en meget troverdig kilde i saken er det en påstand avisen dekker seg bak i denne saken. Troverdighet er et meget sterkt ord å bruke om informanten. Når det gjelder anonymitet er det et dekkord hvor sannheten ikke blir troverdig. »
Klageren anfører videre at det blir feil når avisen her trekker frem ham personlig. Han viser til at det egentlige ansvaret i denne saken ligger under helsesjefen og levekårssjefen. Han vil likeledes finne det problematisk å forholde seg til avisen i fremtiden, hvis det kan være en selvfølge å bruke hans navn i avisen.
Vedrørende påstanden om brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, om premisser for intervju, viser klageren til at samtalen mellom ham og journalisten kun varte i toppen to minutter. » Hadde bl.a. ikke oppfølging av saken og heller ikke hvem andre som var intervjuet i denne saken. »
Avslutningsvis påpeker klageren at oppslaget har gått sterkt innpå sønnen hans.
Troms Folkeblad legger i siste tilsvar til at avisens bakgrunnsopplysningene ikke var relatert til saker klageren har vært involvert i, men var ment «for å gi utvalget informasjon om at den innklagede reportasje ikke var en enkeltstående sak, men bare én av en rekke artikler der vi har satt søkelyset på kritikkverdige forhold i helse- og sosialetaten i Målselv kommune.»
Avisen fastholder videre at journalisten «ga klager en nøye beskrivelse av kritikken som var rettet mot ham, men at klager flere ganger gjentok at han ikke kunne kommentere personalkonflikter i avisa.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en intervjuartikkel i Troms Folkeblad, der PRO-sjefen i Målselv kommune får kritikk fra en navngitt tidligere ansatt i kommunen. Klageren, den omtalte PRO-sjefen, mener avisen i dekningen av saken ikke har utvist tilstrekkelig kildekritikk. Han anfører videre at avisen under intervjuet ikke var tydelig nok ved videreformidlingen av anklagene mot ham. Klageren påpeker at han var avskåret fra å ta til motmæle, idet han ikke kunne kommentere personalpolitikk på grunn av taushetsplikten.
Troms Folkeblad avviser klagen på alle punkter, og anfører at klageren fikk rikelig anledning til å uttale seg, men selv valgte ikke å benytte denne muligheten. Avisen anser likeledes kilden sin som meget troverdig.
Pressens Faglige Utvalg mener Troms Folkeblad var i sin fulle rett til å sette søkelys på den interne personalkonflikten i Målselv kommune.
Utvalget viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.» Etter utvalgets mening kunne avisen med fordel ha synliggjort flere kilder bak påstandene i oppslaget.
Utvalget konstaterer at påstand står mot påstand når det gjelder om klageren er blitt forelagt alle de påståtte kritikkverdige forhold. Utvalget legger imidlertid vekt på at klageren ble gjort oppmerksom på kritikken mot ham og ble gitt anledning til samtidig imøtegåelse, men at han selv ikke fullt ut benyttet denne retten.
Utvalget er i prinsippet enig med klageren i at taushetsplikten kan gjøre det vanskelig å forsvare seg mot angrep. I det påklagede tilfellet går taushetsplikten imidlertid ikke så langt at klageren ikke kan imøtegå kritikk rettet mot ham selv, uten å utlevere taushetsbelagte opplysninger om andre ansatte.
Troms Folkeblad har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 19. mars 2002
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth