mot Tidens Krav
Tidens Krav brakte mandag 12. november 2001 som hovedoppslag på førstesiden: « Seks gutter anmeldt for mobbing ». I henvisningsteksten het det:
« De sju første årene på skolen har vært en sammenhengende mareritt for den unge gutten fra YY (kommunenavnet). Daglig er han blitt mobbet, trakassert eller slått. Sundrevne klær og blåmerker er han nærmest blitt fortrolig med. Men da helvetet toppet seg med regelrett nedslaging, bestemte familien seg for å anmelde mobberne. »
Inne i avisen ble halvannen nyhetsside brukt på saken, under hovedtittelen « – Skoledagene er et helvete » og undertittelen « Seks unge gutter anmeldt for mobbing av 14-åring ».
Både på førstesiden og inne i avisen var reportasjen illustrert med store bilder av 14-åringen som silhuett i motlys foran en skolebygning.
Om gutten, som ikke er navngitt, opplyses det at han i dag er elev ved YY ungdomsskole og at han tidligere gikk på « en av YYs mange grendeskoler ». Reportasjen bygger i hovedsak på 14-åringens egen beretning, foruten intervju med foreldrene. Under mellomtittelen « Sviktet av skolen » het det bl.a.:
« Foreldrene til mobbeofferet forteller at de etter hvert ble klar over det marerittet sønnen opplevde på skolen, og har forsøkt over flere år å få slutt på trakasseringen fra guttens medelever. De har varslet både skole, PPT-tjeneste og oppvekstkontoret om den skrekkelige hverdagen til sønnen. Spesielt lærerne ved grendeskolen mener de burde ha gjort langt mer for å ordne opp.
De forteller om en episode da en gutt tok kvelertak på sønnen. Da tok de gutten med seg til skolen og viste merkene på hals og nakke til lærerne.
– Vi føler oss totalt sviktet av skolevesenet. De har hele tiden gitt løfter som de har brutt. Derfor har mobbingen kunne fortsette. Lærerne på barneskolen ga oss ikke en gang beskjed om hva som foregikk. »
Under mellomtittelen « ?Vi har bra miljø? » het det videre:
« Rektoren ved grendeskolen der den i dag 14 år gamle eleven gikk, sier at det ikke skjedde noen store overgrep mot gutten. – Dette er en liten skole, så vi har derfor god oversikt over det som foregår. Vi har et bra miljø på skolen.
Rektoren forteller han er gjort kjent med at det foreligger en anmeldelse, men påstår at han ikke kjenner til årsaken til anmeldelsen.
– Gutten hevder han ble mobbet og trakassert av medelever. Gjorde skolen nok for å få slutt på det?
– Skolen kunne ikke ha gjort mer. Vi slår klart ned på alle forsøk på mobbing.
På spørsmål om skolen visste om at gutten ble utsatt for trakassering og vold fra sine medelever, svarer rektoren først et kontant nei. – Jeg ønsker ikke å kommentere denne saken og enkeltelever ved skolen, sier han deretter. »
Av en underartikkel framgikk det at guttens foreldre hadde fritatt skoleverket fra taushetsplikten. I en annen underartikkel uttrykker rektor ved YY ungdomsskole håp om at politiet får klarlagt årsaken til nedslagningen av 14-åringen.
Tirsdag 13. november gikk avisen videre med saken, ved å intervjue en pressetalskvinne i Anonyme Foreldre Av Mobbeofre (AFAM). Hun uttaler: «- Skolen har en klar plikt til å gripe inn og ordne opp i slike saker.» I en underartikkel uttaler også lederen av PPT-tjenesten i YY seg. « Hun synes saken om den 14-årige gutten som har vært mobbet i en årrekke er trist lesestoff. »
Onsdag 14. november fulgte Tidens Krav igjen opp saken ved å intervjue en kommunalpolitiker som selv opplevde å bli mobbet i skoletiden. I en underartikkel uttaler også kommunens oppvekstsjef og ordfører seg.
Samme dag brakte avisen et leserinnlegg med tittelen « Rektoren i YY provoserer ». I det åpne leserbrevet til rektoren ved grendeskolen der 14-åringen gikk, kritiseres rektor sterkt for uttalelsene han ga til avisen to dager tidligere.
Torsdag 15. november fulgte et nytt førstesideoppslag om mobbesaken, denne gang med tittelen « 14-åring drapstruet – Mobberne likte ikke at saken kom i avisen ». Her lød henvisningsteksten:
« Mobberne i YY likte ikke at mobbeofferet fortalte sin historie til Tidens Krav. To av dem skal samme dag som saken sto i avisen ha komme med konkrete drapstrusler overfor den 14 år gamle gutten. Lensmannskontoret bekrefter at de har mottatt anmeldelse. – Vi vet ikke om vi tør sende gutten til skolen, sier faren. »
Lørdag 17. november brakte avisen ytterligere to leserinnlegg med kritikk av grendeskolen og rektors uttalelser.
Mandag 19. november opplyste Tidens Krav at redaksjonen hadde mottatt en anonym telefonsamtale med nye trusler, denne gang ikke mot 14-åringen, men mot de mobbe-mistenkte.
Onsdag 21. november hadde grendeskolens rektor et motinnlegg på trykk, kun undertegnet « Rektor ». Her viser rektoren til at det var «teieplikta» som hindret ham i fullt ut å svare på journalistens spørsmål forut for reportasjen 12. november. « Det meste av det eg sa er gjengitt rett. Noko er lagt til, og noko utelatt. Dette til sammen blir slik at rektor er ?arrogant?, som ein lesar skriv .»
Tirsdag 4. desember ga en innsender sin støtte til grendeskolens rektor, under tittelen « Kritikken er ubegrunna ».
Fredag 11. januar kunne Tidens Krav meddele at politiet hadde henlagt anmeldelsen fra 14-åringens foreldre. « Gjerningsmennenes lave alder gjør at de slipper straff i den såkalte mobbesaken. »
KLAGEN:
Klageren , rektor NN ved XX skole, forteller innledningsvis om hvordan han 8. november ble kontaktet av YY lensmannskontor med opplysning om at to elever ved kommunens ungdomsskole hadde vært i slagsmål, og at den ene var anmeldt til politiet. «Samtidig var 6 ikke navngitte personer meldt for mobbing i den tida de gikk på barneskolen. I ettertid viste det seg [at av] de 6 personene var 3 elever som gikk i klassen til anmelder, samt 3 elever som nå går 2. året i videregående skoler på ulike steder.»
Videre forteller klageren at han 10. november ble oppringt av Tidens Kravs journalist, med spørsmål rundt den påståtte mobbingen. Han mener seg feilsitert , og fortsetter:
« Ikke så mye, men nok til at jeg blir fremstilt som en arrogant og tverr rektor. Uttrykket ? Jeg ønsker ikke å kommentere denne saken ? er ikke mine ord. Jeg sa jeg var bundet av taushetsplikten, og hadde derfor ikke mulighet til å kommentere enkeltelever eller grupper av elever. Ellers sa jeg at på tross av gode rutiner og god oversikt over elevene, var det ingen som kunne garantere at mobbing ikke oppstod. Dette siste har avisa utelukket, etter min mening for negativt å stigmatisere skolens takling i denne saken. Journalisten antydet ingen ting om at de kom til å lage et oppslag i avisa om denne saken .»
Klageren viser til at man i ettertid har diskutert den påståtte mobbingen grundig, med skolens personale, foreldre og andre. « Vi sitter igjen med et bilde av saken som er ganske annerledes enn fremstillingen i Tidens Krav. Å kunne finne frem klare bevis på [at] en elev ikke har vært mobbet, ser vi på som umulig .»
For øvrig tilbakeviser klageren at foreldrene skal ha samtykket i at skoleverket kan utlevere alle relevante dokumenter i saken.
Videre skriver klageren:
«De 3 elevene som gikk i klassen til fornærmede på barneskolen, er barn fra andre kommuner i fylket, og bor i fosterhjem her i skolekretsen. Alle 3 er en utsatt gruppe barn som gjør at en avis burde opptre ekstra forsiktig. I tillegg har vi den lave alderen. Den ene eleven er psykisk handikappet, en annen har en annen psykisk skade. Dette burde tilsi at en avis var særskilt forsiktig .»
Klageren opplyser at han 19. november hadde en telefonsamtale med Tidens Kravs redaktør, med spørsmål om hvorfor skoleetaten i YY kommune ikke var kontaktet for kommentar forut for oppslaget 12. november. «Han sa da at han ikke kjente til om noe slikt var gjort. Jeg spurde da om det ikke var hans ansvar at dette vart gjort, noe han positivt bekreftet. Jeg fortalte litt om hva slags elever det dreide seg om, og om han kunne tenke seg å gjennom avisa beklage formen oppslaget hadde fått, noe han ikke kunne tenke seg .»
Ifølge klageren førte heller ikke en senere samtale med redaktøren til noen beklagelse.
« I ettertid kan en på kort sikt se at formen på avisoppslaget i TK indirekte har gitt varige negative konsekvenser for noen av de involverte. Hvordan det vil slå ut på lengre sikt vet vi ikke enda. Det vi med stor sikkerhet kan si, er at det mellom anna sitter igjen en rekke personer som er tapere i denne saken. Den største taperen er antagelig den påståtte fornærmede samt hans familie .»
Klageren viser bl.a. til Vær Varsom-punktene 3.2, om kildekritikk, og 4.1, om saklighet og omtanke.
TILSVARSRUNDEN:
Tidens Krav s redaktør kan ikke forstå at det skulle komme som en overraskelse på klageren at hans kommentarer til journalisten ville bli gjengitt i avisen. Redaktøren hevder at klageren ble gjort oppmerksom på at avisen «ikke bare ville referere det siste og alvorligste mobbetilfellet», men også «årelang mobbing utført av i alt seks medelever da fornærmede gikk i barneskolen».
« Selv om både skolen og rektor i vår omtale var anonymisert, oppfattet vi dette som så vidt sterke anklager mot skolen at vi fant det riktig å be rektor om en kommentar. »
«Sett med våre øyne har vi gjort det som med rimelighet kan forlanges for å kontrollere de opplysninger som har stått i avisa. Vi har bl.a. innhentet fakta og/eller kommentarer fra en rekke relevante instanser, og i tillegg fulgt opp temaet mobbing i skolen gjennom en rekke intervjuer og reportasjer.»
«I min telefonsamtale med klageren 19. november, gjorde jeg gjentatte forsøk på å få klageren til å konkretisere om og i tilfelle hva som evt. var faktiske feil i Tidens Krav sin dekning av saken. I så fall lovet jeg at disse ville bli korrigert i avisa umiddelbart. Klageren var – slik jeg oppfattet situasjonen – imidlertid ikke i stand til å påvise vesentlige eller nevneverdige faktafeil. Derimot var han svært opptatt av at han som rektor var blitt oppfattet som arrogant. »
«I fall klageren mente seg feilsitert eller sitert på en slik måte at han ble oppfattet som arrogant, fristes jeg i så fall til å spørre hvorfor han ikke umiddelbart tok kontakt med avisa. I stedet konstaterer jeg at klageren ventet i over én uke, og at leserinnlegg i avisa i mellomtiden hadde gitt næring til slike tanker og følelser . At avisa og journalisten bevisst og med vitende og vilje har søkt å framstille rektor og skolen på en negativ måte, er en påstand fra klageren som vi vil tilbakevise.»
Redaktøren bekrefter at han avviste å beklage oppslaget 12. november. Der opplyses at klageren i stedet ble tilbudt spalteplass for eventuelle korrigeringer på avisens debattside, noe han også benyttet seg av 21. november.
«Fra avisas side har vi dessuten sjekket klagerens påstand om at foreldrene angivelig ikke har samtykket i at skoleverket kan utlevere alle relevante dokumenter i saken. Overfor oss er det flere ganger bekreftet at et slikt samtykke fra foreldrene er gitt, så her står påstand mot påstand. »
Videre opplyser redaktøren at to etterforskere ved lensmannskontoret på forhånd leste igjennom reportasjen 12. november. «Dette for om mulig å unngå eventuelle feil og misforståelser. De bekreftet at opplysningene stemte med det gutten og foreldrene hadde oppgitt til politiet. Videre har den etterfølgende etterforskning støttet opp om dette. »
«Vi har aldri lagt skjul på at vårt første oppslag utelukkende var basert på mobbeofferets og foreldrenes egne uttalelser og påstander. (…) Klageren synes for oss derimot å ha åpenbare og nesten sterkere sympatier for mobberne enn for mobbeofferet, noe som er egnet til å forbause tatt i betraktning klagerens rolle som rektor og øverste ansvarlige for skolen der mye av den påståtte mobbingen har foregått. Samtidig kan det tolkes som en bekreftelse på offerets og foreldrenes påstand om at deres forsøk på å ta opp mobbe-problemet med skolen, var fånyttes. »
Redaktøren understreker at avisen anonymiserte saken «så godt vi kunne», av hensyn så vel til mobbeofferet som til mobberne. Også lensmannsetaten anbefalte en slik anonymisering. « I ettertid kan det kanskje innvendes at vi ikke engang burde identifisert i hvilken kommune den påståtte mobbingen hadde forekommet. I så fall måtte vi også anonymisert alle lokale fagpersoner og andre som ble bedt om å gi oss fakta og kommentarer i sakens anledning. Bruk av flere anonyme kilder enn strengt tatt nødvendig, var ikke ønskelig sett med våre øyne. »
Klageren hevder at han ikke kjente Tidens Kravs journalist fra før av, og fastholder at han derfor ikke var klar over at hans uttalelser skulle publiseres. Ifølge klageren presenterte vedkommende seg med navn og opplyste at han ringte fra Tidens Krav – « ikke at han var journalist og at han hadde planer om oppslag i avisa ».
«Oppslaget i TK om påstått mobbing på barneskolen er basert på uttalelser fra faren til ?mobbeofferet?. Oppslaget som avisa hadde 12.11.01 mener jeg var på et alt for ensidig og svakt grunnlag . Jeg er klar over at det kan være vanskelig å innhente opplysninger om enkeltelever, men jeg mener at TK i en dialog med skole, skolekontor eller PPT ville fått opplysninger nok til at dette oppslaget hadde fått en annen vinkling .»
«I ettertid har jeg snakket med en rekke foreldre om denne saken. De føler påstandene dypt urettferdige både i forhold til skole og enkeltelever. (…) Saken har som ventet laget ufred og uvennskap blant familier i en liten bygd.»
Tidens Krav «synes selvsagt det er svært beklagelig – men slett ikke spesielt sannsynlig – at klageren ikke forsto at det var en journalist som kontaktet ham i den aktuelle sak.» Etter avisens mening må poenget være at journalisten «presenterte seg på tilbørlig måte». Avisen anser at klagerens egen henvisning til taushetsplikten i samtalen med journalisten, bekrefter at han forsto intervjusituasjonen.
Videre mener avisen at klagerens anførsel om at saken ville fått en annen vinkling hvis avisen hadde kommet i dialog med skole, skolekontor eller PPT, faller på sine egne premisser. « Ved å lese de kommentarer Tidens Krav faktisk har innhentet fra disse instanser, er det ett fellestrekk som går igjen: Ingen vil gå konkret inn på eller kommentere den aktuelle sak. Vi tviler derfor sterkt på at saken ville fått en annen vinkling. »
«Skolens – og dermed formodentlig også rektors/klagerens – syn på saken oppgis å være vesensforskjellige fra det Tidens Krav har gjengitt. Til denne påstand vil vi bare kort minne om at skolen/rektor allerede før avisas første oppslag om saken, fikk tilbud om å komme med sin versjon og sine kommentarer.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et førstesideoppslag og en reportasje i Tidens Krav, om at seks gutter var anmeldt for mobbing av en 14-åring i en navngitt kommune. Så vel 14-åringen som hans foreldre var intervjuet, og kom med til dels sterk kritikk av lærere og ledelse ved den ikke navngitte grendeskolen der gutten tidligere hadde vært elev. Grendeskolens rektor ble kontaktet for samtidig kommentar, men påklager at han i reportasjen blir framstilt som «arrogant og tverr», til tross for at han i samtalen med journalisten måtte vise til sin taushetsplikt. For øvrig er klageren sterkt uenig i formen på reportasjen, som han tror har gitt varige negative konsekvenser for alle involverte.
Tidens Krav avviser klagen på alle punkter, og mener klageren ble gitt god mulighet til å komme med sin versjon av saken. Ifølge avisen hadde 14-åringens foreldre fritatt skole-verket fra taushetsplikten. Avisen fant det riktig å be om rektors kommentar, selv om skole og rektor var anonymisert, siden anklagene mot grendeskolen var så vidt sterke. For øvrig kan ikke avisen se at klageren har påvist faktiske feil i reportasjen. Påståtte feilsitater fikk klageren anledning til å rette opp i et senere motinnlegg.
Pressens Faglige Utvalg mener Tidens Krav var i sin fulle rett til å omtale den aktuelle mobbesaken og anmeldelsen som forelå. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 1.5, der det heter: «Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.»
I det påklagede tilfellet anser utvalget at avisen oppfylte det primære presseetiske kravet ved å la klageren få mulighet til samtidig å besvare anklagene fra 14-åringen og hans foreldre. Selv om en offentlig ansatt måtte mene seg bundet av taushetsplikten, vil utvalget understreke at denne ikke skal kunne brukes til å forhindre pressen i å informere om kritikkverdige forhold. For øvrig kan ikke utvalget se at innholdet i det innlegg klageren senere fikk på trykk, påviser faktiske feil i den opprinnelige reportasjen eller kommer med vesentlige tilføyelser til de uttalelser han tidligere var sitert på når det gjaldt selve mobbesaken.
Tidens Krav har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 19. mars 2002
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth