Den Norske Dommerforenings medieutvalg v/ leder, justitiarius Anne Cathrine Frøstrup mot Se og Hør

Se og Hør brakte i nr. 43/2001 en lederartikkel med overskriften «Vekk med dem!» , og teksten var:

«JEG HAR besøk av barnebarnet for tiden. Tulla er seks måneder og er sterkt uenig i at hun i en slik alder bør avvennes fra sitt koselige lille nattmåltid med morsmelk. Selv om hun sjarmerer oss i senk på dagtid, og deler ut store tannløse smil i øst og vest, så terroriserer hun hele familien om natten. Det er vanskelig å fatte at det kan være så mye lys i et så lite menneske. Men nå har mormor og morfar tatt over natt-stellet. At ungen er intelligent er det ingen tvil om. For når morfars bustete hode dukker opp over sengekanten hennes klokken tre om natten, skjønner Pauline at det ikke blir noe pupp å få. Da mottar hun narresmokken med et resignert sukk og legger seg til å sove igjen. Selv vandrer jeg tilbake til min seng med en merkelig god følelse inne i brystet ? bestefarslykke?

ETTERSOM DETTE LILLE barnet erobrer stadig større plass i familiens hjerterom, tenker jeg av og til på hva som vil skje med alle oss, om noe trist eller fælt skulle komme til å skje med jenta vår. Det var de daglige oppslag i VG forrige uke som fikk det til å grøsse på ryggen. Avisen har avslørt at en 33 år gammel mann dømmes til seks års fengsel og fem års sikring for fire groteske voldtekter. Men under anke-saken i Agder lagmannsrett settes straffen ned til nesten det halve, samtidig slipper voldtektsforbryteren sikring.

NÅ ER HAN ARRESTERT og siktet for to nye, bestialske voldtekter ? av en ti og en 12 år gammel jente. Seksualsadisten bandt og kneblet småjentene før han voldtok dem flere ganger. Etterpå sier en av dommerne, som reduserte fengselsstraffen og opphevet sikringsdommen: – Jeg skulle ønske vi hadde foretatt en annen vurdering den gang? Jeg lurer på om denne dommeren, og de andre som også dømte så tragisk feil, sover like godt som jeg gjør om natten, når Pauline har slått seg til ro med narre-smokken sin. Eller kanskje har de mareritt de også, som jeg fikk da jeg leste reportasjene i VG:

DET ER IKKE BARE de små pikene voldtektsforbryteren har ødelagt livet til. Han har, sammen med dommerne som ikke idømte sikring, også rammet flere familier. Livet må være ruinert for både foreldre og besteforeldrene til småjentene som ble overfalt og misbrukt. Hadde noe slikt skjedd med mine barn, eller barnebarn, vet jeg neimen ikke hva jeg hadde gjort. Muligens hadde jeg tatt det så hardt at jeg hadde hentet hagla ned fra veggen. Ifølge norsk rettspraksis skal straff ikke ha element av hevn. Fengsel skal ifølge ekspertene ikke benyttes som renovasjon for samfunnet. Men sikringsinstituttet er nettopp ment som samfunnets middel til å beskytte seg mot farlige forbrytere. Ikke forstår jeg hvordan en mann, som attpåtil forsøker å voldta sin egen søster, kan slippes løs på samfunnet igjen etter bare et par år bak murene. Slike mennesker bør vekk fra det offentlige rom for svært lang tid.

FJERN OGSÅ SLIKE DOMMERE ? SOM MÅ HA HJERNEVINDINGER AV SPINDELVEV!»

» Ukens kaktus » i samme nummer av bladet ble delt ut til lagdommer Ola Rygg, og her sto følgende kommentar ved siden av lite bilde av dommeren:

» Han ledet lagmannsretten som i 1998 dømte en mann for å ha begått fire grove voldtekter, fire voldtektsforsøk og frihetsberøvelse. Men dommen var skremmende mild: Bare tre år og ni måneder som av sakkyndige ble beskrevet som «voldsom og aggressiv med et klart seksuelt behov». Aktor ba om seks år i tillegg til fem års sikring? Da den 33 år gamle mannen slapp ut av fengsel i fjor forgrep han seg på nytt ? to ganger ? mot uskyldige småjenter. De har fått livet ødelagt fordi retten ikke tok hensyn til klare anbefalinger fra egne eksperter. Det må bli slutt på at vi synes mer synd på overgriperen enn offeret! »

KLAGEN:

Klageren , Dommerforeningens Medieutvalg ved leder, justitiarius Anne Cathrine Frøstrup, mener Se og Hør sin presentasjon av den omtalte dommen i Agder lagmannsrett strider mot god presseskikk.

Klageren viser til at domstolen og dommerne er avhengige av respekt og tillit i samfunnet, og at Se og Hør sin videreformidling av denne saken er egnet til å svekke omdømmet til domstolene i sin alminnelighet og Agder lagmannsrett spesielt, og at den har vært en sterk personlig belastning for lagdommer Rygg og de øvrige dommerne i saken .

Klageren mener at presentasjonen av domsbehandlingen har skjedd på uriktig grunnlag, og at verken dommeren eller domstolen har fått anledning til å imøtegå feil og beskyldninger.

Klageren viser til at de sakkyndige i lagmannsretten ikke anbefalte sikring , verken i de skriftlige uttalelsene som ble fremlagt eller i sine muntlige forklaringer for retten. Klageren mener dette kan bekreftes av dokumentene i saken fra Skien Politikammer, de juridiske meddommerne, aktor, forsvareren, lagrettens ordfører og lagmann Ryggs egne håndskrevne notater fra ankeforhandlingen. Ifølge klageren opprettholdt de sakkyndige kun sin konklusjon fra byretten, om at tiltalte hadde mangelfullt utviklede sjelsevner. Det henvises i denne sammenheng til at dommer i ankesaker bygger på den bevisførsel som skjer for anke-domstolen, ikke på hva som måtte være fremkommet under tidligere behandling av saken i underinstansene. Klageren mener dermed at Se og Hør ga uriktig faktainformasjon, uten å skille mellom det som fremkom under bevisførselen for byretten og det som kom frem under ankeforhandlingen i lagmannsretten.

Klageren trekker frem at dommerne uansett ikke har noen plikt til å følge de sakkyndige , men at det er deres rett og plikt å ta standpunkt i henhold til gjeldende rett. Klageren mener Se og Hør sin presentasjon av saken danner et inntrykk av at det er forsømmelig dommeratferd å unnlate å idømme sikring, når det gis klare anbefalinger om dette, og hevder oppslagene inneholder beskyldninger mot dommere generelt og mot lagdommer Rygg spesielt.

Klageren hevder at det bryter med god presseskikk at verken Agder lagmannsrett eller noen av de aktuelle dommerne ble forhåndskontaktet før Se og Hør gikk ut med saken . Dette gjorde det, ifølge klageren, umulig å korrigere de fremsatte påstandene og beskyldningene.

Klageren antar at VG og muligens TV 2 er eneste kilde(r) for Se og Hør , og i den forbindelse vises det til PFU-sakene 050B/85 og 039/89.

Avslutningsvis trekkes det frem at Agder lagmannsrett fant grunn til å sende ut en presse-melding til NTB mandag 29.10.2001 om saken, og mener det bryter med god presseskikk at Se og Hør ikke har gitt noen korreksjon av fremstillingen av saken etter at presse-meldingen ble sendt ut fra dommerkontoret .

TILSVARSRUNDEN:

Se og Hør avviser klagen på alle punkter, og viser til den frie presses rolle i et åpent og demokratisk samfunn .

Bladet har ikke hatt noen grunn til å anta at VGs oppslag om rettssaken var feilaktige , og mener saken nå bare er styrket ved at det er berammet ny straffesak mot voldtekts-mannen .

Se og Hør kan forsikre at de kritiserte dommerne i saken hadde fått tilsvarsrett, hvis de hadde kommet med en slik henvendelse. Bladet viser til at når dette ikke har kommet, synes det merkelig at man istedenfor » løper til PFU, i et forsøk på å kneble en offentlig kritikk «.

Klageren viser som tidligere påpekt til at de opprinnelige oppslagene i VG bunner i galt faktum, og vedlegger et rundskriv fra Rettsmedisinske kommisjon av november 2001, der det blant annet påpekes at sakkyndige ikke skal foreta bevisvurderinger som tilligger retten .

Det anføres videre at Se og Hørs kildekritikk ikke kan være tilstrekkelig bare ved å anta at VGs oppslag om saken ikke var feilaktige. » En konsekvens av denne holdningen til å kontrollere fakta er: Når en sak er slått opp i et medium, ruller den lettere videre av egen tyngde i øvrige medier, selv om de videre er basert på uriktig faktum «, skriver klageren.

Se og Hør har pr. telefon opplyst at man ikke har ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Se og Hørs omtale av en voldtektssak, hvor den siktede mannen tidligere var dømt for lignende straffeovertredelser. Bladet satte i en lederartikkel et kritisk søkelys på de ulike vurderingene av sikringsspørsmålet som byretten og Agder lagmannsrett kom til i den tidligere voldtektssaken der den omtalte mannen var dømt. I lederen hevder bladet at lagmannsrettens dommere bør fjernes. I samme utgave av bladet går «Ukens kaktus» til lag-dommer Ola Rygg, som var lagmann i den omtalte dommen i Agder lagmannsrett.

Klageren, Dommerforeningens Medieutvalg ved dets leder, mener Se og Hørs presentasjon av den omtalte dommen i Agder lagmannsrett strider mot god presseskikk. Det hevdes at omtalen er egnet til å svekke omdømmet til domstolene i sin alminnelighet og Agder lag-mannsrett spesielt, og at den har vært en sterk personlig belastning for dommerne i saken. Klageren mener at dekningen av domstolsbehandlingen har skjedd på uriktig grunnlag, idet de sakkyndige i lagmannsretten ikke anbefalte sikring, men kun opprettholdt sin konklusjon fra byretten, om at tiltalte hadde mangelfullt utviklede sjelsevner. Det trekkes frem at dommerne heller ikke har noen juridisk plikt til å følge de sakkyndige, slik klageren mener Se og Hør har gitt inntrykk av.

Videre anføres det at verken Agder lagmannsrett eller noen av de aktuelle dommerne ble forhåndskontaktet før bladet gikk ut med saken, slik at det var umulig å korrigere de frem-satte påstandene og beskyldningene. Klageren antar at VG og muligens TV 2 er eneste kilde(r) for Se og Hør, og finner dette i strid med presseetikkens normer om kildekritikk. Avslutningsvis trekkes det frem at Agder lagmannsrett i ettertid sendte en pressemelding til NTB om saken, og mener det bryter mot god presseskikk at Se og Hør ikke har gitt noen korreksjon av fremstillingen av saken etter at pressemeldingen ble sendt ut fra dommerkontoret.

Se og Hør avviser klagen på alle punkter, og viser til den frie presses rolle i et åpent og demokratisk samfunn. Bladet understreker at det ikke har hatt noen grunn til å anta at VGs oppslag om rettssaken var feilaktige. Se og Hør forsikrer at de kritiserte dommerne hadde fått tilsvarsrett, hvis de hadde kommet med en slik henvendelse.

Pressens Faglige Utvalg mener Se og Hør var i sin fulle rett til å sette et kritisk søkelys på den omtalte rettsavgjørelsen i Agder lagmannsrett. Selv om klageren påviser unøyaktigheter om hva sakkyndige i saken anbefalte, kan ikke utvalget se at dette gjelder forhold som var av avgjørende betydning for berettigelsen av å sette fokus på at dommernes vurderinger av sikringsspørsmålet var ulike i by- og lagmannsretten. At bladet på lederplass og i «Ukens kaktus» benyttet enkelte tilspissede formuleringer, må etter utvalgets mening tillates innenfor de vide rammer den offentlige debatt må ha. Utvalget har en rekke ganger understreket at det i kommentar- og lederartikler må kunne anvendes et kraftigere språk enn hva som er vanlig i andre journalistiske sammenhenger.

Generelt vil utvalget understreke redaksjoners selvstendige ansvar ved videreformidling av opplysninger fra andre presseorganer. Prinsippet om kildekritikk og kontroll av opplysninger, slik dette er nedfelt i Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, må også gjelde i slike sammenhenger. Imidlertid vil det i tilknytning til leder- og kommentarvirksomhet være umulig med en streng praktisering av undersøkelsesplikten.

I det påklagede tilfellet kan utvalget forstå at Se og Hør ikke fant grunn til å betvile riktigheten av opplysningene i Verdens Gang. Selv om det også på leder- og kommentarplass må stilles krav om at opplysninger som gis er korrekte, kan ikke utvalget se at bladet manglet grunnlag for sine kritiske synspunkter.

For øvrig legger utvalget til grunn at bladet aldri mottok noen pressemelding fra dommerkontoret, og derfor vanskelig kan klandres for ikke å ha fulgt opp saken.

Se og Hør har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 23. mai 2002
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Gro Holm,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen