Adv. Dag Olav Riise, adv. firma Ytterbøl & Co. AS, mot Fredriksstad Blad

SAMMENDRAG:

Fredriksstad Blad brakte mandag 15. mai 2000 et førstesideoppslag med tittelen «Terapeut anklages for sexovergrep». I ingressen står det følgende:

«Fylkeslegen har fått tre klager på en terapeut i psykiatrien. Klagene dreide seg om seksuelle overgrep over en 30-årsperiode. Den er ennå ikke ferdigbehandlet. I mellomtiden tar terapeuten fortsatt imot pasienter, og før jul skal et nytt overgrep ha funnet sted».

Førstesideoppslaget er illustrert med et bilde , der skyggen av en kvinne vises mot en vegg. I billedteksten står det:

«Er bekymret: En av klagerne, en kvinne i 50-årene, reagerer på den lange saksbehandlingen hos Fylkeslegen. Hun frykter at enda flere kvinner rammes av det hun hevder var seksuelle overgrep».

Inne i avisen er tittelen «Gransker terapeut for sexovergrep» . I ingressen står det at «En terapeut i psykiatrien granskes av Fylkeslegen. Tre kvinnelige pasienter hevder at de har blitt utsatt for seksuelle overgrep i behandlingen».

I teksten heter det at «etter det Fredriksstad Blad har grunn til å tro, hevder minst syv kvinner å ha opplevd seksuelle overgrep eller seksuell trakassering hos den aktuelle
terapeuten. Foreløpig har fylkeslegen fått tre klager på sitt bord. Klagene er sendt via pasientombudet».

«Felles for kvinnene er at de skal ha vært svært syke og nedbrutte da de kom i kontakt med den mannlige terapeuten. Det skal derfor ha vært ekstra vanskelig for kvinnene å reagere på det de mener er overgrep». En anonym kvinne hevder hun ble befølt mens hun lå på benken, kun iført truse». Behandlingen skal ha foregått i første halvdel av 90-tallet. «Den andre kvinnen som FB har vært i kontakt med, er i 50-årene. Hun var hos terapeuten både på 60-tallet og 70-tallet». Kvinnen hevder hun ble «utsatt for beføling og pornografisk språkbruk mens hun lå på benken, kun iført truse og BH».

Under stikktittelen «Terapeuten taus», framgår det at avisen har vært i kontakt med terapeuten. «Han nekter å kommentere klagesakene».

I en sidesak, under tittelen «Lang, vond ventetid» , bekrefter saksbehandler Fredrik Lorentzen hos Fylkeslegen at den første klagen har ligget på deres bord i over ett år. Han bekrefter også at det foreligger tre klager på terapeuten. Videre framgår det at «fylkeslegen mener at klagesaken om de påståtte seksuelle overgrepene ikke er alvorlige nok til midlertidig å nekte terapeuten å ta imot pasienter. ? Kun i svært alvorlige saker går man til et slikt skritt. Vi har ikke vurdert det som aktuelt i denne saken, sier Lorentzen».

Tirsdag 16. mai 2000 brakte FB en førstesidehenvisning med tittelen «Helsepersonell vernet terapeuten» . I henvisningsteksten står det følgende:

«Flere i helsevesenet kjente til de påståtte seksuelle overgrepene på Fredrikstad-terapeutens kontor ? uten å slå alarm. Pasientombudet synes dette i høyeste grad er bekymringsfullt».

Inne i avisen er tittelen «Terapeuten vernet av helsepersonell» . I teksten framgår det at helsepersonell skal ha visst om «de påståtte seksuelle overgrepene i mange år». «Fredriksstad Blad har fått flere henvendelser etter gårsdagens artikler om terapeuten som anklages for seksuelle overgrep i psykiatrien. Henvendelsene er både fra antatte ofre og fra helsepersonell».

«-Dette er allment kjent blant helsepersonell. Trolig er svært mange berørt, sier terapeuten som vil være anonym. Vedkommende er rystet over hva pasientene hevder å ha opplevd hos kollegaen. ?Denne saken er rett og slett for jævlig. Jeg er glad for at den endelig kommer til overflaten. Vi har vært avhengig av at en pasient skulle klage. Hvorfor har ikke du eller dine kolleger slått alarm på eget initiativ? ?Rent allment angriper man ikke en kollega».

Videre framgår det at helsepersonell ikke plikter å melde fra om mulige seksuelle overgrep, ifølge lovverket.

Pasientombudet mener dette er bekymringsfullt.

I en undersak, med tittelen «Ikke vanlig å ligge avkledt på benken», uttaler en spesialist i psykiatri seg om den påståtte behandlingen. «-Dette høres rart ut. Det er første gang jeg hører om at en terapeut ber en pasient ligge på en benk, kun iført undertøy. ?Ingen av
metodene jeg kjenner, verken innen psykologi eller psykiatrien, benytter seg av en slik fremgangsmåte, uttaler Jon William Glad».

Torsdag 18. mai følges saken opp med tittelen «-Må slå alarm». I ingressen står det:

«-Vi bør melde fra til Fylkeslegen dersom vi får sterk mistanke om at en kollega begår seksuelle overgrep, sier Svein Rønset og Harald Sandnes».

«De to er ledere i henholdsvis Østfold Lægeforening og Østfold Psykologforening. Begge sier de er ukjente med beskyldningene om seksuelle overgrep hos en av byens terapeuter».

Under undertittelen «Flere kvinner har meldt seg», går det fram at advokaten som bistår de to kvinnene som har levert klage til Fylkesmannen, Torgeir Røinås Pedersen, har fått flere henvendelser fra kvinner som mener seg utsatt for det samme. «Fredriksstad Blad har også fått flere henvendelser etter artikkelen. Kvinnene beskriver overgrep som skal ha skjedd før jul».

Fredag 19. mai kommer en ny artikkel i saken, og nå med tittelen «-Gjentar overgrep». Her framgår det at Stiftelse 99, som skal hjelpe ofre etter seksuelle overgrep, mener at «terapeuter er gjengangere i slike saker».

Videre heter det at: «Terapeuten, som FB har omtalt, tar fortsatt i mot pasienter, selv om alvorlige anklager har blitt rettet mot ham». Avslutningsvis står det at ytterligere to kvinner har tatt kontakt med advokaten i ?terapeut-saken?.

Oppslaget 14. juni er i hovedsak en gjentagelse av tidligere omtalte forhold, og der nyheten er at «Fylkeslegen kommer trolig til å sende terapeut-saken til vurdering av sakkyndige».

22. juni intervjues psykolog Claus Fasting under forsidehenvisningen «Sprer frykt». I henvisningsteksten går det fram at psykologen innrømmer at han har vært redd for å slå alarm om terapeuten som nå granskes. Inne i avisen er tittelen «Redd for terapeuten».

På spørsmål om han kjenner til pasienter som har opplevd å bli utsatt for seksuell overgrep, uttaler Fasting at han har hørt om pasienter som har møtt manglende respekt hos den aktuelle terapeuten. «Og de jeg har hørt om er kvinner». «Jeg vet hvem denne personen er , og jeg har vært redd for å komme i konflikt med vedkommende».

Torsdag 3. august er tittelen «12 sex-anklager mot terapeuten». I ingressen står det følgende:

«Hittil har 10-12 pasienter meldt seg hos advokat Torgeir Røinås Pedersen. Samtlige forteller om sex-overgrep hos den innklagede terapeuten». Det framgår at pasientene vil avvente Fylkeslegens behandling før de eventuelt vurderer å engasjere advokat.

I en lederkommentar, 10. oktober , med tittelen «Suspender terapeuten», går det fram at skribenten mener terapeuten må suspenderes inntil «det er foretatt en nærmere undersøkelse av de innrapporterte forholdene».

Samme dag, 10 oktober, hadde Fredriksstad Blad en reportasje med tittelen «Forsøkte selvmord». I ingressen heter det:

«-Møtet med terapeuten førte til at jeg forsøkte å ta mitt eget liv, forteller ?Mette?. Hun håper hun kan bidra til å stanse terapeuten».

?Mette? uttaler at terapeuten «stilte de mest intime spørsmål man kan tenke seg ? om seksuallivet jeg hadde med min eksmann. Blant annet ville han vite hvilke stillinger vi brukte, hevder ?Mette?. Hun kan ikke forstå hvilken relevans dette hadde for de problemene hun kom med. ?Mette ? ble seksuelt misbrukt som barn. Dette fortalte hun tidlig til terapeuten. Likevel skal han ha benyttet samme ?metode? overfor ?Mette? som den to av de tre første klagerne beskrev overfor Fredriksstad Blad: Beføling av bryster og innside av lår».

Videre framgår det at ?Mette?, mens hun var innlagt på psykiatrisk avdeling, skal ha møtt flere andre kvinner som hadde lignende opplevelser hos terapeuten. «De 5-6 kvinnene gikk sammen om en felles klage. ? Den nådde vi ikke frem med, opplyser ?Mette?. Fylkeslegen har ikke villet kommentere overfor Fredriksstad Blad om det har vært lagt inn klage på terapeuten tidligere».

I reportasjen framgår det også at ?Cecilie? spilte frisk for å slippe unna terapeuten. «Da Fredriksstad Blad skrev om de tre første klagene til Fylkeslegen, bestemte ?Cecilie? seg for å gjøre det samme».

Det framgår at Fredriksstad Blad har forsøkt å få den innklagede terapeuten i tale under en sidesak med tittelen «Fortsatt ingen kommentar» . Der sier terapeuten i ingressen at «- Vi skal ta en lang og grundig samtale når Fylkeslegen gir sitt svar». I brødteksten heter det at da journalisten tok kontakt, svarte terapeuten: «Jeg har lest sakene i avisen, og du får ta kontakt med Fylkeslegen. Jeg har fortsatt ingen kommentar».

Onsdag 11. oktober , under tittelen «-Viktig å respektere pasientens grenser», uttaler fysioterapeut Marente Tannum seg om psykomotorisk fysioterapi. «Behandlingen tar utgangspunkt i at kropp og sjel henger nøye sammen». «-Det som har kommet frem i avisen beskriver overtramp fra terapeutens side. Han setter sine egne behov i fokus og ikke pasientens behov». Tannum avviser at det er nødvendig å massere brystene på en kvinne, og påpeker at «gamle minner setter seg etter min mening kun i musklene».

Torsdag 12. oktober er overskriften «-Anmeld terapeuten». I ingressen står det :

«-Jenter, gå og anmeld terapeuten til politiet! Er stortingsrepresentant Ane Sofie Tømmerås? (Ap) klare råd til klagerne».

Imidlertid understreker hun i brødteksten at «hun ikke tar stilling til hva som har skjedd i denne konkrete saken». «-Påstandene om beføling og pornografisk språkbruk er seksuell trakassering. Dette er i tilfelle kriminell handling og brudd på straffeloven. Mener noen at de er utsatt for kriminelle handlinger, bør det anmeldes. Da vil de stå sterkere, sier Tømmerås».

En høyrepolitiker mener saken må få konsekvenser «hvis opplysningene er korrekte».

Lørdag 14. oktober redegjør Fylkeslegen for behandlingsgangen i den såkalte «terapeut-saken» i et innlegg. Der framgår det at Fylkeslegen i Østfold i løpet av ett år har «mottatt til behandling flere klagesaker rettet mot samme profesjonsutøver» . Videre framgår det at «dersom det etter Fylkeslegens utredning vurderes å foreligge grunnlag for alvorlige reaksjoner etter helselovgivningen, blir saken oversendt Statens helsetilsyn».

Tirsdag 17. oktober offentliggjøres en nettmåling, der blant annet tilliten til psykiatrien i Østfold vurderes. Det framgår at 63,6 % har mistet tilliten.

31.oktober skriver Jo Lundsbakken, nestleder i Landsforeningen We Shall Overcome om terapeutsaken i et leserinnlegg med tittelen «Anmeld terapeuten». «Det er spesielt viktig i en sak som denne at disse kvinnene som hevder å være utsatt for overgrep fra denne terapeuten blir trodd på det de sier, og blir stilt på lik linje med enhver annen person som hevder å være utsatt for overgrep».

Søndag 18. februar 2001 har avisen følgende overskrift på førstesiden: «?Frikjent? for sex-overgrep». I henvisningsteksten står det følgende:

«Fylkeslegen finner ikke grunnlag for å reagere mot terapeuten som er anklaget for sex-overgrep på seks kvinnelige pasienter. Saken er nå sendt til Statens helsetilsyn for avsluttende behandling. ?Min klient føler seg renvasket etter det han mener har vært en heksejakt, sier terapeutens advokat Dag Olav Riise».

Inne i avisen er tittelen «Terapeuten renvasket». I ingressen står det:

«Fylkeslegen har renvasket terapeuten som ble klaget inn for å ha utsatt seks kvinner for sex-misbruk under behandling».

Det framgår at terapeuten nå føler seg renvasket, men under stikktittelen «Kan få advarsel» framgår det at Fylkeslegen mener det kan være grunnlag for en advarsel. Det vises til terapeutens faglige tilnærming og forholdene rundt gjennomføringen av instruksjon og pusteteknikk, samt gjennomføringen av somatiske undersøkelser. «-Vi antar at dette kan være grunnlag for en advarsel, skriver Fylkeslegen, og ber terapeuten anse brevet som forhåndsvarsel på at advarsel blir vurdert».

I en faktaramme under hovedsaken står det blant annet:

«Fylkeslegen har gransket en tarepeut innen helsevesenet etter å ha mottatt til sammen seks klager fra kvinner som hevder de har vært utsatt for sex-misbruk under behandling».
«Advokat Torgeir Røinås Pedersen bistår flere av klagerne. Han har mottatt mellom 11 og 13 henvendelser fra kvinner som hevder de har opplevd det samme».

Torsdag 20 februar følges saken opp med ytterligere et intervju med advokat Røinås Pedersen. Tittelen er «Fornøyd med svar». I ingressen står det :

«-Jeg føler at mine klienter langt på vei har blitt hørt, sier advokat Torgeir Røinås Pedersen om Fylkeslegens svar i terapeutsaken. Pasientombudet er også tilfreds».

Advokaten påpeker at Fylkeslegen «mener det kan være tvil om terapeutens behandling av de aktuelle pasientene har vært faglig forsvarlig». «Jeg registrerer at Fylkeslegen har gitt uttrykk for kritikk og føler derfor at pasientene langt på vei har blitt hørt».
Advokaten sier de vil avvente eventuelle politianmeldelser til Helstilsynet har behandlet saken».

KLAGEN:

Klageren, advokat Dag Olav Riise på vegne av den omtalte terapeuten, viser til at «vedkommende ?terapeut? er psykiater, det vil si lege med spesialkompetanse i psykiatri». Klageren reagerer på at Fredriksstad Blad «i løpet av en periode på ni måneder gjennom ulike vinklinger har gjentatt og forsterket de udokumenterte og krenkende beskyldningene». «Avisen har også unnlatt å omtale hans tilbakevisning av beviselige usannheter fra kvinnene overfor fylkeslegen, til tross for at avisen hadde tilgang til dette gjennom avisens kilder som var parter i forvaltningssakene».

Klageren viser til Vær Varsom-plakatens «særlige krav til kildekritikk, varsomhet med bruk av anonyme kilder samt det ubestridte krav til samtidig imøtegåelse».

«Avisen benytter seg av flere anonyme kilder, samt åpne kilder som uttaler seg i strid med kravet til saklighet og relevans. Det er den sakkyndige lege som har foretatt den eneste kildekritiske granskning, og han konkluderer med at det ikke foreligger grunnlag for reaksjon mot terapeuten, noe avisen også har referert». Klageren er særlig kritisk til at avisen ikke har gjengitt terapeutens syn som etter klagerens mening forefinnes i dokumenter kvinnene har fått. «Til tross for at avisen hadde slik tilgang til balanserende opplysninger/kommentarer, har avisen unnlatt å balansere dekningen gjennom å publisere tilbakevisning av beskyldningene».

Klageren viser til at terapeutens syn kun framkommer i avisens artikkel fra 10. oktober. Klageren kritiserer også avisen for å ha gjengitt følelsesladde formuleringer fra de angivelig berørte kvinnene. Det vises til en artikkel der en kvinne klager over at samtalene med terapeuten dreide seg om hennes seksualliv. «Terapeuten har overfor Fylkeslegen påpekt at hun ble henvist til ham nettopp på grunn av sine seksuelle problemer».

Klageren påpeker at avisen ikke har undersøkt innholdet i klagene på en tilfredsstillende måte. «Dessuten er terapeuten ikke blitt tilbudt noen mulighet for reell eller samtidig imøtegåelse».

Klageren viser til at omtalen har bygd opp et inntrykk av skyld, og viser til utsagn som at «svært mange » skulle være berørt av terapeuten, at Fredriksstad Blad har «avslørt» påståtte seksuelle overgrep», at stortingsrepresentant Ane Tømmerås formoder at innholdet er korrekt, at en fylkespolitiker mener saken «må få konsekvenser», at nettundersøkelsen viser at omtalen har påvirket folk i negativ retning.

Det vises til at terapeuten fikk en telefon under en familiemiddag en lørdag kveld og at det da var «umulig for ham å besvare klagen». Videre anføres det at «beskyldningene gjelder forhold som terapeuten av hensyn til hans lovpålagte taushetsplikt ikke selv kunne ha kommentert konkret uten at han ble løst fra taushetsplikten. Så lenge avisen ikke hadde
sørget for å få klageren til å frita ham fra taushetsplikten, var han i realiteten avskåret fra å gi noen konkret og fornuftig kommentar».

Videre påpekes det at «selv om avisen ikke har brukt navn eller bilde, er det gitt så mange opplysninger om terapeuten at han langt på vei er identifisert».

Klageren mener også at skjevhetene ikke ble rettet opp ved reportasjeseriens foreløpige avslutning 20. februar i år. «Å hevde at avisen har skapt balanse i saken ved å referere ?frikjennelsen? 18. februar 2001, blir for enkelt, ettersom reportasjeserien frem til den dato har vært preget av en uakseptebel journalistikk». Det påpekes blant annet at pasientombudet stiller seg uforstående til at terapeuten føler seg renvasket, og at forholdet kan bli politianmeldt. «Det skapes dermed enda en gang et inntrykk av at noe har funnet sted».

TILSVARSRUNDEN:

Fredriksstad Blad viser til at avisen i perioden 15. mai 2000 til 20. februar 2001 «dekket en krevende og viktig sak der flere kvinner ? de fleste uavhengig av hverandre ? har innklaget en terapeut til fylkeslegen i Østfold. Kvinnene mener seg utsatt for seksuelle overgrep i behandlingen. Anklagene går både på beføling og pornografisk språkbruk».

Avisen viser til klagerens anførsler, der det heter at «det er et sentral poeng at det ikke primært klages over enkelte artikler, men over det inntrykk som avisens samlede dekning etterlater hos leserne». «Når dette er et så viktig anliggende frå vår motpart, blir det ganske uforståelig at terapeuten nok en gang avviser å la seg intervjue av Fredriksstad Blad». FB anfører at de på ny tok kontakt med klageren etter PFU-klagen, og tilbød terapeuten at han «skulle få uttale seg fritt om sitt syn på anklagene og pressedekningen. Vi ga også løfte om at intervjuet kunne gjennomleses og godkjennes før det ble trykket. Det var ikke interessant».

FB mener avisen har handlet i henhold til god presseskikk, «både i forhold til enkeltartikler og hva angår helhetsinntrykket av det som er skrevet. Avisen har gjengitt både anonyme og navngitte kilder som på egne eller organisasjoners vegne har engasjert seg i saken. I dekningen har vi lagt vekt på nøkternhet i presentasjon og vært bevisst på ordvalg».

«Sakens karakter gjorde at vi fra dag én var svært bevisst på anonymitet. Ikke på noe tidspunkt har avisen oppgitt alder eller bosted på den innklagede. Dessuten har vi foretatt en ytterligere anonymisering gjennom å bruke yrkesbetegnelsen terapeut, og av dem er det mange». Videre anførers det at en av årsakene til at «FB valgte å kjøre saken over tid, var nettopp antall kvinner. I august 2000 hadde advokat Torgeir Røinås Pedersen mottatt 10-12 henvendelser fra kvinner som uttalte at de skulle ha opplevd seksuelle overgrep av den omtalte terapeuten». FB spør også hvordan disse kvinnene «umiddelbart kjente igjen den anonyme terapeuten, dersom de ikke allerede i terapisituasjonen hadde følt behandlingen som en krenking eller et overgrep».

«Fredriksstad Blad har ved flere anledninger hatt kontakt med terapeuten, men han har avslått å gi kommentar». Journalisten som snakket med ham, viser til at «han avslo på en
slik måte at han overhode ikke var interessert i å snakke med meg eller avisen». Derfor anså avisen det heller ikke som aktuelt å arbeide for å løse ham fra taushetsplikten. På dette
punkt er det mulig at FB burde handlet annerledes og bedt kvinnene løse terapeuten fra taushetsplikten. Det ville gitt oss et enda bedre og sikrere kildegrunnlag».

FB viser også til at journalisten, under intervjuene med kvinnene, stilte flere kontrollspørsmål for å avdekke om enkelte kastet seg over «ethvert argument som kunne bidra til å rakke ned på terapeuten. ?Nei, akkurat det skjedde ikke meg?, var svaret jeg fikk».

Klageren mener Fredriksstad Blad i sitt tilsvar hopper over «det faktum at avisen unnlot å gjennomgå de skriftlige redegjørelsene fra terapeuten som de som klaget til fylkeslegen hadde fått tilsendt derfra. Det fremgår således ikke av tilsvaret om Fredriksstad Blad mener det var i samsvar med god presseskikk å publisere alvorlige og svært krenkende beskyldninger med andre enn de selv ? til tross for at avisen hadde tilgang til den angrepne parts redegjørelse for faktum».

Vedrørende identifiseringen, påpeker klageren at «psykologer foretar i motsetning til leger ikke kroppslige undersøkelser. Det er heller ikke mange slike ?terapeuter? i Fredrikstad som foruten å undersøke pasientene kroppslig har holdt på i 30 år, og som fortsatt er yrkesaktive. Ifølge klageren gjelder dette i realiteten kun ham selv». «Det kan heller ikke være overraskende at tidligere pasienter identifiserer terapeuten når avisen gir så vidt konkrete opplysninger».

«Det er heller ikke korrekt, slik journalisten opplyste, at fylkeslegen hadde bekreftet at det var kommet inn klager på seksuelle overgrep. Fylkeslegen har i ettertid opplyst at man derfra ikke har gitt noen karakteristikker?? av de handlingene som er beskrevet. Realiteten er at kvinnene har oppfattet undersøkelsessituasjonen som pinible. Når Fredriksstad Blad omtaler de påståtte handlingene som seksuelle overgrep, gir dette kombinert med den massive dekningen inntrykk av at det har funnet sted handlinger av en helt annen karakter enn det saken gjelder».

Fredriksstad Blad påpeker at redaksjonen har «gjennomgått store deler av korrespondansen mellom ?terapeuten? og fylkeslegen i sakens anledning. Dette har gitt oss god innsikt. Grundige samtaler med klagerne, deres advokater og flere andre kilder har i sum gitt avisen et akseptabelt kildegrunnlag». FB avviser bestemt at avisen har latt være å kontrollere de alvorlige beskyldningene.

Videre anføres det at «vår motpart mener at realiteten i klagene er at kvinnene har oppfattet undersøkelsessituasjonen som pinibel». «Til dette vil vi bare kommentere at det er kvinnene ? og ikke Fredriksstad Blad ? som mener at de har vært utsatt for seksuelle overgrep. Det har vi også vært nøye med å presisere i vår dekning».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Fredriksstad Blads omtale av en terapeut som angivelig skal ha forulempet flere kvinner seksuelt i behandlingssituasjonen. Avisens dekning strekker seg over en periode fra mai 2000 til februar 2001. Klageren, terapeuten representert ved advokat, reagerer på den massive dekningen av saken, og mener avisen gjennom ulike vinklinger har gjentatt og forsterket udokumenterte og krenkende beskyldninger mot terapeuten. Klageren mener Fredriksstad Blad ikke har utvist tilstrekkelig varsomhet og kontroll i sin bruk av anonyme kilder. Videre påpekes det at klageren, grunnet sin taushetsplikt, ikke har hatt noen reell mulighet for samtidig imøtegåelse, og at avisen har unnlatt å omtale de tilbakevisninger som framkommer i terapeutens skriv til fylkeslegen.

Fredriksstad Blad viser til at avisen har dekket en krevende og viktig sak, der flere kvinner som mener seg utsatt for seksuelle overgrep under behandling, har innklaget en terapeut til fylkeslegen. Avisen mener den har handlet i tråd med god presseskikk, både i forhold til enkeltartikler og hva angår helhetsinntrykket av det som er skrevet. Videre påpeker avisen at den ikke på noe tidspunkt har oppgitt alder, bosted eller den korrekte yrkestittelen på klageren. Fredriksstad Blad anfører at klageren har nektet å kommentere saken ved forespørsel, og avviser at redaksjonen har latt være å kontrollere de alvorlige beskyldningene.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at fylkeslegen har mottatt flere pasientklager på terapeuten, og at dette var opptakten til dekningen. Etter utvalgets mening måtte Fredriksstad Blad kunne engasjere seg til fordel for den ene parten, men understreker at det i slike saker påhviler redaksjoner et særlig krav til kildekritikk og rett til samtidig imøtegåelse.

I det påklagede tilfellet finner utvalget det presseetisk akseptabelt at enkelte kilder anonymiseres i en sak som i stor grad berører de involvertes privatliv, og anser at Fredriksstad Blad har utvist en tilstrekkelig kritisk håndtering av disse kildene. Utvalget legger vekt på at avisen i sin dekning har tatt de nødvendige forbehold i sin gjengivelse og omtale av de angivelige overgrepene.

Når det gjelder klagerens imøtegåelses- og tilsvarsrett, konstaterer utvalget at klageren ved flere anledninger har avvist å kommentere saken. Selv om utvalget mener redaksjonen kunne ha bidratt til å få løst terapeuten fra sin taushetsplikt, kan ikke utvalget se at terapeuten ble forhindret i å ta til orde mot det som oppfattes som uberettiget kritikk, uten derved å røpe fortrolige opplysninger om den enkelte klient. Utvalget mener også at klageren er tilfredsstillende anonymisert, og slik sett ikke er identifisert ut over den krets som man ellers måtte regne med ville ha kjennskap til saken. Utvalget legger også vekt på at Fredriksstad Blad på en tydelig måte har fulgt opp fylkeslegens avgjørelse som falt til fordel for klageren.

Fredriksstad Blad har ikke brutt god presseskikk.

Volda, 25. september 2001
Thor Woje,
John Olav Egeland, Liv Ekeberg,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth