Den Norske Dommerforenings medieutvalg v/ leder, justitiarius Anne Cathrine Frøstrup mot TV 2

TV 2 Tabloid hadde torsdag 18. oktober 2001 en debatt mellom Ada Sofie Austegard, mor til den drepte Stine Sofie i Baneheiasaken, og Kjersti Graver, styremedlem i Dommer-foreningen. Programlederen innledet debatten slik:

» I 1998 ble en nå 33 år gammel mann dømt for fire brutale voldtekter og voldtekts-forsøk. De sakkyndige i rettssaken mente at det var en klar fare for gjentakelse og anbefalte at mannen fikk en streng straff pluss sikring. Dommerne sa nei. De mente at faren for nye overgrep ikke var stor nok. »

Utskrift av hele debatten følger vedlagt.

TV 2 Holmgang inviterte onsdag 24. oktober 2001 en rekke personer til debatt. Program-lederen innledet debatten slik:

» God kveld, og velkommen til Holmgang. Mannen voldtok fire ganger, sonet to år i fengsel, og voldtok på nytt ? to småjenter. Byretten dømte mannen til fem års sikring i tillegg til fengselsstraffen, fordi ekspertene fryktet han kunne voldta på nytt. Lag-mannsretten opphevet sikringen, og halverte fengselsstraffen. I kveld spør vi hvem som har ansvaret når farlige voldtektsforbrytere slippes løs og voldtar på ny, og om straffen for voldtekt er altfor lav. »

Programlederen fortsatte litt senere slik:

» Kjersti Graver, du representerer jo dommerne som fastsetter straffen: Er det bare vanlige mennesker som reagerer og mener at voldtektsforbrytere tas for lett, eller gjør du det som dommer også? »

Kjersti Graver svarer følgende:

» Ja, for det frøste så må jeg få lov til å kommentere det eksempelet fra Agder lagmannsrett som du viste til, for en av grunnene til at straffen ble redusert i lagmannsretten var at juryen ikke fant ham skyldig i alle forholdene «.

Senere i programmet uttalte programlederen dette:

» Gjermund Nysveen, nå var du en av de to sakkyndige i akkurat denne saken, vi skal snart slippe den, men ikke helt. Lagdommeren har henvendt seg til oss i kveld, og sier at det som har blitt hevdet, nemlig at dere advarte mot fare for gjentagelse, ikke er riktig. Er det ikke det? »

Psykologen svarte følgende:

» Hva som ble sagt i lagmannsretten den gangen, det kan jeg ikke helt huske, men ? fordi de vurderingene på gjentagelsesfare, det er et muntlig svar ? et muntlig spørsmål og mange muntlige svar, men erklæringene er vel de samme i byretten som den i lagmannsretten. »

Utskrift av hele debatten følger vedlagt.

KLAGEN:

Klageren , Den Norske Dommerforenings medieutvalg ved leder, justitiarius Anne Cathrine Frøstrup, mener TV 2 sin presentasjon av den omtalte dommen i lagmannsretten strider mot god presseskikk.

Klageren viser til at domstolen og dommerne er avhengige av respekt og tillit i samfunnet, og at TV 2 sin videreformidling av denne saken er egnet til å svekke omdømmet til domstolene i sin alminnelighet og Agder lagmannsrett spesielt, og at den har vært en sterk personlig belastning for lagdommer Rygg og de øvrige dommerne i saken .

Klageren mener at presentasjonen av domsbehandlingen har skjedd på uriktig grunnlag, og at verken dommeren eller domstolen har fått anledning til å imøtegå feil og beskyldninger.

Klageren viser til at de sakkyndige i lagmannsretten ikke anbefalte sikring , verken i de skriftlige uttalelsene som ble fremlagt eller i sine muntlige forklaringer for retten. Klageren mener dette kan bekreftes av dokumentene i saken fra Skien Politikammer, de juridiske meddommerne, aktor, forsvareren, lagrettens ordfører og lagmann Ryggs egne håndskrevne notater fra ankeforhandlingen. Ifølge klageren opprettholdt de sakkyndige kun sin konklusjon fra byretten, om at tiltalte hadde mangelfullt utviklede sjelsevner. Det henvises i denne sammenheng til at dommer i ankesaker bygger på den bevisførsel som skjer for anke-domstolen, ikke på hva som måtte være fremkommet under tidligere behandling av saken i underinstansene. Klageren mener dermed at TV 2 ga uriktig faktainformasjon, uten å skille mellom det som fremkom under bevisførselen for byretten og det som kom frem under ankeforhandlingen i lagmannsretten. Klageren registrerer i denne sammenheng at program-lederen i Holmgang kort nevnte at dommeren hadde henvendt seg til redaksjonen før sendingen, med opplysninger om at de sakkyndige i lagmannsretten ikke advarte mot gjentakelsesfare. Klageren mener imidlertid at idet programlederen fikk én av de sakkyndige i studio til å uttale at lagmannsretten fikk fremlagt de samme skriftlige erklæringene som byretten hadde fått, har TV 2 ikke på en adekvat måte korrigert klagerens påståtte feilinformasjon.

Klageren trekker frem at dommerne uansett ikke har noen plikt til å følge de sakkyndige , men at det er deres rett og plikt å ta standpunkt i henhold til gjeldende rett. Klageren mener TV 2 sin presentasjon av saken danner et inntrykk av at det er forsømmelig dommeratferd å unnlate å idømme sikring, når det gis klare anbefalinger om dette. Det trekkes i denne sammenheng frem at en innringer etter debatten i Tabloid ga uttrykk for at han mente dommeren eller dommerne i denne saken måtte straffes.

Klageren hevder at det bryter med god presseskikk at verken Agder lagmannsrett eller noen av de aktuelle dommerne ble forhåndskontaktet før TV 2 gikk ut med saken . Dette gjorde det, ifølge klageren, umulig å korrigere de fremsatte påstandene og beskyldningene.

Klageren anfører, i tilknytning til debatten i Holmgang , at for Dommerforeningens representant i panelet, Kjersti Graver, var premissene for hennes deltakelse ikke klarlagt slik de burde ha vært . Det vises til at programlederen ikke på forhånd hadde informert henne om lagdommer Ryggs telefax til redaksjonen før debatten startet. Klageren trekker frem at Rygg heller ikke visste at Graver skulle delta i programmet, og hadde følgelig ikke forhåndskontaktet henne.

Klageren antar at VG er eneste kilde for TV 2 , og i den forbindelse vises det til PFU-sakene 050B/85 og 039/89.

Det vises videre til at lagdommer Rygg i ettertid har tilskrevet både Tabloid og Holmgang og spurt hvor de har sine opplysninger om de sakkyndiges klare anbefaling fra. Klageren mener det er brudd på Vær Varsom-plakaten at henvendelsene ikke er besvart .

Avslutningsvis trekkes det frem at Agder lagmannsrett fant grunn til å sende ut en presse-melding til NTB mandag 29.10.2001 om saken, og mener det bryter med god presseskikk at TV 2 ikke har gitt noen korreksjon av fremstillingen av saken etter at pressemeldingen ble sendt ut fra dommerkontoret .

TILSVARSRUNDEN:

TV 2 avviser klagen på alle punkter, og mener at » når den domfelte gjentar handlingene, slik som i denne saken og i en form som her, må og bør det avstedkomme en diskusjon, og da særlig knyttet til dommernes vurdering, grunnlaget for denne og eventuelle konsekvenser dette kan ha for dommerne. »

TV 2 finner det mest hensiktsmessig å behandle forholdet til de to innklagede programmene hver for seg:
Tabloid:
TV 2 mener det var dekning for å utlegge de sakkyndiges oppfatning slik det ble gjort i åpningen av debatten . Det formodes at spørsmålet om vilkårene for sikring har vært diskutert med de sakkyndige under prosessen. I motsatt fall mener TV 2 at dette er ganske oppsiktsvekkende.

TV 2 hevder at redaksjonen ringte lagdommer Rygg med forespørsel om å kommentere eller stille i programmet , men at han ikke ville gi noen videre kommentarer utover det han hadde sagt til VG. TV 2 peker i denne sammenhengen på at dommerrollen generelt ble ivaretatt av en sterk representant for den norske dommerstanden.

Det fremheves videre at redaksjonen helt riktig tok utgangspunkt i VGs oppslag om saken og sakkyndig psykolog Nysveens konkrete uttalelser til avisen, og at TV 2 vanskelig kan se at det er grunn til å betvile disse utsagnene .

Vedrørende brevet fra lagdommer Rygg til redaksjonen, beklager TV 2 at de ikke oppfattet dette som et krav om beriktigelse. Det understrekes at programlederen av Tabloid erfarings-messig får en rekke henvendelser fra personer som mener seg berørt av en utsendelse i større eller mindre grad, og at han ikke har muligheter til å følge opp denne typen diskusjoner. Programlederen tolket det aktuelle brevet fra Rygg slik. TV 2s erfaring og forventning er at krav om beriktigelse normalt fremmes til redaktøren, og i slike tilfeller vil henvendelsen, ifølge TV 2, bli besvart .

Når det gjelder pressemeldingen, vises det til at den ikke har kommet inn til TV 2 , og har således ikke foranlediget noen tiltak fra redaksjonen.

Holmgang:
TV 2 mener at det som ble sagt innledningsvis i debatten om saken var korrekt, og at redaksjonen hadde dekning for dette . Redaksjonen var klar over at de sakkyndige i sin skriftlige redegjørelse ikke konkret skrev at de anbefalte sikring. TV 2 påpeker at påstand om dette heller ikke ble fremført i programmet, men at det likevel var et faktum at lagmannsretten valgte å oppheve sikringen.

TV 2 viser videre til at redaksjonen forsøkte å komme i kontakt med dommer Rygg flere dager før programmet . Det ble tatt kontakt med Agder lagmannsrett i Kristiansand, der det ble opplyst at han var dommer i en sak i Arendal. Gjentatte telefoner ga, ifølge TV 2, intet resultat, og redaksjonen fikk aldri noen telefon fra dommer Rygg. TV 2 skriver at det i ettertid opplyses fra Agder lagmannsrett at dette kan skyldes at telefonen på dommer-kontoret ikke er betjent når rettsforhandlingene pågår. Det er derfor TV 2s oppfatning at det i den foreliggende sak ble gjort det som med rimelighet kunne kreves for å få dommer Rygg med i programmet.

Etter TV 2s syn har redaksjonen opptrådt i tråd med Vær Varsom-plakatens krav med hensyn til valg av kilder, og også på tilbørlig vis kontrollert at de opplysninger som ble gitt i programmet var korrekte. Det vises til at redaksjonen gjorde egne undersøkelser ved blant annet å kontakte de relevante intervjuobjektene som var sitert i VG .

TV 2 mener premissene for Dommerforeningens representant, Kjersti Graver, sin deltakelse i panelet var tilstrekkelig klarlagt i henhold til presseetikkens krav . Det trekkes frem at Graver også hadde deltatt i debatten i Tabloid , og at hun således hadde all foranledning til å sette seg inn i saken. Likeledes understreker TV 2 at hun hadde alle muligheter til å ta direkte kontakt med dommerne i lagmannsretten, og at hun ble, på lik linje med andre debattanter, orientert om hvordan redaksjonen hadde vurdert å legge opp debatten.

Til behandlingen av dommer Ryggs brev til redaksjonen, beklager TV 2 det dersom han hadde håpet å få et skriftlig svar eller en etterfølgende beriktigelse. Også her vises det til at programlederen mottar et stort antall brev hver uke, og så lenge redaksjonen oppfatter disse som et rent innlegg/tillegg/oppklaring i en debatt, har man ingen rutine for å svare på slikt på TV 2s vegne . Det var slik man oppfattet dommer Ryggs brev.

Vedrørende pressemeldingen, viser TV 2 til kommentaren ovenfor.

Klageren opprettholder klagen på alle punkter, og antar at man i en presseetisk vurdering bør legge vekt på hvilken helhet brukerne, det vil si seerne av TV 2, får av et tema .

Det vises til straffeprosessloven § 305, der det heter: «Ved avgjørelsen av hva som anses bevist, tas bare i betraktning de bevis som er ført under hovedforhandlingen». Klageren understreker at dommerne derfor ikke bør kritiseres for å ha fulgt denne plikten etter loven, og at byrettens dom var » irrelevant for lagmannsretten «. Det vedlegges også et rundskriv fra Rettsmedisinske kommisjon av november 2001, der det blant annet påpekes at sakkyndige ikke skal foreta bevisvurderinger som tilligger retten.

Klageren hevder videre at TV 2 har utvist uaktsomhet i dekningen av denne saken, fordi redaksjonene i forkant kunne ha undersøkt faktum bedre på en enkel måte . I denne sammenheng vil klageren minne om at den sakkyndige psykolog Nysveen ga uttrykk for at han ikke husket hva han hadde sagt i retten.

Når det gjelder lagdommer Ryggs brev til Tabloid , kommenterer han selv dette slik: » Jeg var på sak i Arendal 18. oktober 2001. Jeg snakket ikke med noen fra TV 2, og ble heller ikke bedt om å ringe noen i TV 2. Det er helt misvisende å fremstille det slik at «den aktuelle dommeren ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt. »

Vedrørende sitt brev til Holmgang , skriver Rygg følgende: » Det er helt ukjent for meg at «Holmgang»-redaksjonen gjorde noe forsøk på å komme i kontakt med meg. Jeg var i Tønsberg denne dagen. Jeg ringte kontoret i Skien flere ganger om å besørge utlånt saks-dokumenter fra Skien Politikammer, slik at jeg visste hva som stod i de sakkyndiges skriftlige erklæringer før jeg sendte min telefax til Oddvar Stenstrøm. Jeg hørte verken da eller senere om noen henvendelse fra TV 2. Måten Stenstrøm behandlet min telefax på, tyder ikke akkurat på at det ble gjort noen forsøk på kontakt med meg. »

TV 2 er fortsatt av den oppfatning at redaksjonene har opptrådt i tråd med god presseskikk i saken. TV 2 presiserer at dommen ikke ble avsagt av lagdommer Rygg alene , slik TV 2 mener det kan fremtre som i klagen. Eventuell kritikk ble således, ifølge TV 2, ikke rettet direkte mot ham personlig.

Når det gjelder klagerens påstand om uriktig faktainformasjon, er det TV 2s oppfatning at det var dekning i det aktuelle stoffet for introduksjonen i Holmgang . Det hevdes videre at innledningen til debatten i Tabloid er en korrekt oppsummering av saken, når den sentrale problemstillingen knyttet til avgjørelsen om sikringsspørsmålet skal trekkes ut i kortform . TV 2 anfører at poenget ikke er hvilken språkføring som konkret ble benyttet. Å anføre at det er irrelevant for lagmannsretten hva byretten kom frem til, fremstår etter TV 2s mening som ren juridisk formalia. Det bemerkes her at ankeinstansen naturligvis forholder seg til den tidligere dom, dels ved at man viser til denne, dels ved at man distanserer seg fra denne. Realiteten i saken var, slik TV 2 oppfattet de sakkyndige, at de mente at sikrings-vilkårene var til stede og uttalte seg i tråd med dette. TV 2 viser også til straffeprosessloven § 294, der det heter: «Retten skal på embets vegne våke over at saken blir fullstendig opplyst. I dette øyemed kan den beslutte å innhente nye bevis og utsette forhandlingen.» Helt uten ansvar for sitt vurderingsgrunnlag og dermed resultatet er retten, ifølge TV 2, altså ikke.

TV 2 understreker at deltakelse fra dommer Rygg i begge debattprogrammene naturligvis ville vært av stor interesse , både for dekningen av problemstillingene og for programmets oppslutning. TV 2s redaksjoner hadde således ingen interesse av å unngå ham, slik TV 2 mener det tilsynelatende ligger en oppfatning av hos klager. Tvert om er det TV 2s vurdering at det er den aktuelle domstolens rutiner hva gjelder å gi beskjeder og gjøre dommere tilgjengelige når det tas kontakt med TV 2, som er hovedårsaken til at situasjonen oppsto.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder TV 2s presentasjon i debattprogrammene Tabloid og Holmgang av en voldtektssak, hvor den siktede mannen tidligere var dømt for lignende straffeovertredelser. Begge de innklagede redaksjonene satte et kritisk søkelys på de ulike vurderingene av sikringsspørsmålet som byretten og Agder lagmannsrett kom til i den tidligere voldtekts-saken der den omtalte mannen var dømt. I begge debattprogrammene stilte et styremedlem i Dommerforeningen, Kjersti Graver, opp på vegne av dommerne.

Klageren, Dommerforeningens Medieutvalg ved dets leder, mener TV 2s behandling av den omtalte dommen i Agder lagmannsrett strider mot god presseskikk. Det hevdes at omtalen er egnet til å svekke omdømmet til domstolene i sin alminnelighet og Agder lagmannsrett spesielt, og at den har vært en sterk personlig belastning for dommerne i saken. Klageren mener at dekningen av domstolsbehandlingen har skjedd på uriktig grunnlag, idet de sakkyndige i lagmannsretten ikke anbefalte sikring, men kun opprettholdt sin konklusjon fra byretten, om at tiltalte hadde mangelfullt utviklede sjelsevner. Det trekkes frem at dommerne heller ikke har noen juridisk plikt til å følge de sakkyndige, slik klageren mener TV 2 har gitt inntrykk av. Videre anføres det at verken Agder lagmannsrett eller noen av de aktuelle dommerne ble forhåndskontaktet før TV 2 gikk ut med saken, slik at det var umulig å korrigere de fremsatte påstandene og beskyldningene.

Dessuten mener klageren, i tilknytning til debatten i Holmgang , at for Dommerforeningens representant i panelet, Kjersti Graver, var premissene for hennes deltakelse ikke klarlagt slik de burde ha vært. Klageren antar at VG er eneste kilde for TV 2, og finner dette i strid med presseetikkens normer om kildekritikk. Det vises også til at lagmannen i saken i ettertid har tilskrevet begge de innklagede redaksjonene i TV 2 og spurt hvor de har sine opplysninger fra, og klageren mener det er et presseetisk overtramp at brevene ikke er besvart. Avslutningsvis trekkes det frem at Agder lagmannsrett i ettertid sendte en pressemelding til NTB om saken, og mener det bryter mot god presseskikk at TV2 ikke har gitt noen korreksjon av fremstillingen av saken etter at pressemeldingen ble sendt ut fra dommerkontoret.

TV 2 avviser klagen på alle punkter, og mener at når den domfelte gjentar handlingene, må og bør det avstedkomme en diskusjon om dommernes vurdering. Det understrekes at kritikken ikke ble rettet mot noen av dommerne personlig. Etter TV 2s mening var introduksjonen i Holmgang korrekt. Det hevdes videre at innledningen til debatten i Tabloid var en korrekt oppsummering av saken, når den sentrale problemstillingen knyttet til sikringsspørsmål skulle trekkes ut i kortform. TV 2 viser til at redaksjonen i Tabloid helt riktig tok utgangspunkt i VGs oppslag om saken, og at redaksjonen vanskelig kan se at det er grunn til å betvile uttalelsene i avisen. Redaksjonen i Holmgang gjorde, ifølge TV 2, i tillegg egne undersøkelser ved blant annet å kontakte de relevante intervjuobjektene som var sitert i VG.

TV 2 presiserer at begge de innklagede redaksjonene forsøkte å komme i kontakt med lagmannen i saken, med forespørsel om å kommentere eller stille opp i programmene, men uten resultat. Det pekes i denne sammenheng på at dommerrollen generelt ble ivaretatt av Dommerforeningens representant. TV 2 mener for øvrig at premissene for denne representantens deltakelse i panelet i Holmgang var tilstrekkelig klarlagt i henhold til presseetikkens krav, og trekker blant annet frem at hun hadde alle muligheter til å ta direkte kontakt med dommerne i lagmannsretten. TV 2 beklager at lagmannens henvendelser ikke er besvart, men begrunner dette med at de ikke oppfattet dette som et krav om beriktigelse. Det vises til at det er TV 2s erfaring at slike krav normalt fremmes til redaktøren. TV 2 understreker til slutt at pressemeldingen aldri ble sendt ut over NTBs meldingstjeneste, og har således ikke foranlediget noen tiltak fra de innklagede redaksjonene.

Pressens Faglige Utvalg mener TV 2 var i sin fulle rett til å sette et kritisk søkelys på den omtalte rettsavgjørelsen i Agder lagmannsrett, og at dommernes vurderinger av sikringsspørsmålet var ulike i by- og lagmannsrettene.

Utvalget vil generelt understreke redaksjoners selvstendige ansvar ved videreformidling av opplysninger fra andre presseorganer. Prinsippet om kildekritikk og kontroll av opplysninger, slik dette er nedfelt i Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, må også gjelde i slike sammenhenger.

Utvalget legger vekt på at begge de innklagede redaksjonene lot en representant fra dommerstanden være med i debattene, og finner premissene for hennes intervjusituasjon innenfor presseetikkens rammer.

Utvalget konstaterer videre at redaksjonen ikke mottok noen pressemelding fra dommerkontoret, og derfor vanskelig kan klandres for ikke å ha fulgt opp saken. For øvrig mener utvalget at TV 2 med fordel kunne ha besvart lagmannens brev, selv om det ikke forelå noen presseetisk plikt til å gjøre det.

Når det gjelder introduksjonen til debatten i Tabloid , anser imidlertid utvalget at denne framstår svært unyansert og dermed misvisende i forhold til sakens fakta. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det bl. a. heter: » Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og ut- og innannonseringer ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet.»

På dette punkt har TV 2 brutt god presseskikk.

Oslo, 23. mai 2002
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Gro Holm,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen

FOR OFFENTLIGGJØRING I RELEVANT SENDETID:

«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, har behandlet en klage mot TV 2 fra Dommerforeningens medieutvalg. Klagen gjaldt presentasjonen av straffesaken mot en voldtektsmann i debattprogrammene Tabloid og Holmgang. På vegne av dommerne i Agder lagmannsrett mente medieutvalget at omtalen av dommen i saken, og særlig sikringsspørsmålet, var egnet til å svekke domstolenes og dommernes omdømme.

Bare på ett punkt finner Pressens Faglige Utvalg at TV 2 har brutt god presseskikk, nærmere bestemt i introduksjonen til debatten i Tabloid. PFU mener introduksjonen framsto som svært unyansert og dermed misvisende i forhold til sakens fakta.»