NN mot Drammens Tidende
Drammens Tidende brakte torsdag 16. august 2001 et førstesideoppslag med overskriften: » Avvist med læreranmeldelse «. Henvisningsteksten på førstesiden var:
» Ville fortelle. Allerede onsdag i forrige uke troppet de fornærmede jentene opp på det lokale lensmannskontoret for å fortelle om den nå sex-siktede ungdomsskole-læreren og hans iver etter å fotografere dem. De ble ikke tatt på alvor og fikk beskjed om å komme tilbake senere.
Beklager. Nå beklager stedets lensmann politiets handlemåte. Etter at ryktene om dette ble kjent i lokalmiljøet, skal læreren sist helg ha forsøkt å fjerne bilder med barnepornografisk materiale ? blant annet fra Internett. Først mandag ble mannen arrestert.
Fant bilder. I går fant politiet en rekke nye barnepornografiske bilder hos den siktede læreren. Man er rimelig sikre på at flere av de avbildede er lokale jenter. Arbeidet med å identifisere jenter fra lokalmiljøet fortsetter nå med full styrke. »
Selve saken var dekket over nesten hele avisens side 3, med en rekke undersaker. Hovedtittelen var: » Jentene ble avvist av politiet «, og ingressen lød:
» – Det er lett å se at jeg burde reagert annerledes, da jentene kom hit onsdag for å anmelde læreren, sier lensmannen i kommunen. Han får sterk kritikk fra flere hold fordi han ikke tok affære før mandag. »
Nyhetsartikkelen var innledet med følgende brødtekst:
» Da jentene troppet opp hos lensmannen i håp om at de kunne få fortelle den opprivende historien, hadde de mannet seg opp i lang tid. Drammens Tidende kjenner til at en kvinne skal ha forsøkt å bygge jentene opp psykisk for å tåle den voldsomme belastningen det er å anmelde en person for seksuelle overgrep. Men lensmannen tok altså ikke henvendelsen fra jentene alvorlig nok. De fikk beskjed om å komme tilbake senere. Dette skjedde altså sist onsdag. Først mandag ble læreren pågrepet. Da hadde deler av ryktene og mistankene mot mannen blitt kjent gjennom et oppslag i lokalavisen Bygdeposten. »
Senere i artikkelen, under mellomtittelen » Reagerer «, uttalte både anonyme kilder i politiet og faren til en av jentene til avisen at de var kritiske til lensmannens måte å takle saken på.
Under mellomtittelen » Verre enn det så ut til «, sto følgende brødtekst:
» Lensmannen sier at saken har utviklet seg langt mer enn det man kunne forutse. Men han erkjenner at han burde reagert annerledes. Men han tror ikke det har skadet etterforskningen at man ventet i så mange dager før man aksjonerte.
Det er klart at jo før man kommer i gang med etterforskningen, jo bedre er det. Men vi var i en meget presset mannskapssituasjon ved kontoret da dette dukket opp, sier lensmannen.
Ryktene som svirret i lokalmiljøet om den nå siktede ungdomsskolelæreren, ble kjent på lørdag da lokalavisen Bygdeposten refererte til ryktene. I avhør har mannen erkjent at han skjønte dette dreide seg om ham selv. Han skal også ha forsøkt å slette datafiler på bakgrunn av avisoppslaget. Dette var altså mens han fortsatt gikk rundt som en fri mann, og mens det lokale lensmannskontoret kjente til ryktene og forsøket på å anmelde vedkommende. »
Avisen brakte lørdag 18. august 2001 en lederartikkel i tilknytning til den omtalte saken, med overskriften » Treg lensmann bør granskes «. Her ble det hevdet at det burde stilles alvorlige spørsmål ved det lokale lensmannskontorets håndtering av saken, og følgende sto blant annet å lese:
» Jentene oppsøkte lensmannen etter å ha vært igjennom store kvaler og flere oppfordringer. Da jentene omsider tok mot til seg og gikk til lensmannskontoret i bygda, lød svaret: Kom tilbake senere.
LENSMANNEN tar selvkritikk. Han skylder på mannskapsmangel og at saken har utviklet seg langt mer enn det han kunne forutse. ? Det er lett å se at jeg burde reagert annerledes, uttalte lensmannen til Drammens Tidende denne uken. Han la til at han ikke hadde noen tro på at manglende øyeblikkelig aksjon hadde skadet etterforskningen.
EN slik uttalelse virker merkelig. Enten er han utrolig blåøyd eller så nekter han å se at avvisningen av jentene har fått konsekvenser utover det sjokk det må ha vært for jentene å bli sendt på dør med uforrettet sak.
LÆREREN som jentene kom for å anmelde, rakk nemlig å snappe opp ryktene om sin egen sak før den lokale lensmannen fant det for godt å ta kontakt med ham. For mens lovens håndhever var opptatt med viktigere (?) saker, kunne læreren forberede seg og eventuelt andre på hva som kunne skje. Det er derfor all grunn til å tro at lensmannskontorets beklagelige sommel vil gå ut over full oppklaring. Sterkt beklagelig både i forhold til jentene, bygda og den siktede.
FOR å bringe så mye klarhet som mulig inn i denne fasen av saken, bør derfor lensmannen selv ta initiativ til uavhengig granskning av kontorets opptreden. Dersom han ikke selv gjør noe for å kikke seg selv i kortene, bør politimesteren ta affære. Politiets eget granskningsorgan (SEFO) bør inn i saken nå, for det er påfallende at lensmannen ikke reagerte omgående da jentene sto hos ham. »
Lederartikkelen var illustrert med en faksimile av den opprinnelige artikkelen to dager tidligere.
KLAGEN:
Klageren , den omtalte lensmannen, mener lederartikkelen var usann og ærekrenkende. Han viser til at oppslaget ikke bare er et personangrep som skader ham selv, men også ødelegger tilliten til kontoret og hele lensmannsetaten.
Han legger frem en annen versjon av jentenes henvendelse til lensmannskontoret: » Virkeligheten er at tre jenter i alderen 14-15 år kom til lensmannskontoret rett før stengetid kl. 15.00 onsdag 8. august. Jeg var alene på kontoret. Jentene spurte om vi hadde tilgang til Internett ? lurte på om det var bilder av dem der. Vi har Internett, men jeg har selv aldri benyttet meg av tjenesten her. Jeg sa til jentene at de kunne komme tilbake neste dag (sammen med en voksen) da [?] dataansvarlig antagelig kunne hjelpe dem.
Det ble ikke nevnt et ord om sexovergrep eller noen lærer (skulle de anmelde noen, hadde de vel ikke kommet uten verger.) Jeg oppfattet besøket som en forespørsel om å komme inn på Internett (kjente jentene fra tidligere).
Neste morgen kom jentene tilbake sammen med far til en av dem. [Lensmannskontorets dataansvarlige] hadde ennå ikke kommet på arbeide [?]. Jeg oppfattet fortsatt henvendelsen som å få tilgang til Internett ? faren visste heller ikke noe mer om hva dette gjaldt. Det ble heller ikke nevnt et ord om overgrep. Jeg var fortsatt alene på kontoret (ta imot andre besøkende og telefonhenvendelser). [?] [Kontorets data-ansvarlige] ble ikke ferdig på stedet i kontortiden [?]. Jeg kontaktet faren om dette og avtalte at de kunne komme mandag f.k. ([Dataansvarlig] hadde fri på fredag.)
Foreldrene har vel senere snakket sammen. Jeg har forstått det slik at en av foreldrene har kontaktet lokalavisen her (BygdePosten), som kom med et stort førstesideoppslag på lørdag om et pedofili-miljø i bygda. Jeg ble kontaktet av BygdePosten på fredag, men visste ikke hva dette gjaldt.
Situasjonen var da en helt annen da foreldrene kom på kontoret mandag for å anmelde læreren sin for overgrep. »
Avslutningsvis viser klageren til at han kontaktet stedfortredende sjefredaktør i Drammens Tidende etter at lederartikkelen hadde stått på trykk, og orienterte ham om hva som virkelig hadde skjedd. Han opplyser at han ikke har hørt noe fra sjefredaktøren etter dette.
TILSVARSRUNDEN:
Drammens Tidende avviser klagen på alle punkter, og mener lederartikkelen inneholder berettiget kritikk av lensmannens håndtering av saken. » Meningsytringen konkluderer med at lensmannen bør påkalle granskning av seg selv for å bringe klarhet i om hans famlende og trege håndtering av utuktssaken i bygda ødela etterforskningen. »
Avisen viser til at lederartikkelen ble formulert på bakgrunn av lensmannens egne uttalelser i nyhetsartikkelen to dager før, og BygdePostens artikkel om saken én uke før.
Avisen understreker videre at heller ikke da BygdePosten fredag 10. august kontaktet lensmannen, ble det igangsatt aksjon i lensmannens regi. » Avisoppslaget kom lørdag
11. august. Da den siktede læreren ble fremstilt for varetektsfengsling 14. august, erkjente han at artikkelen i BygdePosten hadde ført til at han fjernet innholdet fra PC´en sin. Fra politiets side ble det også uttrykt frykt for at oppslaget i BP hadde skadet etter-forskningen. »
Avisen viser til slutt til at det er en fri og uavhengig presses rett og plikt på vegne av publikum å stille kritiske spørsmål ved offentlige tjenestemenns utøvelse av yrket. » Spesielt må dette gjelde når mindreårige barn henvender seg til bygdas lensmann for å få hjelp i en svært vanskelig sak. Lensmannen ba jentene komme tilbake senere da de lurte på om «det var bilder av dem på Internett». Slik oppførsel berettiger kritiske spørsmål og krav om uavhengig granskning. »
Klageren opprettholder klagen på alle punkter, og legger til at han mener seg feilsitert ett sted i nyhetsartikkelen 16. august. Han viser til at han er sitert » på at jentene kom ?for å anmelde læreren?. Dette er ikke fakta. Dette har jeg aldri uttalt, jfr. min tidligere redegjørelse. At jentene ble avvist er heller ikke riktig. De ble bedt om å komme tilbake neste dag sammen med en voksen (verge). Dette blir betraktet som fakta ? fordi jeg ikke i løpet av to dager protesterte på usannheter (kanskje jeg ikke leser denne avisen daglig?). Slik jeg har oppfattet det, skrev sjefredaktøren sin leder her samme dag som oppslaget her (16.8). Han tok seg ikke bryet med å kontakte meg før han satte alle disse beskyldningene på trykk (har heller ikke hørt noe fra ham siden).»
Drammens Tidende har ingen ytterligere kommentar i tilsvarsrunden.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en nyhetsreportasje og lederartikkel i Drammens Tidende om en lokal barne-pornografisak, der avisen blant annet omtalte en anonymisert lensmanns behandling av saken. Klageren, den omtale lensmannen, mener oppslagene er usanne og ærekrenkende. Han viser til at publiseringen ikke bare er et personangrep som skader ham selv, men som også ødelegger tilliten til kontoret og lensmannsetaten.
Drammens Tidende avviser klagen på alle punkter, og mener det var berettiget å stille kritiske spørsmål ved lensmannens håndtering av saken. Avisen viser blant annet til hans egne uttalelser om forholdet, både til Bygdeposten og Drammens Tidende. Avisen understreker at det er en fri og uavhengig presses rett og plikt, på vegne av publikum, å fremme kritikk av offentlige tjenestemenns utøvelse av yrket, spesielt i en sak som denne.
Pressens Faglige Utvalg mener Drammens Tidende var i sin fulle rett til å sette et kritisk søkelys på lensmannens håndtering av barnepornografisaken, også på bakgrunn av at kilder i politiet mener handlemåten kan ha fått negative konsekvenser for etterforskningen av saken.
Utvalget konstaterer at lederartikkelen gir en ensidig fremstilling av saken, men viser til at personer som selv har påtatt seg en offentlig samfunnsrolle, også på lokalplan, må akseptere en mer nærgående presseomtale enn personer som ikke har slike roller. Utvalget vil på generelt grunnlag også understreke at det på leder- og kommentarplass må være vide rammer for den offentlige debatt.
Selv om klageren mener å påvise unøyaktigheter om hendelsesforløpet i saken, kan ikke utvalget se at dette gjelder forhold som er av avgjørende betydning for berettigelsen av å sette et kritisk lys på lensmannens behandling av saken. Utvalget legger her vekt på at lensmannen har fått uttalelse seg om saken i nyhetsartikkelen, og har tatt selvkritikk.
Drammens Tidende har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 20. november 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Trygve Wyller