Bjørn Sæther mot Våre Spaniels

Våre Spaniels er tidsskrift for medlemmene av Norsk Spaniel Klub. Bladet har et opplag på omkring 2000 og utkommer fire ganger per år. I utgaven som utkom i april 2001 ble det under overskriften » Nytt fra hovedstyret » omtalt planer og framdrift for bokprosjekter i foreningen:

«Bokprosjektene «Den Store Spanielboken», ny «‘Spanielhåndbok» og rasekompendier.

Bokprosjektene tar også sin tid, men forfatterne er i gang. (?) Dessverre har HS (Hovedstyret; sekr. anm.) opplevd et skår i gleden over arbeidet med bokprosjektene. Ved juletider fikk vi ad omveger kjennskap til et brev vedr. bokprosjektene som har sirkulert til undertegning blant noen RS-representanter.(RS=Representantskapet; sekr. anm.) Brevet, som ble oversendt ordførerne og avdelingene, uten kopi til Hovedstyret, er et dårlig kamuflert mistillitsforslag til HS og muligens også til forfatterne av de to bøkene og rasekompendiene. Bokprosjektene har vært diskutert på to forskjellige RS‑møter (1999 og 2000). Det var på RS 1999 at HS fikk signal om å sette i gang to bokprosjekter i stedet for ett, som var HS’ opprinnelige plan. Brevet, som ble undertegnet av 6 representanter (hvorav de færreste var tilstede på begge de aktuelle RS-møtene), inneholder vesentlige misforståelser i forhold til saksbehandlingen som bokprosjektene har vært gjenstand for.

HS har hele tiden forholdt seg til de signalene som er gitt av RS og justert prosjektene i samsvar med signalene. Det blir derfor «for dumt» å forsøke å reversere denne prosessen og å sette HS i et dårlig lys på feilaktig grunnlag.

Dessverre gir slike utspill en negativ bieffekt: at man må bruke HS’ og andres knappe tidsressurser på å forholde seg til usaklige framstøt. Slike ting skaper også
frustrasjon hos tillitsvalgte, og vi har tilstrekkelig med konstruktive ting å bruke tiden på i stedet.

Det forestående RS‑møtet 12. og 13. mai, vil nok dessverre bli sterkt preget av dette uredelige og uetterrettelige framstøtet som altså har preg av mistillit. Hvordan kan HS klandres for å følge representantskapets signaler?»

I samme utgave av bladet blir den ovennevnte saken behandlet også på lederplass, under tittelen «Kultur og ukultur ? tillit eller mistillit?» Lederartikkelen gikk over to sider i bladet (A5-format) og her gjengis noe av det redaktøren skriver:

«I lederartikkelen i VS (Våre Spaniels; sekr. anm) 3/2000 skrev jeg om konstruktiv kritikk som et ønskelig fenomen. Jeg beskrev samtidig en opplevelse av at noen av våre medlemmer synes å stå for en ukultur som går ut på å framelske misnøye og bringe fram kritiske synspunkter i form av rykter og slarv, uten at vi som er ansvarlig tillitsvalgte får kjennskap til det.
Ingen er tjent med dette. De misfornøyde får på denne måten ikke brakt fram synspunktene til organet med myndighet til å foreta endringer, og HS som ansvarlig organ får ikke kunnskap om forholdene, og kan dermed ikke få handlet deretter.
(?)
Likevel, etter mer enn to års planlegging og etter påbegynt gjennomføring, skjer det uforståelige at seks av det siste årets RS-medlemmer utformer et brev som i hovedsak gjentar synspunkter som ble framsatt på RS 2000, og som HS selvsagt forholder seg til. I tillegg reises krav om at førstkommende RS tar opp spørsmål om å skrinlegge bokprosjektene, tilsynelatende av økonomiske grunner.
(?)
En av underskriverne har i ettertid trukket tilbake sin underskrift. Det hører også med til historien at ikke alle underskriverne var tilstede på begge de angjeldende RS‑møtene, og dermed tydeligvis ikke har fått med seg alle «stegene» i bokprosjektdrøftingene.
Brevet ble sendt RS’ ordførere, med kopi til avdelingene, men HS var ikke blant adressatene. Dette må i beste fall karakteriseres som en merkelig og uhensiktsmessig framgangsmåte.
At man har valgt å ikke orientere HS om sine betraktninger, må dessverre oppfattes som mistillit til HS’ arbeid med prosjektene. HS vil derfor stille kabinettspørsmål på RS‑møtet 12. og 13. mai d.å., for å få avklart om det foreligger en reell mistillit i denne saken, eller bare en klønete framsatt uenighet.
(?)
Tillitsvalgte i en organisasjon bør etter min oppfatning være personer som blant annet har tilstrekkelig personlig integritet til at de tar avstand fra korridorpolitiske virkemidler og ikke selv tar aktiv del i slikt.
(?)
Det som synes å foreligge av mistillit, den ryktespredningen og feilinformasjonen som har pågått fra de impliserte, er for alvorlig til å kunne la gå upåaktet hen. Vi har registrert at det prates negativt om saken og om HS.

Vi kjenner også til at enkelte har kritisert HS i en annen sak, der kritikken er basert på manglende kunnskap om HS’ vurdering. (Saken er delvis av personlig karakter, derfor kan den ikke refereres her). Resultatet ble korridorsnakk på sviktende grunnlag, uten vilje til å skaffe seg innsikt i HS’ begrunnelse i saken ved å ta direkte kontakt med oss. Det er lite konstruktivt å framføre kritikk på denne måten, uten å kjenne bakgrunnen.
Når dette er sagt, vil jeg imidlertid påpeke at jeg betrakter underskriverne av mistillitsbrevet som dyktige personer som klubben burde få ha positiv glede og nytte av.
(?)
Derfor vil jeg rette en innstendig henstilling til initiativtakerne til mistillits-erklæringen om å legge ned striden, og i stedet gå konstruktivt sammen med oss i en fortsatt god utvikling av klubben. Ingenting vil glede HS mer enn å kunne la denne episoden gå over i historien som et klønete, men godt ment framstøt.»

KLAGEN:

Klager er en av de personene som hadde sendt brevet som er omtalt over. Han skriver i sin klage:

«Både i leder og i en nyhetsspalte blir det gitt til dels sterke karakteristikker av en gruppe personer i klubben pga. en formell henvendelse som er gjort til klubbens ordførerskap. Henvendelsen har ikke vært omtalt eller offentliggjort i tidsskriftet før de vedlagte artikler. Jeg er selv en av de personer som blir omtalt, og jeg mener disse artiklene er i strid med Vær Varsom‑plakatens paragrafer 2.1, 4.14 og 4.15 .»

» Verken jeg eller de øvrige som er omtalt fikk anledning til å ta til motmæle mot angrepet, samtidig som miljøet i klubben er såpass lite at vår identitet på ingen måte er ukjent for bladets lesere, selv om vi ikke blir omtalt ved navn . Både form og det faktum at vi ikke fikk uttale oss oppleves som et overtramp fra redaktørens side. Saken har vært meget belastende . Vi har i brevs form bedt om en beklagelse av ordbruken og en unnskyldning i bladet, men dette er blitt avvist.»

TILSVARSRUNDEN:

Bladet s redaktør (som også er leder av foreningen) har avgitt et meget omfattende tilsvar, med vedlegg som skal dokumentere saksbehandlingen i foreningen i forbindelse med bokplanene.

Redaktøren avviser at han har kommet med personkarakteristikker, bortsett fra én, og der var klageren omtalt positivt . Ellers hevder redaktøren at han har karakterisert handlinger . Han mener det var saklig grunnlag for å beskrive handlingene med de ordene han har benyttet. Videre peker redaktøren på at han ikke har brukt navn og at identiteten til de som skrev brevet, neppe er kjent for andre enn mindre deler av medlemsmassen, som er spredt over hele landet.

Redaktøren anfører for øvrig at klageren ikke har tatt noe initiativ for å ta til gjenmæle i bladet. Tilsvaret avsluttes med å avvise at det foreligger brudd på de presseetiske reglene, verken med hensyn til samtidig imøtegåelse eller adgang til tilsvar.

Partene har etter dette ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klageren, som er medlem av Norsk Spaniel Klub, mener klubbens medlemsblad Våre Spaniels brøt reglene for god presseskikk da bladet omtalte et initiativ han og andre medlemmer hadde tatt i form av brev til klubbens representantskap i forbindelse med en planlagt utgivelse av bøker i regi av klubben. Klageren mener redaktøren, både i et referat fra hovestyret og på lederplass, omtalte ham og de øvrige brevskriverne på en måte som innebar at han burde ha fått komme samtidig til orde eller fått slippe til med tilsvar i etterkant.

Våre Spaniels redaktør, som også er klubbens leder, avviser klagen på alle punkter. Han mener å ha holdt seg til de faktiske forhold og også unnlatt å karakterisere personene bak det omtalte brevet, inkludert klageren. Redaktøren anfører i tillegg at det ikke ble brukt navn på brevskriverne i noen av artiklene. For øvrig påpeker redaktøren at klageren aldri har fremsatt noen krav om å få et tilsvar på trykk.

Pressens Faglige Utvalg kan ikke ta stilling til de faktiske forhold knyttet til uenigheten omkring bokprosjektene i Norsk Spaniel Klub, men konstaterer at enkelte medlemmer har bedt klubbens ledelse om en redegjørelse angående økonomien i prosjektene. Etter utvalgets mening var det naturlig å omtale forholdet i klubbens medlemsblad.

Når det gjelder den innklagede lederartikkelen, går det klart fram at det er bladets redaktør og klubbens leder som kommer med meningsytringene. På lederplass skal det være stor takhøyde for bruk av karakteristikker, og utvalget anser at den påklagede lederartikkelen ligger innenfor det presseetisk akseptable.

Imidlertid finner utvalget at referatet fra hovedstyret inneholder formuleringer som klart utløser retten til samtidig imøtegåelse fra brevskrivernes side. Slik utvalget ser det, skulle redaktøren på eget initiativ ha tatt kontakt med de involverte og gitt dem mulighet til å ta til motmæle i samme utgave av bladet. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»

Våre Spaniels har brutt god presseskikk.

Volda, 25. september 2001
Thor Woje,
John Olav Egeland, Liv Ekeberg,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth