Fredrik Prøsch mot Arbeidets Rett
Arbeidets Rett brakte mandag 28. mai 2001 som hovedoppslag på førstesiden: « Uryddig pengebruk i eldhus-prosjekt ». Henvisningsteksten lød:
« Over 200 000 kroner mer enn beregnet er brukt til restaurering av et eldhus i Kvipsdalen utenfor Røros. Arbeidet er fortsatt langt fra ferdig, og kommune-revisjonen ha ikke klart å finne noen sammenheng i regnskapet for prosjektet. Revisjonen har ikke vurdert om avtalte arbeider faktisk er utført. Det er totalt brukt i overkant av 600 000 kroner til restaureringen. Utbetalingene fra Riksantikvaren er nå stanset. »
Oppslaget var illustrert med et trespaltet bilde av det omtalte eldhuset.
Inne i avisen ble saken presentert over fire spalter, med tittelen « Kaotisk regnskap for kulturminne », og igjen var et trespaltet bilde av eldhuset brukt som illustrasjon. Av reportasjen framgikk det blant annet:
« – Jeg forsøkte å sette meg inn i hva pengene var brukt til, men klarte ikke å finne noen sammenheng, sier teknisk sjef Ingvar Estenstad. Han oversendte derfor dokumenthaugen til kommunerevisjonen. De kom til samme konklusjon: Det finnes ingen sammenheng mellom kostnader, avtaler, kalkyler og anbud. »
« Kommunerevisjonen har ikke gått inn på å vurdere om avtalte arbeider faktisk er utført. (…) Hovedårsaken til dette er i følge revisjonsrapporten at det på fakturaene er mangelfull angivelse av hvilke arbeider som er utført.
Det er ført timelister under arbeidet, men det er også foretatt tre akonto utbetalinger uten noen form for dokumentasjon. Disse utbetalingene er heller ikke trukket fra på senere fakturaer. De tre utbetalingene beløper seg til drøye 100 000 kroner. »
Under mellomtittelen « Ikke prosjektstyring » het det videre:
« Fredrik Prøsch, som var kulturminneforvalter i Røros mens arbeidene pågikk, sier at de slet med underbemanning og at det ikke var avsatt midler til prosjektstyring.
– Var det ikke snakk om et anbud?
– Det er ikke vanlig å bruke anbud på restaureringsarbeid. Arbeidet med eldhuset i Kvipsdalen er gjort på samme måte som ved uthusprosjektet, og det er skrevet timer, påpeker Prøsch.
Den tidligere kulturminneforvalteren poengterer at arbeidet som er gjort har reddet huset, og han mener også at det bør være mulig å finne ut hva pengene er brukt til ut fra dokumentasjonen .»
Til slutt i artikkelen sier ordfører John Helge Andersen « at han er glad for at dagens kulturminneforvalter Torbjørn Eggen har kontor på teknisk etat ». « – Det gjør det langt enklere å ha en kontinuerlig dialog med kulturminneforvalteren, sier Andersen. »
Onsdag 30. mai kommenterte Arbeidets Rett saken på lederplass, under tittelen « Opprydding må til ». Innledningsvis het det:
« Restaureringen av eldhuset i Kvipsdalen har utviklet seg til en økonomisk skandale – og en skikkelig nedtur for kulturminneforvalteren i Røros. (…) Restaureringsprosjektet preges av økonomisk kaos, og vi har full forståelse for at Riksantikvaren har stanset videre utbetalinger.
Og i et senere avsnitt:
« Her finnes det ikke unnskyldninger gode nok til å rette opp det dårlige inntrykket som saken har skapt. Kulturminneforvalteren har fått ei stygg ripe i lakken som han må leve videre med. »
I samme utgave brakte avisen også en nyhetsartikkel som fulgte opp eldhussaken. Under tittelen « Tror på bedre kommunikasjon » lover den nye kulturminneforvalteren at det «skal trekkes erfaringer fra det som er gjort galt i Kvipsdalen og sørge for at liknende episoder ikke skjer igjen». « Han tror slike saker skal unngås i framtida, blant annet fordi han sitter nærmere sine kolleger enn forgjengeren. »
Fredag 8. juni hadde Arbeidets Rett følgende henvisningstittel på førstesiden: « Fredrik Prøsch frykter for sitt omdømme ». Inne i avisen, og under tittelen « – Jeg skades av ordfører-uttalelser », lød ingressen:
« Tidligere kulturminneforvalter Fredrik Prøsch mener hans nye arkitektvirksomhet kan skades av uttalelser ordfører John Helge Andersen har kommet med. »
I artikkelen refererer avisen til et «et krasst brev» Prøsch har sendt til ordføreren angående hans utsagn i Arbeidets Rett 28. mai – utsagn brevskriveren mener «underbygger og forsterker koblingen mellom det økonomiske rotet og Prøsch».
I brevet berøres også avisens lederartikkel 30. mai, og det heter i artikkelen:
« Prøsch hevder at ordførerens uttalelser ble et alibi for Arbeidets Rett til å rette et kraftig skyts mot ham selv. Nå er han redd for at dette får konsekvenser i hans nye virke. – Jeg driver privat arkitektvirksomhet der økonomisk styring er en del av jobben. Saken er egnet til å skade mitt omdømme og kan påføre meg økonomisk tap, skriver Prøsch .»
« Fredrik Prøsch skriver at han vurderer dette som så alvorlig at han har konsultert en advokat. Dette har han også gitt Arbeidets Rett beskjed om i et brev denne uka.»
I samme artikkel kommenterer ordføreren brevet fra Prøsch, og hevder at han har uttalt seg «generelt og ikke om Prøsch». Også kommunens miljøvernsjef, Torfinn Rohde, som kulturminneforvalteren i den aktuelle perioden var underlagt, er intervjuet. Han « sier til Arbeidets Rett at han tar ansvar for Kvipsdalen-saken »:
« – Alt økonomisk rot i min tid er det jeg som må stå for. Det var jeg som hadde anvisningsansvaret, sier Rohde uten å gå i detalj i den konkrete saken. »
Under mellomtittelen « Saksbehandler attesterer » het det dessuten:
« – Saksbehandler følger selvsagt med, men det er etatsjefens ansvar, sier Torfinn Rohde. »
Artikkelen var illustrert med et to-spaltet portrettbilde av Prøsch.
Mandag 11. juni brakte avisen ytterligere en lederartikkel om saken, denne gang under tittelen « Rohde tar ansvar ». I lederen het det blant annet:
« Fredag tok det hele en ny vending. Torfinn Rohde som var miljøvernsjef i årene mens restaureringen pågikk, påpekte overfor Arbeidets Rett at han påtar seg det hele og fulle ansvar for alt økonomisk rot i forbindelse med restaureringsarbeidet i Kvipsdalen. (…) Poengteringen fra Torfinn Rohde var på sin plass, og gjør tilværelsen langt enklere for Fredrik Prøsch. »
« Fredrik Prøsch har kontaktet advokat, og har varslet at han vurderer å gå til søksmål mot Arbeidets Rett. Samtidig har han via sin advokat gitt beskjed om at han akter å prøve saken for Pressens Faglige Utvalg (PFU). »
KLAGEN:
Klageren , Fredrik Prøsch (heretter FP), påklager i første rekke oppslaget i Arbeidets Rett 28. mai, idet han mener omtalen av «økonomisk rot med utbetalinger» kobler ham «til ansvaret for rotet». «Et intervju med ordfører omkring plasseringen og dialogen med kulturminne-forvalter er inntatt i samme artikkel. Dette underbygger koblingen mellom PF og rotet. »
Angående sine egne uttalelser i reportasjen skriver klageren: « Journalisten presenterte ikke alvoret i saken og de alvorlige påstandene som ble slått opp på 1.sida mandag 28.05. og utdypet i leder 30.05. Intervjuet med ordfører og nåværende kulturminneforvalter ble ikke nevnt. »
«I ettertid har jeg gjennom egne undersøkelser fått informasjon om at utbetalinger har skjedd uten at dette har hatt grunnlag i god nok dokumentasjon av utførte arbeider. Jeg var ikke kjent med saken på det tidspunktet journalisten tok kontakt. (…) Det ringte derfor ingen alarmerende klokker i forbindelse med telefonsamtalen med journalisten. Jeg skjønte ikke at jeg var i fokus i et oppslag av denne type. »
« Lederartikkel (AR 30.05.01) utdyper alvoret i saken. Koblingen mellom FP og ansvaret for rotet gjentas ved at det brukes formuleringen ? dagens kulturminneforvalter ? to ganger. I samme utgave er det i intervjuet med kulturminneforvalter Eggen gjentatt formuleringer som peker ut FP som den ansvarlige for det som er gjort galt i Kvipsdalen. Det er brukt formuleringen ? forgjengeren ? .»
Om artikkelen 8. juni, hovedsakelig basert på brevet klageren sendte ordføreren, skriver FP:
«Oppslaget fungerer langt på veg som et intervju gjennom overskriften (? Jeg skades… ?) og bruk av bilde. I artikkelen bekreftes koblingen mellom FP og rotet. Under overskriften ? Saksbehandler attesterer ? konkluderer journalisten med at saksbehandler (les Fredrik Prøsch) hadde befatning med de økonomiske sidene i saken. »
Klageren konstaterer at avisen, med sin lederartikkel 11. juni, erkjenner at miljøvernsjef Rohde hadde anvisningsansvaret, men tilføyer: « Tidligere påstander om at saksbehandler (les FP) hadde ansvar for attesteringen er ikke korrigert. Dette står fortsatt som en påstand. (Vær Varsom-plakaten, pkt. 4.13). »
Angående spørsmålet om attesteringer og anvisninger har klageren vedlagt kopi av uttalelse fra rådmannen i Røros kommune, samtidig som han viser til Vær Varsom-punkt 3.2, om kildekritikk og kontroll av opplysninger.
« Gjennom å hevde at Riksantikvaren har stanset utbetalingene til prosjektet, blir denne reaksjonen fra landets høyeste autoritet på kulturminner brukt som belegg for at det også faglig har gått riktig galt i Kvipsdalen. Dette er en alvorlig kritikk mot det faglige
arbeidet, som avisartiklene trekker meg inn i. Det faktiske forhold er: Riksantikvaren har aldri stanset noen utbetalinger til dette prosjektet. Se kopi av vedlagte brev fra Riksantikvaren datert 12.06.01 .»
Til slutt i klagen krever FP at avisen «retter opp feilaktig påstand om at Fredrik Prøsch har hatt befatning med de omstridte utbetalingene i Kvipsdal-prosjektet» og «dementerer påstanden om at Riksantikvaren har stanset utbetalinger til prosjektet i Kvipsdalen».
TILSVARSRUNDEN:
Avisen skriver i sitt tilsvar:
«Kommuneadministrasjonen er lovpålagt å ha nedskrevne regler for hvordan større investeringsoppgaver skal gjennomføres, noe Røros fortsatt ikke hadde da Arbeidets Rett bestemte seg for å sjekke et tips om økonomisk rot knyttet til restaureringen av et eldhus i Kvipsdalen.» «Fredrik Prøsch (FP) var kulturminneforvalter i Røros kommune i den tiden restaureringsarbeidet i Kvipsdalen pågikk. Derfor var det helt naturlig for Arbeidets Rett å be ham kommentere den aktuelle saken . »
« Av de vedlegg som FP har sendt Pressens Faglige Utvalg, går det klart fram at Arbeidets Rett verken har skrevet at han har hatt direkte befatning med utbetalingene, eller at han har anvist noe som helst i tilknytning til Kvipsdalen-saken. Vi har derimot påpekt at FP var ansatt som kulturminneforvalter i Røros i det aktuelle tidsrommet restaureringen pågikk. »
«FP misliker sterkt det AR skrev på lederplass 30.05.01. Heller ikke her nevnes FP med navn. AR skriver derimot ? kulturminneforvalteren i Røros ?. Kritikken som rettes på lederplass går derfor på kulturminneforvalterstillingen generelt og det ansvar som til enhver tid måtte tilligge denne.»
«07.06.01 får Arbeidets Rett via journalen til Røros kommune tak i en kopi av et brev som FP har sendt til Røros-ordfører John Helge Andersen. Dette resulterer i et nytt oppslag i AR (08.06.01) hvor daværende miljøvernsjef i Røros kommune, Torfinn Rohde, står fram og påtar seg det hele og fulle ansvar for alt økonomisk rot i forbindelse med Kvipsdalen-saken. (…) I og med at oppslaget den 8. juni var basert på et brev som Fredrik Prøsch hadde sendt til ordføreren i Røros, var det naturlig at vi nevnte hans navn også på lederplass mandag 11. juni .»
Avisen opplyser i tilsvaret at klageren, i samtale med redaktøren etter oppslaget 28. mai, fikk tilbud om å kommentere saken på nytt, « et tilbud han avslo på stedet ». «Dette unnlater Fredrik Prøsch å nevne i brevet til Pressens Faglige Utvalg.»
«FP krever at Arbeidets Rett skal dementere ? påstanden om at Riksantikvaren har stanset utbetalinger til prosjektet i Kvipsdalen ?. Det kommer vi selvsagt til å gjøre, men samtidig vise til hva Riksantikvaren selv presiserer, at tilskudd derfra ikke gis til enkeltprosjekter, ? men overføres til Røros kommune ved kulturminneforvalter som et faglig kompetent mellomledd. ? »
Klageren betrakter det som en «sjølmotsigelse» når avisen hevder at lederartikkelen 30. mai gleder « kulturminneforvalterstillingen generelt ». «Hvis det er slik at det var nødvendig for saken å peke på konkrete personer – til tross for avisas påstand om generell vinkling – hvorfor tok ikke avisa kontakt med den personen som vikarierte i min stilling i det tidsrommet de omstridte utbetalingene skjedde? Og hvorfor ble ikke etatsjefen intervjuet i en tidlig fase? »
«Jeg sitter nå – etter en tids granskning av for meg ukjente dokumenter – med informasjon som avisa også hadde tilgang til. Dette gjelder tidspunkter og personer som har anvist og attestert de omstridte utbetalingene. Som rådmannen har bekreftet finner jeg ikke mitt navn i denne sammenhengen .»
For øvrig opplyser klageren at han tok kontakt med en journalist i Arbeidets Rett 30. mai, for «å lede avisa inn på et riktigere spor». « Jeg anmodet om at avisa sjøl gjorde nøyere undersøkelser. Forsøket falt på stengrunn. Avisa fortsatte ufortrødent videre med sitt felttog i artikkelen 08.06. »
Arbeidets Rett avviser bestemt at avisen skal ha «kjørt noe ?felttog? mot ham». «Slik FP framstiller saken, gir han inntrykk av at han har hatt liten eller ingen befatning med restaureringen av eldhuset i Kvipsdalen – til tross for at han var ansatt som kulturminneforvalter i Røros i det aktuelle tidsrommet, og til tross for at restaureringen av eldhuset skjedde i regi av kulturminneforvalter.»
«FP var ansatt som kulturminneforvalter i den tiden rstaureringsarbeidet i Kvipsdalen pågikk, og derfor var det helt naturlig for Arbeidets Rett å be ham kommentere saken og ikke vedkommende som vikarierte for FP. »
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder flere nyhetsreportasjer og lederartikler i Arbeidets Rett, der et kritisk søkelys ble satt på mangelfull økonomistyring under restaureringen av et eldhus utenfor Røros. Avisen fokuserte i første omgang på mannen som var kulturminneforvalter da arbeidet pågikk, mens det i en senere reportasje framkom at kommunens miljøvernsjef påtok seg det hele og fulle ansvaret. Klageren, den tidligere kulturminneforvalteren, mener avisen urettmessig koblet ham til det økonomiske «rotet», noe som lett kunne vært unngått dersom avisen hadde undersøkt saken nærmere.
Arbeidets Rett anfører at avisen aldri har skrevet at klageren har hatt direkte befatning med utbetalinger, eller at han har anvist noe som helst, i tilknytning til eldhusprosjektet. Slik avisen ser det, har den derimot påpekt at klageren var ansatt som kulturminneforvalter på Røros mens restaureringen pågikk. Avisen opplyser at den senere har tilbudt klageren å få kommentere saken på nytt, men tilbudet skal ha blitt avslått.
Pressens Faglige Utvalg mener Arbeidets Rett var i sin fulle rett til å ta opp de kritikkverdige forholdene knyttet til eldhusprosjektets økonomistyring.
Utvalget konstaterer imidlertid at avisen i sitt første oppslag om saken, og indirekte i sin lederartikkel to dager senere, skaper et udiskutabelt inntrykk av at klageren har en andel i det økonomiske «rotet». Selv om avisen skulle ha vært i god tro om ansvarsforholdet da den henvendte seg til klageren i egenskap av tidligere kulturminneforvalter, kunne redaksjonen med fordel ha undersøkt ansvarlinjene nøyere før nyhetsoppslaget kom på trykk.
Sett på denne bakgrunn, finner utvalget at avisen sterkere skulle har markert overfor leserne at klageren ikke var ansvarlig for økonomistyringen, da miljøvernsjefen senere sto fram og påtok seg det overordnede ansvaret. Etter utvalgets mening skulle avisen på en helt annen måte enn ved å «gjemme» det bort i brødteksten, ha synliggjort at klageren ikke hadde noe med utbetalingene å gjøre. Heller ikke i en oppfølgende lederartikkel ble dette tilstrekkelig presisert.
Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.13, der det heter: «Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig».
Arbeidets Rett har brutt god presseskikk.
Volda, 25. september 2001
Thor Woje,
John Olav Egeland, Liv Ekeberg,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth