Eva Sennesvik mot TV 2

TV 2 brakte torsdag 28. juni 2001 et nyhetsinnslag om fattigdommen i Norge, med vekt på barnas situasjon. I den forbindelse ble Eva Sennesvik, en av lederne i ?Aksjon Mot Sosial Nød?, intervjuet. Dagen etter fulgte TV 2 opp innslaget med et nytt intervju med Sennesvik. Under dette intervjuet kommer det en telefon til Sennesvik, der hun og hennes sønn inviteres på ferie til en familie på Sunnmøre. Samtidig ser vi opptak av telefon-oppringeren mens hun taler med Sennesvik.

Utskrift fra reportasjene ligger vedlagt.

KLAGEN:

Klageren, Eva Sennesvik, viser til at TV 2, den 28. juni, ba om et intervju med henne i forbindelse med en debatt i Bergen om de fattiges kår, for å «utdype fattigbarnas situasjon nå i sommerferien». Klageren, som representerte «Aksjon Mot Sosial Nød», viser til at det på forhånd ble avtalt at hennes barn skulle holdes utenfor og ikke nevnes. Intervjuet «viste seg å bli så avkuttet og rart at det ikke kom fram noe særlig om aksjonsgruppen vår, fattigdomsproblemet eller debatten vi skulle ha».

Dagen etter kontaktet TV 2 klageren på ny og ba om et nytt intervju. Journalisten «påstod at de ville lage et innslag om debatten vi skulle ha senere den dagen og snakke litt mer om
fattiges situasjon nå i ferien. Jeg trodde de ville gå dypere inn i situasjonen, og ville gi et klarere bilde av det som ble vist dagen før».

Klageren viser til at det under intervjuet kom en telefon «og det var et ektepar som ville ha meg og min sønn på ferie hos dem». Klageren reagerer på at dette ikke ble gjort kjent for henne på forhånd og at TV 2 sendte opptaket uten hennes samtykke og vitende. Etter klagerens mening har TV 2 utnyttet hennes og hennes sønns situasjon på det groveste. «Jeg føler meg utnyttet og uthengt. Mest pga den iscenesettingen med telefonoppringingen, men og fordi han ikke holdt ord… Dette skulle være et politisk intervju, ikke en teatralsk oppsetning foran seerne».

TILSVARSRUNDEN:

TV 2 anfører at kanalen har søkt en minnelig ordning uten å lykkes. TV 2 viser til at man har beklaget overfor klageren at hun ikke ble informert om telefonoppringingen, at hun ikke fikk anledning til å ta stilling til om hun ville medvirke i intervjuet på dette grunnlag eller ikke, og at premissene for intervjuet ikke var tilfredsstillende klargjort.

TV 2 står fast ved den beklagelse som er fremsatt overfor Sennesvik. «Denne beklagelsen er fremsatt på bakgrunn av de interne, etiske standarder som TV 2 normalt legger til grunn og har til hensikt å følge i sin journalistiske virksomhet. Det kan derfor ikke trekkes noen direkte slutninger herfra til eventuelle overtredelser av bestemmelser i Vær Varsom-plakaten».

TV 2 viser til at klageren «måtte åpenbart ha oppfattet at hun ble fotografert under telefonsamtalen», og at hun etterpå fortsatte intervjuet. «Sennesvik hadde åpenbart anledning til ? etter at telefonoppringningen var avsluttet ? å kreve at hele eller deler av opptaket/innsalget ikke skulle sendes?Sennesvik gav ikke på noe tidspunkt uttrykk for noen slike reservasjoner». TV 2 legger også til at klageren selv hevder at hun har blitt intervjuet en rekke ganger og selv jobbet i media.

TV 2 kan ikke se at innslaget «var egnet til å skade Sennesvik eller sette henne i et uheldig lys. Hensikten med telefonoppringningen og filmingen av Sennesvik i denne forbindelse var å skape et positivt innslag i en reportasje om en ellers tung og vanskelig virkelighet. Selv om TV 2 har vært villig til å beklage visse forhold omkring intervjuet direkte overfor Sennesvik, er TV 2 av den oppfatning at man ut fra en samlet betraktning ikke har brutt god presseskikk».

Klageren anfører at temaet og premisset for intervjuet var klargjort på forhånd. «Jeg hadde en krystallklar avtale med Holte (journalisten; sekr. anm) og stolte uheldigvis på ham?Jeg har jobbet i radio og TV selv i flere år. Det man lærer er at man skal lage avtaler før intervju, man skal holde seg til de avtaler under og etter intervjuet. Må man forandre på noe, skal intervjuobjektet meldes fra om dette, på forhånd, slik at vedkommende kan få trekke intervjuet/deler av det/lage et nytt intervju». Klageren innrømmer at hun var klar over at TV 2 filmet under telefonsamtalen.

TV 2 viser igjen til at klageren var innforstått med at TV 2 filmet, og påpeker at hun etter telefonsamtalen kommenterte tilbudet. Videre bemerker TV 2 at klageren ikke på noe tidspunkt uttrykte reservasjoner mot at denne sekvensen ble brukt.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et nyhetsinnslag i TV 2 der blant andre en kvinnelig representant fra «Aksjon Mot Sosial Nød» blir intervjuet om fattigbarnas situasjon i ferietiden. Under innslaget får kvinnen en telefon der hun tilbys en feriereise sammen med sin sønn, samtidig som det vises opptak av innringeren. Klageren, den omtalte kvinnen, reagerer på at hun ikke på forhånd ble gjort kjent med telefonhenvendelsen, og at TV 2 sendte opptaket uten hennes samtykke og vitende. Klageren føler at TV 2 har utnyttet hennes og hennes sønns situasjon på det groveste, og hevder tv-kanalen brøt med den opprinnelige intervjuavtalen som ble inngått.

TV 2 viser til at den har beklaget overfor klageren at hun ikke ble informert om telefonoppringingen, men hevder at hun åpenbart var klar over at samtalen ble filmet. TV 2 påpeker også at klageren, da hun fortsatte intervjuet etter telefonsamtalen, kommenterte tilbudet. Fjernsynskanalen kan ikke se at innslaget var egnet til å skade klageren eller sette henne i et uheldig lys.

Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, der det heter: «Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter».

Utvalget konstaterer at det var TV 2 som arrangerte oppringingen til klageren, og at klageren verken var informert om den kommende telefonhenvendelsen eller den planlagte bruken av denne da hun samtykket til intervju. Utvalget merker seg også at intervjuet med klageren skulle handle om fattigbarns situasjon generelt, og ikke klagerens situasjon spesielt. Sett på bakgrunn av dette, og sakens følsomme og private karakter, mener utvalget at klageren skulle blitt gitt anledning til selv å avgjøre hvorvidt hun ønsket telefonsamtalen publisert eller ikke. Etter utvalgets mening er det TV 2s ansvar å skaffe klarhet i dette siden premissene for intervjuet ikke var tilfredsstillende klargjort på forhånd.

TV 2 har brutt god presseskikk.

Oslo, 23. oktober 2001
Catharina Jacobsen,,
John Olav Egeland, Kari Saastad,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Trygve Wyller

FOR OFFENTLIGGJØRING I RELEVANT SENDETID:

«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, mener TV 2-nyhetene brøt god presseskikk i et intervju med en enslig mor, i forbindelse med fattige barns situasjon i sommerferien. Under intervjuet ble kvinnen oppringt og tilbudt en feriereise med sin sønn, samtidig som det ble vist opptak av innringeren.
PFU konstaterer at det var TV 2 som arrangerte oppringingen til klageren, og at klageren ikke var informert om telefonhenvendelsen. Etter utvalgets mening skulle TV 2 ha gitt klageren anledning til selv å avgjøre hvorvidt hun ønsket telefonsamtalen publisert eller ikke. Utvalget påpeker at det er TV 2s ansvar å skaffe klarhet i dette, siden premissene for intervjuet ikke var tilfredsstillende klargjort på forhånd.»