Eser Afacan, v. adv. Rune Nordby mot Dagens Næringsliv
Dagens Næringsliv (DN) brakte 28. april 2001 , på sin «etter børs»-side, en bredt anlagt reportasje med den femspaltede tittelen « Kopierer seg frem ». Ingressen lød:
« Eser Afacan er en av Norges best betalte grafiske kunstnere. I et uoversiktlig grafikkmarked opererer han i gråsonen mellom originale kunstverk og fotokopier. Det er mye penger å tjene i et marked der kjøpere ikke kjenner til kompliserte grafiske teknikker. »
Det framgår videre at DN har tatt med seg et av Afacans arbeider til bransjeforeningen Norske Grafikere:
« Styreleder Jan Aunvik kaster et blikk på det. – Dette er definitivt ikke et litografi. Langt ifra, sier han. (…) – Det ser ut til å være en tegning som er kjørt gjennom en stor kopimaskin. »
Avisen beretter hvordan tyrkiske Afacan kom til Bergen for 19 å siden, at han 1984 kom inn på Odd Nerdrums malerskole, at det var på Nerdrums oppfordring han fikk bli i Norge, og at Afacan de siste ti årene «kun har levd på sin grafiske produksjon. Motivene ?Deserving a dream? og ?Forgiveness? laget han for tolv år siden.» «Han oppgir å ha i overkant av én million kroner i inntekter ifjor.»
I reportasjen inngår besøk i Afacans hjem og atelier i Drøbak. Afacan forteller inngående om sin arbeidsmetode, «som han sier er svært vanlig i utlandet».
« – Det er mulig samlere ikke synes dette er grafikk. Men jeg lurer ingen. Hvordan vinne respekt i dette landet for min teknikk? Det eneste som betyr noe er hvor mange det finnes av hvert trykk. Jeg sier på forhånd; dette motivet skal for eksempel trykkes i 30 eksemplarer. Jeg nummererer og signerer dem. Hvis du finner et eneste trykk mer enn jeg har sagt, skal jeg ta alt til meg, sier Afacan.
– Hvorfor sier salgsstedene om verkene dine at de er litografier?
– Jeg vet ingenting om dette. Jeg ønsker at det skal være full åpenhet om mine teknikker. Det er mange idioter i denne bransjen. Vis meg noen bedre personer å jobbe med, så skal jeg arbeide med dem, sier Afacan. »
Videre skriver DN bl.a. a. at «en annen måte å svekke trykkets originalitet på er å trykke serie etter serie der endringene er minimale. I Eser Afacans tilfelle kan han for eksempel gi et motiv av mor og barn en ferskenfarget bakgrunn i stedet for en gul, og slik trykke 50 nye bilder. » I denne sammenheng uttaler Jan Aunvik seg igjen:
« – Det er halvskurkete oppførsel. Det svekker jo originaliteten. Det gjør at litografiets troverdighet går i oppløsning. »
I en egen spalte, med tittelen « Dette er grafikk », redegjør avisen for forskjellige trykkemetoder. Som illustrasjoner til reportasjen ble brukt bilder av Afacan i hans atelier, og et par eksempler på hans arbeider.
KLAGEN:
Klager er Eser Afacan, via advokat Rune Nordby. Klageren innleder med å påpeke at hans klient er «en av de best betalte grafikere i Norge».
«Kunstneren lager litografier, malerier og har i tillegg benyttet en ny teknikk som kalles giclée-trykk. Ved den sistnevnte kunstformen blir originalen tegnet på papir, for deretter å bli scannet og printet ut i et begrenset antall. Til slutt blir de ?håndkolorert?. Det vil si at kunstneren tegner opp konturene med kullstift for å gjøre motivet mer markert. Giclée-metoden er en teknikk som også er svært vanlig i utlandet, særlig i USA. »
Som «dokumentbevis» har klageren vedlagt utskrift fra nettsidene til International Association of Fine Art Digital Printmakers.
Klageren mener DN-reportasjen underkjenner Eser Afacans teknikk, og setter trykke-prosessen og hans kunstneriske ære i et dårlig lys, «slik at hans kunst ikke fremstår som original» . «I artikkelen har Eser Afacan fått anledning til å uttale seg, men hans opplysninger har i mange tilfeller blitt vridd og brukt mot ham .»
Når det gjelder «usanne» og «misvisende» utsagn i reportasjen, viser klageren først og fremst til tittelen « Kopierer seg frem ». Dessuten viser han til ingress-formuleringen « I et uoversiktlig grafikkmarked opererer han i gråsonen mellom kunstverk og fotokopiering ». Også opplysningen om Afacans millioninntekt trekkes fram.
Angående avisens omtale av at Afacan kan « gi et motiv en ferskenfarget bakgrunn i stedet for en gul, og slik trykke 50 nye bilder », skriver klageren:
« Artikkelen blir feil når det hevdes at Afacan kan foreta en slik endring av bakgrunn og selge det på nytt som original når dette er alminnelig anerkjent metode blant alle kunstnere. »
Slik klageren ser det, bryter reportasjen med Vær Varsom-punktene 4.2, 4.4, 4.13 og 4.15.
Som vedlegg følger bl.a. også utskrift fra Afacans eget nettgalleri, et bildesertifikat, bekreftelser fra kunder, et innlegg fra maleren Anders Kjær i DN 2. mai, regnskap for 1999/2000 og erklæring fra en kunstauksjonist.
Sekretariatet ba klageren klargjøre om det i etterkant av reportasjen hadde vært kontakt med avisen med henblikk på å komme til orde med tilsvar, siden det i klagen vises til VV-punkt 4.15.
Klageren skriver i svarbrev: «Min klient og har før advokat ble oppsøkt hatt kontakt med avisen for å korrigere de opplysninger som fremkom i denne. Det ble bl.a. gjennomført en lunsjavtale mellom redaktøren av ?etter børs? og ansvarlig for Afacans nettgalleri, uten at dette medførte noen endringer i den reportasjen som er påklaget.»
« Det ble også etter artikkelen sendt ut en pressemelding som imøtegikk de opplysninger som ble presentert i artikkelen, uten at den ble trykket. Dagens Næringsliv har nå tilbudt seg å rette de faktiske feilene i artikkelen, men en har besluttet å gjennomføre behandlingen i PFU for å få belyst andre forhold… ».
Kopi av den omtalte pressemeldingen følger som vedlegg.
For øvrig har klageren ettersendt kopi av brev fra styreleder Jan Aunvik i Norske Grafikere, der sistnevnte «beklager at uttalelser han skal ha gitt til Dagens Næringsliv kan ha virket injurierende for min klient. Hr Aunvik beskriver også hvordan henvendelsen til ham foregikk og at konteksten hans uttalelser er satt i ikke er korrekt. »
TILSVARSRUNDEN:
Dagens Næringsliv skriver i sitt tilsvar:
«I kjølvannet av den såkalte Finne-saken våren 2001 kom det gjennom en rekke avis-reportasjer frem at markedet for grafisk kunst er svært uoversiktlig, og at det råder stor
forvirring om de ulike teknikkene som er i bruk. Dagens Næringsliv presenterte flere artikler og reportasjer om dette. En av dem var reportasjen ? Kopierer seg frem ?».
«Afacan beskriver teknikken sin med egne ord i den innklagede reportasjen, og er helt åpen på metoden han bruker. Denne teknikken er kontroversiell . I reportasjen karakteriserer styreleder Jan Aunvik i bransjeforeningen Norske Grafikere Afacans teknikk som en ?reproduksjonsteknikk?. Han viser til at det er vanskelig for ikke-kjennere å se forskjellen på en reproduksjon og det han definerer som ?ekte vare? .»
«I reportasjen fremgår det imidlertid at Afacans bilder ved to utsalgssteder i Oslo presenteres som litografier (en grafisk teknikk som forutsetter bruk av stein). Afacan kommenterer dette i den innklagede reportasjen .»
Angående reportasjens hovedtittel, mener DN det er dekning for denne i saken, «og at tittelbruken holder seg godt innenfor det som er alminnelig praksis». «Dagens Næringsliv kan ikke se at det i denne artikkelen er uklart hva som er ? faktiske opplysninger og hva som er kommentarer ?, jfr. VVP 4.2. Den innklagede saken er en alminnelig nyhetsreportasje .»
«Afacan ble utførlig intervjuet i den aktuelle reportasjen, og fikk der anledning til å imøtegå kritikken som ble reist mot ham. Vi kan derfor ikke se at vi var forpliktet til å trykke pressemeldingen som Afacan distribuerte i etterkant av at reportasjen ble publisert… ».
«Når det gjelder VVP 4.13 ? feilaktige opplysninger ? viser vi til at det er gitt tilbud om å rette evetuelle faktafeil… og som Afacan v/adv. ikke har respondert på . Dagens Næringsliv har forøvrig overfor en representant for Afacan… gitt uttrykk for at våre spalter er åpne for eksterne bidrag og at vi for eksempel ville kunne trykke en artikkel som forklarer Afacans teknikker mer i detalj. ..».
Klageren viser igjen til brev mottatt fra Jan Aunvik. «Etter det en er kjent med har heller ikke Aunvik nærmere kjennskap til den teknikk som min klient benytter seg av ved produksjon av ?giclée?. Dette viser at Dagens Næringsliv bevisst har vinklet artikkelen slik at min klient skal komme i et dårlig lys. »
«Faktum er at Aunvik ikke har sett hvorledes min klient lager sine bilder med denne teknikken overhodet. (…) I Aunviks foening har en i lang tid vært klar over at ?Giclée? finnes og at den er anerkjent som en kunstart, bl.a. er den beskrevet i en av foreningens jubileumsbøker.»
Klageren tilbakeviser derfor at Afacans arbeider er å betrakte som reproduksjoner. «Det vil for øvrig for en kunstner være fritt hvilken teknikk vedkommende benytter for å skape kunstverk, så lenge det opplyses om hvordan dette foregår og hvilket antall utgaver som foreligger.»
«Dagens Næringsliv viser til at det er gitt rom for å skrive et innlegg der Afacan beskriver sin trykkemetode nærmere. Min klient oppfatter at det skulle lages en ny artikkel og har ventet på å bli kontaktet om dette uten at så har skjedd. Heller ikke har hans henvendelser blitt besvart. »
Dagens Næringsliv mener Afacan har «fått gode mulighet til å presentere sin teknikk, og ellers imøtegå den kritikken som reises mot ham». « Sitatene i reportasjen ble forøvrig telefaxet til Afacan og godkjent av ham før reportasjen kom på trykk . (…) Vi kan ikke se at pressemeldingen Afacan sendte ut etter reportasjen tilfører saken nye momenter.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Dagens Næringsliv, der avisen gikk nærmere inn på arbeids-metodene til den grafiske kunstneren Eser Afacan. Under tittelen «Kopierer seg frem» het det at Afacan «opererer i gråsonen mellom originale kunstverk og fotokopier». Ifølge avisen er det «mye penger å tjene i et marked der kjøpere ikke kjenner til kompliserte grafiske teknikker». Afacan klager via advokat over avisens framstilling, som han mener underkjenner hans teknikk og setter hans kunstneriske ære i et dårlig lys. I klagen inngår også at avisen i etterkant ikke tok inn en pressemelding som ble sendt redaksjonen.
Dagens Næringsliv anfører at klagerens grafiske teknikk er kontroversiell, og at det er vanskelig for ikke-kjennere å se forskjell på en reproduksjon og en «ekte vare». Dessuten viser DN til at klageren blir utførlig intervjuet i reportasjen, med god anledning til å imøtegå kritikken som blir reist mot ham. Ut fra dette kan ikke avisen se at den skulle være forpliktet til å trykke pressemeldingen som klageren senere sendte ut. For øvrig har ikke klageren respondert på avisens tilbud om å rette opp eventuelle faktafeil.
Pressens Faglige Utvalg mener Dagens Næringsliv var i sin fulle rett til å sette et kritisk søkelys på klagerens spesielle grafiske teknikk.
Selv om avisen i sin beskrivelse av teknikken har gått langt i å spissformulere seg, anser utvalget at dette på en akseptabel måte blir oppveid av at klageren i reportasjen gis god anledning til selv å fortelle om metoden. Det samme gjelder muligheten han er gitt til samtidig å tilbakevise kritikk. Selv om avisen med fordel kunne vist seg mer imøte-kommende overfor klagerens reaksjon på reportasjen, kan ikke utvalget se at det skulle foreligge noen presseetisk plikt til å trykke pressemeldingen hans.
Dagens Næringsliv har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 23. oktober 2001
Catharina Jacobsen,,
John Olav Egeland, Odd Isungset, Kari Saastad,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Trygve Wyller