Til Helhet, v. styreleder Erling Lundeby mot NRK
NRK Dagsrevyen sendte lørdag 6. oktober 2001 et nyhetsinnslag der temaet var ?kurering av homofile?. I den forbindelse intervjues styrelederen i organisasjonen Til Helhet , Erling Lundeby. Han hevder blant annet at det kan dokumenteres at homofile kan endre seg og bli heterofile. Også en tidligere ?pasient?, forskere og Helsetilsynet intervjues i innslaget.
Utskrift fra innslaget ligger vedlagt.
KLAGEN:
Klageren, styrelederen i Til Helhet, reagerer på innslagets ensidighet og hevder at journalisten unnlot å nevne en rekke forhold som har stor betydning for forståelsen av ?endringer? av homofile. Klageren reagere også på at begrepet ?helbredelse? benyttes, og påpeker at det korrekte begrepet er ?endring?. Klageren viser til en lang rekke forhold journalisten skal ha visst om, men ikke tatt med i reportasjen. «Strand kjente godt til at faglig terapeutisk behandling av homofili er dokumentert. Det går fram av bl.a. Stortingsmelding no. 25, 2001?Av undertegnede fikk Strand i tillegg kopier av andre artikler som dokumenterer endring. Ved å unnlate å nevne dette materiale driver Strand politikk og ikke journalistikk».
Etter klagerens syn er saken «presentert ukritisk på homobevegelsens premisser». Klageren mener NRK ikke har redegjort for ?de egentlige premissene for intervjuet, at innslaget framstår som usaklig, og at «innslaget var en sterk anklage, på til dels gale premisser, mot Til Helhet og helsepersonell uten at det var anledning til å svare på kritikken».
Klageren mener måten NRK har jobbet med denne saken «styrker vår følelse av å ha blitt utnyttet av en journalist/redaksjon som ikke er interessert i det vi har å meddele, men bruker våre uttalelser på en måte vi oppfatter som stigmatiserende og usaklig».
TILSVARSRUNDEN:
NRK Dagsrevyen viser til at «den sentrale organisasjonen som driver med det som noen kaller samtalegrupper om endring, mens andre vil kalle helbredelse av homofile, er Til Helhet». Redaksjonen kontaktet styrelederen, og «det ble gjort klart at målet var å finne ut hva Til Helhet står for, og at kritikken mot virksomheten ville komme fram. Det ble også gjort oppmerksom på at vi hadde med en kvinne som har vært igjennom såkalt helbredelse, og at hun i dag er sterkt kritisk til virksomheten».
NRK innrømmer at klageren foretrakk begrepet ?endring?, men viser til at det ikke ble «lovt at uttrykket helbredelse ikke skulle brukes «. Videre anføres det at klageren fikk tilbud om å se innslaget før det gikk på luften, men at han på grunn av tidspress bare «hørte lyden spilt av på telefon. Han sa følgende: ?Det høres jo greit ut, men vi ble jo enige om at helbredelse ikke var riktig ord?. – Det ble diskutert litt rundt dette, men ordet helbredelse var den eneste innvendingen han hadde».
NRK avviser klagerens påstand om at premissene ikke var klare. NRK påpeker også at klageren fikk komme til orde i innslaget, og kan ikke se at klageren hadde rett til ytterligere kommentarer til temaet. Igjen vises det til klagerens reaksjon etter å ha fått høre gjennom innslaget.
Klageren står fast ved at premissene ikke var klargjort på forhånd. Han viser til at NRKs journalist «ba om hjelp og opplysinger for å lage et generelt kritisk innslag om homofili på journalistikkens premisser, mens det ferdige produktet i stedet ble et ukritisk, ensidig partsinnlegg signert NRK ? på homobevegelsens premisser».
Klageren anfører at «da opptakene var over nevnte journalisten at det ville bli redigert sammen med annet materiale som allerede forelå». Klageren avviser at han nærmest skal ha «forhåndsgodkjent hele innslaget i og med at jeg lyttet til det i forkant. Det er ikke korrekt framstilling, fordi som intervjuobjekt hadde jeg ingen mulighet eller rett til å si noe som helst utover å kommentere det korte klippet der jeg selv var med. Den sekvensen hadde jeg for så vidt ikke noen avgjørende innsigelse mot, fordi jeg ikke var blitt kryssklippet eller vesentlig manipulert ? men bare kuttet av».
Klageren mener NRK ikke har utvist tiltrekkelig saklighet og omtanke i reportasjen, og han viser til at journalisten har unnlatt å nevne det han «vet er relevant for temaet». Videre at det ikke er vist omtanke fordi «innslaget virker undertrykkende ved at hjelpsøkende homofiles situasjon i beste fall blir usynliggjort ? i verste fall latterliggjort».
Klageren har imidlertid forståelse for at også Til Helhet må kunne utsettes for et kritisk søkelys, og er «smertelig klar over at ikke alle har like stor hjelp av ulike former for samtaler og veiledning».
NRK hevder at «aspektet med helsepersonell» ble tatt opp med klageren. «Som vi sa i vår forrige konklusjon: – Innslaget belyste et kontroversielt tema fra mange forskjellige kanter. Nettopp det at temaet er kontroversielt, er egnet til å skape reaksjoner. Men det betyr ikke at Dagsrevyen har brutt god presseskikk»?.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et nyhetsinnslag i NRK Dagsrevyen der blant andre styrelederen i organisasjonen Til Helhet intervjues om endring av homofil legning. Klageren, den omtalte styrelederen, mener innslaget er ensidig og usaklig, og at NRK har holdt tilbake informasjon og dokumentasjon som ville hatt stor betydning for forståelsen av slik ?behandling?. Klageren mener NRK ikke har redegjort for de egentlige premissene for intervjuet, og opplever at innslaget framstår som en sterk anklage mot Til Helhet og helsepersonell, uten at han fikk anledning til å svare på kritikken. Etter klagerens syn har NRK brukt hans uttalelser på en stigmatiserende måte, og hevder at ?helbredelse? ikke er et riktig begrep på ?behandlingen?.
NRK avviser klagerens påstand om at premissene for intervjuet ikke var klare. Redaksjonen viser til at klageren var kjent med at kritikken mot virksomheten ville komme fram i innslaget. NRK påpeker at klageren fikk høre igjennom innslaget før sending, og at han ikke hadde vesenlige innvendinger mot det ut over uttrykket ?helbredelse?. Redaksjonen kan ikke se at klageren hadde rett til ytterligere å kommentere temaet, og mener klagerens syn kom tydelig fram i innslaget.
Pressens Faglige Utvalg konstaterer at klageren har samtykket til et intervju om endringer av homofil legning, og at han var kjent med at innslaget også ville inneholde kritikk av slik ?behandling?. Videre noterer utvalget seg at klageren først og fremst reagerer på hva som ikke er tatt med i reportasjen.
Utvalget vil påpeke at redaksjoner må stå fritt i valg av innhold og hvordan saker skal presenteres, selv om ordbruk og fremstilling ikke skulle oppfylle de involvertes forventninger til innslaget. En reportasje som oppleves som ensidig og belastende for en part, innebærer ikke nødvendigvis et pressetisk overtramp. I det påklagede tilfellet bemerker utvalget at klageren ikke hadde noen ?avgjørende innsigelser? mot sin deltagelse da han fikk høre gjennom innslaget, og videre at det ikke er påvist faktiske feil i reportasjen.
NRK Dagsrevyen har ikke brutt god presseskikk.
Fredrikstad, 19. februar 2002
Catharina Jacobsen,
John Olav Egeland, Liv Ekeberg,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth