Adv.flm. Anja K. Hellander (p.v.a. klient) Advokatfirmaet Drevland & Grape DA mot Drammens Tidende

Drammens Tidende hadde 31. mai 2001 som toppoppslag på førstesiden: « Skutt av narkokonge – Hjemme på perm – trakk revolver ». Henvisningsteksten lød:

« Den kosovoalbanske narkokongen Qerim Dreshaj (40) er dømt til 12 års fengsel. Han ble overført til åpen soning allerede etter tre år, og var hjemme på endagspermisjon da han skjøt en landsmann med revolver tirsdag. Mannen ligger alvorlig skadet på Ullevål sykehus, men er utenfor livsfare. I alt skal det ha blitt avfyrt tre skudd i blokkoppgangen i Syrinveien, alle med Dreshajs revolver. To av skuddene gikk trolig av under basketaket som oppsto, og ett av dem traff Dreshaj i armen. En av de fem som er siktet i saken, en kosovoalbaner bosatt i Drammen, har forklart at han sammen med en annen kom til leiligheten på en ren høflighetsvisitt, og at han prøvde å forhindre skytingen ved å ta revolveren fra Qerim Dreshaj. »

Inne i avisen var en hel nyhetsside brukt på saken, under hovedtittelen « Løsnet tre skudd med revolver ». I reportasjen var også adressen til Dreshajs leilighet i Lier og navnet på borettslaget oppgitt. I et avsnitt het det for øvrig:

« – Dreshaj skjøt i selvforsvar. Han fryktet for hva som kunne skje med ham selv og familien, sier advokat Ole Petter Drevland til Drammens Tidende. Han forsvarer 40-åringen. »

Og i et senere avsnitt:

« Motivet for skyteepisoden er foreløpig ukjent, men Drevland sier at det kan kobles til narkodommen hans klient fikk i 1998. »

I oppfølgende reportasjer 1. og 2. juni ble Dreshaj også navngitt.

KLAGEN:

Klager er advokatfullmektig Anja K. Hellander, på vegne av Qerim Dreshaj og hans familie. Hun stiller først og fremst spørsmål om berettigelsen av å identifisere klienten med fullt navn , og da i tilknytning til betegnelsen « narkokonge ». «Hvem er å betrakte som narkokonge? Hva kvalifiserer til en slik betegnelse? Er det i det hele tatt noen som gjør det? I forlengelsen av dette, hva hadde dette å gjøre med den konkrete saken? »

«På tross av denne meget uheldige betegnelsen, Qerim Dreshajs fortid sett i sammenheng med denne konkrete sak, ga på ingen måte holdepunkter for at denne betegnelsen var berettiget fra avisens side. Sett hen til at saken var i etterforskningens innledningsfase vitner det hele om en tendensiøs fremstilling som entydig bygger på spekulasjoner . En hadde den gang like lite som nå opplysninger som skulle tilsi at karakteristikken og det nærmere innhold var riktig sett opp mot denne konkrete hendelsen.»

«Videre må det påpekes at publisering av Qerim Dreshajs navn ikke på noen måte kunne anses å ha noen allmenn interesse i denne sammenheng . (…) Det kan opplyses at Dreshajs barn ikke har tilkjennegitt for venner og klassekamerater at deres far sitter i fengsel. (…) Sett hen til hva denne konkrete hendelsen i ettertid har påført barna, kan en ikke se at avisen har ivaretatt hensynet til nærmeste familie da de valgte å identifisere Qerim Dreshaj ved navn .»

«Videre må avisen anses å ha opptrådt uforsvarlig i sin bruk av å identifisere familiens bopel , særlig med tanke på at avisen oppgir familiens adresse . Hensett til mulig hevnmotiv eller lignende har dette i ettertid skapt utrygghet for familien. (…) Videre har avisen vist et klart brudd med det som må kunne forventes hva angår saklighet og omtanke i innhold og presentasjon .»

I sin oppsummering viser klageren til Vær Varsom-punktene 4.1, 4.2, 4.3, 4.4, 4.5, 4.6 og 4.7.

TILSVARSRUNDEN:

Drammens Tidende mener «det er viktig at offentligheten blir informert om det som skjer i samfunnet», og «ikke minst gjelder dette et svært alvorlig samfunnsproblem som organisert internasjonal narkotika-kriminalitet». «På den annen side står hensynet til de impliserte, ikke minst de uskyldige som befinner seg i en meget vanskelig situasjon. Drammens Tidende har også hatt de uskyldige i tankene ved avisens dekning av dramaet. »

Avisen mener å ha dekning for bruken av begrepet « narkokonge », og viser til Qerim Dreshajs kriminelle bakgrunn. Han «var trolig den første kosovo-albaneren som ble tatt med et større parti narkotika i Norge. Bare få måneder etter at han kom til Norge, ble han
tatt med et halvt kilo heroin, noe som kvalifiserte til seks års fengsel.» «Dreshaj ble så – mindre enn ett år etter prøveløslatelsen for den nevnte dommen – pågrepet i Asker i 1996 med to kilo heroin til en gateverdi på ca. seks millioner kroner. Han ble i lagmannsretten dømt til 12 års fengsel.»

Ut fra dette mener avisen også at det var berettiget å identifisere Dreshaj med navn, men påpeker at Drammens Tidende « publiserte ikke navnet før Dreshajs identitet var kjent gjennom flere aviser, TV, radio og nettaviser. (…) Drammens Tidende bidro ikke til å utvide kretsen av dem som allerede visste. » Avisen viser til vedlagt kopi av reportasje 30. mai om skyteepisoden.

Når det gjelder familiens opplevelse av det inntrufne, anfører avisen at «alle kan forstå at dette er svært dramatisk for barna», men at det like fullt er « et faktum at sannheten om farens forbrytelser og fengselsopphold uansett ville blitt kjent for barnas vennekrets og skolemiljø – uavhengig av medieomtale ».

Dessuten heter det i avisens tilsvar:

«Dreshajs advokat Ole Petter Drevland (klagerens advokat er fullmektig hos ham) ble intervjuet av Drammens Tidende i anledning skytedramaet. Advokat Drevland uttalte til avisen at motivet for skytingen ? kan kobles til narkodommen hans klient fikk… ?. Drevland gikk i intervjuet enda lenger i å koble narkodommen med skytingen ved at han også nevnte en annen skyteepisode. Dreshajs forsvarer har altså selv koblet skytingen i Lier til sin klients narkodom og tilknytning til narkotika-miljøet. »

Klageren har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et førstesideoppslag og reportasjer i Drammens Tidende etter et skytedrama innen det kosovoalbanske miljøet i Buskerud. En av de involverte ble navngitt, og foruten identifiseringen klager mannen, via advokat, også på betegnelsen «narkokonge». Etter klagerens mening hadde ikke avisen holdepunkter for en slik karakteristikk. Ut fra hensynet til kone og barn, og på bakgrunn av mulige hevnmotiver, finner klageren det dessuten uforsvarlig at familiens adresse ble oppgitt.

Drammens Tidende mener å ha full dekning for bruken av begrepet «narkokonge», sett på bakgrunn av strenge dommer mot klageren for narkotikasmugling. Avisen anser likeledes at det var berettiget å identifisere klageren med navn, men anfører at dette først skjedde da hans identitet var kjent gjennom andre medier. For øvrig anser Drammens Tidende at klagerens forbrytelser og fengselsopphold uansett ville blitt kjent for barna hans, uavhengig av medieomtale.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at den navngitte mannen har et tungt kriminelt rulleblad, knyttet til storstilt narkotikasmugling i vinnings hensikt. Ut fra dette finner utvalget det akseptabelt når avisen tar den folkelige betegnelsen «narkokonge» i bruk.

Utvalg viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, der det heter: «Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn i kriminal- og rettsreportasje. Vis særlig omtanke ved omtale av saker som er under etterforskning, og i saker som gjelder unge lovovertredere. Avstå fra identifikasjon når dette ikke er nødvendig for å tilfredsstille berettigede informasjonskrav.»

Sett på bakgrunn av mannens kriminelle løpebane, og den alvorlige skyteepisoden som kunne satt mange menneskers liv i fare, anser utvalget at det forelå et berettiget informasjonskrav som legitimerte identifisering av klageren. Selv om dette skjedde på et tidlig tidspunkt i etterforskningen, hersket det ikke tvil om klagerens delaktighet i hendelsen. Om det i tillegg var nødvendig å oppgi familiens adresse, kan diskuteres, men utvalget kan ikke se at denne opplysningen på avgjørende måte har bidratt til å forsterke et eventuelt trusselbilde.

Drammens Tidende har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 20. november 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, Odd Isungset, Kari Saastad,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Trygve Wyller