Adv. Halvard Helle (p.v.a. klient), Advokatfirmaet Staff mot Hallingdølen

Hallingdølen brakte 27. oktober 2001 en lederartikkel med tittelen « Delikat sak ». Lederen lød i sin helhet:

« I Hol kommune er ei delikat sak under oppsegling. I den aktuelle saka er rådmannen part på begge sider av bordet. I alle fall indirekte.

Først desse faktiske poenga:
1. Lars Ødegård Teigen har som den ene av to reist erstatningssak mot kommunen.
2. Saksøkjarane krev ei erstatning på 3,7 millionar kroner av Hol kommune.
3. Grunngjevinga for kravet er at slett saksbehandling i kommunen var årsak til at ei
hytteutbygging på Geilo vart forsinka i eitt år.
4. Rådmann Jofrid Godejord er gift med Ødegård Teigen
5. Rådmannen er som øverste administrativ leiar i Hol kommune formelt sett ansvarleg
for all kommunal saksbehandling. Samstundes sit rådmannen med økonomisk ansvar. Her gjeld det å halde tunga beint i munnen. Rådmannen sit altså med det formelle ansvaret for ei kommunal saksbehandling som ektemannen ser på som så dårleg at den skal koste kommunen 3,7 millionar kroner. Når Ødegård Teigen saksøkjer kommunen og krev ei klekkeleg erstatning, går han i realiteten til søksmål mot ei saksutgreiing som kona hans har det formelle ansvaret for. I praksis saksøkjer Ødegård Teigen si eiga kone.

Så er spørsmålet: kva råd har kona til saksøkjar Ødegård Teigen gitt ektemannen når det gjeld saksbehandlinga til rådmannen. Kva råd har ho gjeve på heimebane? Og kor står rådmannen i forhold til kommunen når det gjeld millionsøksmålet frå ektefelle Ødegård Teigen? Kva råd har ho gjeve arbeidsgivaren sin? Kor skal ho ha lojaliteten sin? Heime eller på arbeidsstaden.

Sjølvsagt kan ho hevde inhabilitet i jobbsituasjonen. Men korleis ein snur og vender på det; som rådgjevar på to arenaer er dette ei ekkel sak for rådmann Godejord.
Dette er ei så kinkig sak at rådmannen bør sjå kor dette ber hen. Gjer ho ikkje det, skal me hjelpe: Etter vårt syn er saka av ein slik kaliber at Godejord sine dagar som rådmann i Hol er kome til ein ende. Her er det berre ein farbar veg; rådmann Godejord må melde pass, kaste korta og trekke seg frå stillinga som øverste administrative leiar i Hol kommune. Så vanskeleg, og så enkelt er det. »

KLAGEN:

Klager er advokat Halvard Helle, på vegne av rådmann Jofrid Godejord, og mener Hallingdølens lederartikkel bryter med god presseskikk. «Som grunneier har Ødegård Teigen hatt en del saker til behandling i Hol kommune. Godejord har i alle disse sakene erklært seg inhabil. Det har hun også gjort i forbindelse med at Ødegård Teigen tidligere i år gikk til rettssak mot Hol kommune. (…) Hver sak merkes uttrykkelig med følgende tekst: ?Saken legges fram uten innstilling fordi rådmannen er inhabil. »

Videre anfører klageren om rådmannen «at avisen uten å foreta selv en elementær sjekk av sakens realiteter fremmer en rekke feilaktige anklager mot henne. I meget sterke ordelag gis hun det formelle ansvaret for en saksbehandling hun rent faktisk ikke har ansvaret for. Det er helt uriktig at Ødegård Teigen saksøker sin egen kone og at hun sitter med det formelle ansvaret for den kommunale saksbehandlingen i saken som gjelder hennes mann. »

Klageren finner der også kritikkverdig at avisen stiller spørsmål ved rådmannens rådgivning og antyder sammenblanding av ulike roller . «Hele problemstillingen i lederartikkelen framstå følgelig som fullstendig oppkonstruert.»

«Godejord erkjenner at avisen har full anledning til å omtale det forhold at hennes ektemann saksøker kommunen. (…) Imidlertid framstår det som meget påfallende at lederartikkelen er skrevet uten forutgående reportasjevirksomhet knyttet til hennes rolle som rådmann. De alvorlige misforståelsene lederskribenten har rotet seg opp i, kunne ha vært ryddet av veien ved å ta kontakt med henne i forkant eller ved å drive profesjonell nyhetsreportasje basert på intervjuer. »

«Normalt vil det ikke være anledning til samtidig imøtegåelse når noen utsettes for sterke beskyldninger i en lederartikkel. Dette tilfellet er imidlertid helt spesielt, fordi avisen tidligere overhodet ikke har omtalt påstandene om at Godejord skulle ha vært i en ?kinkig? eller ?ekkel? situasjon… ».

Klageren viser til Vær Varsom-punktene 3.2, om kontroll av opplysninger, 4.1, om saklighet og omtanke, og 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.

Vedlagt klagen følger kopi av et tilsvar klageren hadde på trykk i Hallingdølen 7. november.

TILSVARSRUNDEN:

Hallingdølen registrerer at klageren ikke bestrider «riktigheten i de fem faktiske poengene som lederen lister opp. Disse momentene er bærebjelker for det etterfølgende i lederen. »
Redaktøren avviser derfor at VV-punkt 3.2 skulle være brutt.

« Avisen har IKKE skrevet at rådmann Godejord har saksbehandlet ektemannens erstatningssøksmål. Det lederen derimot slår fast er at rådmannen har formelt ansvar for all kommunal saksbehandling. Når advokat Helle skriver at ? i meget sterke ordelag gis hun det formelle ansvaret for en saksbehandling hun rent faktisk ikke har ansvaret for ? så er det enten et taktisk juridisk forsøk på å vri innholdet i lederen, eller det er svak evne til å lese ?innenboks?, til å fatte lederens budskap/innhold .»

Avisen tilbakeviser at den ikke skulle ha brakt reportasjer om erstatningssøksmålet forut for lederartikkelen. «Hallingdølen har ved flere anledninger de siste måneder omtalt denne pikante saken. Også rådmannens ?inngifte? i søksmålet.»

«Advokat Helle ber PFU vurdere om rådmann Godejord skulle vært gitt adgang, i samme avis som lederen var på trykk, til imøtegåelse etter VVP art. 4.14. Igjen: Det er ikke påvist feil i de faktiske opplysninger i lederen. Det ville være en nyskapning i norsk presse om det ble åpnet for polemikk mot en leder samme dag som den sto på trykk.»

«I advokatens nest siste avsnitt er en raritet. Hallingdølen kritiseres for at avisen, på lederplass, omtaler ektefellens søksmål som kinkig og ekkelt for rådmannen uten at de samme uttrykkene er brukt i avisens generelle omtale av saken tidligere. Det er viktig å dra klare grenser mellom kommentarer og faktiske saksforhold. En leder er en menings-ytring der man gjerne bruker adjektiv. »

Klageren mener Hallingdølens redaktør «ved nok en gang å forvrenge sakens faktum forsøker å løpe bort fra et elendig håndverk og en meget svak journalistisk skjønns-utøvelse». « Det er positivt uriktig at rådmann Godejord ? sit (…) med det formelle ansvaret for ei kommunal saksbehandling som ektemannen ser på som så dårlig at den skal koste kommunen 3,7 millionar kroner ?. »

Som vedlegg til klagerens tilsvar følger nettutskrifter av fire artikler i Hallingdølen, fra mars til oktober 2001, der Ødegård Teigens erstatningskrav mot kommunen omtales. «Det fastholdes at lederartikkelen er skrevet uten forutgående reportasjevirksomhet knyttet til Godejords rolle som rådmann.» Klageren viser til «én eneste setning» i en artikkel på nettet 9. mai (i avisen 10. mai), der det i tilknytning til uttalelser fra Hol kommunes advokat het:

« Spesielt ville det vore uheldig med det nære forholdet søkjaren har til rådmannen. At Lars Ødegård Teigen er gift med rådmann Jofrif Godejord, er noko av det som gjer denne saka ekstra pikant. »

Avisen gjentar i sine siste kommentarer «for n?te gang: Hallingdølen har i sin leder den 27.10 IKKE skrevet at rådmann Godejord har saksbehandlet ektemannens millionsøksmål mot Hol kommune». « PFU må ikke la seg lure av det velkjente prokuratorknepet å prosedere en sak på en konstruert påstand. »

Når det gjelder tidligere omtale av den aktuelle saken, viser redaktøren til artikkel i Hallingdølen 31. mars, med førstesidetittelen « Pikant sak om erstatning i Hol ». Her lød henvisningsteksten:

« Lars Ødegård Teigen har reist erstatningskrav på 2,4 mill. kroner mot Hol kommune. Han meiner feil saksbehandling i kommunen har gjort at eit hytteprosjekt på Juvebrøtet blir eitt år forseinka. Saka er delikat ved at Ødegård Teigen er gift med rådmann Jofrid Godejord i Hol, og ved at erstatningskravet rammar rådmannen sin administrasjon. »

Inne i avisen var Ødegård Teigen intervjuet, og til slutt i artikkelen het det:

« Det som gjer denne saka spesiell og pikant, er at Lars Ødegård Teigen er gift med rådmannen i Hol, Jofrid Godejord.
– Når du no krev erstatning, tyder ikkje det i røynda at du stemplar rådmannen sin administrasjon som udugeleg?
– Det veit eg ikkje om eg vil kommentere. Men ein må hugse at heile administrasjonen i Hol kommune var inhabil på grunn av rådmannen si tilknytning, og at det difor var politikarane som ?drog? saka, sier Ødegård Teigen. »

I sitt siste tilsvar viser Hallingdølen også til «en langvarig meningsforskjell mellom rådmannen og det ?politiske Hol?, der det i NRK Buskerud den 29.11 ble offentlig kjent at rådmann Godejord er tilbudt en klekkelig fallskjerm for å slutte i Hol kommunes tjeneste.»

Dessuten skriver redaktøren:

«En avis må fortsatt kunne reise en sak i en meningsytring (les leder), uten å måtte hente inn kommentarer fra evt. berørte parter, samme dag som lederen står å lese. Her må det gjelde lik praksis for lokalaviser og for meningsbærende riksaviser. Jeg tillater meg å advare mot å instituere et system med ulik takhøyde for ledere i lokalaviser og riksaviser.»

For øvrig viser redaktøren til tilsvaret klageren fikk på trykk i Hallingdølen 6. november, på vegne av rådmannen.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en lederartikkel i Hallingdølen, der avisen under tittelen «Delikat sak» tok for seg at ektemannen til rådmannen i Hol gikk til erstatningssak mot kommunen. Rådmannen klager via advokat over at lederen ser bort fra at hun har erklært seg inhabil, og i stedet tillegger henne det formelle ansvaret for saksbehandlingen. Klageren finner det kritikkverdig at avisen stiller spørsmål ved rådmannens rådgivning og at den antyder sammenblanding av ulike roller. Dessuten mener klageren at hun burde vært kontaktet på forhånd, slik at misforståelser kunne ha blitt ryddet av veien.

Hallingdølen understreker at lederartikkelen ikke sier noe om at klageren har saksbehandlet ektemannens erstatningssøksmål. Avisen fastslår imidlertid, som det også gjøres i lederen, at rådmannen har det formelle ansvaret for all saksbehandling i kommunen. Hallingdølen kan ellers ikke se at klageren har påvist noen faktiske feil. For øvrig anser avisen at det ville være en nyskapning i norsk presse om det ble åpnet for polemikk mot en leder samme dag som den sto på trykk. Det vises dessuten til at avisen har publisert et tilsvar fra klageren.

Pressens Faglige Utvalg mener Hallingdølen var i sin fulle rett til å sette søkelys på klagerens rolle som rådmann og samtidig ektefelle til en som saksøker kommunen. Slik utvalget ser det, må det være en naturlig oppgave for pressen å stille spørsmål angående dobbeltroller innenfor offentlig styre og stell, slik Hallingdølen i dette tilfellet har gjort. At det kan være ulike syn på arten og graden av inhabilitet, kan ikke forhindre avisen i å ha en oppfatning om hvor grensen bør gå og gi klart uttrykk for dette.

Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, der det heter: «Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.»

Hallingdølen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 18. desember 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Grete Faremo, Marvin Wiseth