Politiets Fellesforbund, v. Egil Haaland mot TV 2
TV 2 brakte søndag 1. oktober 2001 et nyhetsinnslag der det blant annet ble vist hvordan politiet gikk fram da de måtte tvangshente et barn i en barnefordelingssak. Det er barnets far som filmer hendelsen, og vi ser to politimenn i sivil som bærer gutten ut av boligen og inn i en bil. Gutten er den eneste som er sladdet i reportasjen. Utskrift av innslaget følger vedlagt.
KLAGEN:
Klageren, Politiets Fellesforbund ved Egil Haaland, reagerer på bruken av opptakene i reportasjen. «I den aktuelle saken viste TV 2 videobilder som den ene parten (faren til barnet som ble hentet) selv hadde tatt opp. I seg selv bør det være gjenstand for en kritisk gjennomgang av motivet for at en far som har tatt opp en slik sekvens ønsker å få vist den gjennom et riksdekkende medie. Når TV 2 velger å vise denne sekvensen må det være et selvstendig krav til TV 2 at de nøye har gjennomgått bildene og vurdert om disse kan medføre andre konsekvenser enn dem som er tiltenkt. I dette tilfellet er det vår påstand at TV 2 har begått et overtramp overfor de tjenestemenn som utførte en tjenestehandling på vegne av det offentlige. Ved TV 2s bruk av bildene var det lett for publikum å gjenkjenne tjenestemennene som utførte dette oppdraget».
«Når TV 2 velger å sende innslagene gang på gang uten at de impliserte, verken barnet eller tjenestemenn, blir sladdet må dette være brudd på god presseskikk».
Klageren mener også at TV 2 ensidig har basert seg på farens fremstilling, og viser til at han er dømt for kidnapping av sine 2 barn. Videre påpekes det at faren har handlet i strid med samværsretten en rekke ganger, og reagerer på at det ikke framkom «at bistand fra politiet var absolutt siste utvei, etter at andre tiltak var forsøkt ?Når TV 2 valgte å unnlate å omtale forhistorien i saken og kun fokuserte på at den 12 år gamle sønnen ble hentet med makt har de etter vår mening begått et overtramp av de presseetiske regler når de har underslått opplysninger i saken. Slike opplysninger ville ha satt saken i et annet lys for dem som så innslaget».
TILSVARSRUNDEN:
TV 2 viser til at redaksjonen har gjort en grundig gjennomgang av saken i forkant av reportasjen. Det vises til at det er innhentet rettsreferater og avisartikler omkring barnefordelingssaken. Både farens advokat og moren er kontaktet, og juridisk og psykologisk ekspertise er intervjuet. TV 2 viser også til at det ikke er noen tvil om det rettslige grunnlaget for politiets inngripen. «Her var poenget å sette søkelyset på politiets praktiske gjennomføring av oppgaven. Kort sagt stille spørsmål ved om den utenom enhver tvil dokumenterte ?aksjon? kunne anses å være gjennomført på en akseptabel måte».
TV 2 påpeker at den aktuelle tapen viser at det «fra politiet kom på døren som avtalt klokken 10 til gutten ble tvunget inn i bilen går 11 minutter?Man ønsket naturligvis også politiets synspunkter og kontaktet lensmann Foss umiddelbart etter at den redaksjonelle beslutning om å dekke saken var truffet. Henvendelsen ble gjort to dager før utsendelsestidspunktet «. Lensmann Jan Fosse fikk tilbud om «å imøtegå kritikken mot ham og lensmannskontoret, men avslo dette».
Når det gjelder bildebruken, anfører TV 2 at det ble vurdert å sladde politimennene, men at redaksjonen mente det ville «hindre allmennheten i selv å bedømme det som skjedde og også være egnet til ytterligere å stigmatisere de involverte og således øke belastningen på de aktuelle tjenestemennene. Sett hen til en slik helhetsvurdering valgte man å vise og kommentere bildene i den aktuelle form? Handlingen skjedde på offentlig plass og åpent synlig for alle som var i området. De aktuelle tjenestemenn må dermed, slik TV 2 ser det, tåle å bli identifisert som her. Vi er imidlertid av den oppfatning at identifikasjonen kun skjedde i det miljøet hvor de aktuelle tjenestemennene likevel er kjent. De er ikke pekt ut eller fremhevet på en måte som gjør dem gjenkjennelige for personer som ikke kjenner dem fra før».
Videre anfører TV 2 at redaksjonen bevisst valgte å unngå barnefordelingssakens forhistorie. «Poenget for TV 2 var den aktuelle tjenestehandlingen, sett i lys av det bildene faktisk dokumenterer. Det dreier seg ikke om inngrep overfor faren eller andre voksne, men overfor en mindreårig ?TV 2 valgte her å redigere innslaget slik at man ivaretok barnets behov for at barnefordelingssaken ? og foreldrenes handlinger i den forbindelse ? ikke skulle bli ytterligere kjent».
Klageren anfører at TV 2s tilsvar «mer eller mindre utelukkende er basert på den ene partens subjektive syn på saken. Dette gjelder både referanser/uttalelser om hva som skjedde forut for tvangshenting, lensmannens forsøk på å få faren til å medvirke, samt hva som faktisk skjedde inne i og utenfor huset ved selve avhentingen av barnet?Både ord- og billedbruk var preget av at det skulle gis et ?dramatisk? inntrykk. Et eksempel på dette er bruken av begrepet ?nakketak?. Dette er ikke dekkende uttrykk. Det som skjedde, og som fremgår av bildene, var at hånden ble holdt på hodet for å styre/beskytte hode, ikke et nakketak». Klageren viser også til at sekvensen der en politimann «stod å strøk gutten over kinnet og prøvde å roe ned situasjonen for ham» er kuttet bort.
«At tjenestemennene utførte handlingen på offentlig sted kan ikke være utslagsgivende for at TV 2 valgte å fremstille dem usladdet. At tjenestemennene blir identifisert av dem som observerte handlingen gir heller ikke en slik rett. Folk som er til stede og ser en handling har også en helt annen evne til å se helheten i en hendelse enn dem som kun blir servert deler av hendelsen gjennom tv-skjermen . I et lokalsamfunn som Kvinnherad er det helt klart at de usladdede bildene medførte at tjenestemennene ble identifisert/gjenkjent av svært mange i kommunen. Dette var helt unødvendig for å belyse selve ?avhentingen?, som TV 2 fremstiller som svært viktig i denne saken». Videre påpekes det at TV 2 i et annet og senere innslag valgte å sladde ansiktene til de involverte tjenestemennene. Dette er vi fornøyd med, og vil anta at den endrede holdningen skyldes PFs påvirkning i den saken».
TV 2 avviser at kanalen utelukkende har basert sine opplysninger på den ene parts ?subjektive syn?. TV 2 viser til at både lensmannen og fungerende politimester Geir Gudmundsen ble kontaktet for kommentar før innslaget, og at politimesteren «ikke hadde noe å tilføye, men uttalte at han ville vente med å kommentere innslaget til det var sendt».
TV 2 viser igjen til at det kun gikk 10 minutter fra politiets oppmøte til avhentingen var avsluttet. TV 2 mener videre at det er dekning for å bruke begrepet ?nakkegrep?. «Slik vi ser opptakene blir grepet benyttet for å tvinge/presse barnet inn i bilen. Det må under enhver omstendighet, kunne brukes et slikt uttrykk i kombinasjon med en autentisk film som viser seerne hva man beskriver med ord, uten at det er i strid med god presseskikk. Videre avviser TV 2 at redaksjonen har kuttet ut deler av opptaket. «Med unntak av noen få sekunder er de totale opptak vist. Påstanden om at en av tjenestemennene skulle ha stått ute på gangen, strøket barnet over kinnet og roet ham ned kan vi ikke se er dokumentert».
«TV 2 vil også reservere seg mot den tilnærming klageren benytter når det gjelder spørsmålet om sladding av de angjeldende politimennene. Utgangspunket må være at TV 2 har en ?rett? til å rapportere om offentlig myndighetsutøvelse og også hvem som forestår denne, herunder dokumentere denne med autentiske bilder. Det er eventuelle inngrep i denne friheten som må begrunnes. Pressens selvpålagte normer kan begrunne et slikt inngrep. TV 2 ser imidlertid ikke grunnlag for noen slik begrensning i denne situasjonen. Det ble ikke spesielt fokusert på politimennene. I innslaget ser man bare politimennenes ansikt i helt korte sekvenser. Ellers skjer tumultene på avstand og polititjenestemennene har for det meste ryggen til kamera. Dels er også polititjenestemennene dekket av den sladding som skjedde av barnets ansikt. Dette sammen med sakens karakter, viktighet og øvrige forhold som angitt i vårt første tilsvar, må tilsi at TV 2s dekning ligger innenfor grensene av god presseskikk».
Når det gjelder ?et senere innslag?, anfører TV 2 at kanalen også i det tilfellet kunne brakt bildene usladdet «både innenfor de yrkesetiske og de juridiske grenser for ytringsfriheten.». Ifølge TV 2 ble sladdingen brukt for å fokusere på barnets rettigheter, fordi kanalen ikke ønsket en debatt om det er riktig eller galt å identifisere polititjenestemenn i slike saker.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en nyhetsreportasje i TV 2, der det vises et opptak av to politimenn som må bruke makt for å hente et barn i en barnefordelingssak. Opptakene er gjort av barnets far. Klageren, Politiets Fellesforbund på vegne av de to politimennene, reagerer på bruken av opptakene i reportasjen og at TV 2 ikke anonymiserte tjenestemennene. Klageren mener også at TV 2 ensidig har basert seg på farens fremstilling, og at kanalen, ved å unnlate å fortelle om forhistorien, underslår opplysninger som ville satt saken i et annet lys.
TV 2 viser til at kanalen ønsket å sette søkelyset på politiets praktiske gjennomføring av oppgaven, og om aksjonen kunne anses å være utført på en akseptabel måte. TV 2 påpeker at lensmannen fikk tilbud om å imøtegå kritikken mot ham og lensmannskontoret, men avslo dette. Når det gjelder bildebruken, anfører TV 2 at handlingen skjedde på offentlig plass og at politimennene ikke er fremhevet på en måte som gjør dem gjenkjennelige for personer som ikke kjenner dem fra før. Videre anfører TV 2 at redaksjonen bevisst valgte å unngå barnefordelingssakens forhistorie av hensyn til barnet.
Pressens Faglige Utvalg vil understreke at pressen har et ansvar for at personer som mener seg urettferdig behandlet eller utsatt for overgrep fra offentlige myndigheter, får formidlet sin kritikk. Av den grunn er det ikke til å unngå at den enkelte tjenestemann eller tjenestekvinne som får kritikken rettet mot seg, kan oppfatte den som urimelig og krenkende.
I det påklagede tilfellet påpeker utvalget at selv om politimennene ikke har noe formelt ansvar for avgjørelsen om å hente barnet, har tjenestemennene en avgjørende innflytelse på gjennomføringen av oppdraget. Etter utvalgets mening må politimennene derfor tåle den belastning det er å få hendelsen eksponert og vurdert. Utvalget kan ikke se at de blir urimelig fremhevet i innslaget.
For øvrig mener utvalget at TV 2 gjorde rett i ikke å formilde barnefordelingssakens forhistorie, siden en slik eksponering kunne skapt en betydelig merbelastning for barnet. Utvalget kan heller ikke se at forhistorien ville satt polititjenestemennenes fysiske håndtering av en uskyldig tredjepart i et annet lys.
TV 2 har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 18. desember 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland,
Grete Faremo, Marvin Wiseth