Rolf S. Grønn mot Aftenposten

Aftenposten hadde tirsdag 22. mai 2001 (morgenutgaven) en artikkel over to spalter med tittelen «Bærum Høyre åpner for å bygge i Marka». I ingressen het det:

«Med stort flertall vedtok Bærum Høyres representantskap i går kveld å bryte markagrensen med ny boligbygging.»

Og videre i artikkelen:

«Markagrensen er hellig for mange, og noe som ikke må røres. Men i går kveld stemte et stort flertall av de 90 fremmøtte på Bærum Høyres representantskapsmøte for å bryte markagrensen. Leder Hårek Elvenes i Bærum Høyre vil ikke trekke det så langt, men viser til ordlyden det ble stemt over at partiet skal ?ta kontakt med fylkes-mannen for å starte planlegging av eventuell utbygging?. Dermed kan det ligge an til flertall for å skyve på markagrensen i Bærum kommunestyre.

– Representanskapets vedtak betyr i realiteten at dere nå åpner for å bryte markagrensen, og at dere ønsker å få bygget 2000 boliger på områder der det i dag er utenkelig?

– Det kan bli resultatet til slutt. Men det vi har vedtatt er at vi ønsker å få det vurdert, sier Elvenes.»
–
årek H

Dagen etter, onsdag 23. mai , het det på lederplass i aftenutgaven, under tittelen «Marka-grensen bør respekteres»:

«Forleden stemte et stort flertall i Bærum Høyres representantskap for forsøksvis å bryte markagrensen.»

Tirsdag 29. mai brakte aftenutgaven et leserbrev om saken, under tittelen «Utbyggings-planer: Marka og Bærum Høyre». Innlegget var skrevet av Odd Reinsfelt, medlem av Bærum Høyres hovedstyre og representantskap, og lød i sin helhet:

Aftenpostens oppsett, senest den 22.5 og i Aftenposten Aften samme dag, om Marka-utbygging og Bærum Høyre er misvisende. Bærum Høyres hovedstyre og representantskap har:

– Sagt nei til et forslag om å ta inn en ny utbyggingsretning i Bærumsmarka i kommuneplanen for 2003 ? 2020.
– Bestemt at fylkesmannens, fylkeskommunens og Miljøverndepartementets syn skal innhentes, som grunnlag for å vurdere om det eventuelt vil være formålstjenlig å ta forslaget om en slik utbyggingsretning opp til fornyet behandling i Bærum Høyres organer.»

KLAGEN:

Klageren er varamann til Bærum kommunestyre for Høyre. Han skriver i sin klage at han tidlig samme dag som artikkelen sto i avisens morgenutgave, sendte en telefax til Aftenposten med korrigeringer.

«Avisen refuserte min korrigering og ventet til 29. mai med å gjengi Reinsfelts protest i en bortgjemt enspalter i Aftenposten AFTEN, altså ikke en gang i samme avis!»

Aftenpostens medarbeider Olga Stokke var selv ikke tilstede på representantskapsmøtet 21. mai. Asker & Bærums Budstikke var der ved Jens Svenningsen og hans overskrift 22. mai var «Flertall i Høyre mot bygging i Burudmarka». Aftenposten Aften gjentar sogar feilsiteringen 23. mai i sin egen leder .

I en valgtid spesielt bør man vel kunne forlange en bedre etisk fremgangsmåte av landets største abonnementsavis? Kan man ikke forlange et omgående og iøynefallende dementi og beklagelse og gjengivelse av mitt korrigerende leserinnlegg av 22. mai?»

TILSVARSRUNDEN:

Aftenposten skriver i sitt tilsvar :

«Avisen har flere ganger omtalt uenigheten i Bærum Høyre om eventuell utbygging i Markas randsone, spesielt i aftenutgaven. Klageren og hans kampfelle, ordfører Odd Reinsfelt, tilhører åpenbart en annen fløy enn Bærum Høyres leder Hårek Elvenes. Vedtaket i Bærum Høyres representantskap 21. mai er åpenbart ikke så klart og entydig
som klageren fremstiller det. Vi kan heller ikke se at klageren har en umiddelbar tilsvarsrett på vegne av representantskapet, men må anses å være talsmann for en av fløyene i den løpende debatt.»

Aftenpostens mener det er dekning for den påklagede tittelen » Bærum Høyre åpner for å bygge ut i Marka «.

» Representantskapet avviste ikke utbyggingsplanene, men sendte saken til Fylkesmannen for uttalelse. Noen mener åpenbart at det betyr nei til utbygging. Muligens det. Men da er det hverken hovedstyret eller representantskapet i Bærum Høyre som har sagt nei til bygging i Markas randsoner.»

«Klagerens innlegg med den bombastiske tittel » Markagrensen ligger bomfast » ble refusert. En kort presisering (fra Reinsfelt; sekr. anm.) ble inntatt i aftenutgaven, hvor flertallet av våre artikler om Marka‑debatten i Bærum Høyre er blitt publisert. Presiseringen ble trykket 29, mai, en uke etter publisering, med Kr. Himmelfartsdag (avisløs) og en helg (avisløse dager) i mellom. Det er ikke kritikkverdig lang behandlingstid i en uregelmessig avisuke .»

«Aftenposten hevder at det er dekning for den påklagende tittel/artikkel. Avisen mener håndteringen av innleggene ikke er i strid med presse‑etiske regler.»

Klageren skriver i sitt tilsvar:

» Det var representantskapet (som også er hovedstyrets øverste organ) som avfeide fremstøtet fra Elvenes/Gravdahl om utbygging i Burudmarka innenfor en 20-årsramme. Ingen av de to benekter dette i dag. (?.) Det kan da ikke gå upåtalt hen at riksavisen Aftenposten uten medarbeider til stede, rapporterer motsatt (av Asker og Bærums Budstikke; sekr. anm.) og endog unnlater å korrigere i samme avis derefter . Avisens arroganse endog efter min innsigelse, borger dårlig for forståelsen av fair play «.

Aftenposten har ikke hatt noe å tilføye:

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klageren, som er vararepresentant for Høyre til Bærum kommunestyre, mener Aftenposten brøt god presseskikk da avisen i omtalen av et vedtak i Bærum Høyres representantskap, feilaktig fastslo i tittel og ingress at partiet åpner for å bygge i Marka. Klageren påpeker dessuten at Aftenposten refuserte et korrigerende innlegg han samme dag fakset til avisen.

Aftenposten avviser klagen og peker på at det er ulike syn i lokalpartiet på hva representantskapets vedtak i realiteten innebærer. Avisen mener derfor den hadde dekning for formuleringene i tittel og ingress. Klagerens faks ble av Aftenposten betraktet som et partsinnlegg, og avisen betviler at han kan påberope seg tilsvarsrett.

Pressens Faglige Utvalget vil generelt påpeke at pressen må kunne tolke et politisk vedtak ved gjengivelse. I det påklagede tilfellet kan imidlertid ikke utvalget se at vedtaket kan beskrives så entydig som avisen gjorde i tittel og ingress. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, om at overskrifter og ingresser ikke skal gå lengre enn det er dekning for i stoffet, og konstaterer at den intervjuede kilden selv tar forbehold når det gjelder avisens utlegning av vedtaket.

Videre viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.13, der det heter: «Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig». Etter utvalgets mening kunne avisen med fordel ha vist en større imøtekommenhet overfor klagerens oppfatning av vedtaket, samtidig som vedtakets reelle ordlyd burde blitt formidlet til leserne. Slik utvalget ser det, oppveies ikke denne forsømmelsen av at avisen en uke senere brakte et annet leserinnlegg der det omtalte vedtaket ble gjengitt.

Aftenposten har brutt god presseskikk.

Oslo, 28. august 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Gro Holm,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth