NN mot Finnmark Dagblad

PFU-sak 166/01


SAMMENDRAG:

Finnmark Dagblad hadde onsdag 5. september 2001 som hovedoppslag på førstesiden: » Her fraktes (XX) vekk «. Under denne tittelen brakte avisen et firespaltet bilde av politifolk som bar en kiste mot en ventende likbil. Henvisningsteksten lød:

» Mandag kveld ble (XX) (52) brutalt drept med et skudd gjennom hodet i en blokkleilighet i Sætergamdalen like utenfor Hammerfest sentrum. Et knapt døgn senere bæres han bort i en kiste. Samtidig spekulerer venner og kjente i hva motivet for drapet kan være. Hans 37-årige ekskjæreste er siktet i saken og varetektsfengslet for fire uker. »

Inne i avisen ble tre nyhetssider brukt på saken. Under hovedtittelen » Skutt og drept » var oppslaget igjen illustrert med et bilde av kisten som bæres ut av den dreptes hjem. Av reportasjen framgikk det at politiet foreløpig ikke ville si hva drapssiktelsen mot den 37 år gamle kvinnen «eksakt» går ut på. «Dette skyldes blant annet at kvinnen er så nedbrutt at politiet ikke har funnet det forsvarlig å avhøre henne.»

Den påfølgende nyhetssiden hadde tittelen » Hvorfor ble (XX) skutt? » I ingressen het det blant annet:

» Så langt tyder alt på at det var hans 37 år gamle ekskjæreste som skjøt. Alle spør: Hvorfor? Noen spekulerer i hevn. Men ingen vet. Ikke helt sikkert. »

I et avsnitt i brødteksten, under mellomtittelen » Tungt «, het det videre:

» Avdøde (XX) karakteriseres som en hyggelig og omgjengelig mann, men som tidvis var svak for alkohol og kunne virke aggressiv. Han har to døtre i begynnelsen av 20-årene. Etter at han ble skilt fra deres mor for noen år siden, har imidlertid kontakten blitt redusert. Finnmark Dagblad prøvde i går å komme i kontakt med flere familiemedlemmer. Både barn og søsken. Men de vil ikke si noe til pressen. Bekjente av familien, og politiet, bekrefter imidlertid at de tar nyheten om drapet svært tungt. »

Og under mellomtittelen » Dømt «:

» Finnmark Dagblad har snakket med flere som kjenner (XX), enten som venn, eller nabo. De forteller om tidvis svært turbulente parforhold, spesielt når han hadde drukket. Finnmark Dagblad vet også at avdøde tidligere gjentatte ganger er anmeldt for trusler mot en av sine tidligere partnere. Angivelig den siktede ekskjæresten. »

Avisen siterer videre «en annen kilde», som «den siste tiden» hadde observert avdøde og den 37-årige kvinnen sammen: » – De terget hverandre stadig. De virket provoserende på hverandre. Forholdet mellom de to var turbulent. »

I et senere avsnitt het det dessuten:

» Både avdøde og drapsmistenkte tilhører det som på folkemunne i Hammerfest kalles ?Balja-miljøet?. Bakgrunnen for det er at de har puben Banjeren, også kalt ?Balja?, i Hammerfest, som sitt stamsted. Sist fredag ble de to sett sammen både i en taxi ved mistenktes leilighet i Blåbærlia, og på nettopp Banjeren. »

På den tredje nyhetssiden, under hovedtittelen » – Sånt skal bare ikke skje her «, ble et par navngitte naboer av avdøde intervjuet, og i en undersak også to navngitte stamgjester på puben Banjern.

Torsdag 6. september fulgte Finnmark Dagblad opp saken over ytterligere halvannen nyhetsside, under den seksspaltede hovedtittelen » Skygger fra fortiden ? Drapet må sees i sammenheng med tidligere voldsanmeldelser «. Her het det innledningsvis:

» – Jeg har bedt politiet om dokumentasjon på de sakene hvor min klient har anmeldt den drepte for vold og overgrep, sier advokat Cecilie Lysjø Jakobsen. Hun representerer den 37-årige kvinnen som er siktet i forbindelse med drapet på (XX) i Hammerfest mandag. »

Og i et senere avsnitt:

» Lysjø Jakobsen bekrefter at kvinnen tidligere har anmeldt (XX) for vold ved flere anledninger over en periode på flere år, og disse forholdene vil spille en rolle i saken fremover. »

I tilknytning til en underartikkel med tittelen » Dømt for vold i fjor » brakte avisen et portrettbilde av avdøde, og følgende bildetekst:

» Dette er det siste bildet som er tatt av (XX) (52) som ble skutt i Sætergamdalen mandag kveld. Bildet er tatt så sent som fredagen før drapet. »

Her lød ingressen:

» At drapet kan være en gjengjeldelse for voldsbruk, virker åpenbart: Så sent som i september i fjor ble avdøde (XX) (52) dømt for vold mot den nå drapssiktede 37-åringen. Bildet vi her presenterer er det siste som er tatt av den drepte, og ble tatt fredag før drapet. »

Og i brødteksten:

» Forholdet han ble dømt for fant sted natt til den 26. januar 2000. Foran et øyenvitne slo (XX) albuen inn i ansiktet på 37-åringen slik at hun begynte å blø fra nesen og ble hoven på høyre kinn.

I løpet av natten ble hun brakt til legevakten. Til legen skal 37-åringen, ifølge legejournalen, ha sagt at hun var blitt mishandlet av (XX) i flere år, og at hun var blitt slått i ansiktet med knyttnever de siste tre dagene. De to var samboere fra 1990 og fram til 1998, og periodevis fra våren 2000.

(XX) nektet for å ha slått kvinnen, og hevdet skadene skyldtes at hun hadde slått med en kvinne fra Alta som kom innom. (XX) hevdet også at 37-åringen hadde falt mot TV-en og slått seg. Han sa også at politiets øyenvitne ved noen anledninger hadde slått kvinnen.

Retten anså det som skjerpende at (XX) gjentatte ganger hadde vært voldelig mot kvinnen. »

I en annen underartikkel, med tittelen » Drept på sofaen «, het det bl.a.:

» Da Finnmark Dagblad mandag kveld ankom åstedet for drapet på (XX), lå den drepte på sofaen i sin leilighet. Siden politiet kun sikrer åstedet i slike saker, er [det] høyst sannsynlig at (XX) lå nøyaktig der han ble funnet, da Finnmark Dagblad oppdaget ham. Jourhavende ved Vest-Finnmark Politidistrikt ønsker ikke å kommentere opplysningene til Finnmark Dagblad. »

Fredag 7. september ble drapssaken igjen omtalt i avisen, denne gang over en halv nyhetsside og med tittelen » – Det var ham eller meg, sier drapsssiktede». Ingressen lød:

» – Det var ham eller meg, jeg handlet i selvforsvar, har den 37 år gamle kvinnen forklart til sin advokat. Hun stiller seg totalt uforstående til siktelsen fra politiet på overlagt drap. »

Igjen brukte avisen portrettbildet av avdøde, og av kisten som bæres bort fra åstedet.

Onsdag 12. september brakte Finnmark Dagblad en kort nyhetsmelding om at rundt 20 vitner til da var avhørt i drapssaken, og at etterforskningen langt fra var avsluttet.

Lørdag 22. september kom ytterligere en kort nyhetsmelding, om at » Rekonstruksjon ga intet nytt «.

Fredag 5. oktober meldte avisen i en notis at siktede i drapssaken hadde «fått fire nye uker i varetekt».

KLAGEN:

Klageren er søster av den drepte (XX), på vegne av familien. Klagen gjelder » både oppslagene i avisa, og det faktum at journalister tok kontakt med familiemedlemmer dagen etter drapet . Det siste opplevdes som utrolig frekt og uanstendig av den søsteren som ble utsatt for det. Heldigvis lyktes ikke journalisten i å få kontakt med barna til vår bror eller andre av søsknene.» Videre skriver klageren:

«Min bror ble skutt mandag 3. september. Det må gjøres oppmerksom på at hans tidligere samboer ganske umiddelbart ble siktet for overlagt drap. Etter rekonstruksjonen har politiet opprettholdt sin siktelse. Dette blir nevnt i en liten notis i Finnmark Dagblad (FD) lørdag 22. september.»

«Onsdag 5. sept. viser forsida i FD bilde av kista som bæres ut med teksten ? Her fraktes (xx) vekk ?. Dette er avisas første omtale av saken, og både bilde og språkbruk oppfatter vi som krenkende og respektløs. Vi kan heller ikke se at denne vinklinga har noen generell informasjonsverdi.»

» Inne i avisa fortsetter den ? etter vår mening ? simple journalistikken med sladder og rykter . Hensikten ser ut til å være å stemple min bror inn i et bestemt miljø, noe som overhodet ikke stemmer . Samtidig ser det ut til å ha vært viktig å omtale ham på en mest mulig negativ måte. Avisa har med sin ensidige framstilling gjort sitt beste for å forhånds-dømme broren min. (XX ) blir hengt ut som voldsmann og alkoholmisbruker uten mulighet til å forvare seg, mens siktede får spalteplass for å fremme sitt syn. Tiltalen for overlagt drap rimer heller ikke med overskrifta i FD 7. sept.: ? Det var ham eller meg, sier drapssiktede ?.»

«Vi vet fra program på lokal-TV med FD-redaktøren at avisa ikke har kontaktet Soren-skriveren for opplysninger om min bror. Det viser nok en gang at avisa baserer seg på sladder og rykter. (?) De som kjente (XX), kjenner ham ikke igjen i avisas omtale. (?) Av antall kritiske leserbrev i avisa går det tydelig fram at det ikke er en slik ?søppel-journalistikk? folk vil ha. De vil faktisk ha informasjon formidlet med hensynsfullhet og respekt.» (Kopi av leserinnlegg følger vedlagt).

TILSVARSRUNDEN:

Finnmark Dagblad viser til at «de tre siste drapene i Hammerfest har blitt begått i alkoholbelastede miljø og/eller med alkoholbelastede personer involvert. Vi lager ingen mysterier for våre lesere. Vi sjekker kilder og fakta. Vi er de som kjenner lokalmiljøene i dette fylket best. Det er vår styrke å gi våre lesere mer enn et overfladisk inntrykk av hva
som skjer i dette området. Som regionavis for Vest-Finnmark dekker vi alle drap i fylket ? hvert av dem spesielt og hvert av dem med sin forhistorie, utvikling og konklusjon ? og sine etterlatte. Vi har ikke foretatt noen andre grep i denne saken, enn de vi gjør i drapssaker ellers. »

«Finnmark Dagblad tar alltid kontakt med begge sider i en sak, i dette tilfellet den draps-siktede ? gjennom hennes advokat ? og avdøde gjennom dennes familie. I tilfellet med avdødes familie er det ikke unger det er snakk om, det er voksne mennesker som er blitt kontaktet, og gjennom dette gitt muligheten til å bidra med sine synspunkt. Avdøde kan ikke ivareta sitt ettermæle, men familien kan. At familien ikke på noe tidspunkt? gjennom f. eks. advokat ? har villet snakke med oss, tar vi til etterretning. »

FDs redaktør viser videre til vedlagt kopi av en kommentarartikkel han hadde i avisen 11. september, som svar på kritiske leserinnlegg. » Der tas nettopp utsagnet ? fraktes ? opp ? og at vi selv ikke likte det ordet. Ikke at det er ?feil? ? rent fysisk fraktes liket bort fra åstedet slik bildet viser ? men at vi, om vi i ettertid kunne, hadde gjort om tittelen til å konstatere at det var begått et drap i Hammerfest.»

«Vi har aldri trykket rykter og sladder ? og vi påstår vern av våre kilder. Det vi finner å publisere av det vi får vite, det skal våre lesere være trygg på er riktig. Så også i denne saken. Både den drepte og den siktede er omtalt ? begge med de dommer de faktisk har fått. Vi var i den dreptes miljø og snakket med folk som kjente avdøde. I løpet av et par døgn i september har Finnmark Dagblad gitt sine lesere et betydelig utvalg av relevante opplysninger for å belyse hendelsen ? og kanskje til å forstå den. »

«At familien til den drepte skal være ukjent med dennes dom 20/9 i f jor (kopi vedlagt)? velger vi å stille oss tvilende til. Hvor vi har en (offentlig) dom fra kan neppe være klagepunktet. Likevel, at dom, anmeldelse og åpen og beskyttet kildes omtale av den drepte ? og omtalen av den tiltalte og hennes forhold ? er en ensidig, negativ fokusering på den drepte, er for oss uforståelig. »

Klageren mener at nettopp fordi avdøde ikke kan forsvare seg, burde avisen ha latt politiet «tegne det rette bilde av hva som faktisk har skjedd, når den tid kommer». Hun synes fortsatt det er » hårreisende » at journalister kontaktet familien rett etter drapet, for å få uttalelser. Klageren merker seg imidlertid redaktørens innrømmelse når det gjelder bruken av begrepet » fraktes vekk «.

» At begge forhold er belyst (den dreptes og siktedes; sekr. anm.) vil jeg kalle usant, da det i FD klart går fram at det er min bror det fokuseres på, selv om det er tiltale på overlagt drap. Selv når tiltalen ble opprettholdt, velger FD å trykke det som en liten notis?»

» Ut i fra hva avisen faktisk skriver vil jeg fortsatt hevde at artiklene hovedsakelig er bygd på slarv. Det redaktøren kaller for kjente av avdøde vil jeg karakterisere som bekjente i periferien. »

For øvrig opplyser klageren at familien har vært kjent med dommen mot avdøde.

Finnmark Dagblad gir klageren rett til å mene hva hun vil om hva som er hårreisende » ? det burde jo være drapet, og ikke budskapet om det ? men vår fremgangsmåte har verken vært uetisk eller umoralsk».

» Vi påstår fortsatt at vi har trykket holdbare vurderinger av den drepte ? og den siktede ? basert på dommer og kilder?». «Vi påstår? at problemstillingene vi har trykket har offentlig interesse og hører hjemme i det offentlige rom og ikke er noe brudd med god presseskikk. Våre journalister har opptrådt hensynsfullt i den journalistiske arbeids-prosessen og tatt hensyn til at de man måtte kontakte kunne være i sjokk eller sorg og mer sårbare enn andre .»

Til orientering har FD vedlagt to reportasjer fra november 2001, om fortsatt varetekts-fengsling av den siktede kvinnen , og om endring av siktelsen fra overlagt til forsettlig drap.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder flere reportasjer i Finnmark Dagblad etter drapet på en middelaldrende mann i Hammerfest. Mannens pårørende reagerer særlig på avisens første oppslag, der den drepte «fraktes vekk», og på at Finnmark Dagblads medarbeidere kort tid etter drapet tok kontakt med familiemedlemmer. Klagerne mener avisen har opptrådt krenkende og respektløst, også ved å formidle sladder og rykter om avdøde. Slik klagerne ser det blir den dreptes fortid urettmessig utbrettet , mens den siktede i saken får spalteplass til å fremme sitt syn. For øvrig viser klagerne til flere leserreaksjoner på avisens dekning av drapssaken.

Finnmark Dagblad medgir at formuleringen «fraktes vekk» ikke var den beste, men tilbakeviser ellers klagen på alle punkter. Avisen anfører at formålet med å kontakte avdødes pårørende, var å gi dem mulighet til å bidra med sine synspunkter. Redaksjonen tok imidlertid til etterretning at ingen ville snakke med avisens medarbeidere, heller ikke via advokat. For øvrig viser avisen til at både den dreptes og den siktedes tidligere kriminelle forhold er omtalt i reportasjene.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at det dreier seg om en dyp tragedie mellom to mennesker som har stått hverandre nær i en årrekke. I drapssaker kan det være relevant å trekke inn private forhold for å belyse årsakssammenhenger. Pressen må også ha anledning til å kunne kontakte pårørende på en mest mulig skånsom måte for å kontrollere opplysninger som politiet og andre kilder gir.

I det påklagede tilfellet anser utvalget imidlertid at avisen har gått altfor langt i sin beskrivelse av personlige og private forhold. Slik utvalget ser det, kan det i denne drapssaken ikke rettferdiggjøres at avisen endevender og publiserer de berørtes fortid i detalj. Tidligere har utvalget uttalt at også døde har krav på et personvern, ikke minst sett på bakgrunn av at de ikke lenger kan forsvare seg.

Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Utvalget viser også til punkt 4.3, om blant annet å vise respekt for menneskers egenart og privatliv. Dessuten viser utvalget til punkt 4.6, der pressen anmodes om å ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende.

Finnmark Dagblad har brutt god presseskikk.

Oslo, 18. desember 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth