Jan Tommy Jensen (pva familien) mot Bergensavisen
Bergensavisen brakte søndag 1. juli 2001 et førstesideoppslag med tittelen «Bergens-kvinnen May Britt fortsatt etterlyst på nettet: SAVNET I 19 ÅR» . I ingressen står det:
«Bergenskvinnen May Britt Jensen forsvant sporløst i 1982, men er fortsatt etterlyst på nettet. Hun er en av 21 på Bergen politidistrikts liste over langtidssavnede».
Oppslaget er illustrert med en faksimile fra et tidligere BA-oppslag med tittelen «-Hjelp oss å finne May Britt». I en mindre ramme på forsiden, under tittelen «Disse er også savnet», er tre gutter avbildet og navngitt.
Inne i avisen er tittelen «May Britt savnet i 19 år». I ingressen står det følgende:
«9. august 1982: Kun iført en lys sommerkjole gikk May Britt Jensen (22) ut i den kjølige sensommerdagen. 19 år senere er den unge bergenskvinnen fortsatt etterlyst på nettet».
Oppslaget er over en halvannen side, og er illustrert med en stor faksimile fra et av BAs oppslag i forbindelse med forsvinningen høsten 1982. I brødteksten står det at «May Britt Jensen forsvant uten spor, og saken blir betegnet som et stort mysterium. Bergenspolitiet etterlyser henne fortsatt på Nettavisens oppdaterte liste over savnede personer». Videre
framgår det at hun er en av 21 personer på Bergen politidistrikts lister over langtidssavnede. I oppslaget omtales hennes forsvinning og synske Anne Elisabeth Westerlunds funn av kjolen hennes. «-Det er ikke noe nytt i May Britt Jensen-saken som gjør at hun etterlyses, men vi tar alltid i mot tips, sier politibetjent Bjørn Borgen ved Bergen politidistrikt».
Tre gutters nylige forsvinning omtales i tre mindre rammesaker, der kontaktperson og telefonnummer oppgis for folk med tips i sakene.
KLAGEN:
Klageren , den savnede jentas bror på vegne av familien, viser til at hans mor «ble kontaktet av en journalist fra BA noen dager før saken kom på trykk. Journalisten begynte å spørre diverse spørsmål angående saken, hvor min mor sa klart i fra om at hun ikke på noen som helst måte var interessert i å uttale seg i saken. Likevel ble hele saken gjengitt med fulle navn og bilder av meg, min mor og min bestemor tatt i 1982 da saken var fersk. I følge Vær Varsom Plakaten har avisen ikke lov til å gjøre slikt uten familiens og de etterlattes samtykke. Vi ønsker med dette brev at BA slutter å trykke May Britts tragiske forsvinning og at det viser forståelse for dette».
TILSVARSRUNDEN:
Bergensavisen (BA) viser til «at bakgrunnen for oppslaget i BA 1. juli var ønsket om å skape fornyet interesse for etterlysninger etter flere savnede personer i bergensområdet».
«Klagen gjelder BAs adferd i saken. Jeg kan bekrefte at BAs journalist tok kontakt med familien, og at de ikke ville uttale seg. Kontakten vi tok, var ikke bare en forespørsel om intervju, men også en informasjon om at vi kom til å trykke en sak om etterlysningen i BA. Det framgår ikke av klagen hva det var ved BAs adferd det klages på. Men dersom klagen ikke gjelder måten BAs journalist har opptrådt på i telefonsamtalen, håper jeg at dette bekreftes i klagerens kommentar til mitt svar».
BA anfører at de har respektert familiens ønske om ikke å bli gjengitt eller referert . «Det er forståelig at familien synes det er vanskelig at saken omtales på nytt. Men opplysningene om at bergenspolitiet fortsatt etterlyser May Britt Jensen som savnet, er en offentlig opplysning som familien ikke har noen legitim rett til å hindre publisert. Det er en misforståelse å tro at Vær Varsom-plakaten forbyr dette». BA påpeker også at de i saken baserer seg på eget arkivmateriale, «deriblant en faksimile av BA fra 1982».
Klageren godtar ikke BAs «forklaring i saken. BA har gjengitt fulle navn og bilder av meg, min mor og min mormor. Ønsker videre forfølgelse av saken».
Sekretariatet meddelte partene at tilsvarsrunden nå var avsluttet.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et større oppslag i Bergensavisen om en bergenskvinne som forsvant for 19 år siden. Klagerne, kvinnens familie, ønsker at BA skal slutte å omtale hennes tragiske forsvinning. Klagerne viser til at avisen, på tross av at familien avviste å kommentere saken, gjenga historien og illustrerte oppslaget med en faksimile fra 1982, der kvinnens bror, mor og bestemor er navngitt og avbildet. Etter klagerens syn skulle dette ikke vært lov uten etter familiens samtykke.
Bergensavisen hevder at hensikten med oppslaget var ønsket om å skape fornyet interesse for etterlysninger etter flere savnede personer i bergensområdet, og påpeker at redaksjonen har respektert familiens ønske om ikke å bli gjengitt eller referert. Avisen mener likevel at bergenspolitiets fortsatte etterlysning av den savnede kvinnen er en offentlig opplysning som familien ikke har noen legitim rett til å hindre publisert. Bergensavisen viser til at den har basert saken på eget arkivmateriale, deriblant en faksimile av BA fra 1982.
Pressens Faglige Utvalg understreker at redaksjoner må utvise stor varsomhet når den velger å bruke gamle klipp eller faksimiler for å belyse dypt tragiske hendelser på ny. Utvalget viser på generelt grunnlag til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det heter: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon».
I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at kvinnen fortsatt står på Bergen politidistrikts liste over langtidssavnede, sammen med 21 andre personer fra området, og at avisens hensikt skal ha vært å skape fornyet interesse for etterlysningene. Utvalget kan forstå at en fornyet omtale av den etterlyste kvinnen kan oppleves som belastende for de berørte, uten at det er å anse som et presseetisk overtramp.
Etter utvalgets mening måtte det stå redaksjonen fritt å kaste et historisk tilbakeblikk på forsvinningen ved å publisere en faksimile fra avisens oppslag om saken 19 år tidligere, selv om faksimilen identifiserer enkelte av kvinnens familiemedlemmer. Utvalget legger vekt på at Bergensavisen informerte kvinnens familie i forkant av oppslaget og fulgte oppfordringen om ikke å gjengi noe fra samtalen med dem.
Bergensavisen har ikke brutt god presseskikk.
Volda, 25. september 2001
Thor Woje,
John Olav Egeland, Liv Ekeberg,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth