Arnt Viste mot Rogalands Avis

PFU-sak 192/01


SAMMENDRAG:
Rogalands Avis brakte onsdag 26. september 2001 en reportasje med førstesidetittelen » Sprengingsulykke på Sola: – Barn i fare «. På førstesiden var det bilde av lederen for skole-fritidsordningen ved Grannes skole og skytebasen som var ansvarlig for den omtalte sprengningen. Undertittelen til bildet var: » 64 BARN: Bare tilfeldigheter gjorde at ingen barn var i nærheten da en stor stein havnet i skolegården på Grannes skole etter sprengningsulykken. Arnt Viste beklager uhellet overfor skolens Anne Brit Egeland. »
Selve reportasjen inne i avisen hadde overskriften » Redd etter sprengningen «, og ingressen var:
» En stein på størrelse med et kålhode landet på en sykkel inne i skolegården til Grannes skole. Det bygges og sprenges på naboeiendommen. Skytebas Arnt Viste beklager. I går fikk han kjeft. »
Oppslaget var illustrert med de samme personene som på førstesiden, og underteksten var: » FIKK KJEFT: Her landet steinen. Heldigvis gikk det godt denne gang. Arnt Viste beklager sprengningsulykken overfor Anne Brit Egeland. Han lover bedre informasjon i framtiden. »
Følgende sto blant annet i reportasjen:
» Anne Brit Egeland som leder skolefritidsordningen ved Grannes skole på Sola er skremt:
– Heldigvis var det ingen unger ute akkurat da, sier hun.
Steinen, med en diameter på 25-30 centimeter landet like ved brakkene til skole-fritidsordningen. Her kunne 64 unger vært ute og lekt. Noen kunne ha blitt truffet.
– Jeg legger meg flat og kan bare beklage, sier Arnt Viste, som driver firmaet Graverservice Rogaland AS. [?]
En sykkel ble truffet. Arbeidsfolk kom til og fjernet sykkelen og steinen i en fart.
Egeland mener skolefritidsordningen ikke hadde fått skikkelig varsel om at det skulle sprenges. En varsellyd høres ofte ikke godt nok. Nå har hun skrevet en rapport til rektor:
– Jeg er livredd når jeg tenker på det. Jeg har ansvaret for disse ungene, sier Egeland.
Viste sier han skjønner reaksjonen, han har barn selv. Han lover å gi bedre informasjon på forhånd. Fortsatt gjenstår en del sprengningsarbeid på tomten.
– Det må ha gått litt for fort, rutinene sier at vi skal varsle og informere på forhånd, sier Viste.
Her ser det ut til at rutinene har sviktet. Egeland sier at dersom hun hadde fått beskjed, hadde hun holdt ungene inne. [?]
– Er det bedre å sprenge når det ikke er unger på skolen?
– Jo, det kan være. Med det spørs hvilket omfang det skal sprenges. Omfanget her var ikke stort, sier Arnt Viste. »
Det fremgår for øvrig av reportasjen at rektoren ved skolen var tilbakeholden med kommentar, og at en navngitt representant fra Arbeidstilsynet uttalte at forholdet ikke var en sak for deres kontor. Politiavdelingssjefen ved Stavanger politidistrikt bekreftet overfor avisen hendelsen fra Grannes skole.
Reportasjen ble avsluttet med en opplistning av fem sprengningsregler.
Torsdag 27. september 2001 brakte Rogalands Avis et leserinnlegg underskrevet av Arnt Viste. Innlegget lød i sin helhet:
» Undertegnede utførte spreningen på Grannes som var toppoppslaget i avisen i går. Jeg ønsker å gi en utfyllende opplysning som ikke kom fram i reportasjen. Vaktpost hadde full kontroll med at ingen unger var ute under sprengningen. Varslingslyd ble brukt slik forskrift tilsier. Øvrig dramatisering av hendelsen får stå for Anne Brit Egelands regning. »
Fredag 28. september 2001 brakte Rogalands Avis denne korrigeringen:
» Om sprengning
I går skrev Arnt Viste fra Graveservice Rogaland as et leserinnlegg om sprengningen på Grannes. I en setning i innlegget som kom på trykk, stod følgende: «Jeg ønsker å gi en utfyllende opplysning som ikke kom fram i saken.» Det korrekte skulle vært «Ønsker å fylle inn opplysninger som ble unnlatt å ta med i reportasjen».
red »
KLAGEN:
Klageren , den omtalte skytebasen Arnt Viste, mener dekningen av saken i Rogalands Avis bryter med god presseskikk.
Innledningsvis redegjør han for sin versjon av hendelsesforløpet før den omtalte reportasjen kom på trykk: » Torsdag 20. sept. utførte jeg et lite sprengningsarbeid ca 50 m fra gjerdet til Grannes Skole. Arbeidet ble utført iht alle regler og forskrifter. En stein på størrelse med en appelsin skulle ha truffet en sykkel på sykkelparkeringen like innenfor gjerdet. Vaktpost som sto ved skolegjerdet hadde full kontroll på at ingen personer var utendørs under sprengningen. Det ble ikke observert steiner i lufta under sprengningen.
Tirsdag den 25. sept. fikk jeg telefon fra journalist Anne Marie Fredde fra Rogalands Avis. Hun hadde fått tips om at en sprengningsulykke ved Grannes Skole. Det var jeg ikke kjent med, svarte jeg. Hun spurte om jeg kunne komme til Grannes Skole og gi en forklaring på det.
Ved fremmøte blir jeg møtt med fotograf og nevnte journalist sammen med en representant fra skole/fritidsavdelingen på skolen. Jeg presiserte da at sprengningen var forløpt normalt, alle sikkerhetstiltak var ivaretatt og det var ingen ulykke. Jeg beklaget overfor fremmøtte fra skolen av vi kunne gitt personlig varsel før varslingssirenen ble satt på, men det var ingen plikt. »
Deretter mener klageren at reportasjen fremstilte selve sprengningen feilaktig som en ulykke og at han skulle ha vært uansvarlig ved gjennomføringen av den.
Klageren gir avslutningsvis sin versjon av hendelsesforløpet etter at reportasjen hadde stått på trykk: » Satte meg ned og forfattet et leserinnlegg på noen linjer, satte meg i bilen og kjørte til Rogalands Avis og spurte etter Anne Marie Fredde. – Hvorfor ble det unnlatt å skrive i reportasjen hva jeg sa om at alle sikkerhetstiltak var iverksatt og der var full kontroll fra min side, spurte jeg henne. Du virket så nølende når du sa det, svarte hun meg.
Jeg skulle få inn mitt medbrakte leserinnlegg neste dag. Da oppdaget jeg at leserinnlegget var omskrevet uten at det var avkortet. Hele poenget mitt med leserinnlegget var sensurert vekk. Jeg trodde ikke mine egne øyne. Jeg fikk sjokk: Mitt utsagn: «Ønsker å fylle inn opplysninger som var unnlatt å ta med i reportasjen» var endret til: «Jeg ønsker å gi en utfyllende opplysning som ikke kom frem i reportasjen.»
Etter å ha fått samlet tanker noen timer ringte jeg til Anne Marie Fredde. Hun sa først at hun ikke forsto hva jeg mente, deretter sa hun at hun ikke så forskjell i betydningen, og deretter mente hun at det kanskje var omskrevet på sekretærnivå??
Hun satte meg over til redaktør Harald Minge. Det var tydelig at han kjente saken og fortsatte med å syns at betydningen i omskrivningen var uendret. Jeg ga klar beskjed om at saken vil bli vurdert forfulgt, og han lovet meg å melde tilbake hva som hadde skjedd. Det gjorde han ikke.
Denne hendelsen har samlet gjort betydelig skade for meg og min forretning. Jeg føler å ha blitt ofret på profittens alter. »

TILSVARSRUNDEN:
Rogalands Avis avviser klagen på alle punkter, og redegjør innledningsvis for sin versjon av hendelsesforløpet før reportasjen kom på trykk: » Rogalands Avis fikk tips om at det var foretatt et uheldig sprengningsarbeid like ved Grannes skole. Vi sjekket opp saken, og det viste seg at flere ansatte ved skolen var meget opprørte. Leder for skolefritids-ordningen hevdet at en stein på størrelse med et kålhode landet like ved brakkene hvor barna befinner seg. Skolens vaktmester hevdet på sin side at det «regnet stein». Avisen mente det var på sin plass å omtale dette i avisen. Følgelig tok vår journalist kontakt med Viste, for å få hans versjon. Han meddelte oss for øvrig først at han ikke kjente saken. Vi lyktes videre med å arrangere et møte mellom Viste og en representant fra skolen. »
Avisen går i sitt tilsvar deretter nærmere inn på selve den påklagede reportasjen: » I saken er selvsagt Viste intervjuet, og jeg merker meg at han i sin klage ikke på noe punkt mener seg feilsitert i saken. I den forbindelse nevner jeg følgende to sitater fra klager: «Jeg legger meg flat, og kan bare beklage.» «Det må ha gått litt for fort, rutinene sier at vi skal varsle og informere på forhånd.» »
Rogalands Avis redegjør avslutningsvis for sin versjon av hendelsesforløpet etter at reportasjen sto på trykk: » Som det går fram, så likte Viste artikkelen dårlig. Derfor tok han kontakt med avisen, og ønsket å få på trykk et leserinnlegg. Innholdet i innlegget harmonerer dårlig med uttalelsene han selv kom med i artikkelen, og som han i ettertid aldri har korrigert. I innlegget antyder han at vår journalist bevisst har unnlatt å ta med informasjon av betydning av saken. Dette er en grov påstand, og vår journalist har på ingen måte drevet noen form for sensur. Det er journalisten, og ikke intervjuobjektene som må foreta en vurdering på hva som er relevant informasjon. Formuleringen ble derfor ubetydelig endret. Konklusjonen er den samme: Det finnes opplysninger som ikke kom fram i artikkelen, men som Viste nå fikk framføre i sitt leserinnlegg. Rogalands Avis understreker behovet for at også leserinnlegg redigeres, noe som en helt fersk PFU-kjennelse understreker (Skien kommune mot Telemarksavisa).
Klager tar kontakt med avisen samme dag som innlegget stod på trykk, og beklager seg over endringen som ble foretatt. Undertegnede gjorde rede for vurderingen, men valgte likevel å vurdere saken på ny. Vi endret ikke oppfatning, men for å utvise litt ekstra romslighet, valgte vi likevel å korrigere innlegget i avisen. I en rammesak markert med en bakgrunnsfarge på leserbrevsiden for å gjøre den mest mulig synlig, trykket vi en korrigering dagen etter. Det synes derfor noe underlig at klager i sitt brev til PFU ikke har nevnt dette, eller vedlagt kopi av korrigeringen. Feilaktig hevder han at saken ebbet ut ved at jeg lovet å gi ham tilbakemelding, men at denne aldri kom. Klager hevder avslutningsvis at dette leserinnlegget har gjort betydelig skade for hans virksomhet, og at han er «blitt ofret på profittens alter». Vi mener det må være åpenbart at dette er en helt urimelig påstand, og at klager ikke kan klandre andre enn seg selv for den negative oppmerksomheten han og hans firma eventuelt føler seg utsatt for. »
Klageren opprettholder klagen, og legger til følgende vedrørende selve reportasjen: » Dersom det defineres å være riktig sitert i avisen ved kun å skrive bruddstykker av en forklaring på et hendelsesforløp, samtidig som journalisten legger egne ord inn i andres forklaring, kan jeg ikke påberope meg å være feilsitert. Hele min forklaring ble oppstykket og sminket i sensasjonslystens navn. »
Når det gjelder det omtalte leserinnlegget, skriver klageren: » Min påstand om sensur blir tydelig innrømmet. Jeg ba om å få inn et leserinnlegg med fullt navn inn i avisen. Det var det eneste middelet jeg fant å forsvare meg med der og da. Harald Minge mener i tilsvaret, sitat: Rogalands Avis understreker behovet for at også leserinnlegget redigeres, sitat slutt. Ser bort ifra at leserinnlegg kan redigeres pga behov for avkorting, for det var ikke tilfelle her. Ved å endre betydningen av et meget kort signert leserinnlegg, er ikke det sensur?
Vil til slutt kommentere egen opplevelse av situasjonen i etterkant av leserinnlegg og avisens korreksjon. Ingen av mine omgivelser har sett annet enn hovedoppslaget. Det er slukt rått og står som eneste fakta i folks bevissthet. »
Rogalands Avis har ingen ytterligere momenter i tilsvarsrunden som redaksjonen føler behov for å belyse.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Rogalands Avis sin dekning av en sprengning i nærheten av Grannes skole. Klageren, Arnt Viste, som var ansvarlig for den omtalte sprengningen, mener avisen her har brutt god presseskikk. Han hevder selve reportasjen kun brakte bruddstykker av hans forklaring på hendelsesforløpet, og mener at dette har medført at saken ble feilaktig fremstilt. Han viser også til at avisen endret hans leserinnlegg som kom på trykk dagen etter reportasjen, og mener dette ødela hele hans poeng med innlegget.
Rogalands Avis avviser klagen, og viser til at klageren ikke mener seg feilsitert i reportasjen. Avisen legger også til at dagen etter at leserinnlegget kom på trykk, publiserte avisen en korrigering av innlegget.
Pressens Faglige Utvalg mener Rogalands Avis var i sin fulle rett til å sette søkelys på den konkrete sprengningen, og registrerer at klageren har fått komme til orde i selve reportasjen.
Utvalget vil generelt understreke at redaksjoner bør utvise stor romslighet når det gjelder å la intervjuobjekter som mener seg feilaktig fremstilt, få komme til orde med sin anførsel.
I det påklagede tilfellet mener utvalget at klagerens leserinnlegg innholdsmessig ble så vesentlig endret av avisen, at hans hovedbudskap ikke ble korrekt videreformidlet. Etter utvalgets mening strider dette mot Vær Varsom-plakatens punkt 1.2, der det blant annet heter: «Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk». Utvalget legger her vekt på at avisen selv innrømmer at endringen ble gjennomført fordi redaksjonen var uenig med klagerens påstand i innlegget.
Utvalget registrerer at avisen dagen etter korrigerte leserinnlegget, men mener dette ikke oppveier det presseetiske overtrampet.
På dette punkt har Rogalands Avis brutt god presseskikk.

Oslo, 22. januar 2002
Catharina Jacobsen,
John Olav Egeland, Gro Holm, Annette Groth,
Grete Faremo, Marvin Wiseth, Jan Vincents Johannessen