Norges Eksportråd v. adm. dir. Per Andreas Vogt mot Dagens Næringsliv
Dagens Næringsliv (DN) brakte i tidsrommet fra mars til juni 2001 er rekke reportasjer der søkelys ble satt på Norges Eksportråds engasjement i Sør-Afrika.
Reportasjeserien ble innledet lørdag 24. mars med følgende hovedoppslag på førstesiden: «Eksportrådet i Sør-Afrika sparket sin egen gransker: Black business ble hvit luksus». Henvisningsteksten lød:
«De to sjefene ved Norges Eksportråds kontor i Sør-Afrika lot norske skattebetalere betale barnebursdag, helgemoro, påbygg på en dyr villa og privat hestetransport. Bjørn Eriksen og Jarle Forbord sparket personen som fikk i oppgave å overvåke pengebruken. Nå påberoper de seg diplomatisk immunitet for å unngå rettssak. Forbord omtalte seg selv som Master i stillingsinstruksen han ga sine tjenere. Black business-prosjektet han leder, er en fiasko.»
Inne i avisen brukte Dagens Næringsliv fem sider på saken, under hovedtittelen «Black-out i Eksportrådet». I en featurepreget form tok den bredt anlagte artikkelen for seg de to navngitte Eksportråd-ansatte i Sør-Afrika , med detaljert skildring av deres arbeidsform og levestandard i Sør-Afrika. Spesiell oppmerksomhet ble viet Jarle Forbord og «den tidligere diplomaten» Michael King, som nå arbeider for Eksportrådet.
I reportasjens sentrum sto den «sparkede» Martina McKenzie, som ifølge DN ble gjort til «syndebukk». Hun «fulgte ordrene fra hovedkontoret i Norges Eksportråd. Det har hun angret på siden. Hun ble brukt som en brikke i et maktspill.» Reportasjen var i stor utstrekning basert på skriftlig materiale.
Formuleringen «Black-out i Eksportrådet» gikk for øvrig igjen som banner over de fleste av avisens etterfølgende reportasjer, sammen med faktarammer som repeterte de opprinnelige reportasjenes hovedbudskap.
Mandag 26. mars ble saken fulgt opp med nytt førstesideoppslag: «Handelsministeren opprørt over Eksportrådet – Krever full granskning». Her het det i henvisningsteksten:
«Handelsminister Grete Knudsen krever full granskning av forholdene ved Eksportrådets kontor i Sør-Afrika, etter omtalen i DN lørdag. Eksportrådsjef Per Andreas Vogt mottok beskjeden personlig da han møtte Knudsen i Tokyo igår. – Jeg skjemmes og gremmes på vegne av min tidligere arbeidsgiver, sier Carl A. Siger, som bygde opp Norges Eksportråds kontor i Johannesburg.»
Inne i avisen framgikk det at tidligere bistandsminister Hilde Frafjord Johnson var «Sjokkert over slik kokkelimonke», men at «Eksportrådet lover å rydde opp». Per Andreas Vogt understreker «at han har vært kjent med de oppsiktsvekkende forholdene ved Sør-Afrika-kontoret i lang tid».
Tirsdag 27. mars kom ytterligere et førstesideoppslag: «Eksportrådet taler med to tunger – Ga feilaktige opplysninger». Denne gang lød henvisningsteksten:
«Rettsdokumenter fra Forliksrådet i Johannesburg viser at Eksportrådet påberopte seg diplomatisk immunitet i en arbeidsrettssak i Sør-Afrika. Dette er stikk i strid med uttalelser fra Eksportrådets toppsjef, Per Anders Vogt. Også Utenriks-departementet er feilinformert i saken. – Vår informasjon er at Eksportrådet aldri har påberopt seg diplomatisk immunitet, sier UDs pressetalsmann, Bjørn Berge.»
I reportasjen inne i avisen ble det opplyst at «igår nektet Per Andreas Vogt å kommentere saken».
Onsdag 28. mars hadde DN en én-spaltet henvisning om saken på førstesiden, med tittelen «Vogt deltok aktivt» og teksten:
«Administrerende direktør Per Andreas Vogt i Eksportrådet deltok aktivt i maktspillet ved kontoret i Sør-Afrika. Striden endte med at prosjektleder Martina McKenzie, som gransket sjefenes pengesløsing, ble ofret.»
Under tittelen «Vogt var med på dolkestøtet» kommer McKenzie inne i avisen med ytterligere detaljer om hva som skjedde forut for oppsigelsen av henne. Per Andreas Vogt gir en kort kommentar «gjennom sin viseadministrerende direktør Arild Blixrud».
I samme avis kommenterte DN Eksportråd-saken på lederplass, under tittelen «Uten fotfeste i Sør-Afrika». I et avsnitt het det:
«Det er selvfølgelig fullstendig uakseptabelt at norske utsendinger opptrer som gammeldagse grever og baroner.»
Torsdag 29. mars var Eksportrådets styreleder Kaci Kullmann Five intervjuet, under tittelen «Krever oppvask». Ingressen lød:
«Så fort administrerende direktør Per Andreas Vogt kommer hjem fra Tokyo, må han stå skolerett for styret i Norges Eksportråd. NHO synes Eksportråd-saken er pinlig.»
Fredag 30. mars opplyste en henvisningstekst på DNs førsteside:
«Professor i arbeidsrett, Henning Jakhelln, reagerer med avsky på instruksen Eksportrådets sjef i Sør-Afrika, Jarle Forbord, har gitt sine tjenere. Jakhelln mener den lukter av at Forbord vil ha svart neger til å gjøre skittjobben.»
Sammen med intervjuet med Jakhelln inne i avisen, gjengis deler av tjenerinstruksen under tittelen «Master & Madame». Av en annen artikkel i samme avis framgikk det at «Opposisjonen på Stortinget frykter at fakta vil bli holdt tilbake dersom Norges Eksportråd blir satt til granske seg selv.»
Lørdag 31. mars hadde DN en énspaltet artikkel med tittelen «Intern krangel om tjenere», der Jarle Forbord «innrømmer å ha brukt de omfattende instruksene, men hevder at han overtok dem fra sin forgjenger…». Dette tilbakevises av forgjengeren.
Torsdag 5. april brakte avisen en ny reportasje, denne gang under tittelen «Eksportrådets dekkoperasjon» og med følgende ingress:
«Styreleder Kaci Kullmann Five og styret i Norges Eksportråd gir handelsminister Grete Knudsen uriktig forklaring om forholdene i Sør-Afrika. Toppsjefene skjermes. De svarte ansatte er aldri blitt kontaktet.»
I en underartikkel med tittelen «Oppdiktet diplomat» het det innledningsvis:
«I offisielle papirer fra Eksportrådet omtales markedsrådgiver Michael King som tidligere diplomat ved det sørafrikanske utenriksdepartementet i Sør-Afrika. Men landets utenriksdepartement kjenner ham ikke.»
Det framgår at Michael King ikke ønsket å gi noen kommentar.
I samme avis fikk styreleder Kullmann Five et lengre innlegg på trykk, under tittelen «Nulltoleranse på rasisme». Samme dag skriver også avisens politiske redaktør en kommentarartikkel med tittelen «Svart dag for Five», og denne introduseres slik:
«Var det likevel ikke noe galt ved Eksportrådets kontor i Sør-Afrika? Er det bare DN-journalistenes ondskapsfulle konspirasjonsteorier det handler om? Styreleder Kaci Kullmann Five benekter og bekrefter, hvitvasker og gir sjefen sparken.»
Fredag 6. april, under tittelen «Vil være med på granskningen», het det:
«Statsråd Grete Knudsen understreker at granskningen av Eksportrådet på langt nær er ferdig. Hun vil ha innflytelse over det videre granskningsarbeidet.»
På samme side refereres det fra Redaksjon 21-sendingen i NRK1 kvelden før, der Kaci Kullmann Five rettet «grove anklager mot den nå oppsagte prosjektlederen Martina McKenzie». I en annen undersak omtales også at en vaskehjelp ved Eksportrådets kontor i Johannesburg «fikk sparken etter bevisløse anklager om å ha stjålet en sjekk».
Avisen brakte også en «DN retter»-notis, der det ble vist til nye opplysninger som bekreftet at Michael King hadde jobbet i det sør-afrikanske UD. En annen notis fortalte dessuten at «Norges Eksportråd har bestemt seg for ikke å gi flere kommentarer til forholdene i Sør-Afrika».
Tirsdag 17. april, under tittelen «I tvil om eksportrådet», het det i en reportasje at «Norad vurderer å bryte det mangeårige samarbeidet med Eksportrådet. Da kan Eksportrådet miste millioninntekter.»
I samme oppslag brakte DN en underartikkel om «Helgemoro for bistandpenger», med to av Eksportrådets ansatte i Sør-Afrika involvert. En annen undersak fortalte om utbetalinger til en russisk konsulent.
Onsdag 25. april var Eksportrådet på ny gjenstand for førstesideoppslag i DN, denne gang med hovedtittelen «Punget ut – unngikk sak» og undertittelen «Eksportrådet sliter i Asia». Her lød henvisningsteksten:
«BETALTE: Ledelsen i Eksportrådet betalte forrige måned en ukjent sum til sin stasjonssjef i Taiwan for å unngå en pikant rettssak.
LEDERFLUKT: Åtte av 11 stasjonssjefer i Asia har sluttet eller blitt sagt opp det siste året. I tillegg er to kontorer lagt ned.
BOIKOTTES: Flere norske eksportbedrifter boikotter nå Eksportrådet i Asia.»
I innsidereportasjen uttaler informasjonsdirektør Arild Blixrud seg på Eksportrådets vegne.
Fredag 27. april trykte Dagens Næringsliv et innlegg av adm. dir. Per Andreas Vogt, med tittelen «Eksportrådet satser på Asia».
I samme avis brakte DN en reportasje der det i ingressen het:
«Eksportrådet styres av en klikk som vet å ta vare på hverandre. Det hevder nåværende og tidligere eksportutsendinger.»
Torsdag 3. mai hadde avisen ytterligere en artikkel under banneret «Black-out i Eksportrådet», her med tittelen «Punger ut – igjen». Ingressen lød:
«Norges Eksportråd betaler 810 000 kroner til en misfornøyd kunde som truet med rettssak. Eksportrådet prøver å hysje ned saken.»
I en underartikkel på samme side opplyste avisen at «Den sparkede prosjektlederen for Eksportrådet i Sør-Afrika, Martina McKenzie, har ennå ikke hørt et ord fra Norges Eksportråd». På samme side het det dessuten i en tittel: «Five taus om Asia».
Fredag 4. mai tok DN igjen for seg saken på lederplass, under tittelen «Ingen ende for eksportrådet». Blant annet het det:
«Styreleder Kaci Kullmann Five bør ta fatt og riste støvet av Norges Eksportråd og feie ukultur ut av krokene.»
Lørdag 2. juni hadde en én-spaltet førstesidehenvisning tittelen «Satte detektiv på eks-ansatt». Teksten lød:
«Norges Eksportråd i Sør-Afrika har engasjert privatdetektiver med fortid i apartheidpolitiet til å samle opplysninger om en svart kvinne som sa opp fordi hun mente seg utsatt for rasisme. Eksportrådets Sør-Afrika-sjef Jarle Forbord vil ikke kommentere saken.»
I tilknytning til reportasjen inne i avisen brakte DN en melding om at «Norad avslutter det omfattende samarbeidet med Norges Eksportråd».
Torsdag 14. juni hadde DN denne tittelhenvisningen på førstesiden: «Eksportrådet får svi etter lovbrudd». I ingressen inne i avisen het det:
«Utenriksdepartementet slår fast at Eksportrådet brøt norsk lov da prosjektleder Martina McKenzie fikk sparken fra kontoret i Sør-Afrika. En hemmelig avtale tvinger Norges Eksportråd til å betale McKenzie over 200 000 kroner.»
I en undersak «innrømmer Norges Eksportråd at de ikke fulgte norsk lov, og at oppsigelsen av prosjektleder Martina McKenzie i Sør-Afrika derfor var ugyldig». Ut over dette fastslår
avisen at «Ingen i Eksportrådet vil snakke». Avisen gjengir imidlertid en redegjørelse fra styreleder Kullmann Five, mottatt pr. e-post.
Fredag 15. juni opplyser avisen at «Eksportrådets lovbrudd i oppsigelsessaken mot Martina McKenzie får ingen konsekvenser for styret og ledelsen. Nærings- og handelsdepartementet lar lovbruddet passere.» Av en undersak framgikk det at en navngitt ekspedisjonssjef i samme departement hadde «tette bånd til Eksportrådet».
KLAGEN:
Klager er Norges Eksportråd ved adm. direktør Per Andreas Vogt, som viser til de mer enn 15 helsider og over 50 artikler som «utelukkende har hatt sterk negativ vinkling og form, og alle har vært svært tendensiøse».
«Det kan fastslås at DN driver en kampanje mot Norges Eksportråd. DN fremhever kampanjeformen ved å utstyre artiklene med en fast vignett Blackout i Eksportrådet. Dette ordvalget gir lite rom for eventuell positiv omtale. Dessuten har DN villet forsterke den ensidige vinkling og kampanjepreget ved å bruke faktarammer der negative påstander repeteres.»
«Denne formen for kampanjejournalistikk med massiv repeterende negativ omtale, stiller skjerpede krav til etterrettelighet, saklighet, omtanke, kildekritikk og balanse. DNs kampanje inneholder svært mange feil, uetterretteligheter, tendensiøse beskrivelser, kritikkverdig kildebruk, fortielser og direkte usannheter.»
For å gjøre klagen «håndterlig», retter den seg mot fem konkrete forhold, hvorav ett tidligere er behandlet av PFU som egen klagesak (sak 103/01).
Det første av de fire gjenstående klagepunkter gjelder «DNs kampanje med anklage om rasisme sett under ett» og åpningsreportasjen 24. mars «i særdeleshet». Klageren mener reportasjen(e) «innebærer svært alvorlige beskyldninger om rasefordommer og utbredt praktisering av rasebetinget diskriminering ved Eksportrådets Sør-Afrika kontor». «DNs bruk av kilder er så kritikkverdig at kildene fremstår nærmest som rene påskudd for at DN skal kunne fremføre sine beskyldninger.»
«Førstesidetittelen den 24.03.01, Black business ble hvit luksus, antyder utvilsom rasefor-dommer hos Eksportrådets ansatte ved Johannesburg-kontoret. Rasismehentydningen forsterkes ytterligere av billedvalg, billedtekster og ingresse.»
«McKenzie var ingen gransker eller overvåker av de to overordnede. Som regnskaps-ansvarlig ved kontoret gjorde hun hovedkontoret i Oslo oppmerksom på forhold hun stilte spørsmål ved. Det er ikke unormalt for renskapsansvarlige ved utekontorene.»
«Det er et gjennomgående trekk ved alle de syv helsidene i DN denne dag (24. mars), at det er svært vanskelig, og til dels umulig, å skille mellom hva som angivelig er fakta og hva som er kommentarer og fri dikting.» «Den feature-form som DN har valgt, stiller meget
store krav til nøyaktighet og kildebruk, når temaet og beskyldninger er så alvorlige som navngitte personers angivelige rasediskriminering og økonomisk utroskap, samt Eksportrådets påståtte unnfallenhet i denne relasjon.»
Spesielt nevner klageren at artikkelen utsetter den lokalt ansatte Michael King for «et helt utilbørlig personangrep… uten at det er innhentet kommentarer eller gitt anledning til imøtegåelse».
Etter klagerens mening rammes avisen så langt av Vær Varsom-punktene 3.2, 3.7, 4.1, 4.2, 4.4, 4.13, 4.14 og 4.15. Han viser for øvrig til vedlagt kopi av Eksportrådets redegjørelse til Nærings- og handelsdepartementet.
Hovedpunkt nr. 2 i klagen knytter seg til DNs reportasje 5. april, nærmere bestemt undersaken med tittelen «Oppdiktet diplomat». Klageren mener tittelen indikerer «at Michael King og/eller Eksportrådet bevisst har løyet om at King skal ha hatt en diplomatkarriere». Her viser klageren til VV-punktene 4.2 og 4.14.
«Etter at Eksportrådet hadde oversendt en formell bekreftelse på Kings tidligere ansettelse i sørafrikansk UD, måtte DN dagen etter gjøre en viss retrett. DN beklaget imidlertid ikke at avisen hadde konkludert med at noen hadde oppdiktet diplomatkarriere for King.»
Hovedpunkt nr. 3 i klagen gjelder reportasjen 2. juni, med førstesidetittelen «Satte detektiv på eks-ansatt». Klageren understreker at Eksportrådet ikke har hatt noen forbindelse med det omtalte etterforskningsbyrået. «Det er derfor helt uakseptabelt når DN, vel vitende om dette, likevel skriver på første side, i ingressen på side fire og i brødteksten på side fire, at Norges Eksportråd har brukt privatetterforskere med bakgrunn fra apartheidregimets politi.» Klageren mener forholdet strider mot VV-punkene 3.2, 4.1 og 4.4.
Fjerde og siste hovedpunkt i klagen gjelder DN-reportasjene 14. og 15. juni, om at «Eksportrådet brøt loven» og «Aksepterer lovbrudd». «Gjennom unøyaktigheter og usannheter skaper artikkelen inntrykk av at det nå er slått fast at McKenzie er diskriminert og at det var ulovlig.»
«Faktum er at UD var og er enig med Eksportrådet i at det var saklig grunnlag for å si opp McKenzie. (…) DN har imidlertid nektet å innta denne opplysningen i avisen, og i redegjørelsen fra styreleder Kullmann Five, er denne opplysning fjernet…».
For øvrig viser klageren til at et innlegg styrelederen etter dette sendte avisen, «ble nektet inntatt». «Det er ikke DNs oppgave å sensurere imøtegåelser ut fra om avisen får fakta bekreftet eller ikke. UDs begrunnelse for ikke å bekrefte opplysningen er også helt irrelevant. DN plikter å innta imøtegåelsen, selv om den stiller avisen i et dårlig lys…».
Klageren viser til VV-punktene 4.14 og 4.15.
TILSVARSRUNDEN:
Avisen anfører innledningsvis i at «dersom Norges Eksportråd opptrer på en slik måte at det skaper brudulje lokalt, eller på annen måte bidrar til å svekke Norges renommé i utlandet, mener Dagens Næringsliv at det har allmenn interesse».
«Dagens Næringsliv satte to journalister til å jobbe med saken, og lot dem researche i nær tre måneder før første artikkel sto på trykk. Journalistene jobbet for å sikre seg et bredt kildenett, både i Norge og Sør-Afrika. Journalistene reiste til Johannesburg, Pretoria og Soweto for å intervjue samtlige involverte, kryssjekket detaljer, og innhentet store mengder dokumentasjon.»
Når det gjelder klagerens påstand om rasisme-anklager fra DNs side, mener avisen at hovedgrunnlaget for et slikt inntrykk er «en rekke hendelser og uttalelser som kommer klart frem i artiklene». «Avisen mener det er relevant informasjon dersom Eksportrådets medarbeidere opptrer uklokt i et så vanskelig politisk område som Sør-Afrika. For ordens skyld vil avisen også presisere at ordet rasisme kun er brukt som en videreformidling av hva personer har sagt om Eksportrådet.»
«Et annet moment som kan ha skapt inntrykk av rasisme er Eksportråd-sjef Jarle Forbords svært spesielle tjener-instruks, der tjenerne blant annet ble bedt om å kalle sine arbeidsgivere Master og Madame.»
«Avisen merker seg at Eksportrådet bekrefter at regnskapsmedarbeider Martina McKenzie ble satt til å gjøre hovedkontoret oppmerksom på spesielle forhold ved lokalkontoret i Sør-Afrika.»
DN viser til vedlagt kopi av brev fra klageren, i kjølvannet av den første reportasjen 24. mars. I brevet heter det: «Det medfører riktighet at vi i Sør-Afrika har opplevd at våre medarbeidere har gått ut over de fullmakter de har i henhold til de rammer og retnings-linjer Eksportrådet følger. (…) Jeg beklager dypt at slikt også kan skje i Eksportrådet. (…) Vi reagerer i slike tilfelle, og i denne saken har vi for lengst truffet nødvendige tiltak.»
Videre påpeker DN at «fakta omkring Kings tidligere karriere er hentet fra Eksportrådets egne arkiver». «Avisen registrerer med undring at Eksportrådet synes at avisens gjennom-gang av Kings karriere er en insinuasjon om og et forsøk på å underbygge at Michael King angivelig har rasistiske holdninger….» «Avisen ba Michael King svare på beskyldningene om rasistiske holdninger. Han fikk tilsendt spørsmål per elektronisk post dagen før artikkelen sto på trykk 24. mars. Han har så langt ikke svart.»
«Klageren er oppgitt over at Dagens Næringsliv opererer med faktarammer. (…) Ledelsen i Norges Eksportråd har ved enkelte anledninger gitt uttrykk for at en ikke er enig i den kritikken som er blitt presentert i Dagens Næringslivs artikler. Dette er også tatt med i faktarammer.»
«5. april trykket Dagens Næringsliv en artikkel som i ettertid viste seg å inneholde gale faktaopplysninger om Michael Kings karriere. Som det går frem av artikkelen baserte deg seg på to intervjuer, med to forskjellige personer, i det sør-afrikanske utenriksdeparte-
mentet. (…) Dagens Næringsliv beklager sterkt at det ble trykket feil opplysninger. Avisen mener likevel den har etterkommet Eksportrådets klage på denne artikkelen.»
DN viser her til rettelsen som kom på trykk 6. april.
Når det gjelder reportasjen 2. juni («Satte detektiv på eks-ansatt») hevder avisen at den ikke er kjent med at artikkelen inneholder feil. «I klagen gjøres det et nummer av at Dagens Næringsliv skrev at Norges Eksportråd har brukt privatetterforskere med bakgrunn fra apartheidregimets politi. Dette er feil. Dagens Næringsliv skrev Norges Eksportråd i Sør-Afrika…. Dette er et viktig skille. Avisen ble tidsnok klar over at Eksportrådets hovedkontor ikke velsignet privatdetektivenes inntog i saken.»
Og angående reportasjen 14. juni:
«I artikkelen behandlet Dagens Næringsliv ikke spørsmålet om det saklige grunnlaget Eksportrådet eventuelt hadde i saken mot McKenzie. Likevel lot vi styreleder Kaci Kullmann Five slippe til med følgende kommentar: Dette representerer ingen underkjennelse av Eksportrådets beslutning om at det var saklig grunn for oppsigelsen. Dagens Næringsliv stiller seg svært undrende til klagers henvisning til paragraf 4.14 i VVP.»
«I styreleder Kullmann Fives redegjørelse het det følgende: UD mener det var saklig grunnlag for oppsigelse. Denne setningen, som er en påstand om hva et annet organ mener om tredjemanns handlinger, valgte Dagens Næringsliv å fjerne inntil påstanden var undersøkt. Dagens Næringsliv sjekket deretter påstanden med UD. UDs representant svarte at styreleders påstand var en helt hypotetisk problemstilling, siden saken hadde fått en minnelig løsning.»
«På grunnlag av at den ene setningen var fjernet sendte Kaci Kullmann Five nok et leserbrev til DN med følgende overskrift: Eksportrådet ikke alene – UD mente også at det var saklig grunn for å si opp McKenzie. (se vedlegg). Dette leserbrevet ble avvist. (…) Dagens Næringsliv synes det er særs interessant at klager mener det ikke er avisens jobb å sjekke fakta.»
I sin oppsummering skriver avisen:
«Dagens Næringsliv har i over et halvt år jobbet med saker som omhandler Norges Eksportråd. I denne perioden har det vært uvanlig vanskelig å få Eksportrådets ledelse i tale. Administrerende direktør Per Andreas Vogt har konsekvent nektet å uttale seg om forhold som vedrører Eksportrådet. Styreleder Kaci Kullmann Five har aldri villet snakke med noen av avisens journalister. Hun har heller ikke villet svare på konkrete spørsmål, men har nesten utelukkende sendt ferdigredigerte redegjørelser eller leserbrev til avisen.»
Klageren fastholder at DN har ført en kampanje mot Eksportrådet, med anklager om rasisme.
Heller ikke når det gjelder oppslaget om «Oppdiktet diplomat» kan klageren se at avisens tilsvar rokker ved klagens anførsler. «DN hadde korrekte opplysninger om Kings bakgrunn, men siden de ikke fikk det verifisert valgte avisen å påstå at de korrekte opplysningene var oppdiktet. Det annet poeng er at DN valgte å gjemme bort beriktigelsen og ikke ville beklage beskyldningen.»
Angående artikkelen om engasjement av et privatdetektivbyrå, mener klageren det fortsatt står fast at bruken av et slikt firma «aldri har blitt godkjent av ledelsen i Eksportrådet».
«Det fastholdes at det ikke er DNs oppgave å sensurere imøtegåelser av faktisk art, og at slike inngrep er i strid med VV-plakaten.»
I sine avsluttende bemerkninger skriver klageren bl.a.:
«Eksportrådet fikk meget tidlig et klart inntrykk av at avisens medarbeidere var i gang med en kampanje mot Eksportrådet, hvor det gjaldt å få bekreftet negative forestillinger, fremfor å få opplyst, belyst og oppklart saken. (…) DN opptrådte kort sagt slik at det alminnelige tillitsforhold mellom presse og allmennhet ikke var til stede. (…) Det avvises at Eksportrådets ledelse ikke vil svare på spørsmål. Ledelsen svarer gjerne på spørsmål, men spørsmål fra DN i tilknytning til denne konkrete kampanjen valgte man å besvare skriftlig.»
«Norges Eksportråd finner ikke at Dagens Næringsliv har svart på våre konkrete klager. Tvert i mot oppleves DNs svar til PFU som noe lettvint. DN tolker øyensynlig Eksportrådets klage til PFU i retning av at vi er oppgitt over avisens bruk av virkemidler. Vi vil med dette presisere at Eksportrådets opplevelse av DNs journalistikk er langt mer alvorlig enn at vi er oppgitt. Eksportrådet har aldri før opplevd journalistisk håndverk av den typen vi har møtt fra DNs side de siste måneder.»
Dagens Næringsliv beklager enda en gang «uforbeholdent» at feil opplysninger om Michael Kings karrière kom på trykk. «Avisen kan ikke se at beriktigelsen ble gjemt bort.»
DN «fastholder at det var avisens rett og plikt å sjekke Eksportrådets påstand om Utenriksdepartementets vurdering av McKenzies oppsigelsessak».
«Dagens Næringsliv mener at avisen har utvist både vilje og fleksibilitet for å få Eksportrådets syn på trykk. Dagens Næringsliv har i tillegg til de nevnte redegjørelsene flere ganger sluppet Eksportrådet til på leserbrev-plass.»
For øvrig viser DN til flere forhold som gjelder ansatte i Eksportrådet, men som avisen har valgt ikke å omtale, av hensyn til deres familier.
Til slutt skriver avisen:
«Dagens Næringsliv har forståelse for at flere av avisens artikler har vært ubehagelige for Eksportrådets ledelse. Siden Eksportrådet er et offentlig organ mener likevel avisen at de innklagede artikler er innenfor rammen av VVP 1.2 og 1.4.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en serie reportasjer i Dagens Næringsliv, der avisen primært tok for seg forhold knyttet til Norges Eksportråds kontor i Sør-Afrika. Eksportrådet påklager at artiklene har hatt en sterk negativ vinkling og form, har vært svært tendensiøse og inneholdt feil, uetterretteligheter, kritikkverdig kildebruk, fortielser og direkte usannheter. I klagen reageres det særlig på fire av de i alt over 50 artiklene, med referanse til en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten. Gjennomgående hevder klageren at Eksportrådet ikke i tilstrekkelig grad har fått komme til orde med tilbakevisninger. Klageren mener å kunne fastslå at avisen har drevet en ren kampanje mot Eksportrådet, med en underliggende anklage om rasisme blant rådets medarbeidere i Sør-Afrika.
Dagens Næringsliv gir klageren medhold bare på ett punkt, angående en feilopplysning om en Eksportråd-medarbeiders bakgrunn i sør-afrikansk diplomati. Feilen ble imidlertid raskt rettet. Videre viser DN til det grundige og langvarige research-arbeidet forut for reportasje-serien, og legger særlig vekt på det brede kildegrunnlaget. Avisen mener det må være relevant informasjon å formidle dersom Eksportrådets medarbeidere opptrer uklokt i et så vanskelig politisk område som Sør-Afrika. DN påpeker for øvrig at det underveis har vært uvanlig vanskelig å få Eksportrådets ledelse i tale.
Pressens Faglige Utvalg mener Dagens Næringsliv var i sin fulle rett til å sette et kritisk søkelys på forholdene ved Eksportrådets kontor i Sør-Afrika.
Prinsipielt vil utvalget understreke at redaksjoner bør vise maksimal vilje til å la den eller de som utsettes for sterke beskyldninger, få best mulig anledning til å komme til orde med sin versjon. Når det gjelder en strykning klageren påpeker ble gjort i et skriftlig svar fra styrelederen, på spørsmål fra avisen, anser utvalget at redaksjonen med fordel kunne ha gjengitt dette i sin helhet. Selv om det for pressen også hører med å kontrollere riktigheten av opplysninger som gis i en redegjørelse som i dette tilfellet, vil en redaksjon alltid ha mulighet til å imøtegå tvilsomme påstander på annen måte.
Generelt viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, der det blant annet heter: Tilsvar skal ikke utstyres med redaksjonell polemisk replikk. Utvalget registrerer at DN, i samme avis som styrelederen hadde et annet innlegg på trykk, brakte en redaksjonell kommentarartikkel som gikk direkte i rette med styrelederens innlegg.
Selv om dette skulle kunne sammenlignes med å utstyre et tilsvar med en redaksjonell hale, anser utvalgets flertall at den aktuelle kommentarartikkelen må oppfattes som ledd i en løpende diskusjon, der klageren ikke har vist åpenbar vilje til å delta. Flertallet finner det derfor vanskelig å la publiseringen av kommentarartikkelen samtidig med styrelederens innlegg bli tillagt en slik vekt at det overskygger helhetsvurderingen og berettigelsen av reportasjeserien.
Etter en samlet vurdering finner utvalgets flertall at Dagens Næringsliv ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 28. november 2001
Catharina Jacobsen,
John Olav Egeland, Odd Isungset, Kari Saastad
Utvalgets mindretall mener, i likhet med flertallet, at avisen har gjort et viktig og solid arbeid i en samfunnsviktig sak. Når det gjelder kommentarartikkelen, mener mindretallet at denne kan oppfattes som en redaksjonell polemisk replikk, slik kommentarskribenten selv antyder.
På dette punkt finner utvalgets mindretall at Dagens Næringsliv har opptrådt kritikkverdig.
Oslo, 28. november 2001
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Trygve Wyller