NN ved advokat Jens-Ove Hagen mot NTB

PFU-sak 187/01


SAMMENDRAG:
NTB brakte torsdag 23. august 2001, tirsdag 28. august 2001 og torsdag 13. september 2001 til sammen fire artikler om den såkalte Baidoo-saken, der en politioverkonstabel var tiltalt, og senere frifunnet, for under utførelsen av offentlig tjeneste å ha gjort seg skyldig i utilbørlig opptreden mot renholdsarbeideren Baidoo.
Artikkelen torsdag 23. august 2001 omhandlet rettsforhandlingen i byretten, mens de to artiklene tirsdag 28. august 2001 omtalte selve domsavsigelsen. Den siste artikkelen torsdag 13. september omhandlet at Riksadvokaten ikke kom til å anke dommen.
I alle de omtalte artiklene ble polititjenestemannen identifisert med fullt navn, men i artikkelen torsdag 23. august 2001 ble i tillegg hans alder og hvilket politidistrikt han er tilknyttet nevnt.

KLAGEN:
Klageren , advokat Jens-Ove Hagen, forsvarer for den omtalte politioverkonstabelen, mener de omtalte artiklene bryter med god presseskikk. Han understreker at det innholdsmessig ikke er grunnlag for å kritisere artiklene, men mener identifiseringen bryter med Vær Varsom-plakaten punkt 4.7.
Klageren skriver: » PFU har som grunnleggende prinsipp at identifisering i retts- og kriminalreportasjer må tilfredsstille et berettiget informasjonskrav , hvilket innebærer at identifisering må skje ut fra hensyn til allmennhetens behov for å vite hvem personen er.
PFU har dessuten slått fast at det må foreligge sterke allmenne hensyn som kan gjøre det forsvarlig med identifikasjon. [?]
NTBs navnbruk har ført til at allmennheten også er blitt i stand til å skaffe seg [NNs] privatadresse og arbeidssted.
Undertegnede er av den bestemte oppfatning at mediedekningen har vært meget skjev i [NNs] disfavør. Vi har registrert at presse og kringkasting har vært særdeles lite interessert i siktede [NNs] versjon og våre kritiske bemerkninger til såkalt private sakkyndiges arbeid i saken. Dette er forhold som man må leve med, og [NN] er inneforstått med at han ikke er i noen posisjon der han kan diktere massemedienes vinkling av saken hans. Men han må få kunne forvente at pressen bruker sine egne regler lojalt, slik at en siktet (og nå frifunnet) ikke blir påført større lidelser enn det som er en nødvendig og rimelig følge av at vi lever i et land med fri presse og full ytringsfrihet. »

TILSVARSRUNDEN:
NTB har forståelse for at saken har vært en belastning for alle impliserte parter, men mener å ha håndtert alle sider av saken trygt innenfor pressens etiske retningslinjer.
» Identifiseringen av Baidoo og [NN] tilfredsstiller et klart berettiget informasjonskrav, ikke minst ut fra den store prinsipielle interessen for saken. [NNs] tilknytning til saken er som betrodd offentlig tjenestemann, og saken gjelder handlinger utført i tjeneste.
I dette tilfellet er ikke strafferammen det sentrale i vurderingen av den offentlige interessen, men sakens samfunnsmessige konsekvenser. Baidoo-saken skapte en omfattende offentlig debatt omkring politiets opptreden, og ble en av de fremste symbol-sakene i norsk rasismedebatt. Et eksempel på styrken i debatten er underskrifts-kampanjen som LO i Trondheim startet til støtte for Baidoo.
Også internt i politiet har det vært en klar erkjennelse av at flere aspekter enn de rent juridiske står sentralt i Baidoo-saken. Som en følge av den omfattende kritikken fant Trondheims-politiet selv behov for å presentere en spørreundersøkelse blant byens befolkning om tilliten til politiet, og varslet samtidig lignende undersøkelser i tida framover.
At saken ikke bare ble underlagt en strafferettslig vurdering, men også en intern vurdering av hvordan politiet bør opptre i slike situasjoner, understrekes av at politimester Per M. Marum valgte å be Sophia Baidoo offentlig om unnskyldning for politiets opptreden.
Disse forholdene understreker den samfunnsmessige betydningen av Baidoo-saken, og dette står helt sentralt i NTBs beslutning om å identifisere også [NN]. Vi vil også påpeke at dette først ble gjort kjent i tilknytning til selve rettsforhandlingene, og ikke på et tidlig stadium av saken. [?]
Vi kan ikke se at intensjonen i Vær Varsom-plakatens pkt. 4.7 er beskyttelse av identiteten til polititjenestemenn som er involvert i saker av så stor offentlig interesse som Baidoo-saken. Politiet må akseptere at offentligheten setter søkelys på hvordan etatens ansatte utøver sin stilling. I denne saken må hensynet til allmennhetens behov for å vite hvem hovedpersonene er veie tyngst. »

Klageren opprettholder påstanden om at NTB gjennom sine artikler har brutt normene for god presseskikk, og mener NTB i sitt tilsvar ikke skiller mellom den alminnelige offentlige interesse for saken og allmennhetens behov for å få vite en persons identitet. Han viser til at dersom allmennheten skal ha et sikt behov, må det etter PFUs praksis foreligge spesielle forhold som for eksempel gjentakelsesfare eller det må dreie seg om spesielt alvorlige lovbrudd.
Klageren skriver i denne sammenheng: » Det kan være stor interesse omkring en sak, uten at identifikasjonen av de involverte parter er nødvendige for å fylle allmennhetens behov for informasjon. Det hadde vært fullt mulig å få frem en balansert, riktig og informativ fremstilling av saken uten å identifisere min klient med navn. [?]
NTB skriver i sitt tilsvar at det var unødvendig å identifisere begge parter i saken. Til dette innvendes at Baidoo selv valgte å stå frem i media, og som påpekt i min klage i saken, førte hun og hennes advokat en kampanje mot massemediene for å fremme sitt syn på saken. At den ene parten i en slik sak velger å gå ut i media, fratar ikke den andre parten sin rett til å forbli anonym.
NTB hevder videre at de kun har satt søkelys på hvordan politiets ansatte utøver sin stilling, og at dette er noe politiet må tåle. Overfor dette synspunktet påpekes det at det er fullt mulig å rette et slikt kritisk søkelys mot politietaten uten å identifisere den enkelte polititjenestemann. »
NTB understreker i sitt tilsvar at politioverkonstabelen ikke ble identifisert fordi Sophia Baidoo sto fram i mediene, men at det ble gjort en selvstendig vurdering, og trekker blant annet frem at » forholdet har samfunnsmessige konsekvenser » og » anser sakens betydning for den offentlige debatten som grundig dokumentert «.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder fire artikler av NTB om den såkalte Baidoo-saken, der en politioverkonstabel var tiltalt, og senere ble frifunnet, for under utførelsen av offentlig tjeneste å ha gjort seg skyldig i utilbørlig opptreden mot renholdsarbeideren Baidoo. I alle artiklene ble polititjenestemannen identifisert med fullt navn, men i den første artikkelen ble også alder og hvilket politidistrikt han var tilknyttet nevnt.
Klageren, den omtalte politioverkonstabelen via advokat, mener artiklene bryter med god presseskikk, fordi identifiseringen ikke var påkrevd for å tilfredsstille borgernes informasjonskrav. Han legger til at NTBs identifisering har ført til at allmennheten også er blitt i stand til å skaffe seg den omtalte polititjenestemannens privatadresse og arbeidssted.
NTB har forståelse for at saken har vært en belastning for alle impliserte parter, men avviser klagen, og mener at identifikasjonen av polititjenestemannen må sees i sammenheng med den store prinsipielle interessen for saken og dens samfunnsmessige konsekvenser. NTB hevder i tillegg at politiet må akseptere at offentligheten setter søkelys på hvordan etatens ansatte utøver sin stilling.
Pressens Faglige Utvalg mener NTB var i sin fulle rett til å sette søkelys på Baidoo-saken. Når det gjelder bruk av navn, vil utvalget vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, der det manes til varsomhet med identifisering i retts- og kriminalsaker, og der det dessuten heter: «Avstå fra identifikasjon når dette ikke er nødvendig for å tilfredsstille berettiget informasjonskrav.» Den enkelte redaksjon plikter på publiseringstidspunktet, uavhengig av andre mediers strategier, å foreta en skjønnsmessig avveining av hvilke aktverdige hensyn som taler for og imot identifisering i den konkrete sak.
Saken omhandler en politioverkonstabel som var tiltalt for under tjenesten å ha gjort seg skyldig i en alvorlig utilbørlig opptreden. Det foreligger likevel etter utvalgets mening ikke grunn for identifisering i denne saken. Utvalget mener informasjonskravet ble tilstrekkelig ivaretatt gjennom den generelle omtalen av sakens fakta.
NTB har brutt god presseskikk.

Oslo, 22. januar 2002
Catharina Jacobsen,
Gro Holm, Annette Groth,
Grete Faremo, Marvin Wiseth, Jan Vincents Johannessen